For det første så kommer du med en rekke eksempler som ikke er kanselleringer (kritikk av Rollness, redigering av bøker)
For det andre, flere av eksemplene dine er forsøk på kanselleringer, men hvor personen/tingen som ble forsøkt kansellert, ikke ble det (Linné-benken, Churchill-statuen)
Noen av eksemplene dine er kanselleringer (stein saks papir-saken), men er ikke nok til å si at vi har en kanselleringskultur i landet. Det er ingen vits i å blåse dette ikke-fenomenet ut av proporsjoner.