leticia

Nei det har ikke noe å si hvilken kjønn offeret har. Det jeg setter søkelys på er om ikke et kjønn er overrepresentert i voldsstatistikken som den som utøver volden. Dette er viktig statistikk for å kunne sette inn de riktige tiltakene for å hindre at dette skal skje. Hvis man snakker om den aller groveste volden, altså den som fører til drap, så er det slik at ca 9 av 10 av partnerdrapene (som eksempel) er utøvd av en mann mot en kvinne. Vi må få gjort noe for å endre dette som samfunn. Se for deg livet til disse kvinnene før det kommer så langt at det blir et drap. Å leve med dødsangst i dagliglivet fordi man blir forfulgt av tidligere partnere... Ja, hvis holdningen din er at det underrepresenterte kjønnet skal ha forrang når 2 personer står likt. (Altså ikke at man skal få forrang hvis man har dårligere kompetanse, men lik kompetanse). Man trenger ikke tvinge frem 50 /50 fordeling alle steder i arbeidslivet, men man skal heller ikke forsøke å stenge noen ute bare fordi de har et bestemt kjønn. Det er ikke nødvendigvis en bortforklaring, kun en forklaring om at noe i ens eget liv kan ha ført til at man har lært seg uhensiktsmessige måter å reagere på. Men man er kun selv ansvarlig for hvordan man oppfører seg mot andre personer. Det er ikke akkurat slik at alle som har hatt en dårlig barndom går rundt og er stygge mot andre. Nei det er vanskelig å vite hva man kan gjøre. Annet enn å si fra hvis man ser noen som oppfører seg dårlig mot andre. (Det trenger ikke være fysisk vold før man trenger å reagere, men man merker kanskje andre tegn ved personen før det går så langt som slag og spark. )

Dette var ditt spørsmål Tror du att en kvinne har vanskligare att få jobb inom for eksempel IT än en man med samma kvalifikationer? Det er ikke min bestemmelse om hva vi snakket om, men ditt eget spørsmål. Forventer du likevel ikke svar på det du spør om nå lenger? Selvsagt handler det om at kvinner har vanskeligere for å få jobb innen visse yrker.

Jeg tenker at du kan ha godt av å ta en kikk inne på LDO. Kanskje du får en aha - opplevelse angående den "seiglivete myten"... - eller rettere sagt hva som enda foregår i arbeidslivet.

Vi snakket her om at det var vanskeligere for kvinner å få seg jobb innen visse yrker. (Selv om du fokuserer på tekniske bedrifter så tenker jeg litt større enn dette og tenker private bedrifter generelt). Det er ikke sidestilt med at de ikke får jobb i det hele tatt innen yrket. (selv om dette også har skjedd, anekdotisk bevis). Under kan du se et eksempel på en slik diskrimineringssak. https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/siste-nytt2/kvinne-ble-nektet-jobb-grunnet-graviditet.-na-er-hun-tilkjent-125-000-kroner-i-kompensasjon/

Jeg ble spurt hva jeg tror. Men kan gjerne bytte det ut med jeg vet - hvis det får deg til å føle deg bedre...

Jeg tror at en kvinne har vanskeligere for å få jobb innen en privat bedrift innen IT enn det er for en mann å få jobb i en offentlig bedrift som sykepleier eller i barnehagen ja, når de har samme kvalifikasjonene. Det har med økonomisk lønnsomhet å gjøre. Arbeidsgiver forventer (og statistikken viser kanskje også) at kvinner blir mer borte fra arbeidet enn en mann pga fødsel og permisjon, oftere hjemme med syke barn, oftere blir uføre osv. I en privat bedrift så er det mye sterkere krav til lønnsomhet enn i en offentlig bedrift. Så derfor mener jeg at man vurderer dette forskjellig hvis man skal ansette noen i en privat bedrift versus en offentlig virksomhet.

Personen med millionlønna får ikke pengene når hen blir pensjonist. Hvis personen med millionlønn blir ufør så går hen kraftig ned i inntekt og får mindre beregningsgrunnlag, særlig hvis du mener at også denne personen skal ha en uføretrygd på 300 000 fremfor 470 000. Det er også mye mer vanlig at man ender opp med en uføretrygd på 300 000 sånn generelt fremfor 470.000, fordi det oftere er folk med ingen inntekt eller lav inntekt / utdanning som ender opp som uføre. men det er en annen debatt. Det lønner seg normalt alltid å jobbe som ufør. Det kan være tilfeller hvor det ikke lønner seg, f.eks hvis man har barnetillegg i uføretrygden som blir redusert med 50 % fra første kroner, eller hvis man har lang reisevei til jobb slik at kostnaden for å jobbe blir høyere enn det man får inn i lønn (samt redusert trygd). Det blir helt feil som lavtlønnet å sammenligne seg med en som har en uføretrygd på 470 000. (Det er kanskje her en eller annen form for syk sjalusi kommer inn, (ikke at jeg kan forstå at noen skulle misunne noen som ikke greier å jobbe), at noen som "ikke jobber" skal ha like høy eller høyere inntekt enn det man selv har. Har man selv en inntekt på 470 000 før skatt så skal man ikke sammenligne seg med en uføretrygdet som mottar det samme, man skal sammenligne seg med hva man selv ville fått i uføretrygd hvis man ble syk med denne inntekten. Altså 310.200 kroner. At noen har tjent ganske mye mer enn de 470 000 før de ble syke har ikke noe i dette regnestykket å gjøre. Annet enn at det er vanvittig synd at deres inntekt blir redusert så mye mer prosentmessig (og beløpsmessig) enn det arbeidstakeren i eksempelet over får redusert sin inntekt med.

Jeg tror at kjønnsbalansen viser en blanding av holdninger om at kvinner ikke passer inn i visse jobber, (ikke nødvendigvis i tekniske jobber, men andre også), samt at kvinner også ikke interesserer seg for visse stillinger. På samme måte som menn kan bli møtt i stillinger som har med omsorg å gjøre.

Ja det syns jeg er veldig greit. Det er ofte den som ender opp med 470 i uføretrygd som går mest ned i inntekt ut fra hvor mye inntekt den hadde før den ble syk. Man får kun en opptjeningsrett fram til 6 G, har man hatt høyere inntekt enn dette så får man ikke beregnet uføretrygd ut fra beløpet som er over 6 G. Så en som får minstebeløpet i uføretrygden kan altså ha hatt 0 i opptjening, likevel så får den dette minstebeløpet. Det må vel vær en fin ordning? Det vanlige er derimot at man får 66 % av tidligere inntekt (regnet som de 3 av de 5 beste siste årene). En person som har tjent 1 million f.eks vil dermed da kun få 47 % av tidligere inntekt. Så hvem er ordningen egentlig "urettferdig for"? Jeg mener den er mest urettferdig for den med millionlønna.

Reiser i dag

I utgangspunktet så la jeg ut en artikkel for å vise at kvinner oftest blir ofre for partnervold (3 av 4 kvinner kjenner overgriperen fra før), mens når det gjelder vold mot menn så kjenner kun 1 av 4 menn overgriperen fra før. Vi diskuterer tross alt under tema "tinder er skadelig for menn", da syns jeg det er mer naturlig å fokusere på hva som skjer i et parforhold enn det som skjer på byen menn imellom. (selv om også dette f.eks kan ha med en kvinne å gjøre, at de krangler om en kvinne). At menn blir oftere utsatt for vold, og at de oftere får varige skader er jeg helt med på og benekter ikke på noen måte. Dette er også noe som samfunnet bør ha mer søkelys på. Når jeg drar inn at det er i hovedsak menn som skader andre menn (og kvinner), så vil jeg få fram at menn i utgangspunktet har en mer "aggressiv" væremåte enn kvinner, og de av dem som da ikke greier å holde dette under kontroll vil være en fare både for andre menn, kvinner og samfunnet som helhet. Jeg sitter ikke med svarene på hva som kan gjøres for å unngå dette, men jeg tror at det kan hindres / reduseres i ung alder ved å sette søkelys på oppdragelse og hvilken påvirkning skolesystemet kan ha på dette, kombinert med en utviding av psykiske helsetjenester fremfor en nedbygging. Og til sist, det kan være lettere å misforstå en person når man kun har en tekst å forholde seg til fremfor å snakke med personen fjes til fjes. Men jeg føler ofte at du misforstår litt med vilje, men det er min egen oppfattelse da, og kan for all del være feil den også.

Mener du trygd og lønn samlet her? At man totalt kan ha en inntekt samlet i lønn og trygd på 510 000 før uføretrygden reduseres? Jeg syns det høres helt horribelt ut. Uføretrygden burde blitt redusert fra første krone, men ikke redusert i like stor grad som det gjøres i dag.

Jeg har for vane å ikke drive å diskutere stråmenn. Det er ikke alle siteringer som er verdt et svar. Jeg har også andre ting å drive på med, og da prioriterer jeg å svare de som gir meg noe fornuft tilbake. Så du kan gjerne bare slutte å sitere meg.

Beskrivelsen du gir er den mest riktige måten for å få økning i det kjønnet som er underrepresentert. Men det virker som altfor mange steder (i det private) ikke har den policyen der. Hvis flere hadde gjort som bedriften du jobber / jobbet i så ville vi sett en forbedring i kjønnsbalanse.

Da skjønner jeg hvorfor du er avventende

Var det ikke tydelig nok forklart lenger opp at de som har skylden for at menn overfaller menn er de menn som overfaller?

Jeg mottar gjerne en link som bekrefter det du sier, at å ha varmen avskrudd gir rom for besparelser. For jeg tenker at hvis man har varmen av i dette tidsrommet så må man kjøre på ekstra med varme når man kommer hjem for å ha en ok temperatur inne og for å holde et sunt inneklima. Nå snakket vi vel heller ikke om å skru av varmen i sin helhet heller da, men om å senke temperaturen. Ved å senke temperaturen når prisene er høyest så burde det være enkel logikk at man sparer mer enn hvis man senker temperaturen når prisene er lave. Men å ha en forholdsvis jevn varme på er nok det beste, spesielt med tanke på inneklimaet og at man ikke skal risikere å få fryste rør.

Merkelig at kvinnegrupper får til dette, ettersom det er lovpålagti Norge å også ha krisesentre for menn. Kan det hende at du faktisk tøyser litt? Eller er det youtube og USA som skal være kilden igjen?

Nei. Nattsenking lønner seg nok ikke. Vi har både det aspektet at nettleia er rimeligere mellom klokka 22.00 og 07.00, samtidig så er antagelig strømprisen også litt lavere om nettene enn ellers. Så hvis du går inn for sparetiltak ved å senke temperaturen så ville jeg heller hatt god varme på om natten, og heller senket temperaturen på dagtid.

Nei jeg tenker ikke at det er feil at vi får en mer jevn kjønnsbalanse innen kjønnsforskning og kjønnsstudier. Jeg syns det er altfor lite at kun 1 av 10 kjønnsforskere er menn. Men samtidig så kan vi ikke tvinge folk inn på studier heller. I en artikkel jeg leste så var 55 av 65 studenter på kjønnsforskning kvinner, det er tydelig at kvinner har mye større interesse for dette feltet enn menn.

Enig i dine betraktninger her

Det er jeg enig i såfremt ikke offeret selv startet en kamp og den andre må ty til vold for å forsvare seg selv. Hvis man starter /går inn i en slåsskamp mot noen som er så fysisk underlegne så er det mye som mangler i topplokket. Hvis det derimot er kvinnen som har startet en slåsskamp så vil jeg si som over her, man må kunne forsvare seg selv, men ikke til den grad at det blir fatalt. Men vet om sin egen styrke i forhold til den andre personen hvis dette er en kvinne man bor sammen med / er i et forhold med at man forstår hvordan man best skal komme seg unna situasjonen uten å gjøre stor skade på den andre personen. (Og er man i et slikt forhold så bør forholdet såklart avsluttes). Blir man slått 1 gang, så ikke gi personen mulighet til å gjenta handlingen ved å bli værende i forholdet). Ved psykisk vold som du er mest opptatt av kan det være vanskeligere, for det er ikke alltid man forstår at det er psykisk vold man er utsatt for før det har gått noe tid...

Du fikk med deg at jeg skrev mer enn dette vel? Har du forresten noen holdepunkter for at samfunnet generelt syns at det er moro at menn blir utsatt for vold? Annet enn egne anekdoter?

Skal man la være å påpeke fakta? At det i hovedsak er menn som utfører volden, både mot kvinner og menn? Det er lett å finne statistikker på dette, ut fra anmeldelser, siktelser, dommer... Mørketallene som du snakker om, at også kvinner utfører vold mot menn, blir bare dette, mørketall. Menn må begynne å anmelde saker hvis de føler seg utsatt for noe kriminelt, også når det er en kvinne som er voldsutøveren.

Alle har mulighet til å ta den utdanningen man vil hvis man har gode nok karakterer for å komme inn. Egentlig merkelig at man ikke forstår at årevis med maktstrukturerer man ikke ønsker å endre på fører til gutteklubben grei osv, se gjerne i innlegget til @Red Frostraven hvordan denne diskrimineringen (bevisst eller ubevisst) foregår. Når det gjelder kjønnsforskning så begynte dette som kvinneforskning, så det er kanskje ikke så rart at det er en overvekt av kvinner som interesserer seg for dette feltet.