Subara

Leter etter ordet demokrati knyttet til kristendom. Antagelig enklere å finne den knyttet til humanismen. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/0E62B/religion-ut-av-skolen Her fant jeg NOU 1995: 9. Plukket ut noe, etter en rask kikk. Men må lese det i sin helhet for å få oversikt og innsikt. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-9/id140223/?q=kristendomsfaget&ch=2#match_0 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-9/id140223/?q=kristendomsfaget&ch=4#kap3-1 3.1 De første 150 år; kirkeskolens tid (1739-1889) Kristendomskunnskap var hovedfaget i allmueskolen fra opprettelsen i 1739. --- Et sentralt poeng i skoledebatten på slutten av 1880-årene var om kristendom skulle være et fag blant alle andre, eller om det skulle være det viktigste faget, som ga mening til alle de andre fagene. 3.2 Folkets skole Sammenfattende kan en karakterisere de første 150 år av allmueskolens historie som kirkeskolens tid, der det allmenndannende stoff etter hvert kom til å utgjøre et stadig sterkere supplement til det kirkelige. Overgangen til en folkets skole skjedde i kjølvannet av religionsfriheten, demokratiseringen og grundtvigianismen. --- 1936 Når det gjelder fagets innhold, kommer det krav om at troslæren i sterkere grad bør avløses av en historisk orientert undervisning med vekt på Jesu liv og lære og kristendommens rolle som åndsmakt i historien. I tillegg kommer signaler om at elevene bør få bedre forståelse av andre religioner og deres åndelige verdier. --- 3.3 Normalplanene av 1939: Kristendomskunnskap for alle Normalplanene for byfolkeskolen og landsfolkeskolen i 1939 bygger på arbeidsskolens metodiske prinsipper. Et av målene var å utvikle det demokratiske mennesket. Kristendomsfaget står igjen utsatt til. ---- 6.9 Fagenes innhold og muligheter Da den bredt sammensatte Folkeskolekomitéen av 1963 i 1965 avga sin innstilling om obligatorisk 9-årig folkeskole, ble det lagt stor vekt på skolens oppdragende og kulturformidlende funksjon: Komitéen går her for det første ut frå at det er noe så nær allmenn semje i vårt land om at folkeskolen må tufte si undervisning og oppseding på dei grunnleggjande tradisjonane i vår kultur: kristen tru og moral, dei demokratiske idéane og vitskapeleg tenkjemåte og metode, og at den må hjelpe til å styrkje dette kulturgrunnlaget. Oppgåva her må ikkje berre vere å gje kunnskapar, men å hjelpe elevane til å eigne til seg åndsverdiane i desse tradisjonane som ein del av deira livsinnstilling og livsholdning.. (s. 117). Laster ned selve dokumentet og da skal ordet demokrati dukke opp 15 ganger og ordet kristen 556 ganger når man søker. Har ikke søkt opp humanistisk. https://www.regjeringen.no/contentassets/f54bccc73a524b048a0ff7e1e7d00c4f/no/pdfa/nou199519950009000dddpdfa.pdf Ser ut til at de er opptatt av kristne og humanistiske verdier som likestilte ( læreplanen). Kristendomsfaget utvikler seg videre mot religionspluralisme og demokratiet ser ut til å holdes adskilt. Man anerkjenner rollen kristendommen har i kulturarven, med ulike meninger om timeantall og uenighet mellom akademia/skole og kirken om kristendommen skal fortsette å være forkynnende. Jeg tenker at kristendommen og religion generelt står for gode verdier på sitt beste som demokratier også gjør på sitt beste.

Demokratiet i læreplanverket: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/ https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/demokrati-og-medborgerskap/ ... De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk. Kristendom i læreplanverket: https://www.udir.no/lk20/rle01-03 Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) (RLE01‑03) Kjennskap til religioner og livssyn Faget skal gi kunnskap om og forståelse for kristendom og andre religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan kristendom og andre religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Elevene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge. https://www.udir.no/lk20/rle01-03/om-faget/fagets-relevans-og-verdier KRLE (RLE01‑03) Fagets relevans og sentrale verdier Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. I KRLE behandles verdispørsmål på bakgrunn av kunnskap om religiøse og filosofiske tradisjoner og ideer og gjennom utforsking av slike tradisjoner og ideer. Elevene skal bli kjent med verdiene som skolen og samfunnet bygger på, og hvordan de er forankret i ulike religioner og livssyn. Dette er verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Faget skal bidra til å gi elevene innsikt i kristen og humanistisk arv og tradisjon og i hvordan disse har endret seg gjennom historien. Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning.

1. des. 2023 https://www.vg.no/sport/i/4opova/friidrett-team-ingebrigtsen-skaperne-fikk-advarsel-i-januar-2021 Gjert Ingebrigtsen er tydelig på at han ikke kjenner seg igjen i mistankegrunnlaget for etterforskningen som nå pågår. Da VG publiserte innlegget til brødrene Henrik, Filip og Jakob 19. oktober, uttalte han følgende: – De uttalelsene som de kommer med er grunnløse. Jeg har aldri utøvd vold mot mine barn, sa Gjert Ingebrigtsen. For en time siden https://www.vg.no/sport/i/Jb47eb/datteren-om-team-ingebrigtsen-innspilling-broet-brutalt-sammen – Det har vært så mange ulike hendelser og episoder. Litt av det som har vært misvisende med Team Ingebrigtsen-serien er at tiltalte har kunne forklare seg med at det var sportslig baktanke, når det ikke var sportslig motiv i utskjellingen hans, sa han. Saken oppdateres https://www.nrk.no/rogaland/gjert-ingebrigtsens-datter_-_-fikk-hore-at-jeg-odela-familien-da-jeg-sluttet-med-friidrett-1.17358028 Gjert Ingebrigtsens datter sa at faren ikke mente hun var verdig å kalles datteren hans etter at hun ville slutte med friidrett. --- Datteren sier at hun tok opp med broren Jakob det faren utsatte henne for. – Han sa da at hvis Gjert rørte meg en gang til, var det slutt. Da ville brødrene mine ta affære. --- – Det var et hardt slag, og det var med vilje. Han gjentok slaget for å treffe meg. Det opplevde jeg som veldig skremmende. Ifølge datteren bommet faren med det første slaget, men traff med det neste. ----- I retten ble det vist fram tekstmeldinger som Gjert Ingebrigtsen sendte til datteren i 2023. Her skrev han blant annet at han beklaget og unnskyld. – Jeg vet ikke hva han mente unnskyld for, sier datteren.

Barn og unge er svake, sårbare og usikre, helt avhengig av de voksne. Moren min har fortalt om sin mor som hun fikk ørefiker av. Mormor sluttet å slå da moren min samtidig søkte beskyttelse hos henne. Jeg tenker at en person som har enda mer agg (og mindre empati), ville bare fortsatt. Samtidig er det mangel på disiplin i skolen, i den betydning at lærere klarer ikke håndtere de utagerende eller livlige elevene som igjen går utover læringen for hele klassen. Men det å slippe å være redd for læreren fører også til mye bedre læring. Lærerollen passet meg dårlig da jeg ikke klarte å være "generalmajor", dvs. at jeg var for snill og manglet autoritet. Det beste er hvis man får til samspillet med elevene uten å heve stemmen og at de gjør det de skal av fri vilje, tuftet på tillitt og kjærlighet. Det skal være noe de selv ønsker, eller av plikt mot seg selv, men ikke for å adlyde læreren.

Det forklarer en del. Hensikten var frigjøringsprosess fra faren, men nå har det blitt rettssak. Samtidig har ikke Gjert selvinnsikt når det kommer til egen oppførsel. Eller han nekter fordi glansbildet rakner og at han ikke vil bli dømt for vold. På vegne av Obygda, det er mange som har hatt en lignende barndom og lever under sånne forhold. Som noen var inne på, vil rettssaken også kunne virke "pedagogisk" for de som rammes av agg og kontrollbehov fra andre, da den vil kunne hjelpe de til å innse at det ikke er greit. Jeg tenker at terskelen for hva man skal tillate av vold, både fysisk og psykisk har endret seg i løpet av få år. Hva skal man gjøre med alle de sinte mennene som ikke vil gå i seg selv å fronte sin egen usikkerhet og angst, men tar det ut på de nærmeste istedenfor? Håper at rettssaken også kan være en tankevekker for dem. Jeg er ikke så optimistisk. Kvinner er et kapittel for seg, mer lumske kanskje i sin tilnærming, og fungerer vel ofte som triggere for nettopp dette sinnet. Det kan ikke bli likestilling for fysisk vold, da kvinner har mindre muskelstyrke enn menn.

https://www.nrk.no/rogaland/forsvarerne-spor-jakob-ingebrigtsen_-_-en-helt-annen-virkelighetsforstaelse-1.17356226 – Det var veldig vanskelig å vite hva vi skulle gjøre. Vi ville ikke gå til politiet fordi vi ikke visste hva det betydde. Vi er vokst opp med dette, å holde alt hemmelig. Å holde på fasaden hindrer en familie å be om hjelp.

Stakkars Jakob. https://www.vg.no/sport/i/OoBMg3/ingebrigtsen-saken-jakob-ingebrigtsen-grillet-i-retten?pinnedEntry=55452 – Hvis du ikke fikk lov til å bade, ville du likevel gjort det? – Her som liten gutt tenker jeg at jeg er sammen med mine to eldre søsken, og føler meg delvis beskyttet av de.

Det kan godt være, jeg har ikke greie på løping. Å finne opp kruttet på nytt er noe de færreste som gjør. Jeg tror at mange fortsatt er imponert over hva faren har fått til uavhengig av volden i hjemmet, selv om det er et før og etter med et dypt fall. I Gjert-saken har vi fått vite hva som foregår i kulissene når en far er trener for barn i toppidretten. Og det kom til og med på TV, så han må ha trodd at måten han gjorde det på var riktig, bortsett fra volden som han nok bagatelliserer. Men de trengte vel pengene. Vi er vitne til jernhard disiplin på tross av det moderne 2000-tallet, der faren nekter sønnen å være sammen med kjæresten fordi han skal trene. (Har lest et sted at han ikke likte kjæresten, så kanskje det var årsaken) En trener som ikke er i familie kan man bytte ut når samarbeidet begynner å rakne. Jeg tenker på hva idrettsstjerner i feks. tidligere, Øst-Europa har måttet holde ut av strenge idrettsregimer. De var forsøkskaniner for livsfarlig dop i tillegg. Nadia Comănec flyktet til USA og bosatte seg i Canada.

Farn min fikk jevnlig ris på 40-tallet, som avstraffelse hvis han fikk dårlige karakterer eller hvis han ikke adlød foreldrene. Ofte for helt tullete saker. Og moren min fikk ørefiker. Fordi de fikk så streng oppdragelse ville de ikke gjøre det samme mot barna sine, men de slapp ikke helt unna sin fortid. Det er mulig å bli så sint at man går over streken selv om man vet at det er feil, noe neste generasjon fikk føle på. Men i dag vet man bedre. Jeg så noen episoder av serien. Jeg reagerte på Gjert. Han nektet sønnen å være sammen med kjæresten og brukte en ganske kraftig tone. Synes det var rart at NRK filmet dette, og at Gjert selv syntes det var ok, da jeg ikke syntes utskjellingen stilte han i et godt lys. Var dette dagligdags kost for idrettstjernene? Er ikke overrasket over rettssaken. Det er lettere å tilgi noen hvis de sier unnskyld. Hadde Gjert innrømmet feilene sine, hadde de kanskje unngått hele rettsaken. Men han må ha ment at den kontrollerende oppførselen måtte til for at sønnene skulle ta gull. Og at han har lukket øynene for volden han har påført familien. På tross av mishandlingen har sønnene hatt en helt utrolig karriere. Det tyder på at fryktkultur også får folk til å prestere - og en god stund - helt til det ikke går lenger.

Det utelukket ikke at de dannet sin egen koloni: Oleana. Også kjent som New Norway. https://snl.no/Oleana Innvandrere feirer ikke 17. mai? https://no.wikipedia.org/wiki/Norskamerikanere Norskamerikanere er statsborgere i USA av norsk opprinnelse. Norsk emigrasjon til USA foregikk særlig mellom 1860 og 1920. Blant disse utvandrernes etterkommere finnes det fremdeles mange som betegner seg som nordmenn i Amerika.

Interessant om kvinneforskning i bibelen:

Ingen kan vite nøyaktig hvordan livet artet seg i tidligere tider, og arkeologene bidrar med nye funn og bevis. Nåtidige historikere vil vektlegge andre elementer enn de før dem, slik at historien endres hele tiden. På samme måte som at kvinner har vært utelatt fra historiebøkene. Det er egne religionshistorikere som Skaftetryne32 nevner. Kanskje var det mange Jesus-skikkelser på den tiden, men en gikk av med seieren, eller som et resultat av dem alle. Hvor viktig er det å finne bevis på at Jesus har levd hvis man tror på ham? https://no.wikipedia.org/wiki/Likkledet_i_Torino Kristendommen, har hatt betydning for utvikling av demokratiet fordi den er en del av vår kulturarv. Men at kvinneundertrykking og syn på feks. homofile har gått hånd i hånd med de gode verdiene som skal inkludere alle og at alle er like mye verdt. De gjør at religionen samtidig har fjernet seg fra demokratiets verdier. Derfor blir også kirkebenkene tommere og tommere. Men spørs om tro noen gang vil innhente samfunnsutviklingen. Ellers er det fint å se at de to siste biskopene i Oslo er kvinner.

...Kvinnen skapt ut av mannens ribbein? Her står det formet av Adams ribbein og var hans hjelper og partner. https://snl.no/Eva_-_bibelsk_skikkelse Veldig patriarkalsk i hvert fall. Akkurat som at Maria har en sterk posisjon i katolisismen fordi hun fødte Guds sønn. Innlegget ditt uttrykker symbiosen mellom kvinne og mann. Flytende kjønnsidentiteter synes jeg, med mannlig identitet som den viktigste.

https://www.vg.no/nyheter/i/kwGB49/paa-innsiden-av-norsk-diplomati-i-washington-d-c-det-er-mye-usikkerhet

https://www.vg.no/nyheter/i/kwGB49/paa-innsiden-av-norsk-diplomati-i-washington-d-c-det-er-mye-usikkerhet Huitfeldts hemmelige våpen. Norges ambassadør jobber frenetisk i maktens korridorer i Washington D.C. – Vi må ta det Donald Trump sier på alvor. Alt er ikke forhandlingsutspill, sier Anniken Huitfeldt (55). --- – Det er ekstremt sterk konkurranse om oppmerksomheten til USA, sier Huitfeldt til VG.

Mao plyndret eget land, dvs. satte i gang en rekke kampanjer som gjorde landet verre. Og han var slem mot egen befolkning for å si det enkelt. Kanskje det ikke er så uvanlig likevel for en diktator, uten at jeg kan nok til å begynne å definere det. Ja, tenkte det samme.

Jeg tror det er mer. Det var tre etnisk norske i løpet av 3 år på sykehjemmet til moren min i Oslo, som gjorde vanlig på-gulvet-arbeid. Mens sykepleieren var oftere etnisk norsk. I hjemmesykepleien møtte jeg bare en på 7 år. Det er noe med at vi har blitt altfor vant til at innvandrere gjør denne tunge jobben. Hvorfor skal de like bedre å vaske foran og bak og skifte bleie enn oss, har jeg tenkt på. De blir jo like slitne. Innvandrere er Norges nye arbeiderklasse, og det har de vært en god stund allerede.

Det stemmer faktisk at det stort sett ikke er nordmenn som passer på de gamle. De sitter i så fall på kontoret. Vi er helt avhengige av innvandring. De gjør jobber nesten ingen nordmenn vil ha lenger. Tunge løft, vaske foran og bak, det har vi blitt for fine til. Vi skylder dem en stor takk.

Det er nok ganske mange passive medlemmer, men ingen tvil om at vi har vært et kristent land. Synlig blant kulturminnene våre i form av kirker og ikke feks. buddhistiske templer. Nå er det kanskje mer riktig å si at vi er et demokrati. Før var vi til og med et sosialdemokrati, men begrepet er visst på vei ut.

https://www.nrk.no/urix/trump-vil-legge-ned-utdanningsdepartementet-1.17347825 Torsdag kunngjorde USAs president Donald Trump at han har signert ein presidentordre om å gjere klart for nedlegging av det amerikanske utdanningsdepartementet. Trump har lenge varsla om ynsket om å legge ned departementet. Tidlegare har han sagt at departementet sløsar pengar og driv venstrevridd propaganda.

Zelenskyj i Norge Det nærmeste jeg kom begivenheten. Jeg var på motorveien i retning flyplassen. Jeg ser to helikoptere i lufta ved Berger, ett er ganske nær bakken. Jeg spør meg, hva er dette, NATO-øvelse? Plutselig på andre siden av veien kommer det en blinkende kolonne som består av motorsykler, politibiler og militære politibiler - og det var rikelig av dem. Jeg forstod fort hva det gjaldt. Det gjorde inntrykk. https://www.dagbladet.no/nyheter/zelenskyj-er-i-norge/82851056 5 menn på videoen. Klemmer fra to av dem.

Interessant innlegg, spesielt dette: Det fikk meg til å tenke på at tradisjoner er en viktig bestanddel i religion i motsetning til utvikling og endring. Noe som er bestandig og fast. Og på mange måter fastlåst, men samtidig preget av tidens tann. Bibelen har blitt revidert mange ganger, men det meste er beholdt i sin opprinnelige form, vil jeg tro.

Da kommer jeg tilbake til kulturarven igjen. Det må ikke være bibelen, men jeg mener at verdiene kommer derfra også, ofte ubevisst. Det er bare 50-100 år siden at kristendommen stod sterkt i samfunnet. Kirken ble skilt fra staten i 2017. Og man blir ikke så veldig forskjellig fra foreldrene sine. Moren min gikk på bibelskole på søndagene selv om familien ikke var spesielt kristen av seg. Jeg er oppdratt av henne. Det finnes mange instanser som påvirker en til å være et godt menneske, men kan vi egentlig si nøyaktig hva som er hva, hvor mye eller ikke i det hele tatt? Jeg går ut i fra at gode verdier er en mixtur av forskjellige ting, særlig i dag hvor samfunnet har blitt mer mangfoldig. Og at kristendom/religion er en av dem. Hvis jeg svarte på spørsmålet ditt.

Det kan gå på timeantallet. Det var i hvert fall flere timer med kristendom da jeg var barn. Historiske fakta tegner et bilde av kristendommens betydning, både på godt og ondt. Man kan øke antall timer i historie for å få den med uten forkynnelse, for man skal ikke tvinge religion på folk, synes jeg. Rent bortsatt i fra det, feirer vi fortsatt både jul og påske. Mange av salmene er bygget over norske, gamle folketoner Jeg driver med slektsgransking og ser hvordan den ene siden av slekta har vært engasjert i kristen tro. Og at levemåten har vært påvirket av den. Det ser man feks. i litteratur fra norske klassikerne. Det er ikke så veldig lenge siden at kristendommen var selve "grunnpilaren" i samfunnet. Men at samfunnet er annerledes i dag, og da må man forholde seg til det.

Fint bibelvers. Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå, som presten sier i begravelsen. Kroppen blir til støv igjen mens sjelen reiser videre til evig liv eller evig fortapelse, men det er kanskje neste trinn i mysteriet?