leticia

Jeg tenker at å bære hijab slett ikke er en frihet, men registrerer at endel innvandrerkvinner mener at det nettopp er det. De tenker kanskje på at det er en frihet til å velge, men er nok ganske mange som dette ikke er en frihet for, men som er tvang i forhold til det du sier om ære for slekt familie osv. Jeg kjenner det knytter seg i magen når jeg ser en kvinne i hijab / burka på en badestrand i søreuropa, mens mannen selvsagt kan gå i korte klær. Jommen sa man frihet... Så hvis kvinnegruppa Ottar og SV påstår at å bære hijab er frihet, så er jeg uenig med dem i det. Men jeg imøteser gjerne en link fra deg slik at jeg kan sette meg inn i saken.

Akkurat som fosteret i seg selv trenger mer enn seg selv for å bli til et nytt liv. Det trenger næring gjennom navlestrengen for å bli til et nytt liv. Altså, i seg selv uten å få tilført næring fra mor har den intet potensiale.

Du fikk med deg at jeg skrev "eget liv". Altså at det er helt avhengig av verten (mor) for å kunne leve. Og at det er verten som må få ta valget om hun ønsker å være vert. Jeg liker ikke den sammenligningen med USA. De har jo helt ekstreme holdninger både den ene og den andre veien.

Jeg støtter ikke abort i 9 måneder fordi vi har en grense for når fosteret kan klare seg uten mor. Og denne grensen er lenge før 9 måneder.

Nytter fint lite å ha et hjerteslag hvis man er avhengig av en annen person for å få dette hjertet til å slå. Så nei, det har ikke eget liv før navlestrengen er koblet fra.

Fosteret er tilknyttet moren og har ikke sitt eget liv før navlesnoren er koblet av.

Sakligheten din går heller ut på beskrivelser som "ta livet av" og "drepe det"... - hva er forskjellen på disse ordene og å bruke ordet mord?

Hei du Ville bare si at jeg syns det var en veldig god beskrivelse av hvilket liv noen av fosterne er dømt til å måtte leve hvis enkelte folk fikk det som de ville.

Er ikke du enn av de som bruker ordet mord om aborter da? Mer usaklig enn det får man det ikke.

Nei, hver abort er ikke en stor tragedie. Tvert om så er det endel aborter som hindrer en stor tragedie. Hvem ønsker egentlig å leve opp med hjerneskader pga mors alkohol - eller narkotikabruk? Hvem ønsker å ha et barn i store smerter som er multihandikappet og får et kortvarig liv, hvor man selv blir utslitt fordi hjelpeapparatet ikke er bra nok? Dette er bare noen ytterst få eksempler på problemstillinger.

Man trenger fri abort for at kvinner skal få bestemme over sitt eget liv. Abort er i hovedsak kvinnehelse. Og hvor skal grensen gå for at "liv og helse er på spill" da? Selv så fikk jeg beskjed av legen at min kropp ikke ville takle et svangerskap til. Jeg tok derfor motvillig en abort i uke 7. Men da jeg nok en gang ble gravid så trosset jeg legen og gjennomgikk et nytt svangerskap helt greit. Dette er årsaken til at jeg (som egentlig ikke syns abort er greit) er så bestemt på at dette skal være kvinnens valg. Noe annet er en umyndiggjøring av kvinner, og jeg tenker ofte på det som ikke ble fordi jeg ble rådet til å avslutte, men er selvsagt glad for det som ble da jeg ikke hørte på legen. Vi har allerede i Norge i dag mulighet til å ta abort mellom uke 12 og 22. Men kun ca 5 % av abortene skjer i dette tidsrommet. Andre land som har utvidet retten til selvbestemt abort har ikke sett en økning i senaborter. Det kommer heller ikke til å skje i Norge. Enten så vil man ikke være gravid, og tar aborten tidligst mulig. Eller så skjer det noe med kvinnen eller fosteret som gjør det umenneskelig at man skal fortsette svangerskapet. Men likevel er det disse 5 % - ene abortmotstandere drar frem, de 5 % hvor noe er så galt med mor eller foster at de blir nødt til å avbryte. Men fremstillingen fra abortmotstandere blir akkurat som om kvinner nyter å gå gravid med de kroppslige endringer det medfører og så bare plutselig når fosteret nærmer seg levedyktighet så skal de ta en abort? Det blir en helt sjuk argumentasjon, og kunne ikke vært lengre unna virkeligheten. Det kan ikke være eventuell død for kvinnen som skal være eneste mulighet til å avslutte et svangerskap. Men jeg registrerer jo at det viktigste for enkelte er at man blir født, samme hvor jævlig liv man ender opp med å ha... 🙄 (inkludert et veldig kort liv fordi man ikke har mulighet til å leve etter fødselen).

Når du diskuterer med meg (som enkeltperson) så kanskje du kan skrive "du" i stedet for "dere" og "vi". Ja, jeg antar at det er andre motiver for veldig mange av de som er imot abort enn at de ønsker "barnas beste". Spesielt for konservative menn som er imot abort. Legger ved en artikkel om hvor galt det kan gå. https://www.nettavisen.no/meninger/linnrosenborg/nar-religion-dreper-kvinner/s/12-95-3423490638 Legger også ved en artikkel om abort i et historisk perspektiv. Selv ikke du vil tilbake til 1687 regner jeg med? https://www.forskning.no/helse-politikk-svangerskap/abortlovens-historie-slik-er-vi-gatt-fra-halshogging-til-fri-abort/1262250

Vi skulle ikke forholde oss til norsk statistikk, norske lover og regler, norske kvinner, nordmenn som evt adopterer...?

Fordi de egentlig ikke er opptatt av fosteret. Men bare i å kontrollere kvinners kropper.

Eller en hjemmeværende mann

Jeg understrekte at poenget ditt er feil. Rent faktisk så er ikke barnet mer avhengig av mor det første året enn av far. Men mor er kanskje litt mer "avhengig" av barnet enn det far er. Med å ville ha en permisjon til mor på 12 måneder mens far kan avspises med noen uker, viser jo nettopp dette hvor avhengig mor er. Hun setter altså sine egne behov foran barnets.

Jeg er enig med deg i at kravene (og da spesielt i matematikk) burde vært høyere, helst 4. Men karakteren 3 fra vgs er ikke det samme som nokså godt. Nokså godt (NG) tilsvarer karakteren 2, mens karakterene 3 og 4 gikk i den store tidligere samlebetegnelsen Godt (G).

Signerer denne

Nei, begge foreldrene er like viktige. Av en eller annen merkelig grunn så er det visst greit at far er borte i 8 timer daglig, men hvis mor skulle være, oioioi så skadelidende barnet blir da... Det er altså like viktig at far tilbringer tid med barnet han har vært med på å sette til verden. Etter at barnet er født så kan det knytte seg like bra til både mor og far. (noen fedre er faktisk alene med barnet også av forskjellige grunner). Jeg forstår jo at en del mødre som selv ønsker å gjøre far til en statist for å ta hele permisjonen selv, ikke liker dette. Det blir for dumt at det er greit at far fokuserer på jobb, mens mor ikke kan gjøre det. Holdninger fra et annet årtusen enn det vi lever i nå.

Nei, kristendommen har ikke løftet kvinners verdi opp. Hvis kvinnene i kristendommen hadde hatt lik verdi som menn så hadde det ikke vært et problem med kvinnelige prester, kvinnelige forstandere osv. Likestilling er ikke helt det samme som likeverd. Men når man ikke har likestilling, altså like muligheter, så får man også mindre verdi. Det som sikrer likeverd er lik mulighet til et selvstendig, økonomisk fritt liv. Feminisme er ikke verken kvinners eller menns "fiende", det er en selvfølgelighet at man har like muligheter uavhengig av hva man har mellom beina.

Egentlig enig med deg der.

Nei, fleksibilitet er fint hvis den blir brukt på en god måte. Men hvis man blir tvunget via lovverk til å være hjemme i 12 måneder så er det ikke så fleksibelt akkurat. Jeg vet at jeg ikke representerer alle kvinner, så trenger ingen refleksjon rundt det altså. Jeg skulle ønske at vi faktisk kunne hatt et lovverk der man kunne fordele permisjonen helt fritt, slik det var da vi fikk våre. Men jeg forstår godt at myndighetene har sett seg nødt til å innføre kvoter, både for fedre og mødre. Dette er eneste måten at fedrene skal få mulighet til å få seg noe permisjon med barnet sitt. Det ser vi på statistikken over hvor mange fedre som tar ut mer permisjon enn fedrekvoten er på. Resultatet er likt uansett om ukene tar far har vært på 10, 14 eller 15 uker. Fedrene tar sjeldent ut mer enn de må, og hvis man skulle gjøre det mer fleksibelt så hadde de sannsynligvis fått lite eller ingenting.

1. Nei 2. God løsning 3. Nei, helt horribelt forslag. Aupair - ordningen er slutt av en god grunn. Det får være måte på utnytting. 4. Veldig godt forslag, det skulle bare mangle. 5. Samme som punkt 4, et veldig godt forslag. 6. Ja, men man burde helst sørge for at de kom seg inn i arbeidslivet, hvis årsaken til at de er utenfor er at de er arbeidsledige. Er man student så blir det noe annet. 7. Tja 8. Absolutt ikke. Det hadde vært et godt forslag hvis man faktisk hadde greid å fordele slik som familien ønsker. Men det er tydelig at man velger slik som kvinnene og arbeidsgiverne til mannen ønsker. Det er nesten ingen menn som tar mer enn fedrekvoten, noen tar ikke ut fedrekvoten i det hele tatt. Tenk så flott om man kunne dele fritt til beste for familien, og ikke bare til beste for kvinnen og hennes vilje. (Ja, mannen min har tatt all permisjon med 2 av barna). Heldigvis så var dette før man måtte inn med tvang, egne kvoter osv fordi nettopp det jeg nevner over her, at kvinnene og arbeidsgiverne til mennene legger føringer for familiens valg.

Det er altfor lenge å være hjemme i 12 måneder, de færreste ammer i 12 måneder uansett. Og karrierekvinner hadde gått på veggen (eller unngått å få barn) hvis det ble slik at man måtte være hjemme i 12 måneder. Man finner ikke en god løsning som passer på alle. Så hvis målet her er å øke fruktbarheten så er ikke lenger permisjon for mor et godt virkemiddel.

Nei Nei, ikke her heller