Gå til innhold

fredrik2

Medlemmer
  • Innlegg

    4 426
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    14

fredrik2 vant dagen sist 18. november 2024

fredrik2 hadde mest likt innhold!

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

fredrik2 sine prestasjoner

8,5k

Nettsamfunnsomdømme

  1. Ja, verkar ha varit väldigt billig ström i Danmark den perioden.
  2. Lurer lite på vad du försöker visa med dina perioder når du tar med en parameter och ignorerar allt annat.
  3. Efter googling kom jag fram till att det första faktiskt stämmer. Att strukturel rasism kan förekomma utan att folk på något sätt tänker rasistiskt eller att det finns några regler eller lover som er rasistiska. Hvis man har det som utgangspunkt så ska man självklart ikke dra slutsatsen att strukturel rasism implicerar det man normalt kallar rasism eller kanske snarare rasist. Usikker på hvis konseptet er speciellt bra på grund av det för att jag tror att många missförstår det. Tror vel dock att en del gärna bruker konceptet för att sen kunna kalla folk rasister eller i alla fall försöka implicera det. En annan aspekt er att jag inte ser poängen med att slå fast att strukturel rasism förekommer utan att specificera hur stort problemet er. Är rätt stor forskjell hvis den strukturela rasism i samfunndet er att folk med utländska namn kommer in till intervju lite färre gånger än andra, vilket mye vel kan ske utan att noen på noe sätt tänker rasistiskt, och att att rasistiskt samfunn der lover och regler er forskjelliga för folk fra forskjelliga delar av jorden.
  4. Min tolkning er att implicit bias i befolkningen resulterar i det man kallar strukturel rasism.
  5. Jag förstår ikke hvorfor du svarar mig 10+ ganger med ting jag er enig i men som ikke har noe som helst med lösningar vid dunkelflate å göra, vilket var det jag skrev om.
  6. I just detta fallet var det ju trådstartaren som la upp till det. Han skrev ju om två ämnen och då er det vel opp til de som svarar att välja ämne eller svara på båda.
  7. Nu vet jag ikke eksakt hvorfor de gör som de gör men min förståelse er att at de betalar för att noen ska ha en rask tjänst tillgänglig under en lång tid. FFR som du tog upp ska ju kunna sättas in på en sekund. Tycker det er rätt uppenbart att man bruker de tjänsterna för att regulera kraftsystemet under kortare tidsperioder. Edit: effekten på tjänsten er ju också så liten at det är uppenbart att det bara er regulering.
  8. På vilket sett er det der relevant för det jag skrev? https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ffr/ Det er alltså system tjänster på sekund nivå och inte ett tyskt kolkraftverk som Tyskland man må ha tillgängligt hvis det blir dunkelflate i en uke.
  9. Greit, du har alltså missat att jag har argumenterat för at system tjänsterna som har gått upp ikke handlar om att ha backup kraft i ukesvis. System priserna går ut på att få ett fungerande kraftnett under kortare tidsperioder, tjänsten som kostar mest ska brukes på 12.5 minuter.
  10. Hvorfor svarade du mig når jag ikke spurte noe och du ikke hade noe att tillföra?
  11. Ok, ett helt meningslöst inlägg alltså. Hvorfor ska jag bruke google når det jag skriver överenstämmer med de länkarna som redan finns i tråden?
  12. Hvis du svarar mig en artikel som man trenger abonemang før skulle det vara en fördel hvis du i alla kunde skriva vad som står i artikeln i samband med det jag skrev.
  13. Såg att det var samma regissör som tiger king. Sier vel sitt om hur seriös filmen er.
  14. Det er en forskjell på att betala för och garantera att man snabbt kan balansera kraftnettet når det blåser mer eller mindre och det att garantera att man har ström når vindkraften producerar 2% av sin kapacitet i två uker. Det första er balansekraften som jag tror köpes och garanteras på forskjellige merknader beroende på tidshorisonten och den andra er helt enkelt marknaden. Så man har en kraftmarknad der man bestämmer vem som ska producera och hur mye per timme. Sen kommer både produktionen och forbruk varierar under den timmen. För att då ikke få problem med nettet når man har ett kraftunderskudd så har man betalat noen för att fiksa till det. Den kan vara sparat vann i ett vannkraftverk som fungerar vid en viss tid eller noe annat som kan generera effekt väldigt raskt. Det er balansekraften. Tror det finns flera marknader med forskjelliga tids horizonter og krav. Här er en beskrivning av balanseringen som kostar mest https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/tertiarreserver/ Scenariot att det ikke blåser i två uker bryr sig ikke statnett om. Det er ju marknaden och politiker som må investera i tillgänglig kraft.
  15. Er rätt sikker på att dere har fel. Er ju bara att läsa i länken fra NVE vad det er de betalar 4 miljarder för men eftersom dette er mye mer komplicerat en prissmitte så kommer vi inget längre.
×
×
  • Opprett ny...