Jepp, det er arabisk og nært beslektet med hebraiske* El og Elohim betyr «Gud» eller «den opphøyde».
*=El er et gudenavn også på andre gamle semittiske språk, spesielt da ugarittisk, språket i den gamle byen Ugarit. Navnet på himmelguden og leder guden i ugarittisk religion.
En viktig konflikt synes å ha vært mellom dyrkerne av El og dyrkerne av Els sønn, Ba’al, «Herren».
Den første er korrekt, sønnen med slavejenta fra Egypt var Isjmael, arabernes stamfar.
Det med linsesuppa gikk utover Esau, idumeernes* stamfar.
*=folket i Edom rett sør for Judea
Mens folkene i Ammon og Moab østenfor Judea og Israel var etterkommere av Abrahams nevø Lots døtre.
(Og snakket språk som var så nære hebraisk at de kan regnes som dialekter, ting kan tyde på at folkene der også religiøst lignet israelittene)
Ellers er slektstreene i GT ganske suspekte innimellom men de over deler nok stamtre med israelittene nettopp fordi de ble regnet som nær slekt. Det blir bl.a. gjort poeng av at under invasjonen av Kana’an* blir disse ikke angrepet, men spurt om lov til å krysse områdene deres.
*=også et komplisert tema, nyere forskning viser at største forskjell mellom kana’anitter og israelitter var religion, og i litt mindre grad at førstnevnte var mer urbane. De var nær slekt på alle måter. Mens i GT er de absolutt ikke det på noen som helst måte, kana’anittene demoniseres veldig og blandes med andre folk som amorittene, et ganske annerledes men også semittisk talende folk, veldig gammelt, som bygde Babylon bl.a. (Spesielt amorittene blir veldig assosiert med nephilim og svart magi)
Man må jo også se «politikk» i deler av dette, åpenbart, i kana’anittene sitt tilfelle at deres hovedgud var Ba’al som nærmest er Djevelen i GT (den religionen involverte menneskeoffer av barn som ble levende brent så man kan diskutere om dette egentlig er demonisering. Grekerne og romerne nevner også dette.).