G0RJS955

Vil du ikke være på facebook er det ditt valg, jeg trenger ikke å vite det. Hvorfor skal noen alltid moralisere???

 

Problemet er at utgangspunktet er feil. Folk på FB legger inn bilder og tekst som omhandler oss andre, og dermed blir også vi overvåket. FB har etter sigende "shadow accounts" for folk som ennå ikke har registrert seg, men som de likevel vet om allerede, takket være folk som tror FB er deres eget valg.

Er det så vanskelig å forstå da at hans erfaring ikke er i samsvar med det skrevne ord. Det gjør det jo ikke til noen løgn av den grunn.

Jeg har aldri sagt det var løgn, det er dine ord, ikke mine, og jeg setter pris på at du slutter øyeblikkelig med å legge dine ord i min munn. Det jeg spurte om var ganske enkelt hvor han hadde det fra, uten noen som helst spekulasjoner.

 

 

Hvorfor det er slikt, kan du lage en egen tråd å diskutere, for det er utenfor denne trådens emne.

Det er irrelevant.

Han skriver jo at det er han erfaring? Har du noen grunn til å tvile på hans erfaring?

Det er godt mulig han har erfaring, men det er jo da pussig at han skriver "oppfinnerhøyde" og ikke "oppfinnelseshøyde", og at resten av det han skriver om ser ut til å være på tvers av hva patentstyret skriver:

«Fagpersonen» skal antas å være en utøvende faglært innen det relevante fagområdet, som har gjennomsnittlig kunnskap og evner og som kjenner til hva som var alminnelig kunnskap på området på den aktuelle dato.

 

Fagmannen innehar ikke oppfinneriske evner, da er han en oppfinner og ikke fagmannen.

 

Og når jeg graver videre i dette, så finer jeg ikke at fagmannen må bruke oppfinneriske evner for å lage det som står i kravet, tvert om skal fagmannen finne nok i kravene og beskrivelsen til å greie dette:

Det selvstendige kravet må derfor inneholde alle trekk som er beskrevet eksplisitt i beskrivelsen som nødvendig for å utøve oppfinnelsen.

 

Da må det være rimelig å stille et enkelt spørsmål om hvor han har dette fra.

Min erfaring er at det kreves mye for å oppnå "Oppfinnerhøyde", og skal patent innvilges er kravet at en fagmann må bruke "oppfinneriske evner" for å lage det som patentkravet beskriver.

Hvor har du dette fra?

Hva tror vi om ingeniørledigheten i nær og fjern fremtid?

Praktisk talt ingen verdens ting. Norges Bank, SSB med fler levere stadig spådommer om fremtiden, men ingen av disse har noen gang greid å forutse økonomiske nedgangstider før vi var lang inne i dem. Helst måtte vi skrape langs bunnen før de ville innrømme at vi hadde noe mer enn en forbigående hikke. Jeg husker godt kollapsen i 1987, slutten på dot.com-tiden (2000), da Lehman Brothers dro verdensøkonomien med seg utfor stupet i 2008, og hver eneste gang hørte vi fra de selverklært ekspertene at det ikke fantes en sky på himmelen. SSB har 1089 ansatte og Norges Bank har 1004 ansatte ser jeg, så det kan ikke være mangel på arbeidskraft som er grunnen til manglende evne til å spå.

Men som nasjon, som en av de ledende produsentene av oppdrettslaks så kan jeg faktisk ikke fatte og forstå at det ikke er langt større investeringsvilje i FoU for oppdrettsnæringen. 

Jeg har hatt endel med oppdrettsnæringen å gjøre og har sett det er mye FoU. På hvilken måte kjenner du denne næringen og de tekniske problemene som er knyttet til landanlegg?

Fra artikkelen:

 

 

Mens effekten av svovel forsvinner etter noen tiår, vil fortsatt store deler av CO₂-utslippene ligge i atmosfæren om 2000 år.

Denne stusset jeg på, og ser av nettet at absorpsjon av CO2 i vann kan modelleres som 2,5 % årlig: http://euanmearns.com/the-half-life-of-co2-in-earths-atmosphere-part-1/

 

0,975 ^200 er ca. 0,006

0,975 ^2000 er ca. 1E-22

Kan dette stemme?

Hvorfor må vingene lages som en del, hva mister man med å lage vingene i flere deler?

Vingene er svært vektsensitive deler av konstruksjonen. Enhver skjøt betyr økt vekt, og økt vekt betyr vesentlig større krefter når bladene roterer på det raskeste. Enhver komponent (skjøter, fester, bolter...) er potensielle feilkilder, også noe en vil redusere. Videre er det viktig å holde kantene rene for enhver ujevnhet, for disse kan gi støy, og folk er allerede følsomme nok for støy fra slike anlegg.

 

Tilsammen er fordelene såpass viktige at de oppveier for problemene med å støpe og ikke minst transportere disse enormt lange bladene.

Kva er egentlig problemet med å brenne den og gjenvinne energien, gjerne som elektrisitet og varme. På kort sikt må no vel det være ei god løysing.

 

Problemet oppstår om det er klor i plasten, som i f.eks. PVC. Det dannes da dioksiner, som er skadelige, og krever eget renseanlegg. Om en var trygg på at plasten var klorfri, ville det være enklere og billigere.

Hvis du mener du kan gjøre bedre forskning, er det bare å starte på relevant utdanning og så bygge seg nok kunnskap til du også kan komme med seriøse tilbakemeldinger. For å kunne argumentere mot forskerne som har gjort dette, vil du helst også ta en doktorgrad og forske på toppnivå i et par år etterpå.

 

OBS: Å lese blogposter fra klimaskeptikere ("klimarealister") gir deg ikke samme grunnlag som en solid utdanning i relevant felt, selv om mange her på forumet tror det.

Det her dreier seg om grunnprinsipper i forskning. En setter frem en hypotese opp til falsifisering, og ser om den står seg. Blir den motbevist, så er hypotesen død. Lærer ikke folk dette i ex. fil. lengre? Hypotesen skal være tindrende klar og uten for mange forbehold. Og det er her kritikken ligger mot enkelte fagfelt som bl.a. supersymmetri, at det er så mange forbehold at de kan justere seg rundt ethvert måleresultat. Hypotesen skal settes frem i forkant, ikke justeres i etterkant. Og dette har overhode ingenting med klimaskepsis å gjøre, dette er grunnleggende metodikk som i alle fall tidligere var pensum på universitetene i ex. fil.

Og hva gjør vi når etterspørselen ikke er der lenger og vi har en økonomi som fortsatt er totalt dominert av oljeindustrien? Det er den fremtiden vi styrer mot med dagens politikk.

Millioner av mennesker er avhengig av billig kunstgjødsel for å overleve, og billing kunstgjødsel krever mye og billig gass. I tillegg må en ha drivstoff til å transportere dette til bøndene. Jeg sitter med et inntrykk av at for mange som bestemmer her i landet tror olje- og gassprodukter brukes til luksus og råning, når det egentlig dreier seg om å overleve. Den grønne revolusjonen muliggjorde en befolkningsvekst fra 4 til snart 8 milliarder mennesker her på jorden, og tar du bort billig kunstgjødsel og transport, vil vi oppleve en sultkatastrofe verden aldri har sett.

 

I tillegg kommer er deler av nasjonalbudsjettet finansiert med olje og gass: https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/

Tilsammen er det 600 mrd i eksportinntekt, pluss 60000 sysselsatte, med skatt fra disse. Jeg skulle gjerne like å se hvordan Grande planlegger å erstatte disse summene og dette antalle arbeidsplasser. https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/olje-og-energi

- Er stavene firkantede, konsekvensene det har for luftmotstanden?

Patentsøknaden er mer åpen på det punktet, det patentkravet som definerer hva som er vernet. Forøvrig vil luftmostanden være avhengig av om du holder staven med kanten eller flaten mot vinden, og ikke minst hvilken vei vinden står.

 

- Er det sikksakk bare i den ene retninge (med konsekvensen det har for belastning i andre retninger?

 

Heller ikke det er en begrensning i patentkravet. Det er heller ikke et krav at det skal være bare sikksakk.

 

- Sikksakkstrukturen tilfører vekt. Er den sterkere per vektenhet enn det tilsvarende staver har, eller hadde det vært like greit å bruke den ekstra vekta til å øke godstykkelsen på "vanlige" skistaver?

 

Fagverk er mye brukt i konstruksjoner som skal tåle store belastninger og samtidig holde vekten nede (broer, kraner med mer), så hadde det vært så enkelt som bare å øke tykkelsen på godset, hadde de gjort det. I dette tilfeller har oppfinneren sett at belastningen som ender i skade er ganske spesifikk, og oppfinnelsen er rettet inn mot det.

 

Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt. Men fugleknokler er ganske annerledes, men antagelig overlegen rent teknisk, men selvsagt vanskeligere å produsere. Kunne det vært en idé å finne en mer effektiv produksjonsprosess for skistaver som minner mer om fugleknokler?

Margben fra storfe har delvis liknende strukturer i endene. Om du åpner for mer enn sikksakk-mønster innvending, vil du finne at lotusrøtter har en lang rekke langsgående hulrom, slik at det er en rekke tynnere vegger som stiver opp roten. Så naturen oppviser mange løsninger, men de fleste er lokale optima for ganske spesifikke problemstillinger. Om han hadde bygget opp staven som en lotus-rot, er det ikek sikert han hadde fått patent.

 

Det virker bare litt rart at å lage sikksakkmønster i en stav, kan være patenterbart. Det må være noen hundre (eller tusen?) år siden vi begynte med denslags forsterkninger. At noen plutselig gjør det i en skistav, er jo fint, men patenterbart?

I etterpåklokskapens klare lys, er jo det meste åpenbart. spørsmålet er da heller hva folk tenkte før han kom på dette. Mange har knekt stavene gjennom tidene, men spørsmålet er vel da heller hvorfor ingen gjorde noe med sakene før oppfinneren kom på dette.

 

konseptet burde vært testa før patentering ?? 

Hvorfor? Det kan ta langt tid å få teste ut dette, om i mellomtiden kan andre komme han i forkjøpet. Og ifølge Patentstyrets retningslinjer, er det tilstrekelig at det er plausibelt at det fungerer.

Men hvorfor må regjeringsbyggene ligge midt i Oslo sentrum? Ville det ikke vært billigere og sikrere å legge dem midt i en skog, bak en mur to tre mil nord for byen? Så kunne Oslo sin befolkning fått byen sin tilbake i stede for å ha en festning liggende midt i byen.

Grunnen er at en regjering er pr. definisjon i en hovedstad, sammen med andre hovedstadsfunksjoner. En kan naturligvis ha mer enn 1 hovedstad i et land, noe som faktisk forekommer.

 

Det en istedet kunne gjøre, var å flytte direktorater ut av hoveddstaden, men de fleste husker kanskje hvilket ramaskrik det ble da Victor Norman skulle gjøre nettopp det. Fra min egen tid i det hel- og halvoffentlige, vet jeg det er ufattelig mye imperiebygging som pågår, hvilket gjør at det offentlige svulmer opp med antall stillinger. Sikkerhetsmessig burde ting også vært fordelt: én atombome over Oslo, så er hele den nasjonale toppledelsen borte.

Så de velger heller å bruke penger på nye lokaler enn å beholde ansatte?

De hadde vel satset på å få mer penger av den utømmelige statskassa...

Bra at noen setter ned foten og sier at slikt får konsekvenser.

Det er tradisjon for slikt i Norge: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Ad0MA/Vil-bygge-nye-kontorlokaler-for-helikopterbyrakratene

Jeg har vært i en liknende situasjon, arbeidet dag og natt, 6 dager i uken. Jobben stod på spill, og det var vanskelig å få ny jobb, så alle var med på overtidskjøret. Det ble mye overtidsbetalt og lite tid til å bruke penger, så jeg brukte inntektene til å nedbetale alle lån. Og det var jeg glad for da jobben en vakker dag gikk nedenom og hjem, og jeg ble arbeidsledig. Det tok tid å finne ny jobb, men jeg sov godt om nettene da jeg visste at jeg var gjeldfri.

 

Flere bransjer har partnerskapsmodeller, der en må arbeide hardt for å nå frem. Revisjons- og advokatbransjene er vel de mest kjente, men det er flere. Det gjelder å fakturere, stå på, og ta unna alle oppgaver. Først da har du reell sjanse til opprykk. Andre bransjer som innen forskning er det et blodslit som vit.ass. for å få nok papers til du kan få tenure. Du må ofte flytte på deg et par tre ganger, helst også til andre land. De fleste greier dette til de er 30, mange også til de er 40, men etterhvert har du ikke lengre kapasitet til dette. Noen vil også stifte familie.

 

Merk at de som gjør opprykk er ikke de som arbeider mest eller leverer flest resultater, noe som overrasker folk som ennå ikke har mye erfaring fra arbeidslivet. Det er de som er synlige for ledelsen som gjør opprykk. Jeg har selv vært med på nedbemanninger der de mest kompetente røk ut, ene og alene fordi de brukte all tid på kontoret for å levere, men ledelsen forstod ikke hvem som leverte resultatene, kontra hvem som tok æren for resultatene.

Jeg savner iGoogle, den sparte meg for mye tid. På en god nummer to monner Google Reader. Jeg er fortsatt skuffet.

Klart når man bare leser "reklame" og selvskryt så er det klart man får ett litt skjevt syn på ting.

Må jeg gjenta spørsmålet?

Med andre ord, en haug med brennende aluminiums folie er nok til og avlede den.

 

Dagens missiler bør ha et visuelt system og, der data prøver og finne det egentlige målet og ikke går for lokkematen.

Det du skriver her er på tvers av alt jeg har hørt om NSM. Er dette ditt fagfelt?

Det er altså mye jeg ikke forstår angående denne anskaffelsen. Det hele virker lite gjennomtenkt.

Den gangen jeg arbeidet i forsvarsindustrien, ble det lagt ned mye tid og krefter på failure mode analysis. Det ville overraske meg om de ikke har avveid drivstofføkonomi med hybridløsninger opp mot påliteligheten i mer komplekse løsninger. Det betyr ikke at disse analysene noengang blir offentliggjorte.

Jeg oppfattet at du mente at det var gitt at utfallet ville bli i statens favør med bakgrunn i det forskeren fant ut den artikkelen du lenket til, noe som eter min mening er en Høyesterett som er korrupt i makthaverens favør.

Og for øvrig; det forskeren fant var jo at noen dommere med en navngitt dommer i spissen svært ofte dømte i statens favør, mens andre igjen dømte svært ofte i statens disfavør.

 

Videre viste undersøkelsen at antallet saker de to omtalte dommerne hadde hatt med staten som den ene part var svært forskjellig. Den statsfavoriserende dommeren hadde hatt 11 saker mens den andre dommeren hadde hatt 45. 91 % av 11 saker er 10 saker i statens favør. 23 % av 45 er også 10 saker i statens favør.

 

Det er ikke det samme som at jeg mener de to dommerne tenker likt, men jeg mener at det statistiske grunnlaget blir for tynt til å kunne trekke Høysteretts integritet i tvil (som jeg altså da oppfatter at du gjør, korriger meg gjerne om du mener noe annet).

 

Det er en alvorlig misforståelse å tro at korrupsjon er det samme som en statsvennlig innstilling.

 

Videre er dette bare ett eksempel fra undersøkelser og diskusjoner som har pågått i over 20 år, Temaet har vært diskutert i juridiske kretser i en årrekke, men av ukjente grunner kommer ikke dette opp i allmenpressen. Jeg må derfor be deg legge frem en utregning for din påstand om at det statistiske grunnlaget er for tynt.

 

Det føres statistikk om dommeravgjørelser. Det er et tegn på sunt demokrati at utnevnelser til amerikansk høyesterett omtales i amerikansk dagspresse, og tidvis kommer dette opp i norske aviser, Det er derfor ekstra merkelig at diskusjoner om norsk Høyesterett ikke kommer under tilsvarende søkelys.

Tror du ikke har skjønt det som skrives i den lenkede artikkelen. Noen dommere dømmer mer i favør av staten enn andre mens andre igjen dømmer mindre i favør av staten. Et sitat av forskeren bak undersøkelsen som jeg har sakset fra artikkelen sier dette:

Så din påstand om at Høyesterett nærmest er korrupt holder altså ikke vann.

Tvert om så har jeg fulgt temaet i flere år. Når en dømmer i statens favør i 91 prosent av alle saker, er det ganske påfallende. Og han som lå på motsatt side av spekteret valgte å slutte.

 

Forøvrig er det grov sitatfusk av deg å hevde at jeg påstår Høyesterett er korrupt. Du må sette deg mer inn i hva som menes med statsvennlighet, se f.eks.

https://www.advokatbladet.no/undersoker-hoyesteretts-statsvennlighet/112398

Diskusjonen har pågått i over 20 år.

Dette er oppførselen til en bandittstat.

Om du ønsker å bli enda mer bekymret, kan du sjekke denne artikkelen i en seriøs nettavis om juridiske nyheter:

https://rett24.no/articles/slik-stemmer-dommerne-i-hoyesterett-nar-staten-er-involvert-republisering

Går dette til Høyesterett, er utfallet gitt.

Samtidig stiller jeg meg også skeptisk til habilitet av norsk rett til å behandle uenigheter rundt Høyesterett sin praksis for behandling av slike dokumenter, så jeg håper dette havner i Den europeiske menneskerettsdomstolen da det vil være interessant å se hva de mener.

Media generelt interesserer seg svært lite for Høyesterett, men mer spesialiserte medier er mer betenkte. Jeg anbefaler følgende linker:

https://rett24.no/articles/slik-stemmer-dommerne-i-hoyesterett-nar-staten-er-involvert-republisering

https://www.uib.no/hoyesterettsjubileet2015/87293/–-høgsterett-er-viktigare-oss-enn-vi-trur?utm_content=bufferd1cf7&utm_medium=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=buffer

 

Dette er ikke akkurat kontroversielle kilder, men det forbløffer meg likevel at meningsbærende riksmedier ikke gidder å følge med dette.

Bra!

 

Jeg har ikke noe imot Ryde, men når Stavanger Kommune har signalisert at Ryde må ha en godkjennelse, og denne ikke foreligger, så er det enkelt å forstå hva følgene blir hvis man likevel setter ut sparkesykler.

Kommunen kan signalisere hva de vil, men de kan ikke håndheve regler som mangler grunnlag i loven. Ikke engang kommuner kan heve seg over legalitetsprinsippet. Gitt det snakkes om vage "signaler", betyr det nok at de ikke har faktiske vedtekter å vise til.

Kanskje man bør begynne å vanne utkantene av de tørre områden jo før jo heller slik at man får på plass vegetasjon. Jo mer vegetasjon jo bedre forhold blir det vel for grunnvannsvekst som kan gi grobunn til trerøtter?

I teorien kunne en gjøre det. I praksis må du først løse massive problemer først, konflikter som er å lese i utenlandske medier, men er lite omtalt i Norge, ref. https://www.bbc.com/news/world-africa-47680836