Letterboxd

Jeg sliter veldig tungt og har bestemt meg for å gå til psykolog så mye jeg kan, selv om det er veldig, veldig dyrt. Dessverre har to psykologer jeg har snakket med, en DPS og en privat psykolog, gitt meg forskjellige diagnoser. Hva gjør man nå? Takk

Du kan lese om dette, Deterrence teori. Det er mindre sjangse for tredje verdenskrig grunnet at atombomber eksisterer nå: Deterrence theory - Wikipedia

Det går bedre nå. Vil si det tok to til tre uker etter at jeg sluttet at det ble bedre.

Vært mye vanskeligere å slutte en jeg trodde. Fortsatt ikke klart slutte helt. bråstopp gir insomnia, som gjør at jeg til slutt gir opp og tar en halv tabelett. EDIT: Skal prøve dele opp i fire deler og slutte gradvis. Hvis ikke det funker så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre

Dead Last (TV Series 2001) - IMDb

Noen av dere som har brukt Pluto/ Tubi til å se serier? De har klassiske Twilight zone, men jeg vet ikke hvor ille reklamen er

Takk for alle svar. Da er det ikke noe å gjøre

Noen som har noen andre tanker? Problemet er fortsatt, dessverre. Moderatorer, håper det er greit å kommentere i gammel tråd når det er såpass viktig

Takk for alle svar. Jeg har brukt zopiclone av og på, men aldri mer en 2 uker direkte, så en uke pause eller to-tre uker, så på igjen. Så hørest ut som jeg bare er over engstelig for å slutte. Jeg deler tablettene i to til de går ut. Tror det er best sånn for å unngå bivirkninger. Legen mente det ikke var noe farlig å slutte. Jeg tror han undervurder hvor tungt det kan være å når man får de første søvnløse nattene når man slutter, som kan skape en ond sirkel igjen. Men jeg tror folk med meg som har angst kanskje har større sjangse for å bli avhenging, men bare en teori. Forresten høres det ut som zopiclone og imovane skal fases ut etter 31.12.2023? Håper det ikke stemmer 😭

Hvor lenge brukte du de før du bare sluttet?

zopiclone/imovane 5mg. Glemte å gi info, beklager

Har brukt sovetabeletter i en stund, skal nå slutte med det. Lurte på om noen av dere har generelle tips for når man slutter med sovetabeletter og slikt? Og såkalt "sleeping rebound" som man får når man slutter? Er redd for å få insomnia av å slutte, så forespør jeg mer tabeletter, så fortsetter sirkelen, etc etc. Takk, Edit : Zopiclone/imovane. 5mg

Tok sovetabelett fordi jeg var usikker. Får se hvordan det går de neste dagene. Takk. Ja, men prøver bare være ekstra forsiktig. For å unngå å bygge opp toleranse raskt, eller bivirkninger.

Jeg har dessverre tatt sovetabeletter to dager på rad denne uken, plus en igår, og dette var dagen jeg skulle unngå å ta igjen! Vil unngå avhengighet, så er forsiktig med sånt. Takk for alle svar. Dessverre var jeg korrekt at det var en kvinne som trengte hjelp. Skal prøve å gå en lang tur og roe meg ned. Frustrert at andre leiligheter ikke ringte Politiet og at det falt på meg. De trodde det var bråk fra barn eller annet

Måtte ringe Politiet fordi en kvinne skrek i min boligblokk. Hørtest ut som nødhjelp trengtes. De kom og fant spor av noen knuste ting og leilighet eierne er borte, som om det er to mennesker som har slåst, kanskje gift part. Jeg trodde det hørtest ut som noen som trenge nødhjelp. Politiet er her nå og gjør jobben sin. Men hvordan få roe meg ned så jeg får sove inatt? Er redd for å være på høygir. Tror ikke noe kommer til å skje med meg, men likevel kan få angst av denne situasjonen som har hendt. Takk.

Jeg har en lillebror (26 år) som har vært isolert på rommet sitt i kanskje fem år. Han er på AAP fra NAV men deltar ikke i noe slags program som man egentlig skal. Nylig har han hatt søvnproblemer der han måtte på legevakten og senere få utskrevet tabeletter, quetapin. I Norge blir dette skrevet ut som sovetabeletter selv om det er kontroversielt: Kvetiapin er ikke en sovemedisin | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no) Han har hatt timer med rask psykisk helsehjelp og noen timer med psykolog, men han snakker veldig, veldig lite. Ikke mye kommunikasjon, så det er vanskelig å vite hva som er problemet, hva som skapte det originalt. En gang ble han slått i fjeset som ungdom, men vet ikke om det er lurt å bringe dette opp hvis dette ikke er problemet, eller om det er problemet og det er det som er traumet. Jeg har sliter litt med dette selv, å ville blir hikikomori grunnet angst, men bedre enn min bror, kommet meg litt ut i livet. Angsten for ham gjør min egen angst værre. Hva er det beste å gjøre? Å presse han siden det har vært såpass lang tid? Har noen av dere familiemedlemmer i samme situasjon? Eller vært i samme situasjon selv? Alle tanker er velkommen. Tusen takk.

Takk for svar, men jeg er i en situasjon der jeg får økonomisk støtte fra Nav til å leve ganske bra nok. Dermed er spørsmålet mitt om lånet er verdt det hvis man i teorien ikke trenger det, eller kan spare det til noe positivt

Ja, men da blir det vanlig sparekonto og ikke BSU. BSU låses og du kan ikke ta ut. Jeg forstår ikke hvorfor ta lån hvis man ikke får råd til bolig på 5-6 år. Hadde ærlig talk bare tenkt studere to år til, maks 3, for totalt fire år. Man begynner jo betale tilbake lånet før det, virker det ikke da mot sin hensikt?

Takk for alle svar. Så å ta fullt lån er bedre selv om jeg ikke får råd til bolig om flere år? Jeg må jo begynne betale tilbake lånet etter en stund, før jeg får bolig. Må inrømme jeg har problemer med å forstå dette.

Jeg er student. Liker ikke ta lån fordi mine foreldre var dårlige med penger og hadde mange lån, derfor er jeg veldig redd for alt som har med lån å gjøre. Bør jeg ta fullt studielån og bare ha det i en konto? Uansett hva? Hvis man sparer til bolig da blir vel studielån negativt hvis du spør om boliglån? Har ingen andre lån. Har ikke bolig. Tok bare stipend I første studieåret, altså delen av pengene som kommer uten lån. Nå lurer jeg på å ta maks lån de neste to årene.

Jeg venter på samtale med legevakt, vil høre meninger her imens. Jeg sliter en gang i blant med lite søvn, der jeg får 1-2 uker uten at det føles som jeg sover. Det blir så ille at jeg føles psykisk ustabil og blir redd, for å si det enkelt. Leger anbefaler zopiclone og lignendende. Men jeg er altid redd for avhenginget, at kuren kan bli værre en problemet. Kan noen si at jeg overtenker dette, at man ikke blir avhenging av bare en ukes bruk? Er ikke en som drikker, snuser eller lignenede så lurer på om jeg er mer sjangse for å bli avhenging enn andre.

Virker som vitenskap sier den beste metoden for å sove er på ryggen. Jeg sover i en ganske bøyd fosterstilling, som jeg ikke tror er bra for min rygg, og får litt pusteproblemer med fjeset presset mot puten. Men jeg snur meg altid automatisk tilbake på siden. Hvordan kan jeg tvinge megselv til å lære å sove på ryggen? Noen ideer eller erfaringer?