Svante1

Hvis du valgte fastrente for å ha en mer forutsigbar økonomi og for å ha noe å rutte med hvis noe skulle skje så er det ikke så mye å regne på. Vanskelig å sette pris på hva dette har av verdi for deg.

Da det ser ut til at vi er i mål for TS problemstilling så drister jeg meg til et relatert spørsmål. Blir mest teoretisk da problemstillingen ligger mange år tilbake i tid. I en tidligere jobb hadde jeg i en periode kvelds og helgevakt hvor det var forventet/ønskelig at jeg stillte på kontoret innen 15 minutter ved oppringning. For å muligjøre dette fikk jeg disponere en av firmaets anonyme personbiler da jeg normalt busset eller syklet til jobb og brukte rundt en time. Disse bilene ble ellers brukt til å besøke kunder og ble ellers stående ved kontoret utenfor normal arbeidstid. Vil det i dette tilfellet regnes som yrkesreise når jeg ble kalt inn, og dro hjem igjen, men det å kjøre bilen hjem i påvente av vaktoppdrag og returnere den til jobb neste morgen vil være skattepliktig?

Nå forutsetter du at en har med håndbagasje da.

Hvis du går videre til Luftfartstilsynet fra lenken din så vil du se at batteri og batteridrivne elektriske artikler er kategorisert som gjenstander som kan ha farlige egenskaper. For slike gjenstander er det flyseskapet selv (igjen i følge Luftfartstilsynet) som bestemmer hva som kan sjekkes inn og som du selv linker til så tillater for eksempel Norwegian nettbrett. Og i følge tidligere linker i tråden så tillater og Air France det.

Jeg fulgte planen satt for lenge siden som er å spare fast, men også sette inn ekstra midler om fondet er ned et gitt antall prosent. Det var den dypeste duppen som sammensvarte med første slik ekstrainvestering, men Trump er jo så kjapp i vendingene at selv om pengene ble investert den dagen så var markedet opp 6,5% igjen før handelen var gjennomført. Irriterende der og da, men ser jo i ettertid at det fortsatt har vært et fint inngangspunkt.

I følge TEKNAs statistikk så er det sekssifret for ti års erfaring i privat sektor og.

Jeg sjekket for august nå og da brukte jeg rundt 2200 kroner. Det er nok i den lave enden av skalaen for min del. Ligger i snitt rundt 3000.

Link til EU-forordningen for å gjøre det litt lettere: (EF) nr. 261/2004 Etter å ha sett litt mer på det virker det klart at en fremskynding av reisen på mer enn én time gir rett til erstatning, så den er grei. Men jeg lurer fortsatt på dette rundt rettigheter hvis den nye reisen får problemer. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette er dekket i EU-forordningen. For å ta et litt mer ekstremt eksempel, si at en får en ny reise dagen før opprinnelig reise. Har en da ikke krav på erstatning ved forsinkelse på den nye reisen før en passerer planlagt ankomst for den opprinnelige reisen, eller vil det kunne regnes som en ny reise? Jeg tenker for øvrig ikke at det i et slikt tilfelle nødvendigvis vil være aktuelt med dobbel erstatning, men i henhold til artikkel 8 så kan erstatningen halveres om en kommer frem senest 2-4 timer etter opprinnelig ankomsttid. Det virker litt rart å forholde seg til disse tidene om en har startet reisen ett døgn tidligere.

Ved instillt fly har en krav på erstatning om en kommer frem mer enn 2-4 timer forsinket avhengig av distanse. Men hvordan er det hvis en blir ombooket til en tidligere flyvning? Slik jeg leser EU-forordningen så vil en ha krav på erstatning om en blir ombooket nærmerere enn 7 dager før avgang og en blir ombooket til en flyvning mer enn 1 time tidligere. En litt mer spesifikk problemstilling i tillegg. Når en blir ombooket til en annen flyvning, hva skjer om denne så blir forsinket? Si at en blir ombooket til en flyvning som går 5 timer tidligere, for så å bli forsinket 6 timer. Har en da ikke krav på erstatning for å være forsinket fordi en kun er 1 time etter opprinnelig ankomst?