Mori

Den eneste måten jeg kan håndtere dette problemet på er å fjerne årsaken, som er min avhengighet av bilen, så det blir min løsning. Det har tatt litt tid å mentalt sett komme frem til beslutningen, men nå når den har modnet seg ferdig responderer bevisstheten på en veldig fin måte ved at det føles som en byrde har begynt å gli ned fra skuldrene.

Mange leter fånyttes etter sin drømmepartner og tar ikke på alvor at for å oppnå drømmen må de lete der drømmer lages, og det er hos en selv, naturligvis. Det man leter etter søker også etter deg.

Hvis man snakker med hvem som helst så oppdager man at de fleste slett ikke har hatt såkalt "god barndom" - foreldre og oppvekstmiljø kan aldri leve opp til våre perfekte idealer. Traumer er det som følger med å være en bevisst kropp - aldring, sykdom og død. Å holde fast i en historie og tro at man virkelig er den versjonen av virkeligheten, gjør at man blir stående i veien for seg selv og tar med seg et forvrengt bilde av den man er. Vi er mange forskjellige "bilder" og man behøver ikke velge seg det verste, man kan velge bort alle bilder og dermed frigjøre seg fra den type fantasi. Hvis du blir glad i deg selv vil mye av behovet for andres kjærlighet forduftet. Dessuten hvis man går med konstant lengsel etter andre kropper, vil den lengselen utstråler og påvirke de andre kroppene rundt. Det kan medføre at folk frastøtes eller at det tiltrekker seg den typen personer som kan utnytte din sårbarhet. De beste mennesker finner jeg blant sånne som stiller opp for trengende og er til hjelp uten å forlange noe for innsatsen. De kan man bli gode venner med mens man gjør noe fint sammen, og sånne vennskap kan man bygge videre på får å oppnå en god partner. Lykke til videre

Det er nok derfor "skygge arbeid" er holdt frem som noe av det viktigste man kan gjøre, men samtidig er det også så krevende at de fleste gir opp, eller overlater det til en eller annen såkalt ekspert, og det går som oftest feil slik jeg ser det. Jeg har fått merkelapper, og ingen av dem er "meg" - de var basert på ting som skjedde der og da, altså symptomer, ikke årsaker. Folk er helt fortapt i den håndholdte teknologien de ser seg blind på, men ingen eller veldig få ser seg tilbake i det som titter inn i skjermen og verden, og oppdager hvilken forbløffende teknologi bevissthet og kropp er for noe.

Der er "kardinal feilen" - alt man tror man er, er det man blir, og vi hjelper hverandre til å bli sånn på godt og vondt. Man må søke forbi godt og vondt da finner man den egentlige essensen man er og den kan ikke settes ord eller lages om til idé.

Det som er mest helt på trynet er at svært få eller ingen stoler på seg selv nok til å forholde seg til det faktum at ingen andre enn en selv kan noengang føle hvordan det er å være meg selv. Diagnoser er greit slik at NAV kan plassere en i sitt system slik at en får hjelp til å klare å betale for seg, men når diagnoser følger en gjennom behandlingsmaskineriet er det "Bingo" hvordan det går.

Det som er mest helt på trynet er at svært få eller ingen stoler på seg selv nok til å forholde seg til det faktum at ingen andre enn en selv kan noengang føle hvordan det er å være meg selv. Diagnoser er greit slik at NAV kan plassere en i sitt system slik at en får hjelp til å klare å betale for seg, men når diagnoser følger en gjennom behandlingsmaskineriet er det "Bingo" hvordan det går.

Det som er mest helt på trynet er at svært få eller ingen stoler på seg selv nok til å forholde seg til det faktum at ingen andre enn en selv kan noengang føle hvordan det er å være meg selv. Diagnoser er greit slik at NAV kan plassere en i sitt system slik at en får hjelp til å klare å betale for seg, men når diagnoser følger en gjennom behandlingsmaskineriet er det "Bingo" hvordan det går.

Det som er mest helt på trynet er at svært få eller ingen stoler på seg selv nok til å forholde seg til det faktum at ingen andre enn en selv kan noengang føle hvordan det er å være meg selv. Diagnoser er greit slik at NAV kan plassere en i sitt system slik at en får hjelp til å klare å betale for seg, men når diagnoser følger en gjennom behandlingsmaskineriet er det "Bingo" hvordan det går.

Først må man bli sikker på hva man er nå før man går for en endring. Hvordan vet du at du ikke allerede er såkalt kristen, da tenker jeg på det som er essensen i religionen som er akkurat den samme som i alle religioner. Overflaten kan tweakes men essensen lar seg ikke manipulere. Så ikke bli noe som helst, finn ut hva som er nå!

Dette kan være veldig enkelt eller gjøres veldig komplisert. Hvis du stopper opp ved det faktum at «det er noe» ved deg som hele tiden ser, så blir det enkelt. Hvis du tror du er eller må være den psykologiske konstruksjonen basert på tanker, følelser og emosjoner, så blir det komplisert. Det som ser konstruksjon er ikke konstruksjonen - det som ser står usårlig og nøytralt og bare ser. Hvis du øver på å holde deg på det nullpunktet kan du frigjøre deg fra unødvendig lidelse. Det som «ser» er ren bevissthet og er et «sted» hvor du kontakter din høyeste intelligens, ikke din personlige intelligens, men en nøytral energi som også kalles intuisjon, og den fører deg til naturlig visdom, en visdom som står utenfor tid og sted. Kort sagt så er du mye mer enn du tror eller blir bedømt å være - så jeg foreslår at du bare legger tilside alle diagnoser, dine egne og andres, og begynner på din egen oppdagelse og ny oppdragelse. Vær snill med deg selv ❤️

Seriøse og rederlige forskere produserer mye annen forskning og kliniske studier som peker i nye retninger , men den forskningen blir forbigått i stillhet av det bestående system som virker å være vel så opptatte av å beskytte seg selv og sine posisjoner som de er til å holde pasientene og deres rett til autonomi i hevd. Helsestell er ren industri som fokuserer på sykdom og mennesket blir underordnet. »Operasjoner er perfekt, pasienter dør»

Jeg forholder meg til helsevesenet som det er og ikke til idealet «helsevesen». Jeg bruker ingen medisiner fordi kroppen lager og reparere med sine egne «medisiner» Det er egentlig såre enkelt: Kroppen healer seg selv når jeg stopper å kontrollere og styre den.

Jeg tenker ikke på bivirkninger men vet av direkte erfaring at det jeg er er «naturen» og naturen binder seg ikke til en teknikk eller Guru - naturen adapterer seg til alt som hele tiden skjer i virkeligheten. Jeg har lært masse teknikker men bytter hele tiden på hvilken som må brukes for å oppnå og holde balansen i fremdriften til ny forståelse. Jeg legger merke til at mennesker som søker etter det som kan heale dem, har den samme tendensen til stoppe opp ved en valgt teknikk, app eller lærer/filosofi, og så stagnerer utviklingen eller de lar seg utnytte av noen de tror har noe annet eller er bedre enn dem selv. Så man kan ikke stole helt på noen, og heller ikke seg selv, man må gå helt til grunne, kan man si, først da er det mulig å se helt klart og slippe den kontrollerte hallusinasjonen som vi tror er virkelig.

Ja, det er denne typen innovasjon som gir en håp om at vanlige folk skal forstå mer av hvilke muligheter og potensial de besitter for å behandle seg selv og frigjøre seg fra avhengighet av andre. Alle disse «biohacks» er nyttige på sin måte, men jeg ønsker meg ikke at man gjør seg avhengig av sånne, i hvert fall ikke før man har sjekket grundig hvor langt man kommer med det man har, bevisstheten og kroppen.

Det er bra at kritisk sans virker, men så er det enda viktigere å sjekke hva den sansen er for noe. Kun ved å åpne opp for det som er ukjent, sjekke saken helhetlig, og det betyr å benytte alt en har av sanse potensial kan en oppdage noe som er ukjent og nytt. Tenking er begrensende, den filtrere bort det som ikke passer tenkeren og dermed er tenkeren en løgner. jeg mener så klart ikke at man ikke kan bruke hodet, men at man har med seg hele kroppen på laget, og kroppen er ikke i stand til å lyve, så den kan man hele tiden hente seg inn på. Det er sagt av filosofer at hvis man er istand til å formulere spørsmålet så må også svaret ligge hos en selv.

For å få fart på utviklingen har vi ikke tid til å vente på kliniske studier tror jeg. Hvis vi ser på tidligere forskning fra 2500 år tilbake, så har vi kunnskap om sykdom, diagnose, årsak og helbredelse som er formulert og videreformidlet av mennesker frem til i dag, og den virker bedre enn det som kalles skolemedisin i dag. Men fordi den ikke passer med paradigmet og markedskreftene blir den forbigått. Jeg vil gjerne høre mer om bioelektrisk medisin! Selv har jeg bedrevet min egen forskning på meg selv og jeg slutter aldri å bli forbløffet over hvilket uant potensial kropp og bevissthet besitter.

Det helsevesen vi har sitter fast i et paradigme som tror at mennesket er som en maskin, at bevisstheten oppstår i hjernen, og at personer som har begrenset kunnskap vet alt som er å vite. Dermed fortsetter de å behandle sykdommer og slutter å behandle oss som humane vesener som slett ikke er maskiner men noe langt mer enn begrenset viten kan formulere. Så den krisen vi har nå er en selvfølgelig konsekvens av å blindt følge det såkalte rasjonelle og fornekte forskning som taler imot det bestående systemet, men heldigvis blir det fler og fler som har snudd eller i det minste har begynt å tvile sterkt nok til at de søker ny viten og andre modeller.

Jeg ser den samme trenden skje på globalt nivå. Vi har forstått at ingen andre enn en selv kan løse det problemet det er å være født også fører med seg naturlig ubehag, sykdommer og død. Det er stor forskjell på smerte og lidelse, den første kan ikke unngåes, mens den andre er personlig valgt og dermed noe en kan fikse selv med litt øvelse og bruk av hele kroppen, ikke bare hodet men hode og kropp i kontinuerlig samsvar. Så er det ikke sånn at det betyr å slutte å høre på autoriteter, men heller slutte å la seg styre av autoritære krefter som selger oss såkalt «god helse» It’s no measurement of good health to be well adjusted to a profoundly sick society Vi må ta på alvor når vi sier arv og miljø - altså gener og omgivelser. Gener mener vi å ha oversikt over uten å kanskje egentlig skjønne hvordan de kan benyttes!? Mens omgivelsene, luften vi puster, vannet vi drikker, elektromagnetisk forsøpling osv. later til å være «noe dødt» som vi bare kan gjøre det vi vil med. Hvis vi tar til «riktig vett» og lar kroppen tilpasse seg alt som skjer den uten å legge personlig hindringer i veien, er jeg sikker på at mange helseproblemer ville opphøre. Men om vi får lov til å ta ansvaret er en annen sak, styrt som vi er av krefter som ikke har noen grense for grådighet og jakt på makt/kontroll.

Kanskje det handler om ansvarlighet og vilje til å ta vare på seg selv. Vi er programmert til å søke hjelp hos autoriteter som er av den oppfatning at mennesket er en slags to-delt maskin, hode og kropp. Så når det oppstår det som kalles feil og er ubehagelig søker vi svarene utenfor oss selv, i den naive troen at personen som har oppgaven som behandler har direkte erfaring med den virkeligheten man selv føler til enhver tid. Hvis man begynner å ta seg selv fullt ut på alvor kan man med egen evne forstå at «jeg er ikke en to-delt maskin» og dermed oppnå helhetlig kommunikasjon med hele kroppen, så kan man begynne å lære og behandle seg selv gjennom kroppens egen intelligens som hele tiden forholder seg til det vi kaller natur. Natur har tilpasset seg evolusjon som strekker seg 13,8 milliarder år, og jeg har bare noen tiår med begrenset erfaring og kunnskap, så hva vet egentlig jeg om det som foregår her og nå? Jeg vet ingenting og det lille jeg visste basert på fortid har ingen relevans for å avgjøre hva som er best å gjøre akkurat nå, altså nå når det skjer og jeg er tvunget til å ta et valg.

Ja, heldigvis har vi det sånn her til lands at ingen behøver å gå sulten til sengs, eller mangle tak over hodet - så vet jeg at det er synspunkt som mange uten problem kan argumentere i mot, noe som også er helt riktig men kanskje ikke helt sant. Når jeg sier helt sant er det basert på at vi tolker virkeligheten slik det passer oss individuelt. Det er fornuftig å bestandig ha en oversikt, og kombinerer den med sunn daglige rutiner som man ikke fraviker, men uten å bli for rigid - man må hele tiden ta høyde for at "alt er usikkert" og at det som "går opp må komme ned", kort sagt; unngå å ta livet personlig. I stedet for å tenke ut fra visse summer på forhånd, kan man begynne akkurat der man er her og nå og spørre seg selv helt enkle spørsmål; Hvordan har jeg det og hvordan har kroppen min det - vente i stillhet på hva som produseres av tanker og følelser, separere tanker fra følelelser og kanskje enkelt oppdage at man hele tiden lager seg et narrativ som man tror på og binder seg til, en historie som rett og slett er fantasi satt i system. Den automatikken begrenser og betinger intelligensen som ligger åpen rundt oss og er fritt tilgjengelig - så kalt; man må evne å tenke utenfor boksen!. Narrativet man laget selv og følger medfører at man bekymrer seg for det som kan skje fremover, og ofte blir det til at det ender i selvoppfyllende profetier. Vi er så avhengige av å tenke, og virker å ha glemt at "tenking" kanskje bare er en av flere sanser, og muligens slett ikke den viktigste sansen heller. Det tok universet ca 13,8 milliarder år å komme frem til dette punktet vi befinner oss på akkurat nå, så det vi kaller "kroppen" er et produkt av hele den tidslinjen, og vi, som er liksom på toppen som det "tenkende mennsket" lurer på om vi får mer eller mindre av noen diskutable "goder" enn det naboen får. Hvis man kontakter "hele seg", altså Kroppen og spør den direkte; Hva trenger du å spise? Så kan du være bra sikker på at den sier noe helt annet enn du gjør, og hvem av dere vet best, evolusjon som har en alder på 13,8 milliarder år, eller du som har noen få tiår bak deg? Så kan man følge opp med alle de andre spørsmålene, så som reising, mobilbruk, fest og moro osv ... Kan hende du som jeg oppdager at den mangler ingenting, og ingen av mine mer eller midre glupe forslag er rett og slett tøvete, misforstå meg rett. Roger Waters har en utmerket låt som heter "Amused to death" og den passer søren meg godt til oss.

Jeg har ikke lest gjennom samtlige poster, men summen av de som er lest er at pensjon/pensjonist handler om en viss sum penger. Det tror jeg er å ikke forholde seg til virkeligheten på en holistisk måte. spørsmålet er todelt; hvordan får jeg det og hvordan får kroppen det?? Jeg har ca 2 år igjen før ordinær pensjonsalder, og uten å ha sjekket tallene antar man å få ut sånn «midt på treet», ikke for mye og ikke for lite. jeg har ikke fokusert på å springe beina av meg for å oppnå mest mulig cash, men har brukt mye tid på å ta vare på kroppen, slik at jeg slipper å ende opp med en ødelagt kropp som er avhengig av kjemiske hjelpemidler for å fungere. Prosessen med å ivareta seg selv og kommunisere direkte med kroppen er at man har fått et helt annet syn på hva som skal til for å ha en god alderdom. kort sagt; jeg er ikke bekymret for å få bare halvparten av det jeg har krav på, fordi jeg vet ved direkte erfaring at kroppen klarer seg med et minimum av det man tror den må ha, og det gir stabil fred og legger til rette for en god avslutning av livet.

Det spiller ingen rolle når og hvor mennesket fikk innsikt, fordi den visdommen er utenfor tid og er derfor like relevant nå.

Hvis en tror at man kan bedømme ut fra såkalt rasjonalitet hvilken filosofi eller religion som er den sanne, skjønner man lite av hva som er meningen med overnevnte. Jeg har gjort mitt valg og er tilfreds med resultatet, men det betyr ikke at jeg kan bedømme de andre religionene, fordi jeg kun har direkte erfaring av den ene jeg foretrakk og den gav jeg alt av energi til. Så for å kunne si noe «sant» om de andre religionene, må jeg bruke like mye tid og strev på dem for å se med egne øyne kvaliteten på disse. så, niks og nei, ingen er best.

Jeg har ikke inntrykk av en såkalt «super daddy» når jeg lytter til de som lever helt i tråd med den filosofien de har valgt selv. De peker bort fra det som er betinget og til det som er ubetinget, og har man hatt en erfaring med det ubetingede, kan man ikke velge det bort. Navn og form er betinget så hvis man ser Gud er det en illusjon, men ser man tilbake til der illusjoner oppstår vil man kunne se det som er sant.