dedeee

Det sjefen gjorde var ufattelig dårlig gjort. Det tror jeg ingen her sier noe imot. Men at det er urettferdig at han slapp fri fra retten mens 23-åringen ble dømt er en påstand som bastant overser de grunnleggende rettsprinsippene i dette landet, og ingen her med noen form for vett i behold og langsiktighet vil se disse brutt.

Og er det riktig å kriminalisere en slik spøk? Burde jeg sone hvis jeg bytter om soyapølsen til en vegetariansk kompis med en god gammel Gilde Kjempegrill? Hvis jeg skvetter en dash whisky i kaffen til et familiemedlem som er avholdsmann? Skal vi sette grensen enda litt lenger, og kriminalisere all form for offentlig ydmyking? Burde jeg da betale en bot for å ha hivd en bøtte med vann på en kompis av meg som ringte på døra mi (noe jeg faktisk har gjort, og som alle har tatt med god humor i ettertid)?

Vær veldig, veldig forsiktig med hva slags oppførsel du ønsker å kriminalisere. Ydmykelse dekker et kontinuerlig område, og det kan virke rimelig å flytte grensen litt og litt, og så mister man tellinga...

problemet med opium er at det hadde blitt produsert uansett siden etterswpørselen er der uansett. det er faktiskt bra at produksjonen skjer i Afghanistan fordi da blir det billigst.

 

Når det gjelder borgerkrig har det vært det lenge og det var ikke vi som starta.

Opium blir fortsatt produsert andre steder, sant nok. Men hvis afghanerne begynner å produsere for fulle kraner de og, blir tilbudet mye høyere, prisen faller (noe som du ser ut til å støtte) og dermed blir det lettere for folk å få tak i det, noe som fører til økende problem med rusmisbruk. At Afghanistan blir verdens største senter for opiumsproduksjon er langt ifra bevaring av status quo, men kan føre til en alvorlig spredning av en av vårt samfunns større problemer.

Ellers har OT generelt et poeng. Jeg er selv rimelig forvirret over at man kan velte et undertrykkende regime for så å sette inn et regime som fortsetter med mange av overgrepene til det gamle regimet. At vesten faktisk godtar brudd på grunnleggende rettigheter som religionsfrihet (f.eks ved dødsstraff for "frafalne") og ytringsfrihet, samtidig som de invaderte landet i stor grad basert på slik praksis og til den dag i dag kjemper mot og har arrestordre på mennesker som gjorde det samme, er uforståelig.

"Det er viktig å straffe han som ligger nede" fordi det han gjorde var ulovlig (og burde dermed straffes). Sjefen brøt ingen lover (ved siden av arbeidsmiljøloven, som han derimot burde blitt stilt framfor), og retten kan derfor ikke straffe han for noe. Vi kan ikke dømme folk for noe vi syntes er lumpent gjort hvis det ikke er forbudt. Man kan prøve å få kriminalisert en form for oppførsel som er ansett som upassende i et moderne samfunn (og til den grad at andre viktige prinsipper ikke vil overskride ulempene), men en slik lov ville uansett ikke vært tilbakevirkende. Brudd på disse juridiske prinsippene ville sette presendens og kunne gitt MYE alvorligere konsekvenser enn det som vil følge prosedyren retten fulgte i denne sammenhengen.

Ære, verdighet og stolhet teller visst ikke i retten man får visst ikke noen følger hvis man spytter på en annens person sin levemåte på denne frekke måten det ble gjort her, er offeret som får alle følgende og unødvendig høye konsekvensene i denne saken.

23-åringen gjorde en alvorlig feil han ikke skulle ha gjort, uansett. Han var (eller burde vært) klar over at han var berusa (med 0.96 i promille vet du at noe er galt, selv om det er første gangen), og samtidig er burde han vært klar over (ettersom han har lappen, og at man lærer under kjøreopplæring at kjøring i beruset tilstand er et veldig alvorlig brudd på trafikkreglene) at han ikke burde tatt til rattet i en slik tilstand.

Det sjefen gjorde var uforskammet og respektløst, men i seg selv ikke ulovlig. Det nærmeste jeg kan se som direkte galt (hvis man ser forbi det at det som er brudd på arbeidsmiljøloven) hadde vært å la mannen kjøre, spesielt hvis han hadde god grunn til ikke å vite at han var beruset (for eksempel hvis han ikke hadde vært beruset nok at det er tydelig, men fortsatt ulovlig å kjøre, f.eks 0,35 i promille), ettersom de samtidig burde vært vel vitende om at de satt folk i fare. Derimot, finnes det ikke lover mot det å la folk kjøre fulle, kan ikke retten straffe folk for det, uansett hvor galt det føles. Noe som er en VELDIG viktig del av vestlig, og forsåvidt sivilisert, juridisk teori.

Leser man ordrett, så strider verneplikt mot de prinsippene menneskerettighetene setter fram. Men man må se litt dypere på det. Menneskerettighetene setter fram mål som på langt er oppnådd (og forsåvidt oppnåelige) ennå. På samme måte kan hele den paragrafen egentlig anses som feilaktig. Det kan eksistere andre former for "arbeidskraft" som er nødvendige for å opprettholde rettighetene våre og som fører til almenn fordel (ikke at jeg kommer på noen på sparket), og disse ville blitt direkte i strid med menneskerettighetene, mens militærtjeneste ikke ville vært det. Derimot må man sette enkelte klart definerte grenser, og militærtjeneste kan vanskeligere misbrukes for å få satt i gang tvangsarbeid med mye mørkere motiver.

Uansett så er menneskerettighetene et fint lite redskap, men man må være pragmatisk i hvordan man håndhever dem. En ting er å håndheve menneskerettighetene etter beste evne, en annen ting er å følge de handlingene som fører til at de blir håndhevd til det ytterste. Demokratiske stater er nødt til å sikre sin eksistens og suverenitet for at de skal garantere best mulige rettigheter for sine innbyggere. Betyr dette at man må bryte noen rettigheter for at resten skal kunne opprettholdes og at moralen de står for skal spres til de blir universelle, så er dette faktisk framgangsmåten som står nærmest menneskerettighetenes hensikt.

Så var forsåvidt ikke forskjellen mellom hvite og svarte amerikanere hva spørsmålet var, men heller forskjellen mellom svarte afrikanere og svarte amerikanere.

Forresten mener jeg å huske at noe av fagdokumentasjonen som ble lagt fram undersøkte blandt annet innenfor samme sosiale nivåer, så det er ikke sikkert fattigdomsargumentet er gyldig.

Hva er det som har skjedd med Company of Heroes?

Ikke for å være helt kemboprippen heller, men burde ikke tittelen endres? Altså, den antar at man faktisk har fanget lommemannen, noe som (som det har blitt diskutert) ikke er stadfestet som sikkert forbi rimelig tvil ennå. Kan godt hende at de har tatt feil mann.

Og angående Staff: jeg har reagert litt på noe av det han har sagt i sammenhengen, men det er drøyt å ønske han noe galt. Igjen, han har ikke brutt loven med det han har sagt, og selv er jeg villig til å dra ytringsfriheten ganske langt før man skal begynne å straffe folk for å misbruke den.(f.eks lengre enn det som Tore Tvedt ble dømt for).

Noen rimelig distinkte elementer i terrorisme:

-Blodig psykologisk krigføring (i motsetning til effektiv psykologisk krigføring): er ikke uter å utføre strategisk skade, men mental skade, uten at dette nødvendigvis fører til mindre materiell skade. Påfører gjerne skade langt utenfor sitt område.

-Anonymitet: terrorgrupper vil sjelden offentligjøre navnet på flere av sine medlemmer enn de øverste lederne (fordi de trenger samlende figurer for å tiltrekke nye medlemmer).

-Overseelse av militær tradisjon: mindre rigid formelt hierarki, mangel på uniform, prøver ikke å tydelig skille seg ut fra befolkning (bruker ofte disse som skjold, og opererer ofte utifra sivile bygninger)

-Baserer seg på uoffisiell støtte (i motsetning til offisiell støtte, som for eksempel VC og motstandsbevegelsene i andre verdenskrig)

-Fanatisme (ikke nødvendigvis religiøs): villigheten til å dø er ofte veldig høy, selv om det ikke nødvendigvis er snakk om genuint mot, men heller en vilje om å gå ned "all guns blazing".

Utdanning øker ikke intelligens, men den kan opprettholde, og eventuelt restaurere intelligens som kan ha gått bort ved forfall. Antar du to barn som er like raske i hoderegning som 7-åring, og så etter et år tar du den ene ut av skolen mens den andre fortsetter utdanningen, vil du 10 år etter på sannsynligvis se en forskjell mellom hvor raske de er i hoderegning. Intelligens kan forfalle uten passende aktivitet.

Når det kommer til Afrika spesifikt: det kontinentet ligger i grøftekanten. Som nevnt i wikipedia-artikkelen i førsteposten, har det kontinentet bidratt minimalt (annet en eventuelle naturressurser) når det kommer til verdens utvikling i dag (selv om sitatet det er snakk om ser ut til å glemme arabiske bidrag til verden). Hvorvidt det er genetisk vet jeg ikke. Mens Europa, Nord-Afrika, Asia og til og med Amerika har hatt sine andeler av store, stabile og avanserte kulturer, har ikke svarte Afrika hatt mange nevneverdige sivilisasjoner. For all del kan det være at afrikansk klima ikke har vært passende for overgang fra nomadekultur til landbrukssamfunn, og at dette derfor skjedde mye tregere, og de kan ha blitt liggende såpass lenge etter at når man endelig kunne komme seg rundt Sahara hadde de null sjans i den nye verdensordenen. F.eks hadde kelterne eller mongolerne på mange måter en like eller mer avansert kultur enn store deler av Afrika, mens disse ble ansett som barbarer av sine naboer. Samtidig kan også naturlig utvalg ha sin del å si etter sivilisasjon er i gang. Altså vil et forholdsvis avansert samfunn (men med fortsatt høy dødelighet) favorisere mer intelligente mennesker, samtidig som de mindre utviklede samfunn til slutt ble utviklet via kontakt (f.eks germanerne eller japanerne), mens dette allikevel ikke spredde over Afrika pga Sahara (og dermed er kanskje Afrika ved det stadiet av utvikling hvor de mindre intelligente individene blir faset ut).

Altså, hvorvidt Afrikas sivilisasjonsmessige etterskudd (som er veldig tydelig, og som samtidig også fører til en lavere tilsynelatende intelligens) er grunnet lavere genetisk intelligens eller omgivelsesfaktorer som har ført til en forsinkelse av historiens gang, vet jeg ikke. Samtidig kan det godt hende at det er en korrelasjon.

Er afrikanerne blandt verdens siste barbarer (og hva kan egentlig menes med dette)?

Konge at Hw.no faktisk informerer om slike ting når det ikke står noe om det i avisene. Veldig mange relevante poeng, bl.a om kostnaden av antiterrortiltak og lignende. F.eks forbudet mot negleklippere på fly, når glassflasker er tillatt, forutsatt at de er kjøpt på den andre siden av sikkerhetskontrollen. Er jeg redd for at slike direktiver vil treffe meg? Egentlig ikke. Men oddsene for at det treffer noen som er uskyldige (og samtidig, hvor kostnadseffektivt slike systemer er hvis man ser på hvor mye det hjelper) ved en eller annen form for lekkasje er såpass høye at det ikke burde tillates. Dessuten er slike tiltak godt grunnlag for andre tiltak som er enda verre (f.eks hvis RIAA vil få innsyn, ettersom det strengt tatt er forbudt med piratkopiering også).

Forresten, angående "ikke noe å skjule": kan hende jeg har en samtale med en kompis via en form for IM eller en annen form for privat kommunikasjon via internett, hvor jeg forteller litt småpinlige historier fra forrige helg. Det er greit at han får vite det, men at det skal eventuelt lekke ut og bli offentlig pinlig er noe jeg desidert ikke ønsker (og ja, jeg vet at dette ikke vil skje med meg, men for folk med litt høyere profil er dette en mulighet). At et kommunikasjonsmedie bl.a åpner for massiv offentlig kommunikasjon, skal ikke dette bety at man skal nektes å bruke det for privat kommunikasjon.

Jeg sitter her med en minnepinne til overs etter jul som jeg egentlig ikke har noe reelt klokt å gjøre med, og tenkte derfor at jeg like godt kunne hivd et operativsystem på den. Windows tviler jeg på vil fungere skikkelig fra en minnepinne, så da blir det en eller annen form for Linux i stedet. Problemet er at jeg er fullstendig grønn på hvordan man får lagt inn Linux på en minnepinne, og hvilken distribusjon som er mest passende. Finnes det noen spesielle distribusjoner som er lagd for minnepinner (og hvis installasjonen er noe komplisert, hvordan legger man dem inn), eller må jeg manuelt installere en standard distribusjon? Har veldig basisk erfaring med Linux via laptopen (har kjørt Ubuntu 7.10 siden oktober, men er generelt veldig uvant med kommandolinje), men tror jeg skal greie å håndtere litt vanskeligere distribusjoner med litt velvilje (jeg har ikke hastverk med dette her, tvert imot). Minnepinnen er på 2gb, og jeg trenger noe som får plass på dette samtidig som den har plass til nok standard programmer (nettleser, medieavspiller, MSN-klient, brenneprogram, torrent-klient osv.), og med et kurant GUI. Er ikke en stor fan av KDE, men det er fortsatt helt aktuelt hvis dette gir best resultat. Xfce har jeg null erfaring med, men jeg er åpen for det. Samtidig trenger jeg også noe som ikke er spesielt krevende, da jeg stort sett tenker å kjøre dette på litt slappere PCer, generelt av det kaliberet du kan finne på et vanlig kontor eller offentlig sted.

Blæh, tilgi meg for at jeg ikke orker å lese gjennom 10 sider. Et rimelig greit svar for hvorvidt beskatning skal avhenge av inntekt (og ikke være gitt ved en fast verdi per innbygger):

-Staten trenger en gitt mengde penger for å utøve sin funksjon

-Disse inndrives hovedsakelig ved skatt: dermed må en viss total mengde skatt inndrives

-Betalingsevnen til enhver innbygger er ikke lik,

-En borgers plikt er å hjelpe staten med å utføre sin funksjon innenfor ens evne. En person med lavere inntekt kan ikke betale den mengden skatt som hadde vært nødvendig ved helt lik beskatning, uten at dette skulle gå betraktelig utover denne personens rett til å disponere produktet av eget arbeid, og må derfor skattes lavere. Pengene må dermed hentes et annet sted, og "etter ens evne" faller inn igjen.

Hadde det vært slik at staten ikke hadde trengt mer penger enn 5-10% av minstelønn ganget med antallet skattepliktige, hadde det forsåvidt vært rimelig med helt lik beskatning. Derimot må et kompromiss synes mellom retten til å disponere produktet av eget arbeid hos fattige og rike kombinert. Helt lik beskatning ville brutt den retten hardere hos førstnevnte enn inntektsavhengig beskatning ville gjort hos sistnevnte.

Jeg har en iPod Touch som jeg har lyst til å bruke sammen med et Ubuntu 7.10 system. Problemet er at når den kobles til, blir den gjenkjent som et kamera (og jeg får ikke tilgang til det via min Datamaskin). Vet noen om noe program som greier å gjenkjenne iPod Touch? Eventuelt om hvordan jeg kunne fått mounta iPoden (som da oppfører seg som et kamera) som en hvilken som helst lagringsenhet i Datamaskin så jeg kunne overført på den måten?

Hvorvidt han bruker sine egne penger er en privatsak. Sparsommelighet er sånn sett ikke en dårlig ting (for eksempel har jeg respekt for slike som Ingvar Kamprad som fortsatt kjører en gammel Volvo), og så lenge folk ikke flasher seg for mye kan de godt bruke pengene de har tjent ærlig på det de føler for. Derimot har jeg hørt mye stygt om mannens metoder, mht. oppnåelse av monopol, smøringer o.l. Og slike menn er jeg ikke en stor fan av (korrupsjon er vel en av de største grunnene til global fattigdom).

-Når PCen din får sikringen til å gå.

-Når du må komme med nabovarsel før du slår på PCen, grunnet viftelyd.

-Når du er nødt til å feste fast kabinettet på bakken, ellers vil viftene gi fremdrift.

Forresten er jeg rimelig sikker på at en direkte invasjon av Iran er utelukket. I alle fall så lenge Irak ikke er stabilisert. USA har lagt planer for eventuelle angrep på Iran, og disse innebærer så vidt jeg vet bare raske angrep på forskningsinstallasjonene (i den hensikt av å stille tilbake et våpenprogram).

Hvorvidt Israel ødelegger midt-østen ved å forårsake krig og elendighet i området. Den første franske republikken satte hele Europa i krig, med like motsatte ideologier som det vi har i dag i midt-østen, og som stod like sterkt. Og vest-europa hadde ikke vært i nærheten av hva det er nå hadde det ikke vært for dens eksistens. Israel kan veldig godt fungere på samme måten i Midt-Østen og forbedre området på sikt.

Fordi en bil akselerer via friksjon mellom dekkene og asfalten. Friksjonskraften er gitt av friksjonskonstanten ganget med normalkraften, hvor sistnevnte er lineært av tyngdekraften. På flat mark, med ingen andre krefter som gjør bilen lettere, blir dermed friksjonskraften lik tyngde*friksjonskonstant.

Vel, nå var Irak ett pre-emptivt angrep. Grunnlagene ble "oppfylt" av propaganda, og nå er Irak okkupert, og det er vanskelig å gjøre noe med det. Og hvis det fortsetter slik, så blir suverenitetsprinsippet vannet ut og det kan på sikt føre til enda mer konflikter globalt.

Angrepet på Irak var på grunnlag av feile etterrettningsopplysninger. Altså var disse fabrikerte, slurvete, naturlig upresise eller så pålitelige at det å anta dem som sanne var helt riktig. De første tre dekkes av kravet for pålitelig etterrettning. Hvis mistankene mot Iran er basert på tilsvarende etterrettning, er det ikke riktig å handle med angrep. Hvis tilfellet i Irak falt under det fjerde (noe jeg tviler på), så ville et angrep vært forsvarlig gitt informasjonen man har. Etterpåklokskap er en fin ting.

Tror ikke det blir så veldig mye "å faen", selv om Iran skulle fått laget seg en eller to nukes. Disse vil mest sannsynligvis bli brukt i henhold til MAD-prinsippet og fungerte avskrekkende. Særlig er vel ett tent Israel med atomvåpen en stor trussel (samt alle andre potensielle ekspansjonister) som de vil avskrekke. De fleste store religioner og styresformer har atomvåpen, men vi har enda ikke sett noen atomkrig. Pakistan og India er jo ikke akkurat best buds, begge har atomvåpen, og det fungerer avskrekkende og konflikthemmende.

Jeg tror heller ikke på at Iran vil bruke et potensielt atomvåpen offensivt eller uprovosert. Derimot vil det forskyve maktbalansen enormt i deres retning, spesielt siden vestens militærmakt blir irrelevant (ikke nødvendigvis fullstendig, India har vært i krig på liten og mellomstor skala med 2 andre atommakter uten at atomvåpen er blitt brukt, men allikevel). Jeg vil heller ikke ha en krig med Iran, men fra et vestlig synspunkt er det beste at freden holdes på vår avgjørelse, og ikke fordi at vi ikke kan handle grunnet tvang.

Forresten var ikke angrepet på Afghanistan en pre-emptive strike, men avsettelse av et styre som (i alle fall angivelig) materielt støttet og bidratt til det blodigste angrepet på amerikanske interesser på mange tiår.

Fasiten er at vi ikke kan vite det for deg generelt. Det du kan gjøre, derimot, er følgende:

-Teste stabilitet med SuperPi (da vet du om du har nok spenning for å kjøre frekvensen din)

-Overvåke temperatur under Orthos load på begge kjerner. 60-65 grader load er det jeg har lært er grensen til full sikkerhet (du kan nok kjøre over det og, men det er helt og fullt på eget ansvar, og det er nok en reell fare her).

-Orthos er også en grei stabilitetstest, kjør det f.eks over natta og se om du får noen feil.

Er den stabil og ikke for varm, er det bare å kjøre videre. Men du bør ikke gå over 1.55Vcore på luft. Er den ustabil, øker du volten, men pass på temperatur.

Pre-emptive strikes er derimot forsvarlig hvis grunnlagene er oppfylt (altså reell trussel). Argumenteringen min var ment hovedsakelig mot Dr.Gonzo som kategorisk sa at et lands rett til selvforsvar (og dermed atomvåpen) var grunn nok til å la dem drive.

Jeg sier ikke at grunnlaget er på plass, ettersom selv amerikanske etterrettningsrapporter bestrider dette, og selv om de ikke hadde gjort det, har amerikansk etterrettning ikke alltid vært så pålitelig man skulle ønske. Selv mener jeg at man skal la dem fortsette atomprogrammet, men samtidig holde øye med enhver potensiell utvikling av atomvåpen, slik at man faktisk kan få reagert på den situasjonen før man plutselig registrerer en prøvesprengning samtidig som en endra mindre vestlig-vennlig eller ekstrem regjering tar over (ikke at dette nødvendigvis kommer til å skje, men det er mulig) tar over, og man tenker "å faen".

Samtidig er det også vår rett, dersom et lands utvikling virker som en trussel mot oss. Også går den retten frem og tilbake i det uendelige. Det er dermed USAs rett, dersom USA føler at det er rimelig plausibelt at Iran kan bli en fiende i overskuelig fremtid, å forhindre dem i å anskaffe seg våpen som ville forhindre USA og handle i det tilfellet.

Så alle som føler seg truet av USA har altså også rett til å angripe USA og avvepne landet?

Ja, hvis trusselen er reel og de føler at de faktisk har sjans. For eksempel har Nord-Korea rett til å angripe USA hvis de har grunn til å tro at de vil sende et angrep.

Dr. Gonzo: De har helt og fullt rett til å utvikle atomvåpen til sitt eget forsvar som hvilket som helst annet land. Hvilken som helst suveren stat har rettigheten til å forsvare seg mot ytre fiender. Samtidig er det også vår rett, dersom et lands utvikling virker som en trussel mot oss. Også går den retten frem og tilbake i det uendelige. Det er dermed USAs rett, dersom USA føler at det er rimelig plausibelt at Iran kan bli en fiende i overskuelig fremtid, å forhindre dem i å anskaffe seg våpen som ville forhindre USA og handle i det tilfellet.

Det satt til side, sier jo etterrettningsrapporter (uten at disse er 100% pålitelige) at Iran er et safe bet så langt, og at de ikke planlegger å anskaffe seg atomvåpen (derimot så vil et atomvåpenprogram ta mye kortere tid for et land som allerede har sivile reaktorer, så en potensiell anskaffelse av atomvåpen kan ikke utelukkes helt ennå). Hadde Iran hatt atomvåpen, hadde de derimot ikke vært en direkte trussel heller. 5 minutter innen et våpen hadde blitt avfyrt hadde Teheran ligget i grus. Ayatollahen, presidenten og deres presteskap er ikke selvmordsbombere. De har såpass med common sense og forståelse på hvordan ting fungerer.

Problemene blir derimot som følger: ville atomvåpen i iranske hender økt sjansen for at terrorister hadde fått tak i dem? Og vil ikke iranske atomvåpen utelukke noe som helst militær aksjon mot Iran, skulle de blitt en reell fare i fremtiden for landene i området sitt?

Hva slags skjerm har du, og hva slags oppløsning kan du kjøre på den?

På hvilken måte er det det ikke fungerer?

Norskstraff er ikke: avskrekende, rehabiliterende og preventivt

Har voldtektsforbrytere stor gjengang?

Leser du avisen?

http://www.nettposten.no/nyheter.php?newsID=2630&katID=1

 

Eller er det en annen funksjon du mener rettsvesenet skal ha som den ikke oppfyller?

Ja! Avskrekende, rehabiliterende og preventivt

Avskrekking of prevensjon er det samme innenfor fengslenes virkningsgrad. Politiet har en ekstra preventiv funksjon i å forhindre lovbrudd før de skjer, men fengslene har ikke denne funksjonen (i alle fall ikke etter at en dom er avsatt, som i denne situasjonen). Rettere sagt er avskrekking virkemiddelet fengslene bruker for prevensjon. Hvorvidt fengselsstraffene er strenge nok til å være tilstrekkelig avskrekkende er en annen ting. Det kan godt hende at en strafferamme på 40 år ikke hadde forhindret forbrytelsene, bl.a fordi seksualforbrytere kan være utilregnelige i gjerningsøyeblikket, eller generelt nok ikke rasjonelle nok til å vurdere straff. Fengselsvesenet skal forhindre lovbrudd ved de måtene som er forenelige med vestlige prinsipper. Rehabilitering er godt mulig på 7 år. Hvorvidt metodene som er brukt er effektive, er en ting, men da vil jeg ha grunnlag til slike påstander. Samtidig er det tvilsomt hvorvidt strengere soning hadde forhindret kriminalitet under soning (altså før et individ er i prinsippet rehabilitert). I mange land hvor fengslene har dårligere kår flyter disse over med kriminalitet, spesielt fordi levekårene i disse fengslene ofte presser folk til kriminalitet for å overleve.

Konsepsjonen av straff for straffens skyld, altså hevn for et onde som er lidt av et uskyldig menneske, er utelukkende destruktiv. Det å påføre skade til samfunnet i tillegg til den som allerede er påført, uten at denne skal være et redskap for å oppnå en annen produktiv hensikt, fører ikke til noen rasjonelt rettmessig fordel for noe ledd av samfunnet.