Letterboxd

Takk for tips

Takk for alle tanker. Noen tips om hvilken jobb eller utdanning jeg bør ta for å ha en decent jobb hvis jeg bare jobber 1-3 dager i uken? Har ufør, men lov å tjene litt ekstra.

Fikk ung ufør grunnet sosial angst, ikke fysiske problemer.

Har bodd der jeg er i 3år så har ikke lyst å bare forandre meg her, føles ikke ut som det går. Men takk for alle tips

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg vil. Hvilke jobber anbefales det å utdanne seg til i 2026?

Jeg er 30 år gammel mann som trenger tips for hva jeg skal gjøre med livet fremover. - Har ingen jobberfaring - Ingen vennegruppe, hadde mye angst tidligere - Ingen bil - Ingen leilighet - Har aldri reist og utviklet meg når jeg var yngre Gode ting + Har penger oppspart + har ung ufør for livet (circa 24000 i måneden etter skatt) + Har lov å tjene rundt 70.000 etter skatt fra høsten av i tilegg til ufør + Fikk startlån boliglån av kommunen men valgte å ikke bruke lånet fordi jeg har ikke noe å sette med ned for, vet ikke hva jeg vil, kan søke på nytt + Tar førerkort timer nå + Er i relativ god fysisk form Hva tenker dere jeg bør gjøre? Nå vurderer jeg å flytte til Oslo og studere noe og prøve maksimere sosialisering + studere noe som leder til virkelig jobb. Har dere noen tips for hvordan man skal gjøre valg? 1: Bør jeg prøve studere/jobbe mot en full jobb eller er ung ufør såpass god at jeg bare bør sikte for deltidsjobb? 2: Gjør jeg korrekt i å studere? Jeg er 30 uten CV, så jeg tror nesten jeg må studere... 3: Er det bra mentalt å utfordre seg selv og flytte til nytt sted? 4: Bør jeg prioritere å reise rundt eller sette meg ned? Har jo ikke noen å sette meg ned for 5: Hvordan finne ut hvilke ambisjoner og mål man har? Jeg mangler mye intern motivasjon 6: Noen tips for en decent jobb som utdanning kan lede til? Dårlig på matte og vitenskap Setter pris på all hjelp!

Rask psykisk helsehjelp er tilbudet de sender deg til når de ikke har lyst å hjelpe deg. Tenk på utrykket "passing the buck"

Hva er best: A) Større, finere leilighet men det er 20 minutt med buss til universitetet B) Mindre leilighet men det er 6 minutt gåtid til universitetet Noen tanker?

Aldri dratt på ferie. Dere som har dratt til Asia fra Europa -- Hvor ille er det? Hvor mange dager må påregnes? Mulig å unngå jetlag slik at jeg ikke betaler for ferie dere flere dager blir ødelagt grunnet humøret? Husk, dette er en som reiser for første gang Takk

Takk for alle tips.

Har det store problemet at jeg kjenner ingen stor vilje til å få venner og sosialisere, bare at man bør gjøre det hvis jeg vil være normal. Hvordan kan jeg faktisk få meg selv til å like sosialisering og ville ønske det?

Eller er det for sent? Er 30 år: - Aldri hatt jobb. Har ikke noe å vise på CV. - Jomfru. Har ikke erfaring. - Vet ikke hva jeg vil. Flytte nytt sted, bli her? - Ingen bil eller motorsykkel eller førerkort (tar førerkortet i år) - Ingen venner eller vennegruppe: - Liker ikke festing, har ikke ambisjoner og ønske om penger og sosial suksess, veldig lite drive til storhet - Ingen sterke hobbyer eller interesser, føler meg ofte nøytral og passiv + Er i fysisk form + Røyker ikke, drikker ikke, ikke doping (vurderer å prøve drikking) + Har fått boliglån startlån av kommunen (men har ikke så lyst å bruke det for å være ærlig) + Har ufør som inntekt og noe penger oppspart, så går ikke konkurs. Men egentlig ikke et pluss sammenlignet med jobb Hvordan får man jobb/venner/kjæreste hvis man er 30 år og ikke har noen CV for jobb, har ingen historier å fortelle venner, ingen erfaring i dating? Hvis dere tror jeg bør gi opp så bare si det, vær ærlig. Takk

Jeg er på ufør og aldri hatt jobb. Har ingen mening eller mål i livet eller noe gøy, så tenkte jeg kan utdanne meg til en jobb samfunnet vårt trenger eller en jobb for å hjelpe andre. Da hjelper jeg iallefall noen/jobber med noe istedet for å gjøre ingenting hver dag. Hvilke jobber bør jeg utdanne meg til? Villig til å studere en bachelor. Har ikke gjeld//lån. Jeg kan ikke matematikk og er ikke god på naturvitenskap.

samme her. Men hvis jeg allerede er miserabel så er det jo bare å prøve ting fordi hvis det ikke går så er det jo ingen forandring, verdt å prøve

Jeg er 30 så tror jeg må kaste meg litt i det. Har holdt meg for meg selv å aldri utviklet meg

Jeg vurderer å prøve et "motsatt" år der jeg prøver nye ting, sier ja til ting jeg normalt ikke ville sagt ja til, søke ut utfordringer og kanskje til og med prøver bo ett år i en annen by. Er dette verd å prøve? Jeg er ikke fornøyd med livet mitt nå, men er også en sensitiv og redd person og er redd for å knekke ned. Noen tanker?

Nei. Jeg får avslag på alle klagene til DPS. Bruker penger på private psykologer nå. Har ikke gjeld så det går bra, men det er løsninger som er problemet, ikke penger. Uansett takk for alle kommentarer

Takk for all hjelp. Beklager alle trådene.

Besøkte familie i annen kommune. Glemte mine resept sovetabeletter. Kan de sende de til meg i brev eller kommer jeg i trøbbel med loven?

Hva referer du til? Det som kalles rask psykisk helsehjelp er lavterskel og ikke hjelpsom i det hele tatt

DPS fortalte meg at man må skade seg selv eller andre for å få hjelp. Derfor letter jeg etter hvor man kan få hjelp/innleggelse uten å skade seg selv

Finnes det virkelig ingenting? Hva gjør dere som meg som ikke får hjelp av fastlege eller DPS?

Et annet problem er at jeg ikke interesserer meg for noe. Har ikke ambisjoner, hobbyer og mål som andre. Ikke noe ønske om suksess og rikdom. Så å finne noe som passer meg er vanskelig. Akkurat nå prøver jeg ting bare for å prøve dem, for å håpe å finne noe som magisk slår meg. Dessverre mangler jeg noe gnist som andre har

Tusen takk for alle tanker. Ja, teknisk sett er det en "drøm" å være på ufør og få støtte av staten til boliglån, men jeg merker det er vanskelig å få venner grunnet det sosiale. Hvis man ikke får venner på universitet eller jobb så virker det vanskelig. Og det å ha jobb/studier kan hjelpe meg å overkomme angst/eksponeringsterapi.

Mange av dere kommer sikkert her for å klage og være sjokkert over at en person som er 30 aldri har hatt jobb eller utdanning. Men jeg håper dere kan fokusere på å faktisk hjelpe meg istedet for konstante spørsmål - jeg har lyst å snu livet rundt og trenger hjelp! - 29 år gammel mann, blir 30 i 2026. - Drikker ikke, røyker ikke, er fysisk i form - Dårlig på mattematikk og naturfag. Likte engelsk og historie - Ingen frivillig arbeid å ha på CV, ingen referanser - Ikke førerkort, holder på med førerkurs nå - Hadde sosial angst fra ungdomsskolen til nå, men er nå desperat å bli normalt menneske så kan se bort ifra angsten når dere svarer Hva gjør jeg nå? - Ta en 3 årigsutdanning som leder direkte til jobb, f.eks sykepleier, sosialt arbeid? - Ta opp yrkesfag i kommunen som voksen? Kommunen sa dette var mulig, så vidt jeg forstår - Søkte direkte på jobb? Hvilke jobber tar noen uten erfaring? Servitør? Barnehage? Mistenksom på at jobb blir vanskelig når de ser ingen CV på en 30 åring... Jeg er på ufør og har en del penger oppspart. Kommunen har til og med gitt meg startlån til boliglån, men vet ikke om dette er så lurt å bruke fordi man må bruke egenandel av oppsparte penger først. Alle tanker settes pris på.