C_Buk

Vegard# skrev (2 minutter siden):

Jeg redigerte posten min like før du svarte, lovhjemmel er strpl § 199a, andre ledd. Det står litt mer om endringen her

Da skal jeg være en fair debattant og innrømme at jeg muligens tok feil i denne saken. Nå vet jeg ikke hva han i videoen var mistenkt for å ha gjort (annet at det dreide seg om dop?), men er det snakk om alvorlig kriminalitet så hadde muligens politimannen lovhjemmel. Om det var lurt/riktig, det vet jeg ikke, men strpl § 199a nyanserer i det minste saken noe. Takk for godt svar og saklig henvisning! 

PS. Ga deg en "like"

Vegard# skrev (3 minutter siden):

Nå vet jeg ikke om du misforstår med vilje eller om jeg var uklar, men poenget er altså at de i enkelte tilfeller kan mistenkte til å utføre visse handlinger ved tvang. Tvangen som blir benyttet er åpenbart ikke vold for hevnens skyld, men innebærer at mistenkte må holdes fast for så å låse opp mobiltelefonen ved hjelp av ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk. 

Det er ikke søkt å tenke seg at å frata mistenkte en papirlapp med tilgangsinformasjon ved tvang kan være innenfor, og da vil ikke situasjonen bli så ulik den på videoen.  Så kan man diskutere metodene og det påståtte nakkegrepet til man blir grønn i ansiktet. 

Jeg tror jeg vil ha et samfunn der noen anklaget for drap kan la være å f.eks. låse opp en mobiltelefon og den eneste sanksjonsmuligheten er å gi vedkommende en bot..

Kanskje ikke bot, men fengselsstraff for å tilbakeholde informasjon høres rimelig ut.

Jeg misforstår deg ikke med vilje, men sår tvil om tvang/vold er passende/lovlige metoder for å anskaffe en snapchat-konto. Det er mulig jeg tar feil der. Men jeg trodde ikke politiet hadde lov til å innhente informasjon ved hjelp av fysisk tvang eller vold.

Jeg vil ha et samfunn der beskyttelse av uskyldige (inntil det motsatte er bevist) og en strengt regulert maktbruk hos politiet er viktigere enn å innhente informasjon som kan avdekke kriminelle handlinger. 

Har du forresten noen lovhjemmel å vise til som kan forvare bruk av fysisk makt for å innhente en snapchat-konto? Eller er dette basert på synsing/tipping? (Ikke at det er noe galt i synsing, ønsker bare å vite om argumentasjonen er forankret i lov eller om det er snakk om en oppfatning av hvordan det burde være).

Vegard# skrev (44 minutter siden):

Det finnes situasjoner der politiet kan gå inn med makt mot personer som ikke er noen trussel. Ett eksempel er dersom det er en kjennelse på at man kan skaffe tilgang til elektroniske duppeditter mot mistenktes vilje. Det må gjøres akkurat så brutalt som det høres ut. 

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er tilfellet her, men poenget er at det finnes situasjoner der politiet kan eskalere maktbruk med loven i hånd. Vi kjenner ikke detaljene i denne situasjonen, så det er antakeligvis ikke noen god idé å være anklager, dommer og bøddel basert på et videoklipp (selv om det som hender på videoen virkelig ikke ser bra ut)

Du skriver at det finnes situasjoner hvor politiet kan gå inn med makt mot personer som ikke er noen trussel. Og nevner at det kan gjelde dersom man kan skaffe tilgang til elektroniske duppeditter. Nå skal jeg ikke uttale meg om det innenfor eller ikke innenfor lovverket, for det vet jeg ikke nok om. Men dette høres ulovlig ut. 

Dersom den tiltalte/anklagede er lovpålagt å dele den informasjonen så er vel straffereaksjonen heller fengsel/bot og ikke vold? Jeg trodde i hvert fall ikke at straffen for å tilbakeholde informasjon var vold.

Corp Por skrev (6 minutter siden):

Struktur er viktig for mange av oss. Jeg gikk på treningssenter for mange år siden og det funka greit for meg. Det var liksom en avtale som måtte overholdes.

Jeg har flere ganger forsøkt å trene hjemme med mine egne vekter, men det dabber alltid av etter noen uker.

Vi er jo programmerbare dyr og vår adferd bestemmer av endorfiner, dopaminer og antioksidanter. Så for å gjøre noe man naturlig ikke får særlig kjemisk gevinst for er vanskelig for mange. Derfor tenker jeg at det ville vært lurt å introdusere et system som visualiserer og belønner adferd som gir en bedre folkehelse.

Det sagt så har jeg jobbet for noen bedrifter som tilbydde gratis trening ved spesifikke senter. Jeg vil anslå at over halvparten av de ansatte benyttet seg av det i varierende grad.

Nå er vel ikke lov å tilby ansatte sånne perks lenger så vårt samfunn går jo helt motsatt vei.

For all del, hvis det funker så har jeg ingen problemer med at et gratis treningstilbud finansieres over skatteseddelen. Min antakelse er at det ikke er prisen på treningssenterabonnement som er problemet. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at gratis trening fører til flere som trener. Men, jeg kan selvfølgelig ta feil her. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan man skal bedre folkehelsen, og er i så måte positiv til alle tiltak som kan hjelpe. Hvorvidt fedme er noe som best bekjempes gjennom psykisk helse, kunnskap om kosthold og trening, gratis trening, subsidiert sunn mat, avgifter på usunn mat... vet jeg ikke. Jeg tenker løsningen ligger i en kombinasjon av flere tiltak, eller i at det ikke finnes tiltak som er effektive nok. 

hekomo skrev (21 minutter siden):

Trening gjør en ikke slank. Det kan bidra, men man brenner forholdsvis lite kalorier med trening. Det er kosthold som gjelder.

Når det er sagt, er trening sunt uansett og burde kanskje vært subsidiert av staten for alle.

Nå er jeg personlig glad i å trene med vekter/apparater og er ikke blant dem som mener at trening på treningssenter er dumt/unødvendig. Men man trenger vel ikke adgang til treningssenter, gratis eller ikke gratis, for å kunne oppnå helsegevinster ved fysisk aktivitet og trening? 

Pallehysa skrev (1 minutt siden):

Heilt klart. Men motivet for kvifor han valgte å angripe denne personen skal bli artig å følge med på.. Er vel ikkje heilt standar prosedyre i avhør. Skulle vel pensjoneres snart. 

Jeg er spent på å se hva som skjer videre i saken. Greit nok at kriminelle kan være fryktelig irriterende å skulle hanskes med, men det legitimerer åpenbart ikke slik bruk av vold. 

Pallehysa skrev (20 minutter siden):

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EWOOMl/politimann-tok-halsgrep-paa-qadar-24-i-avhoer-han-mener-han-ikke-gikk-for-langt

Nåken tanker rundt denne hendelsen?

Hva tenker du på? I forhold til om dette er rasisme? Det har vi ikke noe bevis på i denne videoen. Det videoen viser er vel en politimann som aldri burde vært politi, og som bør straffeforfølges. 

Morromann skrev (25 minutter siden):

Men problemet er jo at det er en del slike "ideologer" som har bestemt seg for at alle kaukasoide mennesker er rasister samme hva de sier og samme hva de gjør, som for eksempel en viss Robin diAngelo som har skrevet en bok som egentlig ikke er noe annet enn en studie i gaslighting hvor hovedbudskapet er at alle kaukasoide mennesker er rasister, selv de med mørkhudede ektefeller og barn eller de som har adoptert mørkhudede. Rart det der, for ut i fra den logikken må jo disse personene hate sine egne barn. For de er jo rasister, ikke sant?

Nå skrev jeg i innlegget du siterte meg at jeg synes vi slenger begrepet rundt for mye. Hva angår diAngelo så verken vet jeg eller bryr jeg meg om hva vedkommende mente om at alle kaukasoide mennesker er rasister. Dersom det stemmer,  eller noe i nærheten av å stemme, så er det en såpass idiotisk påstand at den er det bare å avfeie.

Så mitt spørsmål til deg er, hva har det du skrev med meg å gjøre? Jeg mener jo at vi iblant mindre grad bør stemple mennesker som rasister, så da er jeg vel til en viss grad enig med deg? Kanskje jeg er enig med deg angående diAngelo, men det kan jeg ikke bekrefte uten å lese om det vedkommende mener, og det har jeg ingen planer om.

Morromann skrev (8 minutter siden):

Det forstår jeg ikke. Ut i fra den logikken må man jo kunne si at at mord ikke bare utøves av mordere.

Jeg ville slitt med å kalle en person som uaktsomt dreper noen ved et oppriktig uhell for en morder, selv om vedkommende per definisjon har begått et uaktsomt drap. 

Dersom en person for eksempel sier noe som kan defineres som rasistisk, så trenger ikke det automatisk å bety at vedkommende er rasist. Jeg mener rasisme sier noe om handlingen/fenomenet, mens rasist sier noe om person. 

Men som nevnt tidligere, så er jeg ikke helt med på taktikken med å slenge rasismebegrepet i øst og vest. Jeg mener det vasker ut begrepet og jeg mener det er dumt at mennesker uten rasistiske holdninger stemples som rasister. Jeg tror vi som samfunn kommer lenger om vi forsøker å tolke hverandre i beste hensikt og gir folk en sjanse til å forklare deres perspektiv.

Jambamanna skrev (1 minutt siden):

Gratulerer du framstår som veldig intelligent. 

Altså dersom en potensiell person jeg kunne dratt på date med hadde en yacht i Oslofjorden, så hadde jeg ikke akkurat tenkt "søren, det var synd". Penger er jo på ingen måte et must, men det er jo søren meg ikke negativt heller.

SirOwen skrev (40 minutter siden):

Jambamanna har jo et poeng, spesielt mtp de kvinnene som har blitt mannshatere etter de ble skilt. 

Ene og alene fordi de valgte mann utifra utseende, penger, tøffhet (les: douchebag) og status. Og dermed går på en uunngåelig smell når reality hits etter noen år. Utroskap er vel ikke uvanlig for kjekke og rike douchebags, feks.

Det er damer som har sluttet å skrive etter de har hørt hva jeg jobber med. Jeg har en helt normal jobb som deles av mange tusen her til lands. Men det var altså ikke spennende nok til å bli bedre kjent.

Som om det skulle være avgjørende for hvorvidt man kan få et godt forhold.

Slike nek kan takke seg selv når de sitter der med sin bitterhet, appelsinhud og hengepupper  

 

Kan det være at man ønsker en partner med noenlunde lik yrkesbakgrunn? Trodde man stod fritt til å velge partner jeg. 

Jambamanna skrev (49 minutter siden):

Tror? Jeg vet. Har du i det hele tatt lest i denne tråden hva folk har sagt om damene på tinder? 

Hvem tror du har best sjans? Du får 2 valg, han vanlige og han kjekke som utstråler med masse penger i lomma. 

Vel, hadde jeg vært jente ville jeg valgt han kjekke... hvis han hadde hatt penger kan jo ikke det være negativt. Jeg velger også konsekvent pene jenter. Er det også galt. Hadde hun kommet fra en rik familie så kunne jo det også vært gøy.

Jambamanna skrev (6 minutter siden):

Nei damene har alle fordelene, ser du ikke det? menn skal kun stå til tjeneste for kvinnene. Mulig dette var noe ironisk, men damer velger og vraker såklart og er man ute etter noe seriøst er det beste bare å slette hele Tinder. 

For en vits av en app, den burde vært lagt ned hele driten. Man har større sjans som mann å ta en tur ut på byen.

Men de menn som sikkert har mest sjans er de rike, douchebags og menn som er sikkert kjempebra giftemateriale. Det at kvinner faktisk vil ha sånne som de er skuffende og trist, og som nevnt, når de kommer litt lenger oppe i åra og føler seg misbrukt og griner at de ikke finner en god partner kan de takke seg selv. 

Wow... håper du faktisk ikke tror på dette selv

Puro skrev (6 timer siden):

TLDR: Kvinner har alle fordelene på dating-markedet og i så måte kan velge og vrake.

Problemet her er vel at folk forventer å kunne ha en vanlig samtale over internett uten å noen sinne ha møtt de, hva skjedde med å faktisk gå ut og finne noen i den virkelige verden?

Kvinner har alle fordelene? Dersom man noenlunde passer på utseende sitt, ikke opptrer som en "creepy" eller "needy" fyr og er oppriktig om sin egen interesse så fremmer det kanskje mer interesse hos kvinner enn om man maser, klager, prøver seg på triks man har lest på nettet osv. På samme måte som at mange menn faktisk også avslår kvinner. Jeg personlig hadde for eksempel tvert avslått en kvinne som hadde fremstått som en bimbo på profilen, hadde listet opp hobbyer som jeg synes virket kjedelige eller som ikke viste engasjement i å føre en samtale. Skjer det, så går man videre. At menn sveiper på alle damer og prøver å spre aksjene øker ikke akkurat sjansen for at man fremstår som spesielt interessant for potensielle matcher. 

Atib Azzad skrev (21 minutter siden):

Jeg skal ikke påstå jeg har rett her, men jeg tror man har en del å vinne på å avæpne uttrykket en smule, ikke for å bagatellisere det, men for å åpne for at man muligens 'tråkker feil' noen ganger.
Jeg tar litt utgangspunkt i modellen som tilsier at alle har anlegg for rasisme, og at det er hvordan man forholder seg til det, som avgjør hvorvidt tankegodset og handlingene dine blir skadelige, eller ikke.
Litt som med misbrukslidelser, at man ikke kommer seg videre før man aksepterer.

Fks når du peker på at asiatere er statistisk smartere, det er ikke rasistisk å vise til fakta, men dersom du tar med deg denne statistikken og du lar den farge ditt møte med en asiatisk person, og leter etter tendenser som bekrefter den statistiske opplysningen du sitter med, kan det lett utvikle seg til noe rasistisk, fordi du lar hele gruppens samlede statistiske opplysninger prege ditt møtte med dette individet, som for eksempelets skyld; Er dum som et brød.

Det er selvsagt ikke gitt at den fornærmede har 'rett' når hen mener seg forulempet, men jeg mener det ville være ganske naturlig i en slik situasjon, å forsøke å undersøke hvordan, eller hvor, kommunikasjonen feilet, slik at man havnet i denne situasjonen, fremfor å la seg forfærde tilbake, over at noen kunne finne på å tro at lille vakre deg, har et rasistisk ben i kroppen.

Jeg er også enig i beskrivelsen din av afro-amerikaneres situasjon, som et klasseproblem, men at det også kan beskrives slik, hindrer ikke rasistiske mekanismer fra å delta.
Var vi, folket, litt mer begavet, burde vi ha kommet til bunns i denne rasisme-problematikken, og fokusert på klassekamp.

Meget gode poeng du kommer med. På disse punktene tror jeg hvis nesten er enige på alle punkter. Det eneste punktet som jeg ikke kan være enig i gjelder å avvæpne rasismebegrepet. Det er så mye negativitet i historien om rasisme og hele grunnpilaret for konseptet om rasisme er for forkastelig. Men at man kanskje i større grad må stå til ansvar for dumme utsagn, herunder utsagn som kan oppleves rasistisk, kan jeg være enig i. Det tror jeg det beste man kan gjøre er å rett og slett spørre, " når du sier det og det... Er det egentlig det du mener eller misforstår jeg deg nå?" Slik tror jeg mange dumme kommentarer kunne blitt filtrert bort fra rasisme. Dersom noen står fast ved sine rasistiske holdninger eller forsvarer en rasistisk handling, så ha jeg lite problemer med at vedkommende får rasisme-begrepet som en del av deres identitet. 

ism_InnleggNO skrev (8 timer siden):

Jeg er ikke helt enig at rasisme bare utføres av rasister. Jeg er enig i din beskrivelse av rasister, men jeg mener det er viktig å være klar over at rasisme også kan utøves av mennesker som ikke er rasister. Rasisme kan ha mange grader, og når rasismen kommer fra rasister er vi helt på linje. Dog er det mye annet som også er rasisme. Mye av dette kalles systemisk rasisme. Rasismen som er innebygget i strukturene i samfunnet. Dette er det vanskelig å gjøre noe med - spesielt når mange ikke en gang er villig til å anerkjenne at det er der, men det bør ikke hindre oss fra å prøve.

Jeg har lenket til denne før. Det er en god diskusjon om rasismebegrepet.

 

Er for så vidt enig i at rasisme ikke bare utøves av rasister. Systemisk rasisme... det er et område hvor utslag kan ha mange forklaringsmodeller, men hvor rasisme virker å være en favoritt. Lå meg bruke USA som et eksempel. Konsekvensene av rasistiske regler (trenger ikke utdype mer enn å nevne blant annet segregering) er at svarte amerikanere idag arver sine forfedres fattigdom. Besteforelder eide hus, forelder arvet hus og bygde forumen videre... var mer til forelderen vil da myte mange fordeler av foreldrenes muligheter. Er dette systematisk rasisme? Jeg ville heller kalt dette et klasseproblem og ikke systematisk rasisme. Disse problemene vil også ramme hvite fattige i like stor grad. Dette er jo hovedgrunnen til at jeg befinner meg på venstresiden politisk, siden jeg mener det tilrettelegger for sosial mobilitet. Såkalt systematisk rasisme mener jeg bedre løses med muligheter for sosial mobilitet for alle i lavere klasser, men ved å innføre oppreisningstiltak eller positiv diskriminering (f.eks senke inntakskravene på universiteter for svarte).

Jeg tror man fort leter etter rasisme, der det finnes andre forklaringsmodeller. Angående sitatet ditt om "overbevisning om at det eksisterer en sammenheng mellom hudfarge og intelligens". Dette er jo ikke rasistisk. Dette er statistikk. Hvis ikke jeg husker feil å viser vel statistikken at asiatere er smarte enn alle andre raser. Jeg kan til dels være med på at det ville vært rasistisk å fastslå at dette er på grunn av hudfargen. Men sammenhengen mellom hudfarge på en person og intelligens har vel i det minste statistisk grunnlag. Kan fakta være rasisme? 

Hvis en uproposjonal del av den mørkhudede befolkningen er fattige, og man har urettferdig lovgivning/dårlig tilretteleggelse for sosial mobilitet. Kan dette kalles rasisme eller systematisk rasisme? Den påvirker jo hvite fattige like mye. 

Atib Azzad skrev (1 minutt siden):

Men dette er selve kjernen i sin enkleste form, at man annerkjenner at man kan kløne det til, og at det har en effekt på mottaker, det er ikke det at man lærer seg å ta alle hensyn over natten, eller at det egentlig forventes, bare at man er bevisst på at man tidvis, tanketumt, perpetuerer holdninger som kan fremstå annerledes enn det man selv ønsket.
Jeg kan fint gå med på at rasisme er forkastelig, men man bør ikke gjøre det så grusomt at det blir utenkelig å se for seg at man kan ha det í seg, eller i alle fall at det fremstår på en slik måte.

Hvis terskelen for rasisme baseres på mottakerens oppfatning, så skal det godt gjøres å finne en person som ikke kan betegnes som rasist. Det vil jo være helt bak mål å operere etter slike parametere. 

Jeg klassifiserer rasisme som så grusomt pluss mye mye mye mer. Dersom en person er rasist, så er det mennesket blant verdens verste avskum. Men jeg mener terskelen for rasisme bør være langt høyere enn klimaet tilsier idag. Det er ikke alltid krenkeren har gjort noe galt bare fordi noen følte seg krenket. 

Incel-tråd? Jeg trodde det var frivillig hvem man velger å fremme interesse for jeg, men der tar jeg tydeligvis feil. Svarer ikke en jente, eller dersom en jente svarer avvisende, så er hun nok ikke så veldig interessert.

Eiesyk etter en melding eller en match er i hvert fall et tegn på at en såpass åpen og lite bindende side kanskje er feil arena å treffe noen. 

ism_InnleggNO skrev (2 timer siden):

Rasister og rasisme er ikke det samme. Når mennesker med unorske navn blir kalt inn til intervju er dette rasisme selv om det ikke er noen rasister blant de som ansetter. Det er mye som er rasisme selv om avsender ikke er rasist. De fleste som kløner det til eller ikke vet at det de sier eller gjør er rasistisk vil lære av det om de blir gjort oppmerksom på det og endre oppførsel.

Synes det høres ut som et fryktelig slitsom samfunn dersom vi alltid må være på vakt for ikke å utøve rasisme. Selvfølgelig, dersom uaktsomhet fører til rasistiske handlinger så må man foreta seg noe. En mulighet er å forsøke å si ifra på en saklig og rolig måte. Da kan utøveren få en sjanse til å forklare hva vedkommende mente. Synes dette er bedre enn å slenge rasisme-stempelet øst og vest.

Nå kan ikke jeg snakke for alle andre, men jeg har sikkert sagt eller gjort noe som kan tolkes som å være over grensen. Det til tross for at jeg ikke har en rasistisk celle i kroppen eller noen ønske om å utøve rasisme. Men dersom mottaker og samfunnet ellers alltid skal tolke i utøverens disfavør, så ender vi opp med et samfunn hvor vi bare peker fingre på hverandre.

Rasisme er forkastelig, en litt klønete vurdering er menneskelig. 

ism_InnleggNO skrev (59 minutter siden):

De kan være begge deler eller enten eller. Som med alt annet som har med språk å gjøre så finnes det ingen klare objektive kriterier. Menneskelige språk er ikke entydig definert og det lar seg derfor ikke gjøre å finne en entydig, objektiv definisjon på rasisme. Like fullt lar det seg gjøre å se på enkelte utsagn eller hendelser og objektivt si at "det er rasisme". Det er også mulig å forstå en persons opplevelser som rasisme selv om man ikke selv ville oppfattet det som det samme.

Takk for utfyllende svar. Jeg personlig synes det er en noe uheldig idé å benytte et såpass sterkt ord som rasisme i en situasjon hvor en part subjektiv opplevde situasjonen som rasistisk, uten at det er noen objektive kriterier for rasisme som er oppfylt. Dersom vi ikke har et klart skille mener jeg at vi havner i situasjonen vi er i idag, hvor klønete eller rett og slett uintelligent oppførsel kan betraktes som rasistisk. Det betyr derimot ikke at den subjektive oppfatningen av en situasjon ikke er viktig, men jeg mener rasisme blir feil. En person kan vel ikke ilegges verdier som ikke fremgår av vedkommendes handling, men av reaksjonen på et annet menneske. Noen mennesker er irrasjonelle, noen benytter "rasisme"-kortet der andre begrep hadde vært mer egnet (urettferdig, uheldig, klønete, drittsekk) og noen bruker rasisme som et begrep for å kneble motparten i en debatt. 

Det må vel også være mulig å forstå at en person opplever rasisme, sympatisere med den personen og samtidig mene at det ikke er rasisme. Skal vi begynne å stemple folk basert på reaksjonen til motparten, så begynner det å bli svært farlig å ytre seg.

ism_InnleggNO skrev (2 timer siden):

Du liker bare innlegg du er enig med og klarer ikke godta at det finnes andre med andre erfaringer og meninger enn deg. Notert.

Når du nekter å diskutere "på slike premisser" nekter du også for at deres opplevelser kan være riktige eller verdifulle.

Jeg er nysgjerrig på en ting. Når man snakker om at noen opplevelser i forhold til opplevd rasisme, fordrer det at rasisme er et subjektiv fenomen? Eller er rasisme et fenomen (dårlig ordvalg) som kan vurderes etter objektive kriterier?

Ser at det er skrevet 34 sider med innlegg her, som jeg åpenbart ikke orker å lese. Men hvordan sporer en diskusjon angående rasisme i Norge over på integreringsproblematikk? Kritikk er ikke rasisme. Kun rasisme er rasisme. At visse utenlandske miljøer i Norge har utfordringer med tanke på integrering, etterlevelse/respekt for Norske verdier og kultur som kan virke fremmende for kriminalitet er vel en realitet? Eller? 

Det finnes rasisme i Norge... klart det. Å hevde noe annet er jo hårreisende. Det finnes også rasisme de fleste andre steder i verden. Det er egentlig irrelevant all den tid det er snakk om rasisme i Norge. Jeg mener derimot ikke det finnes noen utbredt systematisk rasisme i Norge. Alle i Norge har tilgang til utdanning, kan ta ansvar for egne resultater på skolen og får dermed lik tilgang til høyere utdanning. At noen velger å skylde på oppvekst mv. for dårlige karakterer for så være deres argument. Ingen mennesker starter likt her i livet, men vi kan alle ta ansvar for livene våres. Noen arbeidsgivere vil forskjellsbehandle arbeidssøkere på rasistisk grunnlag, men min erfaring (med utenlandsk utseende) er at det forekommer i liten grad. Men dette kan for noen (spesielt de med eksotiske navn) være et større problem. Kanskje dette problemet til dels kan løses med en pseudonymisering i arbeidssøkingsprosessen? 

Jeg synes det største problemet med rasismedebatten er at det trekkes inn altfor mye i rasismedebatten. Sosial mobilitet, for eksempel, bør behandles som en sak uavhengig av rase. Det til tross for at utslagene kan være skjevfordelt med tanke på rase. Jeg tror også en mer presis debatt angående rasisme ville ført til at det var lettere for "alle" å kjenne seg igjen i antirasistiske holdninger. Slik antirasistisk argumentasjon fremstilles i dag, er det til og med vanskelig for meg som brun nordmann å identifisere meg klart på den antirasistiske siden av debatten. 

Gjest c193f...b0a skrev (På 24.5.2020 den 20.57):

Ville du taklet en veldig introvert kvinne som slet med å føle genuin glede og ikke egentlig hadde noen interesser? 

Jeg undrer rett og slett på om jeg egentlig er frisk nok til å ha et forhold som vil være givende for begge parter. Jeg tror ikke jeg noen gang vil bli et typisk gladmenneske, da jeg alltid har vært en som ser på livet med skråblikk. 

Er en litt trist tanke å se for seg at jeg kanskje aldri blir "frisk" nok til å ha et godt forhold med noen. 

 

 

Anonymous poster hash: c193f...b0a

Jeg må nok svare ja. Har en del erfaring med nære venner med både depresjon og sosial angst. Jeg er også relativt introvert selv, så dersom personen var interessant så ville det ikke vært en "deal-breaker" for min del. 

Som en norsk person med eksotisk hudfarge kan jeg vel uttale meg litt om saken. Først litt om meg. Jeg er født og oppvokst i Oslo. Faren min var fra et afrikansk land, mens moren min er norsk. De ble skilt da jeg var ung og moren min har vært den eneste vergen min i nesten hele livet mitt. Jeg har kun hatt omgang med den norske delen av familien min og har kun norske kulturelle referanser. Alt fra juletradisjoner til mattradisjoner. Med andre ord, i mitt eget hodet så vil en annen identitet enn norsk være helt fjern for meg. Jeg har ingen annen alternativ identitet å trekke meg tilbake til.

Blant utfordringene å være brun nordmann er overraskede eldre som er sjokkert over at jeg prater flytende norsk, antakelser om at jeg er muslim og alt det innebærer (selv om jeg er vokst opp "kristen" og er ateist selv), at jeg skal flytte tilbake til dit jeg kom fra og skryt for at jeg er så godt integrert. Det går egentlig helt greit. Jeg tåler det og de aller aller fleste dagene for meg er helt like som for andre norske. Spørsmålet "hvor kommer du fra" oppleves som en stadig påminnelse om at man ikke oppfattes som norsk utenfra. Definitivt et irriterende spørsmål å måtte forholde seg til hele tiden, men det er ikke et rasistisk spørsmål isolert sett. Dog, har det spørsmålet utviklet seg til å bli en situasjon preget av rasistiske holdninger. Det betyr ikke at alle som stiller det spørsmålet er rasistiske. 

Det er også verdt å nevne at det også er situasjoner hvor dette spørsmålet er helt naturlig. For eksempel er det naturlig å snakke om hvor i landet man er fra når man møter nye mennesker (kollegaer, medstudent osv.). I slike situasjoner har jeg valgt å tolke spørsmålet i beste mening og svart at jeg er født i Oslo, men hadde en afrikansk far. Det er sjeldent det svaret ukjente på trikken er ute etter. 

For å være helt ærlig så er jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om spørsmålet. Det at spørsmålet kan oppleves belastende for noen er vel neppe noen god standard for å regulere hva som er greit å si? Å spørre noen om hvor mange barn dem har kan jo være belastende for vedkommende dersom vedkommende for eksempel har opplevd krybbedød. Nå mener jeg ikke at man skal spørre alle man møter hvor mange barn dem har, men det kan være situasjoner hvor det greit. Det samme tror jeg bør gjelde for spørsmålet "hvor kommer du fra". Føles det rett i situasjonen så er det åpenbart et greit spørsmål. Spesielt om det er i en setting hvor man er i prat både før og etter spørsmålet. Da vil det jo være en naturlig del av en samtale. Dersom spørsmålet er sårt for vedkommende så må jo vedkommende selv ha noe ansvar for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Jeg ser derimot ingen grunn til å bruke spørsmålet som det første man sier i møtet med nye mennesker. Da mener jeg det er bedre å prøve å bli kjent med mennesket bak hudfargen, før fødestedet og den genetiske sammensetningen. 

?

Edit: Skulle stå "beklager for langt innlegg" før latteremojien