Jump to content

tjavel

Medlemmer
  • Content Count

    27
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

51 :)
  1. Ser den, vært interessant å visst hvor mye ulykker det er med slike. Noen bør undersøke om de ikke allerede har gjort det. Smalere 4-feltsveier var også et forslag. Men det er viktig å ta kostnad inn i bildet her. Man kan evt få opp farten til 100-110 med 4-felts på transportetapper hvor det ikke er for bratt og er billig å kjøpe land (eller staten er eier allerede) og en kan bygge en brukbar lengde og så snevrer man inn der det blir for dyrt å bygge. For å unngå køer er det norske veinettet stort sett bra nok utenbys tror jeg, aldri opplevd å stå i kø noe særlig der. Er noen få steder slik som på Ringerike det kan bli kø i helgene. Tenker påsketrafikken bør en holde utenfor, vi får leve med kø et par dager i året.
  2. Skiftende 3-felter med wiredeler virker som en bra løsning som passer for Norge og våre terrengmessige utfordringer. Har kjørt fra sør i Finland via Bottenvika til Sundsvall på en dag og der er det mye slik vei. Det går kjapt unna og synes fungerte bra så fort en blir vant til det og så lenge det er bra merket at feltene snører seg sammen igjen. Overrasket over at vi ikke gjør dette mere i Norge der det er terreng for å gjøre det når man først er i gang med å forbedre en strekning.
  3. Vi er veldig gode på å bygge vei i Norge og gjør mye bra også utenfor byene og langsiktig mål er fint å ha å strekke seg etter. Så kan en nærme seg dette gradvis. Det er de veldig store prosjektene det går prestisje i en bør unngå, det er disse som blir unødig pengesluk av. Ha det som langsiktig mål en kan jobbe mot men prioritere de strekningene som er rimelige å bygge ut eller som gir gevinst av andre årsaker. F.eks RV-3 i Østerdalen Oslo-Trondheim der det er mye langtransport kunne man bygge med midtdeler og passeringsfelt eller 4-felts på de stedene der det er relativt billig å bygge. Så minsker en framføringstiden der ihvertfall. Tid spart per krone brukt er hva man er ute etter. Ferjefri E-39 er 340mrd om en skulle gjøre hele, det er en vannvittig mengde penger. Fiks de delene som er viktigst og spare mest tid per krone først men med tanke på fremtida.
  4. Ikke alt som er av veibygging på vestlandet som er nyttig men rassikring må vurderes siden folk har stryki med på kjente rasutsatte steder og en har deretter bygd tunell eller overbygg. Så en har også forsøkt være mere forutseende og bygd tunnel der det ofte går snø eller flom-ras. Er fra slikt område på vestlandet og vært mye debatt om dette i lokalmedia.
  5. Synspunkter - langs vestlandet er det høyst usikkert at ferjefri E-39 vil skape mere (eksporterende) industri enn det å satse på å gjøre fergene så raske og miljøvennlige som mulig. Norge har naturlige muligheter for å teste ut maritim teknologi. Hvorfor ikke presse grensene på dette i stedet og skape en stor fremtidig inntektskilde for landet? Vestlandet er kreativt pga naturgitte utfordringer og muligheter, ikke ved å sy puter under armene på seg selv. - man kan bygge raske veier mellom fergene i stedet. 4-felts er for mye per i dag, sats heller på å fikse rasfarlige veier og utbygging nær storbyene, samt eksport-veiene. - de store kunnskapsbedriftene kan etablere seg i Oslo/Bergen/Trondheim der det er høyest tilgang på slik arbeidskraft. Så satse på større bo-og-arbeidsmarked der en kan nå størrelse som monner for slikt, samt få ned boligprisene. - bygg rask og stor tog-kapasitet inn til storbyene om er i pendleavstand, (maks 30 min togreise ville jeg sagt). Ta bort prispresset i storbyene, som er farlig for økonomien (høy husholdningsgjeld) og som kan hindre tilgang på arbeidskraft i kunnskapsbedrifter. Tenk på hvor stor kapasitet T-banen i Oslo har, uten den hadde det vært fullstendig kaos. - målet om null-økning i trafikken, ihvertfall inn til storbyene, bør stå siden det er dyrt å bygge ut veinett i byene. I tillegg svevestøv, ulykker mm, uansett elektrifisering. Er billigere med tog som en kan dra med tunell noenlunde rett inn til sentrum (ala ny Oslo-tunell og Fornebu-bane som er planlagt). Selvkjørende drosjer lett tilgjengelig kan ta en videre siste biten om ikke er i gangavstand. - nulløkning i distriktene kan bli vanskelig med flere i verden med fritid og penger som ønsker å besøke Norge. Nye reiseglade fra Asia og sikkert Afrika også etterhvert blir en utfordring å håndtere på sommerstid. Men å bruke mange milliarder på vei til turister som egentlig har godt tid virker unødig, her må en være kreativ. - det norske bidraget til økt biltrafikk vil ikke være så mye, vi er så få. Lo litt av forslag til 4-felts for 4-timers E-134. Teknisk mulig men for hvem? Har kjørt her og de andre øst-vest overgangene og det er veldig god plass selv med 2-felts i dag. Ikke så rart, hvem er det som egentlig vil benytte bil mellom øst og vest? Fly er kjapt og vil benyttes av forrretningsfolk. For folk med god tid blir tog stadig mere populært. Komfortabelt, bra mat-tilbud og mulighet til å jobbe. Nye 2-timers avganger med tog gjør at trenger mindre planlegging. - "men om det var 4-felts ville flere kjørt bil". Skal man bruke 150 mrd på å løse noe som fungerer fint i dag med fly og tog for å bevise at flere kjører med bil om det er 110 km/t? - få Oslo-Bergen med tog ned mot 4 timer i stedet. En kan teoretisk sende bilen med toget (ala Engelske kanal) men ikke omvendt. Budsjett på et par ferjefri E-39 krysninger, gir også pendle-fordeler nær Oslo og Bergen. Bergensbanen kostet et halvt statsbudsjett og 100 år etter går så mye som halvparten av godset Oslo-Bergen med tog og stadig mere populært for persontrafikk. I gamle dager hadde man visjoner. - generelt: i en hyper.automatisert fremtid (20-50 år?) har vi alle langt mindre arbeidstid per uke og kan kjøre rundt mere men da har vi også mere tid til overs og en kan ta hensyn til dette og prioritere de som skal raskt frem, ved veiprising etter turens formål og tid på dagen f.eks. Vi skal ikke bygge 110 km/t bare for at turister og folk på besøkstur med god tid men dårlig tålmodighet skal føle seg vel.
  6. Jeg liker nå å kjøre bil selv jeg, det er passe avslappende og aktiverende på en gang om jeg trenger å koble av med noe annet fra hva enn man har å tenke på i det daglige. Nå har jeg elbil og den er klart mindre engasjerende enn en som trengs for en med manuell. Kjørte mye med adaptive cruise control i begynnelsen, nå som jeg har blitt mere vant med å holde rett hastighet uten at hører turtallet på motoren så er jeg tilbake til vanlig kjøring. Selvkjørende drosjer i byene har klart noe for seg når folk bare skal fra a til b men på landet så kan jeg ikke se for meg at jeg i fremtiden vil ønske å la bilen kjøre for meg hvis jeg er på ferietur eller om så bare skal til butikken. Er det bare meg som føler det slik, lurer jeg på?
  7. Skrivekløe.. Sikkert kontroversiell tanke er at nå i denne fasen kunne staten gå inn med mere penger i Statkraft og Equinor slik at i de kan kjøpe opp fornybar-selskaper og bli verdensledende nå som skiftet er i full gang men før de andre energiselskapene får snudd. Equinor er ca en tredjedel i verdi av de største oljeselskapene men Norge har finansielle muligheter og dette er et skifte som er "once in history". Tullete om vi i fremtiden ser at vi la muligheter gå fra oss til å ha globalt ledende statseide selskaper mens vi satt på 1 billion dollar og en liten brøkdel var nok til å få snøballen til å rulle. Men må bruke pengene med omhu på selskaper som har resultater å vise til. Kineserne er over hele kloden med sine statseide selskaper, Ørsted og Vattenfall har også statseid majoritet så ganske vanlig dette. Equinor har gjort masse dårlige utenlandsinvesteringer men disse var vel i olje og gass, før lyset gikk opp for de. Noen er også negative til at Statkraft holder på i utlandet men at de kjøper opp vannkraftverk i Tyskland har ikke noen betydning for norske kraftpriser. Eksport av norsk-produsert kraft er annen sak, og man må kunne ta hensyn til norske forbukere og samtidig vokse i utlandet som utbygger eller eier av utenlandsk-produsert kraft eller annen energi-relatert infrastruktur.
  8. hmm har ikke så mye med klima å gjøre men at kostnadskurven til fornybar tilsier at fossil energi er på vei ut uansett. Klima betraktninger bare skynder på litt mere og får oljeselskapene til å gjøre en reality check og investere i fornybar, som igjen drar ned kostnadene og fremskynder overgangen. Oljeselskapene som sier at de forventer å produsere nesten så mye olje og gass som i dag i 2050 vet nok allerede at det er bare fjas men det kan de ikke se høyt for da mister aksjene verdi før de får investert nok i fornybar til å berge seg over. Equinor har sett tegninga en stund og skifta vel navn fra Statoil av den grunn, har flere store havvind-prosjekter på gang.
  9. Fint for å få ned prisene på elektrolyse ja og bruke overskuddskraften som ellers ikke ville blitt benyttet. Tror fremtiden vil ha mange energibærere, noen som vi ikke har tenkt på ennå. Alle vil ha sitt bruksområde. Er hydrogen, pumpekraftverk, batterier, komprimert luft, heiser med tunge steiner osv. Bare velge hva som passer best for en gitt situasjon. Med så høy virkingsgrad på elektrolyse kan det være aktuelt å kjøre gasskraft på hydrogen når det ikke blåser, om en kan lagre hydrogenet billig nok. Selvfølgelig med en del energitap (elektrolyse og gassturbin) men kapasitet burde være langt mere enn batterier. Er markedet som bestemmer dette. Spørs om planene for hydrogenproduksjon fra naturgass fra Nordsjøen med carbon capture har mye for seg, tror "grønn hydrogen" kommer til å øke veldig fort i åra fremover ettersom det er lønnsomt i forhold til å la fornybar energi gå til spille ved overproduksjon. Har mere tro på at en om 15 år bruker naturgass rørene fra Nordsjøen til kontinentet til å i stedet frakte CO2-utslipp fra industri der og ned i havgrunnen. Om ikke industrien har byttet over til hydrogen og funnet andre løsninger allerede til den tid. Tror kull og til og med LNG er faset ut til da for det meste av Europa, byttet kommer til å skje kjapt fremover nå som vind og sol er billigere enn LNG til og med og det er mye aktivitet innen energilagring og utbygging av strømnettet. Tyskerne ser til og med på å produsere hydrogen i Afrika, transport skipene kan være hydrogen drevne. Kostbart å implementere? Det kommer til å være så mange nyttige og vekstskapende spin-offer fra dette at vi om 15 år lurer på hva vi egentlig lurte på. Som debatten om farene ved fargefjernsyn.
  10. Tror at Sibir og Canada vil være myr ganske lenge før det blir beboelig siden smeltingen frigir masse vann. Det er ikke snitt-temperaturen som er problemet men at snittet skjuler endringer i temperaturforskjeller. Mange områder er på kanten av å være levelig i dag. Noen av disse blir ulevelige siden mere tørke mens andre blir mere levelig, pga mere nedbør. Dette kan føre til store migrasjoner av folk. Hvem skal ta i mot alle disse? Ville Russland eller Canada være villig til dette uansett om det var levbart der? Poenget er at det er langt rimeligere å fikse mest mulig og begrense skadene enn å måtte risikere langt høyere kostnad senere. Kostnadene ved å begrense skadene er ikke så store som en tror i og med at vi vil utvikle ny teknologi og ansette mange mennesker som bidrar til økonomien for å fikse. Hva er best, å ha folk gående på trygd eller å la de bidra til å begrense klimaendringer? Ved massemigrasjoner vil mange mennesker måtte gå på trygd før de kan integreres i mottakerlandene.
  11. 50% tap er bedre enn 100% som i dag, så det kan være lønnsomt i seg selv noen steder. Pumpekraftverk krever terreng og noe utbygning, om det lønner seg avhenger kanskje av hvor mye variasjon det er i vindforholdene. I skottland har de mye vind og har sett for seg pumpekraftverk men kanskje det ikke lønner seg om det likevel er nok vind der nesten hele tiden? Så på steder med ikke så mye variasjon kan det hende at det er bra nok med å lage hydrogen selv om taper energi for å fikse variasjoner over minutter og timer, andre steder der det er lengre perioder med vindstille og terrenget i nærheten tillater det så kan man bygge pumpekraftverk og lagre masse. Bra at man forsker på flere forskjellige teknologier så har man flere muligheter tilgjengelige og kan benytte det som er mest lønnsomt i hvert tilfelle. Det er ikke noe vits i å ta prinsipielt standpunkt for eller mot det ene eller andre. Mtp direkte bruk i biler eller lagring i tettbefolkede områder så er det mere et spørsmål om sikkerhet.
  12. Min geniale (evt stupide) hydrogen-idé er å gjøre elektrolyse og lagre hydrogen i bærekonstruksjonen til vindmølla. Så har en fuelceller til å kjøre ut igjen når det ikke blåser og kan balansere nettet raskere ved at møllene fortsetter å produsere en stund. Så blir hver mølle mere som et vanlig kraftverk med jevn strøm. Noe energitap i dette så klart, i dag blir det ikke lagret i det hele tatt og er kanskje billigere enn batterier for lagring av overskuddsproduksjon? Tenker at batterier burde prioriteres til biler i tilfelle vi går tom for litium en gang i fremtiden. Helst for vindmøller et stykke unna bebodde områder dette.
  13. Hadde vært best om vi kunne produsere panelene lokalt med norsk vannkraft eller annen fornybar energi, REC lager sine i Norge. Nå vil ikke dette skje over natta så forhåpentligvis blir teknologien mere og mere miljøvennlig etter hvert mtp eventuelle forurensende metaller og utslipp. Større marked gir mere penger til forskning og forbedringer og politikerne burde kunne legge retningslinjer også, slik som for andre utslipp.
  14. Her må man inn på bakkenivå, det er ikke noe poeng å operere mot myndighetene. Egne firma som er ute i felten og/eller jobber med lokale firmaer. Samfunnsbygging må skje nedenfra og opp. Enig i at det ikke kan erstatte olje, å erstatte den helt er selvfølgelig vanskelig. Norges olje er som å vinne i lotto. Man sparer $70 per familie i året per familie i følge dette http://www.sunnymoney.org/index.php/about/kerosene-vs-solar/ . Også bra info her https://zero.no/wp-content/uploads/2019/06/190011_Cheaper-Faster-Cleaner_Distributed-solar-report.pdf med en del info rundt de forskjellige typer strømforbrukere. Strømforbruket er langt lavere enn i Norge så en trenger ikke ut med 1000kr i året, kanskje bare 500kr fordelt på 25 år (tenk på 1000krs solcellepanel fra Clas Ohlson som du kan ta med deg hjem samme dag). Så 250kr panel produksjon + 250 kr batteri + 100kr ledninger gir 600kr, delt på 25 år gir 24 kr i året. Om en da sier det 4-dobbelte - for vedlikehold og om det går i stykker (leietaker må betale noe også så de tar bedre vare på) så er en på 100kr i året i leie, som er akseptabelt. Vil dette erstatte oljen? Nei. Men alle disse folka vil komme seg opp på minimum middle-income status og da er det penger å tjene på alt vi kan tilby de for å komme seg dit, samtidig som vi hjelper dem dit. Vi må være der så vi skjønner hva de trenger rent praktisk, ikke hva myndighetene deres gjør på. Dvs noen fra Norge er der for firma slik og slik og ser at de lokale trenger noe som vi kan fikse for de fra Norge. Vedkommende starter ny bedrift, eller utvider eksisterende. Vi må være der for å forstå behovene. Ikke bare er det penger å tjene men en opplevelse for representantene for de bedriftene som etablerer seg. Carrefour har nettopp åpnet i Uganda og det er sikkert kjempemorsomt for de utsendte som får være med på en slik pioner-satsing. Vil Carrefour tjene like mye der som i andre land? Nei ikke nå, men de er der allerede for å skaffe seg en posisjon i markedet. Om det er mange nok transaksjoner så tjener man penger på lavkostnads produkter også. Kina har blitt rike på å produsere skrot, for å si det litt flåsete. Sant nok men Afrika er ikke modent nok som investeringsmarked for disse siden det kreves aktivitet på bakkenivå for å følge opp. Norsk industri bør være der nå slik at de lærer nå å kjenne et marked som vil være mye større om 10 år. Den kinesiske presidenten besøker Afrika flere ganger i året, de er der for å tjene penger, nå og enda mere i fremtiden. Det er ikke noe galt i det. Afrika er kontinentet med høyest økonomisk vekst. De har infrastruktur-underskudd på 1000 milliarder i året. Noe av dette vil investeres og vi kan tjene noe på det. Noen må hjelpe til med å bygge dette. Man kan ikke blåse hele oljefondet, man lager i stedet pilot prosjekter som pilot-E og tester om er noe penger i det og så setter en på mere om det er suksess. Tilsvarende for tiltak som Norfund, solenergiklyngen mm. I utgangspunktet riktig, fordelen vi har overfor andre land er at vi har mere penger vi kan bruke på FoU og på å hjelpe nye bedrifter få fotfeste. Selvsagt må pengene brukes med omhu her. Men det er mange penger som skal investeres i tiårene som kommer og Norge må være med og få vår del av det, vi har alle forutsetninger for å klare dette. Edit: man kan legge til at for oljefeite nordmenn er det lett å gå på en smell slik at vi ender opp med å være fattigere enn våre naboland. Det er vel noe dette du maner mot om jeg skjønner deg rett og da er vi på samme side her. Nordmenn må ut i verden og tjene penger på vanlig vis men ikke være naive. Vi hadde aldri noe IKEA eller Ericsson eller Nokia i Norge så langt, dette såkalte grønne skiftet og veksten som skjer i andre kontinenter er mulighet for oss til å skape slike ikke olje-relaterte storfirmaer. Og at Equinor omstiller seg til å tjene noe av fornybar-kaka. Flere oljeselskaper kommer til å måtte ta massive nedskrivninger eller gå dunken snart men det er haugevis med penger som skal gå inn i fornybar. Pengene får verden gratis så lenge det er økonomisk vekst (om jeg har skjønt fiat money rett).
  15. Det fattige land mangler er investorer som har kan ta på seg investeringer som gir langsiktig avkastning for både de og investorene, slik som infrastruktur. Wall Street typen investorer er for kortsiktige for slikt. Norge er i en slik posisjon, vi *er* rike i dag. Det er ikke enten/eller her. Vi skal ikke legge ned oljen i morra og satse bare på Afrika, men vi må ikke ha olje og gass som sovepute og la muligheter i tiden gå fra oss bare fordi vi har oljeinntekter. Diversification of risk er greia her. Oljefondet har nå fått tillatelse til å investere i ulistet infrastuktur og har også solgt seg ut av oljeleting, dette kun fra risiko-perspektiv. Å tilby solkraft for Afrikanske familier er noe som kan tjenes penger på over lang tid siden solpaneler er mye billigere enn de var og har lang levetid, disse er derfor både lønnsomme for noen å leie og å ta leie på. Dvs det er billigere for en familie i Afrika å leie solcelle+batteri i 25 år med bortimot ingen annen daglig kostnad enn å kjøpe og brenne parafin daglig eller ukentlig, slik som de gjør i dag. Problemet er den initielle kostnaden, noe som rike Norge kan være med og fikse og samtidig tjene penger. Dette er bedre for de og bra for de som leier ut panelene, dvs norske bedrifter. Kjøpekraft? - greia med Afrikanere, Indonesere, Ny Guineare osv er at det er veldig mange av de Så det er skala på dette som gjelder. Afrika vil ha opp mot to milliarder innbyggere i 2050, og de vil ikke ønske å bruke olje og gass. Det blir store tall av små utbetalinger her om en ganger opp. - etter at de nå har tilgang til energi vil dette føre til økt økonomisk vekst. Mangel på elektrisitet er en av flaskehalsene som holder Afrika tilbake. Tenk på solcelle-drevne vannpumper for irrigasjon og moderne vannreservoarer. Afrika har noen av de største elvene i verden men nedbør er variabel. Kaffen du får fra kaffemaskina kommer gjerne fra Afrika. Noe investering i vanntilførsel for å berge landbruksproduksjon gjennom tørke gir høy gevinst for alle mot å ikke gjøre noe og la verdien gå til 0. Vi eksporterer masse fisk til Kina nå, noe som var et fattig land for 30 år siden. Så vi kan tjene penger i Afrika samtidig som vi er med på å skape et fremtidig marked for alle våre varer gjennom å øke levestandarden og kjøpekraften. Middelklassen i Afrika vil spise laks de også. Selvfølgelig vil dette ikke erstatte oljen helt men det er bedre enn ingenting. Om vi ikke gjør dette så vil noen andre ta dette markedet. Og økt Afrikansk levestandard gir også eksportmarkeder for andre land. Det er global økonomisk vekst som gjør at det ikke er zero-sum og det er ikke så nøye hvor veksten skjer for det drar med seg andre steder også. Veksten skjer mest der det er størst forskjell mellom dagens levestandard og det som er vestlig "bra nok" levestandard. Vi i vesten er stappmette, vi kjøper ikke så mye mere duppeditter så ikke så mye vekst. Olje og gass vil ikke være med oss på lengre sikt uansett hva vi i Norge gjør på grunn av et kommende raskt skifte til el-biler (flip-phone til smartphone ala) og på grunn av at fornybar energi nå er konkurransedyktig så elektrifisering av det meste ting og tang lønner seg rent kapitalistisk sett. Tankene om solpaneler i Afrika er mest en metafor for hva vi må gjøre for å ta vår del av gevinsten fra det skiftet som kommer. Det er ikke noe galt å tjene penger fra noen som har mindre enn en selv så lenge de også sitter igjen med mer verdi i etterkant. Man kan også bygge eller operere vannkraft i Afrika, statlige SN Power gjør dette bl.a men private kunne også. Problemet med vannkraft er at det krever overføringslinjer, dette er ikke så nødvendig på sydligere breddegrader annet for å drive mere kraftkrevende industri eller for storbyer. Mange landsbyer i Afrika vil nok aldri bli koblet til nettet, de bare har ei vindmølle eller noen paneler og et batteri, dette fungerer fint året rundt.
×
×
  • Create New...