Ondskap ER svakhet
Det var en person som var født med et ansikt som var uattraktivt. Han fikk mange avslag og fikk pryl av enkelte mennesker som gav mannen straff for det stygge ansiktet.
Da mannen ble ansatt I en avis, så hadde han opparbeidet seg hat mot 20% av befolkningen fordi disse hadde hatet ham for hans ansikt de siste 10 år.
Mannen var også født med en hanekam som var veldig stygg, og mannen fikk avslag etter avslag og fikk smertelig oppleve at det ikke lønte seg å ha en stygg hanekam.
Dette gjorde at mannen utviklet 10% mer hat for folket generelt og tok dette hatet med seg inn I arbeidet han drev med.
Mannen hadde tilfeldigvis også en kort struktur, han var en lav mann og fikk pryl og ble angrepet verbal av andre mennesker for disse dårlige karakteristikkene han led av, og så bygget mannen opp 15% mer hat for folket og tok dette med seg inn I arbeidet sitt.
Mannen hadde minst 100 andre personlige karaktertistikker som var dårlige og mannen fikk avslag, pryl, og ble verbalt satt på plass av menneskene rundt ham, og han fikk masse smerter av dette.
Alle disse dårlige karakteristikkene gjorde at mannen måtte føle smerte hvert eneste minutt av dagen, 365 dager I hele året.
Etter 10 år hadde gått så var mannen nødt til å hevne seg på folket. Og det var ikke et personlig valg, men hjernen hans og nervesystemet var programmert inn til å gjøre det, han hadde ikke noe valg.
Da denne mannen kom inn og begynte å arbeide for en avis, så begynte mannen å gå løs på alt og alle, I artiklene begynte mannen og skrive og forsøke å skade og påføre smerter på alle han kunne. Og han likte å gjøre dette fordi han ble aldri mett på det.
Mannen hadde et umettelig krav på å "ta igjen" på de som hadde påført han smerter.
Så kom det en vis mann og sa: "Dersom du fødes inn I verdenen med dårlige karakteristikker, da ender du opp som en sadist"
Det var en bitteliten mann som gikk og vandret på gaten, ingen forstod hvilken ondskap som skjulte seg i mannen, men alle mennene i landet hadde i årevis påført smerter på mannen fordi han var for liten til å forsvare seg. Til slutt ble den lille mannen til en sadist og begynte å nyte å påføre andre mennesker lidelser.
Det var de små forsvarsløse menneskene som alltid ble til sadister, og det var da en prest sa: "Det er de små forsvarsløse med mange dårlige personlige karakteristikker som ender opp som de onde, fordi de ikke kan forsvare seg"
Og presten sa: "De sterke blir ikke til sadister, de er alltid snille og gode, og heller ikke de som har mange gode personlige karakteristikker, ikke bare blir de aldri onde, men de er appåtil veldig gode mennesker som utviser kjærlighet"
Presten sa at å ha mange dårlige personlige karakteristikker blir dessverre til en sykdom som ender opp med at organismen blir totalt syk og det er veldig farlige greier.
Presten sa: "DU KAN IKKE komme deg gjennom livet uten å bli ond og ødelagt, det er bare en illusjon at du kan gjøre det, DU KAN IKKE DET" sa presten strengt.
Presten sa: "Det er veldig trist, men denne hunden er for svak at den må avlives, når den vokser opp vil den bite menneskene"
Presten sa: "Denne hunden kommer til å bli pisket hele livet sitt, dette kan vi ikke akseptere, vi er nødt å sende den til dyrelegen for avlivelse"