C_Buk

Drunkenvalley skrev (14 minutter siden):

NHS er slakta av britiske politikere som desperat ynskje å tvinge gjennom privatisering, ikkje av reelle problemer. Dette er ein kjent taktikk kalt "starve the beast" - reduser bemanning og ressurser, og så kjem man og klager over at tilbudet ikkje er godt nok, og ikkje rettferdiggjør prisen lengre, så du kan kutte bemanning og ressurser igjen...

Konseptet at helsevesenet vil bli overbelasta er i hovudsak ein kunstig konstruert krise, som kan avverges i stor grad enn så lenge FrP eller andre privatiserings-kåte ikkje får fingra i fatet. Helsevesenet er sterkt belasta, men eg våge påstå at om me alle var friske som fisker i morra ville dette framleis fortsette, sida mykje av årsaka er like kunstig som før.

Om dykk er bekymret for overbelastning i helsevesen vil eg påstå ganske konsekvent at det er Stortinget og politikere generelt som skal flås, ikkje befolkningen flest eller helsevesenet i seg sjølv.

Angående ufør pga fedme er dette neppe eit grunnlag i seg sjølv for uføretrygd. Veil 1/4 av alle uføretrygde lider av fedme, men det er da ikkje grovt utover normalen på veil 1/5, som er nesten imponerende gitt at uføre normalt indikere at ein slit med fysiske plager av ein art. I tillegg er dette ganske ynkelige kroner ein får på uføretrygd, så eg ville ikkje orket vie mykje meir tid på det enn f.eks narkomane, røykere, folk som har ekstrem fjellklatring uten sikring som hobby, etc.

Og jeg er den med ekstreme holdninger?

jae-ols skrev (38 minutter siden):

Da er vi vel enige? 

Om? Jeg synes du opptrer ganske merkelig. Enige om at du kan lite om kosthold? I så fall ja, da er vi enige.

jae-ols skrev (20 minutter siden):

Da er det så bra at du skjønner det! Jeg har aldri vært over 50 gr. protein. 

Ok?

jae-ols skrev (1 time siden):

48 gram er nok for meg. Jeg kommer aldri opp i 80 gram. Da må jeg spise fem fisk hver dag. Fett er ikke noe for meg. Men det som er bra er at det fungerer. Jeg ligger på 10 gram fett om dag. 

Du skriver stadig at det funker for deg. Men da forstår jeg ikke hvorfor du lager en tråd om at du har et problem med et midjemål som ikke minker? Du må jo bestemme deg. Funker det eller funker det ikke?

At du påstår at du må spise 5 fisk om dagen for å nå 80 gram proteiner sier meg at du kan veldig lite om kosthold og hva forskjellige matvarer inneholder.

jae-ols skrev (1 time siden):

Jeg er ikke usunn, jeg har vært over 31, men har gått ned mye nå. Og jeg mener at overvektige er like mye verd som andre mennesker. Det er intet å skamme seg over. Og man få¨r være som man er, og drite i hva andre mener. Er du fornøyd med kroppen så er alt bra. 

Da jeg ikke kjenner til din kropp kan jeg ikke fastslå at du ikke har en fysikk som er utenom "normalen". Er du for eksempel svært muskuløs så kan man godt bære såpass mye vekt og være sunn. Er man innenfor normalen (som de aller fleste av oss er), Så er ikke 29-30 en sunn BMI. 

Overvektige har samme verdi.  Selvfølgelig. Merkelig at du engang nevner det. Men greit nok. Hvorfor skulle de ikke ha det?

"Det er ikke noe å skamme seg over". Hvis du synes det så er det fint for deg. Jeg ville vært litt flau over å ha en fysisk påminnelse om at jeg ikke klarer å ta hånd om egen helse. Jeg har bare et liv, og jeg har ingen planer om å kaste det bort på å påføre meg selv unødvendige helserisikoer.

"Er du fornøyd med kroppen så er alt bra". Hva mener du med dette? Rent psykisk for personen det gjelder så er dette kanskje sant. Men rent fysisk så er ikke alt bra bare man er fornøyd med kroppen. Man er mer utsatt for sykdom/helseplager, og det tar ikke hensyn til hvorvidt man er fornøyd med seg selv eller ikke. 

Drunkenvalley skrev (50 minutter siden):

Det å eingang foreslå privatisering av helsevesenet meine eg burde gjera deg flau. 

Me kan ikkje påstå at overvektige trenge innlegging, og samtidig påstå at me skal i same åndedrett aktivt straffe overvektige. Resultatet blir berre at overvektige blir pushet til å ignorere hjelpemidler i norsk helsevesen, som berre gjere vondt verre. Dette burde vel vera openbart.

Eg gidde ikkje underhalde budsjettdiskusjoner. Det er rett og slett eit politisk problem, ikkje eit reelt problem.

Om dykk ynskje behandle overvektige er det viktig å tilby tenester som hjelper, og angripe det underliggende problemet som tillater overvekt å dominere norske folket. Straff i helsevesenet er ikkje, det er berre direkte skadelig for alle. Det er ikkje eg som sitt her med skylapper om dykk meine anna ass.

Ja og nei. Det er absolutt eit problem at alt det usunne er såpass billig, og dette problemet kan angripes vettugt, men overvektige spise dramatisk meir enn sunne menneske. Det er jo eit grunnleggende krav for at dei skal bli overvektige til å byrje med!

Norge har jo også ansvarsforsikring som minstekrav på bil. All forsikring utover dette vedrører kor mykje du får støtte til din bils skader.

Men ein fyr som er feit veie ikkje 2 tonn og drep folk med å berre kollidere med andre. Og dykk angripe personen som treng hjelp i staden for å hjelpe, og det meine eg berre blir for fjåsete til å ta seriøst.

Privatisering av helsevesenet er ikke ønskelig etter min mening. Så ser ikke hvorfor jeg skulle være flau der. Dine lesevansker hadde derimot gjort meg flau.

Jeg påstår ikke at overvektig skal innlegges. Jeg mener det er en tåpelig idé.

Jeg mener overvektige skal motta hjelp på lik måte som resten av befolkningen. Men dersom dette for eksempel fører til et for dyrt offentlig helsetilbud så må alternativer vurderes. Da nevnte jeg NHS i England siden det der har blitt en reell situasjon. Politiske problemer er reelle problemer. 

At du snakker om straff får stå på din kappe. En viss form for ansvarliggjøring for egen helse er ikke ensbetydende med straff. Dersom det offentlige helsetilbudet ikke kan dekke befolkningens behov for helsetjenester, så skal man ikke tilby selektiv behandling. Dette virker som det du antyder at jeg foreslår. Jeg foreslår at enten alle får "gratis" helsetjenester, eller ingen. Og bare så du ikke misforstår igjen. Jeg ønsker at alle skal få lik tilgang til helsetjenester. 

Så, da skal jeg prøve igjen her. Og vennligst les det jeg skriver og slutt å ilegge meg meninger jeg ikke ytrer.

Hvem har ansvar får overvekt? Det ansvaret må man være selv om man er voksen. Er man barn har foreldre ansvaret. Dersom noen ønsker å mene at samfunnet generelt har ansvaret for dette, så greit nok. Jeg har aldri opplevd at samfunnet står med en skje og trykker iskrem og usunn mat inn i munnen min. Som voksen bestemmer jeg selv hva jeg sier.

Så man er ansvarlig for egen fedme. Unntaket er selvfølgelig sykdom, men statistisk sett er dette en liten andel. Så er spørsmålet... hva så at folk er tjukke. Om folk velger å spise seg til en tjukke og lever fint med det så får det være deres privilegium. Jeg foreslår altså ikke innleggelse. Man har rett til å spise usunt, unngå trening, røyke, drikke alkohol, sove for lite osv. Mitt "problem" med dette omfatter i hovedsak to problemstilling.

1. Barn som blir påført fedme av sine foreldre.

2. Økt belastning på helsevesenet som eventuelt vil overskride det som helsevesenet kan håndtere.

Når det gjelder problemene den enkelte har med egen fedme, så mener jeg voksne mennesker har rett til å spise seg tjukke de bare vil. Som du skrev lenger oppe så sitter jo den personen igjen med plagene det eventuelt medfører. Jeg sympatiserer selvsagt med den personen, da jeg ikke ønsker andre mennesker vondt.

Men konsekvensene av fedmen, altså utover det som påvirker vedkommende selv, må kunne diskuteres.

Hva skjer om man spiser seg til en arbeidsufør tilstanden? Er det rettferdig at vedkommende da lever på det offentliges midler.

Hva skjer om man spiser seg til en tilstand som belaster helsevesenet? Er det rettferdig at resten av befolkningen skal betale for at en persons selvpåførte tilstand?

Hva skjer når en person som ikke har kontroll på eget kosthold overfører egne usunne og selvdestruktive vaner til sine barn? Har ikke alle barn rett til en sunn oppvekst? Bør ikke barn ha et visst vern mot å få dårlige vaner som andre barn ikke må håndtere? Og jeg har ikke påstått at det er barnemishandling, så ikke rett den mot meg. Men jeg mener det er uansvarlighet fra foreldrenes side, og jeg synes synd på de barna. (Som også omfatter meg selv). 

Drunkenvalley skrev (Akkurat nå):

Det er eit openbart problem med slik retorikk.

1. Dei blir allereie straffa naturlig. Mat er ikkje gratis, og vesentlig overvekt kreve vesentlig mengde med mat utover normalen.
2. Dei blir allereie straffa naturlig av kroppen. Om overvekt ikkje i seg sjølv er straff er vel ikkje overvekt eit problem heller?

Og nei, det gjer ikkje meining at helsevesenet skal straffe folk. Det er rett og slett tåpelig og selv-destruerende å foreslå noko slikt fjås.

Ok, kan forstå hva du mener her. Men hva om overvekt blir et enda større problem (ref. England og USA) og at det blir en såpass stor belastning på vårt offentlige helsetilbud (ref. NHS). Skal man da privatisere helsetilbudet slik som i USA (som jeg ikke ønsker) eller skal vi overbelaste det offentlige helsesystemet (som i England).

I en ideell verden bør alle få hjelp med alt uansett. Men penger og pressede offentlige budsjetter gjør at ikke det er mulig. Grunnen til at jeg sammenlignet med bilforsikring er at det er en mekanisme hvor man betaler ekstra basert på statistikk, og ikke basert på enkeltindividers egnethet. 

Helsevesenet vårt bør ikke straffe folk. Men vi kan jo heller ikke ha skylapper foran øynene, stappe fingrene i øret og synge lalala. "Gratis" helse for alle er et flott system dersom befolkningen generelt er friske og ansvarlige i forbindelse med egen helse. 

jae-ols skrev (6 minutter siden):

Det må du bare mene, men jeg er helt uenig. Jeg er sunn og frisk og har en BMI på 29,1. Men det gjør ikke meg noe, jegh kan gjøre det jeg ønsker. Skjønner at du mener at foreldre stort sett er idioter. 

Hvem har skyld i et overvektig barn? 

En bmi på over 29 tyder på en usunn vekt. Det er definert som overvekt og grenser til fedme. Du er voksen (antar jeg) og da er det for så vidt din rett å være overvektig. Barn bør ha rett til en sunn oppvekst. 

fokkeslasken skrev (2 minutter siden):

Jeg mener det er barnemishandling rett og slett fordi man ødelegger den viktigste tiden i et menneskes kropp. Ingen ville blunket engang om jeg sa det var barnemishandling å tvinge barna til å gå med skolesekken på i alle døgnets timer.
Overvekt gir de samme problemene. Forskjellen er bare at slikt kan man jo ikke si høyt, vett'u.

Dessverre er dette med vekt et så solid tabuområde at det er blitt umulig å opplyse folk om det også. Så folk forblir ignorante. "Alle" tror jo brød og frokostblanding er av de sunne alternativene. Eller om man velger fullkorn så er det plutselig sunt.

Det er vel stort sett ikke deres egen feil at de ikke får dette inn med basisopplæringen på barneskolen eller slikt, men om det er noe jeg skulle ønske var standard for alle så var det slik undervisning fra første skoleår. Så, når man har alle fakta, da kan de ta valget om de vil ødelegge livet sitt eller ikke. For slik som det er nå får man ikke det valget. Man blir bare hysjet ned med bisetninger om arvelighet og kjertelproblemer.

Jeg er for så vidt ganske enig med deg. Og jeg er enig i at dersom jeg matet mitt barn feil, så ville det være barnemishandling. Og jeg er åpen for ideen om at det er barnemishandling.  Jeg har bare ikke tatt stilling til om det er korrekt.

Som voksen så har man alltid mulighet til å finne informasjon. Google scholar er jo åpen for alle, og da kan man søke i forskningen selv og finne frem til hva forskningen sier om temaet. Og selv om det er litt uenighet om detaljene om hva som er et sunt kosthold, så er hovedtrekkene ganske entydige. Da synes jeg det er barnemishandling/ uansvarlig av foreldre å ikke gi barna sine en god start på livet gjennom et sunt kosthold.

jae-ols skrev (18 timer siden):

Det går greit å få i seg karbohydrater. Det følger jeg med på på Vektklubb. Der står det hvilket næringsinnhold det er i det jeg spiser. Poenget er å unngå fett. Jeg er i dag nede på 19 gram, noe som er veldig lite. Og det blir mye protein. (48 gram) Så dette ser bra ut. Og jeg ser hva andre får til på denne dietten. Og da blir jeg inspirert. 

48 g protein er jo ikke bare litt lite. Det er jo meget lavt. Hvis du spiser 19 gram fett (som også er for lite) og 48 gram proteiner, så spiser du jo masse karbohydrater. Karbohydrater kan absolutt være en betydelig del av et sunt kosthold, men da bør man ha kontroll. Med den sammensetningen av næringsinntak (19g fett, 48g protein og xxx g karbo) så vil nok desverre midjemålet ditt og fettlagrene dine fortsette å være et problem. Selv ved kaloriunderskudd. 

Sånn grovt sett pleier jeg å sette opp makronene mine slik ved kutting/vekttap. 

Protein = kroppsvekt × 1,5 = protein per dag i gram. Det vil si: hvis jeg veier 80 kg så får jeg i meg 120 gram protein hver dag. Jeg ganger med ca 1,5-1,8 siden jeg trener mye styrke. Dersom man trener lite kan man gang med ca 1 (pluss/minus 0,2). Da bør man minimum opp i ca 80 gram protein hver dag hvis man veier 80kg. Veier man 100 kg blir tilsvarende tall 100 gram proteiner. 

Fett= man må spise nok sunt fett. Det er viktig for eksempel som næring til hjernen. Min erfaring er at sunne fettkilder er best tidligere på dagen. Ca 1 gram fett per kg kroppsvekt er min pekepinn. Er man overvektig ville jeg nok redusert den mengden noe, men tror jeg ville vært veldig skeptisk til å gå under minst 40-50 gram. 

Karbohydrater= resten av kaloriinntaket. Her har jeg alltid fokus på sunne karbohydratkilder. Da vurderer jeg mikronæringsstoffene i maten. Frukt, grønt, sunne grove kornslag, passer på alt av vitaminer osv... Rene uprosesserte kilder er ofte gode karbohydrater. Hvis jeg går ned i vekt så er det en begrenset del med karbohydrater i kosten. Da bør alt av karbohydrater være sunne og næringstette (mikronæringsstoffer). Dersom jeg er ute etter å stabilisere vekten så øker jeg inntaket av karbohydrater hvilket gjør at jeg får mer energi i hverdagen. Da kan jeg også koste på meg å spise noen "usunne" eller tomme karbohydrater. Dette kan være en lys brødskive, kakestykke, kjeks, vanlig pasta osv. Dersom fokuset mitt er å prestere godt med styrketreningen min så fokuserer jeg på å øke karbohydratinntaket ytterligere, men dette er irrelevant i denne sammenhengen. Men poenget er at karbohydratene gjerne er den næringsgruppen man justerer i kostholdet. 

Protein og fett bør alltid være on-point.

jae-ols skrev (19 minutter siden):

Det går ikke å bare skylde på foreldrene. De aller fleste gjør så godt de kan. Det behøver heller være at foreldrene ikke følger med hvor mye barnet spiser, de kan lure foreldrene ved å spise når de ikke ser det. Det kan være mange årsaker. Men mishandling er vel å ta kraftig i. Jeg skjønner at i dag skal alle se ut som sylfider, alle skal være slanke og sunne. Men slik er det nok ikke. Vi er forskjellige og foreldre gjør stort sett en god jobb. 

De kan lure foreldrene ja, Men mesteparten av maten inntas vel i hjemmet? Da kontrollerer foreldrene hva slags mat som finnes i hjemmet. 

Å være slanke fliser er ikke målet. Det finnes en relativt stor variasjon i kroppstyper som kan karakteriseres som sunne kropper. Faktisk er det indikasjoner på at en BMI i øvre del av normalen kan være ideelt. Altså et sted mellom 22/23 og 25. 

Noen må ha skyld i barnas feilernæring. Enten må vi skylde på barna, foreldrene eller samfunnet generelt. Å skylde på samfunnet for egne mangler synes jeg er en særdeles svak holdning preget av offermentalitet. Å skylde på barnet virker for meg som helt hinsides. Da gjenstår foreldrene som ansvarlige for barnas ve og vel.

fokkeslasken skrev (17 minutter siden):

Barnemishandling. Intet mindre.

For meg som er opptatt av kosthold og er opptatt av å spise mat som er bra for meg så kan jeg være enig. Hva det bør kalles på generelt grunnlag vet jeg ikke.

Man setter jo barnas helse i fare og man gir barne en dårligere sjanse til å lykkes på for eksempel skolegangen. Riktig mat gir jo økt konsentrasjon, bedre søvn og gjør det lettere å gjøre det godt fysisk. I tillegg så viderefører man sine egne dårlige vaner med dårlig kosthold. 

jae-ols skrev (5 timer siden):

Det blir å fortsette med diett, ingen andre planer. Skal ned 20 kg. 

Når du har gått ned 20 kg skal du også fortsette med pulverdietten din? 

jae-ols skrev (5 timer siden):

Skal jeg kutte matbudsjettet til det halve, blir det 500 kroner i måneden. Men bruker også 2000 kroner i måneden på Herbalife. Gått ned åtte kilo nå. Så dette går veldig bra. Trener ikke med vekter, går ikke på Treningssenter. Skal ned minst 15 kg. Det bør gå fint.

Hvorfor uttrykker du først misnøye/frustrasjon over resultatene dine for så å fastslå at du er fornøyd med opplegget ditt?

Er du fornøyd så er det vel bare å fortsette? De som svarer her inne svarer basert på kunnskap og erfaring. Men hvis du er komfortabel og tror på ditt opplegg så er det jo ingen som hindrer deg. Men når du uttrykker et problem (midjemål som ikke minker), så er det jo naturlig at det stilles spørsmålstegn til enten fremgangsmåte eller forventningene. 

Du trenger verken vekter eller treningssenter for å trene litt styrke, men igjen... Det er ingen som tvinger deg. Men styrketrening er gunstig for midjemål/kroppskomposisjon. Og uten styrketrening så bygger man jo ikke muskler. Uavhengig av kosthold. Det er ikke slik muskelbygging foregår.

Du spør også om veldig komplekse mekanismer i kroppen. Det er vanskelig å gi deg et presist svar all den tid at man ikke har all informasjon om deg. Men igjen, det trenger du ikke å dele. Men vekttap er enkelt ved at kaloriunderskudd normalt medfører vektreduksjon. Men det som egentlig er viktigere er hvordan vekten forsvinner og hva det egentlig er man kvitter seg med. I utgangspunktet er det en dårlig idé å senke kaloriinntaket for lavt for å trigge videre vekttap. Da finner det langt bedre og konstruktive metoder for å sørge for en sunn progresjon i vektnedgangen. Mat er næring for kroppen og kaloriunderskudd er å frata kroppen for potensiell næring. Dette er en av grunnene til at mange er skeptiske til diettkurer. Mikronæringsstoffer og variasjon i kosten er viktig, og spesielt når man begrenser inntaket av kalorier. Da bør det meste man inntar inneholde en korrektbsammensetning av mikronæringsstoffer. Dette blir igjen mer komplekst enn makro (karbohydrater, proteiner og fett). 

Den beste måten å gå ned i vekt på, for mange i hvert fall, er en kosthold- og livsstilsendring som er varig til langt etter vekttapet. Så kan man selvsagt være litt ekstra skjerpet mens vekten skal av. Mitt personlige tips er da å spise ren uprosessert mat, variert mat og ha en noenlunde kontroll på mikro- og makronæringsstoffer.

Dette er slikt som for eksempel en ernæringsfysiolog vil kunne skreddersy og forklare ved behov. 

Men viktig at av alt. Er du fornøyd med opplegget ditt og mener det funker så må du jo bare fortsette med det. 

jae-ols skrev (16 timer siden):

Det store spørsmålet blir da: Forsvinner magefettet ved å ligg godt under på kaloriinntak og i tillegg går lange turer hver dag. Resten forsvinner jo., Det ser jeg på vekta. Det er det som er verst som står igjen, det vil si magen. Virker som jeg må ned 10 kg til før det synes. Og det er ikke noen lett jobb. Proteinet i Herbalife bygger muskler, så det er jo bra. Vil nok gå på Herbalife i mange år. For det er det eneste som funker. Jeg har prøvd mye. 

Protein i seg selv bygger jo ikke muskler. Det er en mer kompleks prosess. Men man må spise nok til å trigge en proteinsyntese som vil hjelpe til med å reparere muskler som brytes ned under trening. 

Men nok protein i kosten er fortsatt viktig da. Hvis du ønsker en pekepinn på hvor mye du må ned for å bli kvitt magefettet kan du jo kanskje forsøke å finne ut av fettprosenten din. Det vil gi en klarere indikator på hvor nære du er. Men fortsatt vil det kunne være individuelle forskjeller.

jae-ols skrev (På 2.9.2020 den 17.40):

Hva er riktig trening? Jeg går 50 min. hver dag. Det må være mer en godkjent. Kiloene forsvinner men ikke magefettet. Så det er bare å stå på. Jeg tenker et år fram i tid. For å gå ned 20 kg. 

Det er fin aktivitet for vekttap det. Men er målet å forandre på sin kroppskomposisjon kan det være lurt å implementere litt styrketrening også. Trenger ikke være voldsomme greier. Det vil kunne være gunstig for å angripe magefettet fortere. 

Riktig trening er den treningen som på best mulig måte underbygger målet. 

fokkeslasken skrev (53 minutter siden):

Selv har jeg gått ned 28kg siden April fra en eller annen BMI til nå 23,6. Det er i gjennomsnitt 1,3-1,4 kilo per uke. Dette har vært et bevisst valg da jeg vet med meg selv at slik seigpining som strekker seg ut i evigheter for resultater som er mindre enn hva man regner som daglig variasjon er noe jeg ikke orker å være med på. Forøvrig er det også grunnen til at de fleste slankere gir opp, fordi hverdagen deres har blitt til et ork og man ser ingen slutt på selvpiningen.

Når det gjelder fettet rundt livet så er det veldig avhengig av spesielt tre ting, 1) alder, 2) kjønn dersom alder ikke er lav og 3) hvor mye man veier. Altså ikke BMI, men rett og slett hvor mange kilo man har som ikke burde være der.

Er man en middelaldrende mann er mage/midje det absolutt siste fettet som forsvinner. Har man også endel for mange kilo (ikke bare høy BMI) så vil det gå mange kilo før man kan begynne å stramme inn buksene nevneverdig.

Min teori er at folk gir opp fordi man går på slankekur fremfor kosthold/livsstilsendring. Måten man spiser når man går ned i vekt bør være relativt lik det man spiser ved vedlikehold. Bare at man legger til litt mer kalorier. Dette er selvfølgelig en forkortet forklaring. 

Med mindre man er kraftig overvektig kan det være vanskelig å kvitte seg med 1kg+ i uka, samtidig som man bevarer muskelmassen. Det er fullt mulig og til og med relativt enkelt å gå ned så fort, men det er vanskelig å kvitte seg med fett så fort. Men for all del, det kan godt hende du lyktes i nettopp det. Uansett en god prestasjon.

Jeg er litt uenig i de 3 kriteriene du drar opp, men det er mulig vi hadde vært enige om vi hadde gått litt mer i detaljene. Testosteron, muskelmasse og mange andre faktorer spiller inn. Man er trolig også genetisk disponert for hvordan fettet fordeler seg på kroppen. Jeg tilhører selv gruppen som lagrer fett på magen fremfor andre steder på kroppen. Muskelmasse og å generelt holde en lav fettprosent må derfor til for meg. 

BMI er kun en veiledende skala. Det er en elendig skala for å for eksempel sette estetiske mål. Da er muskelmasse og fettprosent langt bedre parametere. Likevel synes jeg folk svartmaler BMI i for stor grad. Dette gjelder gjerne de som er moderat overvektige (bmi 25-30) . For folk som er gjennomsnittlig muskuløse, innenfor en "normal" høyde, så vil bmi faktisk være en relativt god indikator på problematisk overvekt.

Men det er klart at en kroppsbygger på 90 kg med 10% kroppsfett ikke bruker BMI til noe. Men folk flest tilhører ikke denne gruppa. For "vanlige" folk vil 25+ bmi tilsvare en lubben/litt feit person. 30+ vil som oftest tilsvare fedme. Og noen enkeltindivider vil fortsatt kunne dra nytte av andre parametere enn bmi.

Det siste poenget ditt er jeg derimot helt enig med deg i. Magefettet kan være vrient å kvitte seg med. For mange vil det være det siste som forsvinner, og for mange vil det også kreve at man trener riktig og klarer å fikse sin kroppskomposisjon. 

Andersen1989 skrev (10 timer siden):

Dette bildet la kjærsten min ut på sin instagram idag. 

Nr 1. Er jeg helt bak mål når jeg sier dette ikke var greit? Eller har hun rett når hun sier hun sier det ikke er noe som helst galt med bildet?

Nr2. Hun er også uenig i denne sammenligningen: "så kan jeg da ligge i senga, iført joggebukse og dyne, dra ned buksa så boksern synes, vise tydelig omriss av penisen min og ta et helt nøyaktig bilde som du gjorde der? Og kalle bildet "omg pikk" og legge det ut?"     Har hun rett når hun sier det ikke er det samme i hele tatt? Eller er sammenligningen korrekt?

 

Siden vi ikke kom noe lengre med diskusjonen så tenkte jeg vi kunne ta dette offentlig og se hva folk flest synes. Har prøvd å legge det frem så rettferdig som overhodet mulig her nå, for hvis jeg tar såpass feil om alt dette, så vil jeg virkelig lære av det og tilpasse meg til normen. Alder er 30(meg) og 28 på henne. 

 

Håper og setter pris på hjelp?

 

I utgangspunktet er det for så vidt greit å legge ut sånne bilder selv om man er i forhold. For min del synes jeg bare det er griseharry og det ville vært en så stor turn-off for meg at jeg ikke hadde kunnet innlede et forhold i utgangspunktet.

Men det skyldes ikke at det er å trå over streken. Men å legge ut sånne selfies minner om en litt harry holdning og kanskje litt lite selvtillit.

PS. Selv om hun selv la ut dette i offentligheten er det kanskje ikke greit at du legger det ut her?

jae-ols skrev (21 minutter siden):

Da må jeg på treningsenter og det er ikke mye aktuelt i disse corona.-tider. Men takk for tipset. Spiser jeg 2000 kcal så går vekten opp. Det har jeg prøvd. I min alder er det ikke lett å gå ned i vekt, forbrenningen stopper opp når du når 60. De jeg kjenner har gått på pulver i flere år, og de har mistet mange kilo. Så det fungerer. 

Knebøy, push-ups og diverse andre øvelser kan gjennomføres i eget hjem. Trenger man mer motstand kan man for eksempel fylle en stor sekk eller poser med bøker eller annet tungt.

Styrketrening vil øke muskelmassen, noe som gjør det mye lettere å kvitte seg med magefettet. Som skrevet av noen over her så kan magefettet være det siste som forsvinner. Uten nok muskler så vil det si at man kan ha mye tydelig fett rundt magen til tross formen fantastisk innsats med vektnedgangen.

Og etter man har nådd målet må jo den nye livsstilen/kostholdet opprettholdes. Ellers legger man bare på seg igjen.

Mange foreslår mat i stedet for måltidserstattere eller pulverdietter. Er planen å kjøre på med pulver resten av livet? Hvis ikke så må jo kostholdet være spot on også etter vekttapet. Med et inntak på 1400 kommer det til å bli ganske tungt å bevare vekttapet etter diettens slutt. Jeg husker selv fra min tid som slanker at jeg var overbevist om at jeg måtte ligge på ca 1500kcal om dagen for vektnedgang. Mister for så vidt 30+kg men endte opp som "skinny-fat". Mister motivasjonen og gikk opp ca 10 og igjen. Ble forbannet på meg selv og leste meg opp på hvordan kroppen fungerer. Jeg la inn styrketrening, reduserte kardio kraftig (bortsett fra mye gåing i min hverdag), spiste 1800-2000 kcal hver dag og vipps. Fettet forsvant og har holdt seg borte siden.

Det fine med en slik approach er at jeg nå vedlikeholder vekten på ca 2500-2700 kcal og går lett ned 0,5kg på ca 2000-2200 kcal. Det trodde jeg var umulig når jeg var midt i det selv. 

Men hvis Herbalife fungerer for deg så er det bare å peise på. Heier på deg! 

jae-ols skrev (21 minutter siden):

Ja det er det mange som kan bevitne. Av alt jeg har prøvd, er dette det mest effektive. Og jeg har prøvd mye. Også VG sin Vektklubb, det fungerer ikke og er dyrt. 

Men hva er det du egentlig ønsker mer denne tråden? Hvis du er fornøyd med opplegget ditt, men ikke med resultatet så er det trolig noe med opplegget som ikke er optimalt. Eller så er kanskje forventningene til resultatene for store? 

Vil gjerne forsøke å hjelpe så godt jeg kan. Det er jo kjedelig å jobbe for noe, lykkes, for så å være misfornøyd med resultatet tenker jeg. 

jae-ols skrev (1 minutt siden):

Det er nok fullt mulig. Min sønn har gått ned 16 kg med pulver, jeg har gått ned seks kg på kort tid. Så jka det fungerer. 

Med punktslanke mente jeg å bli kvitt fett på et spesifikt sted på kroppen... 

Selvfølgelig kan man gå ned i vekt med pulver...  

jae-ols skrev (43 minutter siden):

Når begynner det å bli fettap? Må jeg ned minst 10 kilo? Hva er det da som minsker? Jeg har ikke tapt muskelstyrke. Vil gjerne bli kvitt magefettet. Men det er vel verst å bli kvitt. 

Er vel ofte 3 "ting" man mister ved vekttap. Fett, vann og muskler. (Mulig jeg har glemt noe her, men fortsatt er dette grovt sett riktig).

Fettap er ofte det man mener når man ønsker å gå ned i vekt. Det er ingen særlig god idé å kvitte seg med vann og muskler i et forsøk på å bekjempe overvekt/fedme. 

Vann kan man "miste" på flere måter. Det kan for eksempel skyldes saltinntak før veiing og karbohydratinntak som kan binde vann i kroppen. Sistnevnte kan for eksempel være viktig for å kunne presentere godt fysisk.  Det gir derfor ikke noen særlig effekt, annet enn at det gir rask vekttap på vekta, kan gi et slankere utseende og at det kun varer frem til man inntar karbohydrater igjen.

Tap av muskler vi gi store utslag på vekta, men ikke nødvendig så store utseendeforskjeller for mange. Dette gjelder spesielt om musklene ligger gjemt bak fettet. Det er likevel en dårlig idé å gjennomføre vekttap ved å kvitte seg med muskler. I hvert fall fiende aller fleste. 

Du spør om når det begynner å bli fettap? Dersom man går ned i vekt på en god måte så begynner egentlig fettapet fra første kg man går ned. Man kan til og med gjennomføre et fettap uten vektnedgang. Man kan heller ikke punktslanke seg. Magefettet gir slipp når fettprosenten er lav nok. Hvor lav fettprosenten må være for å overvinne magefettet varierer. Mitt grove estimat er at man nok bør ned i 15-18% sjiktet, men kanskje noen andre her har litt mer peiling der.

Og en liten kritikk til min egen språkbruk. Fettap er egentlig et litt misvisende ord. Man reduserer vel strengt talt fettcellene. Eventuelt kan det være med presist å si redusere fettprosenten eller noe slikt.  

For å klargjøre litt. Veien man 100 kg og har har en fettprosent på 20%, så har man jo 20 kg fett på kroppen. (Dette er antakelig da en ganske muskuløs person). Går denne personen ned 5 kg i fett så er fettprosent på 15%, og 10 kg ned 10%. 10kg vektnedgang på den riktige måten vil jo gjøre denne personen rimelig "ripped".

Da er det kanskje mer realistisk, dersom man er en "vanlig" rund mann, med en fettprosent på 25-30%. Da vil jo en vektnedgang på 10kg (med fett), kunne føre til en fettprosent på ca 20%. Da har mange menn fortsatt tydelig magefett. 

Red Frostraven skrev (15 timer siden):

Og etter min erfaring, så reagerer kvinner negativt på en naturlig tilnærming.
Jøss.
Det ser ut som om vi sitter med forskjellige erfaringer.

Det må jo bety at du tar feil, i og med at vi ikke kan ha forskjellige erfaringer som er like valide.

...eller så reagerer jenter annerledes, på samme oppførsel, fra forskjellige mennesker.
Hm.

Ville du meldt en gutt til sjefen i den situasjonen, som gutt/mann selv..?
Avvisning er greit.

Å misforstå andre mennesker sine intensjoner og å lyge når du svarer dem er hva jeg kaller mildt autistisk.

Hvis min erfaring er at kvinner er positiv til naturlig tilnærming og din er at de er negative så har vi ulik erfaring ja. Men det forteller mer enn noe annet at det er tilnærmingen din som er problematisk. Spørsmålet må heller være hvorfor kvinner opplever deg som en såpass ubehagelig person. Som sagt, jeg har flere kvinnelige venner og det har ikke vært mer eller mindre strevsomt enn mannlige venner. Hadde en kollega uoppfordret og uten at vi hadde noen form for kjemi invitert meg ut på pizzakveld ville jeg synes det var meget rart. Det er likegyldig om det da er en mann og kvinne.

Nå tviler jeg sterk på at vi har lik oppførsel, men la oss si at utstråling, oppførsel og intensjon er lik. Kanskje det er noe annet ved din approach som vekker ubehag? 

Om jeg hadde meldt inn? Nei, jeg ville sagt klart ifra at jeg ikke er interessert. Men jeg kan forstå at noen kan ønske å rapportere inn en kollega som har en ubehagelig tilnærming.

Igjen... Det er meget forstyrrende å lese at du beskriver kvinner som avslår deg eller som er interesserte i å ha kontakt med deg som autistiske. Får deg til å høres ut som en incel. 

Red Frostraven skrev (32 minutter siden):

Ja, jeg ble meldt inn til sjefen for å spørre om en kollega med felles venner, som jeg hadde snakket såvidt med før -- som oftest sammen med vår felles venn, på jobben -- om hun ville ha gratis pizza på en resturant jeg hjalp til på, ved siden av den aktuelle jobben.

Jeg kunne spurt en gutt/mann om det samme, uten at jeg tror de ville reagert negativt eller trodd det var en date.

---

Og nei, jeg har ikke sagt at en mann ikke kan tilnærme seg kvinner uten å bli meldt inn, bare at jenter reagerer negativt på/feiltolker  hva jeg ville kalt en 'naturlig tilnærming' -- etter min erfaring.

Hvis andre menn deler min erfaring, så er det én grunn til at menn kan fremstå som sjenerte.
Negative erfaringer med våre mildt autistiske norske jenter kan farge mennesker sine liv, litt som sjokkhalsbånd.

Avslag er ikke det samme som å være autistiske. Etter min erfaring reagerer ikke kvinner negativt på en naturlig tilnærming. Og det handler ikke alltid om hva man sier, men også hvordan man sier det. Man kan være creepy når man spør om noen vil ta en kaffe også. Men da er kaffen som er problemet.

At du karakteriserer norske kvinner som autistiske sier vel kanskje mer om deg enn om dem.

Red Frostraven skrev (28 minutter siden):

 

Hvor har jeg beskrevet tilnærmingen min på en slik måte at du kan dømme..?
 

Det var voldsomt til negative karakteristikker, basert på lite informasjon.
Ville du ha svar, eller bare rakke ned på andre..?


---

Og dette er en av grunnen til at norske menn fremstår så sjenerte:
Folk i Norge er ekstremt fordomsfulle og dømmende, og dømmer uten å vite eller forstå hva andre har opplevd.

Var det ikke du som skrev at du ble meldt inn til sjefen? Trodde også det var deg som skrev at man som mann ikke kan tilnærme seg kvinner uten å bli meldt inn. Men da var det kanskje en annen...