dedeee

https://prisguiden.no/product.php?productId=83701

Innenfor din prisklasse, og høyere ytelse enn noen av de kortene du vurderer.

Raketter kommer seg kanskje igjennom, men bombefly har nok ikke en sjans i havet.

 

Fordi? Hvorfor har ikke bombefly en sjanse?

Som nevnt har israelerne et overlegent flyvåpen, som ikke skulle hatt større problemer med å skyte ned iranske bombefly.

Raketter kommer seg kanskje igjennom, men bombefly har nok ikke en sjans i havet.

Det er jeg også enig i. Men det er ikke alle i Gaza som ikke kan oppføre seg. Man må skille mellom terroristene/hamas og det vanlige palestinske folket hvor flesteparten er interessert i en fredelig løsning og ikke krig. De vet jo at det er de som taper på det. Derfor hadde jeg ikke valgt en kollektiv avstraffelse fordi det antakeligvis bare verver flere til Hamas/terroristene. Så det å bygge ulovlige bosettninger og hindre medisiner og mat til Gaza mener jeg både er feil strategisk og umoralskt av Israel og de må skjønne at dette ikke hjelper fredsprosessen hvis det er fred de ønsker.

Så må du huske at Hamas er blitt valgt i regjering av et flertall av palestinerne.

Do_the_bender: Du har et rimelig godt poeng angående serveringen. Det kan faktisk sammenlignes rimelig godt med Moholt-kjellerne (altså lokaler, som i regi av hver sin studielinje på NTNU, driver servering og holder fester fra tid til annen). Disse serverer alkohol uten generelt hensyn for alder (altså får du sprit uten å være 20, og i prinsippet øl uten å være 18, selv om det sjelden er mindreårige der, ettersom det er et studentsted), og dette uten sjenkebevilgning. Når det er sagt så er det fortsatt sanksjonert av Trondheimspolitiet (det er umulig at disse ikke vet om praksisen på Moholt). Det er rimelig uskyldig (har aldri sett en slosskamp der), kjellerstyrene greier å ha god kontroll på folk, og det får en del folk vekk fra sentrum (og gjør jobben lettere for politiet der det trengs).

Problemet i dette tilfellet er vel generelt oppfatningen av Blitz (som jeg generelt sier meg enig med, også), og en generell uordens-kultur som eksisterer der (også grunnet menneskene de tiltrekker). Selv om alkoholserveringen i seg selv ikke er direkte problematisk, så er det fortsatt en god anledning til å vise Blitz hvor landet ligger, og at de ikke er pliktige til systematisk forskjellsbehandling. Dermed er det for eksemplets skyld viktig å slå hardt ned på dem ved enhver ulovlighet (vold mot politi, hærverk, ulovlig servering), og helst la dem drive fritt når det kommer til lovlige aktiviteter. Selv om enkelte overtredelser er uskyldige, så er det en veldig dårlig kombinasjon å tolerere ulovligheter fra en gruppering som ellers er sterkt karakterisert av manglende respekt for autoriteter.

Det er dessuten verdt å tenke på at Blitzere vokser opp etter et par års tid. Narkomane er ikke alltid like heldige med avrusningen. Mange av de førstnevnte har nok hatt et potensial for å bli en av de sistnevnte.

Summert opp: la dem drive innenfor lovens rammer, og sett dem på plass med heftig makt når de ikke gjør det. Da skal problemet ordnes rimelig greit.

Referansen til Newton ble misforstått. Jeg brukte han som et eksempel på et menneske som vil bruke vitenskap for å "forstå" universet og dermed Gud. Disse menneskene vil generelt bli fysikere, ettersom svarene de er ute etter faller innenfor denne grenen. Argumentasjonen går da ikke på at "det har eksistert religiøse fysikere, derfor er ikke dette en selvmotsigelse", men heller "mange religiøse har forsket på fysikk grunnet sin religiøse tro, derfor er ikke fysikk og religion naturlig stilt mot hverandre". Hvorvidt Einstein avkreftet en av Newtons oppdagelser er irrelevant i denne sammenheng. Unøyaktigheten til Newtons andre lov er grunnet omstendighetene som var kjente på hans tidspunkt (altså lave hastigheter), ikke hans religiøse tro.

Einstein trodde ikke på noen personlig gud, som nevnt, og det har jeg aldri sagt noe imot heller. Men kontrasten mellom tro på en personlig gud eller en ikke-personlig gud, er mye lenger enn den som er mellom noen av disse og ateisme. Det er fullt mulig å gå utifra enkelte av de premissene som ga Einstein en upersonlig gud og så tro på en personlig gud, uten å gjøre alt for urimelige antagelser (selv om antagelser sannsynligvis må gjøres uansett). Dermed betyr ikke det at Einstein sin gud var upersonlig at en personlig gud er umulig. Dessuten er en slik tro på ingen måte i motsetning til mange eksisterende religioner (ettersom disse vil se på en gud som noe transcendent, og at dens natur er dermed veldig vanskelig å fastsette).

Argumentene rundt skapelsen/evolusjon vil jeg ikke svare på i detalj: en tro defineres utifra teologi, ikke mytologi. At en er kristen betyr ikke at man tror på skapelsesberetningen, og at denne motsier evolusjon er dermed ingen reell grunn til å utelukke religiøse vitenskapsmenn.

1. Har multiplier noe å si så lenge det er samme gHZ? Eks: 3gHz med 10 som multiplier og 3gHz med 8 som multiplier?

 

2. Har det noe å si om rammen kjører linked eller unlinked med CPU? Med 1:1 blir jo ram hastigheten så latterlig lav.

 

3. Hvordan kan jeg finne ut hva i systemet som gjør at alt fryser? Går det ann?

 

4. Hva er isopropanol? Er det noe annet alternativ for oss uten kjemi-sett hjemme?

 

 

Takk for svar

1. Visstnok har det det. Mange av Intels nåværende Conroer har høyere FSB enn de tidligere modellene, men fortsatt samme frekvens (og dette var visstnok en ganske stor lansering). Forskjellen er dog rimelig liten hvis jeg husker riktig. Igjen, er dette nøye kan du benche.

2. Avhenger av oppsettet. Lavere frekvens kan dessuten kompenseres med strammere timings i en del tilfeller. Er du ute etter nøyaktige tall, må du nok benche selv.

3. Alternativ finne ut stepping og lignende, og tilsvare resultater med lignende oppsett. Alternativt prøve komponenter i en annen maskin, hvis du har dette tilgjengelig.

4. Isopropanol, også kjent som kondensfjerner, er et ekstremt effektivt middel for å fjerne kjølepasta. Du trenger ikke kjemisett for dette, jeg får tak i det på Shell 150 meter fra der jeg bor. Spør din nærmeste bensinstasjon for isopropanol eller kondensfjerner. Alternativt finnes enda mer spesialiserte produkter fra f.eks ArticSilver folket, som også selger et prepareringsmiddel for heatsink for bruk etter at kjølepastaen er fjernet. Derimot er isopropanol absolutt tilstrekkende.

Ellers så heter det frekvens, ikke GHz (og i alle fall ikke gHZ, som ikke betyr noe som helst innenfor noen av enhetene jeg kjenner til, og det er ganske mange).

Hva slags temperaturer får du på kjernene under full load? Bruker du ting som SuperPi eller Orthos for stabilitetstesting, eller bare 3DMark?

Vil gjette at det delvis er en form for takknemlighet til USAs rolle i situasjonen, samt god PR når Bush og co. skal bestemme seg om de skal anerkjenne eller ikke.

Han var fortsatt troende, og det finnes mange trosretninger, også en del innenfor de større religionene som tror på eller er kompatible med en upersonlig gud. Hadde jeg hatt katekismen tilgjengelig kunne jeg sikkert gitt noe kilder på dette og.

Og skal vi hive ut sitater:

In view of such harmony in the cosmos which I, with my limited human mind, am able to recognise, there are yet people who say there is no God. But what makes me really angry is that they quote me for support of such views.

Jeg ble faktisk litt forvirret av den statistikken som ble linket til, men kan godt hende at det stemmer. Hadde forsåvidt vært greit med litt mer detalj enn det som ble gitt, samt noe tall for befolkningen forøvrig.

Dessuten mener jeg å huske at Newton var rimelig ivrig når det kom til teologiske spørsmål, og at en av hovedmotivasjonene bak hans vitenskapelige arbeid var å forstå Gud. Og så har vi Einstein, som nevnt. Det kan godt hende at grunnen til at fysikere har en større andel troende er at den går på noe mer grunnleggende konsepter enn andre grener, og at fysiske lover er såpass rasjonelle som de er (eller omformulert, at naturen virker fornuftig). En geolog vil ikke nødvendigvis komme bort i ting som appelerer til tro, og er da mer tilbøyelig til å ikke vurdere slike spørsmål.

Totentanz: Hvorfor skulle det være det? Religiøs motivasjon må ikke overses når det kommer til vitenskap. Veldig få er klare over andelen troende blandt vitenskapsmenn (såvidt jeg vet er flere av de største vitenskapsmennene som har vært sterkt troende enn sterkt ateistiske, selv om agnostikerne sannsynligvis har vært i overtall).

Pricks: du misforsto det jeg prøvde å si. Det jeg sa var at teori i vitenskapen er helt uavhengig av begrepet som vanligvis knyttes til det. Man kaller ikke noe teori fordi man ikke er helt sikker på at det stemmer. Teori er bare ordet som beskriver de setningene som noe ser ut til å følge. F.eks er Maxwells ligninger en viktig del av elektromagnetisk teori. Den setningen har ingenting å gjøre med at man ikke er helt sikker på deres gyldighet, men bare en av betydningene til ordet teori. Altså den definisjonen i "det funker i teorien, men gjør det det i praksis?", ikke definisjonen i "jeg har en teori om hva som skjer her".

Vi må slutte å kalle ting for teorier (Theory of Relativity) og begynne med lover, som i gamle dager (Newton's Law of universal gravitation). Er loven feil så er det bare å endre den, men så lenge de kalles teorier vil de som ikke forstår seg på konsepter som evolusjon, Big Bang, karbondatering, osv påstå at fordi de "kun" er teorier så burde det ikke undervises i dem.

Jepp. Vanlige folk forstår ikke at ordet teori i vitenskapen faktisk betyr meget sterke hypoteser.

Det betyr det "teoretiske" (finner ikke noe bedre ord) innenfor en gren av en vitenskap. Mao. ligninger, konsepter og resonnement, i motsetning til konkrete, individuelle observasjoner. Det har ingenting med sannsynlighet for at man har rett. Men dette er helt off-topic.

Men forsåvidt er religiøse standpunkter ikke et problem for en politiker, så lenge de ikke dette ikke påvirker den jobben de gjør negativt. Har den ingen virkning er det greit, og forbedrer den det, så er det bare enda bedre.

Du må tukle i en konfigurasjonsfil (husker ikke navnet på sparket, kan vel kanskje gi deg det i morgen). Der kan du sette status for hver faction: open (per default Julii, Brutii, Scipii), unlockable (som Gaul, Egypt, Greeks) og locked (som Macedon, Scythians, SPQR). Så kan du bare flytte navn over fra den ene kategorien til den andre, men jeg anbefaler ikke å unlocke SPQR (det bugger heftig). Alle de andre kan du gjøre hva du vil med.

Rome er kjempefestlig (har hatt det mye gøy med det spillet). Men Seleucids er imba. I alle fall hvis du overlever early game. Alle elefantene, det beste infanteriet (silver shields > spartans, sånn er det bare), og to av de beste kavaleri-enhetene i spillet (companion cavalry og cataphracts).

Hadde lest noe om at det ble vurdert å forby flaggbrenning i USA gjennom et grunnlovstillegg. Det var noe jeg hadde ekstremt lite sans for, og dermed er det vel naturlig at jeg støtter et motsatt lovforslag. Enhver skade flaggbrenning påfører er minimal sammenlignet med hva en selektiv ytringsfrihet gjør.

Jeg vet om mange folk som har gått ut av skole tidlig og lykkes veldig godt. Men dog er det en risikabel affære. Det at du føler du har enkelte egenskaper betyr ikke nødvendigvis at du er trygg på å følge en litt mer risikabel vei.

Gode karakterer er generelt noe som hjelper ved mindre du har en god forretningsidé og/eller mye flaks.

Når det skal være sagt så er vel selv "blue-collar" jobber rimelig godt betalt også, men jeg vet ikke om det nødvendigvis er det du vil bli.

Jeg går ut i fra at du har en HD-klar TV, og at du ikke når bunnen og toppen av skjermen (men fyller fra høyre kant til venstre kant).

Jeg vil gjette at du kjører feil oppløsning på skrivebordet, for eksempel 1920x1200, som er en vanlig oppløsning på PC-skjermer, men ikke fullt så vanlig på HD-TVer, som vanligvis enten kjører 1920x1080 eller 1376x768. Finn ut hva TVen din kan vise og sett oppløsningen til det.

Edit:

Det var visst ellerede nevnt det med at Romney trakk seg, bare slett denne posten.

Som sagt: Hvilke distroer har norske oversettelser??

 

Vet selv at Ubuntu [...] har gode oversettelser... Finnes det flere?

I beg to differ. Veldig halvhjertet oversettelse generelt. Hvordan står de andre oversettelsene i forhold til Ubuntu? Bedre i KDE-distroer, og finnes det noen bedre GNOME-distroer?

Skal teste Compiz Fusion i Xubuntu, og det trådløse nettverkskortet fungerer ikke. Jeg lurer derfor på hvordan jeg kan få installert "Advanced Desktop Effects Settings". I repo-en finner jeg det, men det vil ikke installere (ber bare om å reloade lista hver gang jeg prøver å huke av feltet). Noen steder jeg kan få pakken for å legge det over med en USB-penn?

Jeg hadde tenkt å leke meg litt rundt med noen litt mer avanserte Linux-versjoner på en halvgammel PC jeg har liggende til overs. En av de tingene som slo meg var at den gamle traveren at et intel 845 chipset som skjermprosessor sannsynligvis kom til å slite litt med å få 3D-effektene inn.

Det jeg tenkte da var eventuelt å investere noen få lapper i et nytt skjermkort. Problemet er at jeg bare har PCI-slots på hovedkortet (ikke AGP eller PCI-E). Tilgjengeligheten av skjermkort er derfor sterkt begrenset, samtidig som jeg tviler på støtten for alle disse. Samtidig lurer jeg også på om de forskjellige kortene er kapable til Compiz Fusion, og eventuelt hvor mye jeg ville tjent over en noe datert integrert grafikkchip.

Jeg lurer derfor på om noen kan foreslå noen rimelige (~500kr, gjerne billigere), Linux-kompatible PCI-skjermkort som kunne prestert Compiz Fusion?

får nesten håpe at pcene får ett dritt skjermkort i tillegg som aktiveres når det ikke er bruk noe særlig kraft.

Dette er jo faktisk blitt gjort, Hybrid SLI heter det nok, Alternering mellom dedikert og integret skjermkort. Hadde kanskje vært en idé å hive det inn på disse derimot, tror nok ikke ulempen blir så stor. Derimot må vel disse maskinene veie et tonn?

Har du A1 revisjon av hovedkortet ditt? Hvis ikke kan det forklare hvorfor du ikke kommer særlig langt. Ellers skal 500W holde lenge til oppsettet du gir.

Straff er vel i utgangspunktet for å ha en avskrekker. Hvis det ikke var negative konsekvenser for å gjøre 'gale' ting så ville flere ha gjort slike ting. Hva straffen består i er egentlig irrelevant så lenge det blir oppfattet som negativt. Det bør oppleves at straff og handling har sammenheng, derfor bør straffen man får, i min mening, være forbundet med hvor galt en ting oppfattes av samfunnet som straffer. Da har vi en avskrekker i "gjør du noe galt får det negative konsekvenser" og en pekepinn på hvor galt noe er. (jeg er forsåvidt også tilhenger av at man får strengere straff ved gjentagelser, men det kan taes i en annen diskusjon).

Helt riktig, og er noe jeg tenkte på mens jeg posta men som jeg tydeligvis glemte å legge til. Når jeg sier "i seg selv", mener jeg da de direkte konsekvensene av at hevn utføres. Ikke bl.a verdien av trusselen av hevn (og nødvendigheten for at denne blir opprettholdt, som samtidig er et, hvis ikke det eneste argumentet som kan rettferdiggjøre dødsstraff, selv om de forbrytelser som faller under det er de som blir minst avskrekket av straffen det medfører), samtidig som en del former for juridisk straff samtidig forhindrer gjentak inntil rehabilitering.

Det at en dømt er skyldig til det motsatte er bevist er jo slik systemet funker i dag. Er man dømt så er man skyldig, til det evt kommer nye bevis i saken som gjør at man frikjennes. Hvis en dømt ikke er "skyldig til det motsatte er bevist" så kunne en uskyldig dømt aldri frikjennes igjen. Det er viktig å legge merke til at bevist her egentlig betyr både objektivt bevist og at domstolen tror det har skjedd. Det domstolen anser som bevist trenger ikke være den objektive sannhet. Man kan altså bli dømt skyldig selv om det ikke er objektivt 100% bevist at man har gjort det. Dermed har man to tilstander i skyldspørsmålet:

Uskyldig til det motsatte er bevist (og det er anklageren som må bevise skyld)

Skyldig til det motsatte er bevist (og det er den skyldige om må bevise uskyld)

Man begynner på det første og havner på det andre etter en dom.

 

Ellers er jeg helt enig i at straffeutmåling og skyldspørsmålet ikke bør sammenblandes på noen måte. (annet enn at retten sier man er skyldig selvsagt )

Det er egentlig et spørsmål om hva man legger til det. Selv mener jeg betegnelsen blir feil, delvis fordi det ligger i utrykket "uskyldig til det motsatte er bevist" at det er snakk om en grunnsetning, som jeg syns ikke er passende når man har kommet til en beslutning. For å endre på setningen min, kan vi da si "bevist skyldig med forbehold om feil". Noe som igjen er en liten selvmotsigelse, men det er den beste formuleringen jeg kommer på nå.

Faktisk. Hvis en invasjon eller en forlengelse av krigføring ville ført til mange flere sivile dødsfall, er vel en atombombe et mindre onde. Dessuten er det godt mulig at halve Japan hadde vært kommunistisk i den kalde krigen hvis man hadde valgt invasjon, noe som igjen kunne ført til mange dødsfall.

En annen ting er også å se at en vernepliktig soldat som er blitt dratt inn i en krig er egentlig uskyldig/ufrivillig han og. Dermed er det ikke bare å se bort fra militære tap forutsatt at man sparer sivile liv.

Nå er vel den grunnleggende ideen bak USAs våpenpolitikk (i alle fall slik den originalt ble formulert, og til den dag i dag den mest rasjonelle grunnen) at en væpning av folket, innenfor en velregulert milits (slik det ble formulert i grunnloven) ikke i seg selv beskyttelse mot en invasjonsmakt, men også mot et diktatur styrt av en militær elite, jamfør føydalisme som bare tillot adelige/riddere (altså profesjonelle soldater) å bære våpen, noe som gjorde enhver form for sivilt opprør betydelig vanskeligere. Det er på ingen måte tilfeldig at monarkiene begynte å bli kastet ut med en gang enkle, personlige skytevåpen ble tilgjengelige, og dermed at antall ble viktigere enn trening. Men det er dog en helt annen diskusjon.