Beatnik

"Mitt hat for" var en meget original måte å uttrykke seg på. De fleste ville nok heller brukt mot eller til. For øvrig har ordet "så" utvilsomt en langt større nytteverdi i norsk språk enn "rant".

Jeg synes ordet telehiv er et fært ord. Tele har jo ingenting med det å gjøre. tælehiv eller noe kunne man brukt da ^^

Bokmålsordboka:

tele

II tele -n (norr þili) frosset jordlag, klake (I) dyp t- / t-n har gått av jorda

Tele har så absolutt med telehiv å gjøre – siden telehiv oppstår når frossen jord tiner, og den frosne jorda heter tele. Derimot fins ikke ordet tæle i Bokmålsordboka.

"Viktig avstemming"? Hva er viktig med den?

Og det er ikke en avstemming, men en avstemning, som er noe helt annet.

avstemme

1 få noe til å passe sammen; adj i pf pt: avstemte farger

2 få et regnskap til å stemme

For øvrig sa jeg mutter'n og fatter'n.

På dagbladet.no kan man i dag lese denne bildeteksten:

BOMBET: Et av kontorene i femte etasje har fått inventar og vinduer knust i filler.

Når noe er "knust i filler", er det da mer knust enn bare knust?

Selvsagt er det muntlig, men selv i muntlig hører det ikke noe sted hjemme å bruke syv sammen med tjue og tretti. Syv hører sammen med tyve og tredve. Sammen med tjue og tretti brukes sju.

Syvogtyve - tjuesju. Syvogtredve - trettisju.

Hver morgen når jeg går gjennom Oslo S på vei til jobben, får jeg frysninger når en kvinnelig høyttalerstemme forteller at toget til et eller annet sted går fra f.eks. spor 19 kl. syv tjuesyv. Av og til får jeg også høre om et annet tog som går kl. syv trettisyv. Grøss!

Noen humoristiske betraktninger omkring uttrykket:

http://detflotteord.wordpress.com/2009/11/09/a-fa-sa-hatten-passer/

Når det gjelder spørsmålet angående å diskutere pavens skjegg tror jeg dette betyr at man diskuterer bare tull. Paven har ikke har skjegg, følgelig er det bare tull å diskutere skjegget hans.

Greit, men Språkrådets meninger tar jeg ikke så alvorlig.

Jeg er ikke overbevist om at "Nå skal jeg gå å spise" er feil. Det er vel bare en kortversjon av "Nå skal jeg gå for å spise" – mens "nå skal jeg gå og spise" etter min mening betyr at man skal både gå og spise på én gang. Det er jo ikke uvanlig i våre dager, med gatekjøkkener og kiosker på nesten hver gatehjørne. Men det er godt mulig jeg tar feil.

Golv

I følge Riksmålsforbudet er det per definisjon ...

Og ifølge Riksmålsforbundet, Bokmålsordboka og andre autoritative kilder skrives ifølge i ett ord. I følge er noe helt annet. For øvrig var Riksmålsforbudet en morsom skrivefeil.

Høres jo veldig merkelig ut om folk bytter ut "trikk" med å si "t-bane" isteden?

De bytter ut "t-bane" med "trikk", ikke omvendt.

Fra omtalen til kveldens episode av serien Klovn på TV2:

Frank hjelper Mias fetter sin datter med å få en god karakter til eksamen.

Men den som skrev omtalen, hadde neppe spesielt gode karakterer i norsk. For dem som ikke ser hva som er feil, kan røpes at det er bruken av bokmåls- og nynorskgenitiv i samme setning. Det skulle selvsagt stått "Frank hjelper Mias fetters datter med å få en god karakter til eksamen." Men to genitiver rett etter hverandre er heller ikke spesielt elegant, så det beste ville utvilsomt vært å skrive setningen litt annerledes: "Frank hjelper datteren til Mias fetter med å få en god karakter til eksamen."

Det er så mange skrivefeil og merkelige formuleringer her, at forumet nesten burde hatt en egen korrukturleser.

Utvilsomt ...

Du er klar over at det er to vidt forskjellige regler, og oppfordrer alle til å slutte å bruke de om hverandre - samtidig som du selv gjør det?

Selv vil jeg oppfordre alle til å slutte å bruke de der det skal være dem.

Ikke noe feil med det:

bruke v2 (fra lty)

1 nytte, anvende b-r du sukker i teen? / hva b-s det til? / det kan b-s til litt av hvert / bruk beina, hodet! / b- tiden sin godt / b- albuene / b- list, makt / det eksempelet kan jeg ikke b- / hvilket nummer b-r du i sko? / b- lang tid på noe / b- briller / la seg b- la seg utnytte / huset b-s ikke lenger

2 forbruke han b-r alt han tjener / bilen b-r mye bensin

3 pleie, ha for vane hun b-r å komme innom / vi b-r ikke det her

4 b- munn skjenne / refl: b- seg på noen

Restaurant er et intetkjønnsord på tysk – følgelig heter det das Restaurant. Av andre norske hannkjønnsord som er intetkjønnsord på tysk, kan for eksempel nevnes hesten – das Pferd, bilen – das Auto, båten – das Boot. Det er ingen regel som sier at kjønnet til norske ord er det samme på andre språk. Enkelte språk har jo ikke engang kjønn, f.eks. engelsk.

Tono ivaretar rettighetene til komponister og tekstforfattere.

Gramo ivaretar rettighetene til utøvende kunstnere og plateselskaper.

Hvis du selv framfører musikk andre har komponert, holder det altså å kontakte Tono. Hvis du i stedet f.eks. bruker musikk fra en kommersiell CD, må også Gramo inn i bildet.

Sakser denne forklaringen fra Riksmålsforbundets hjemmesider:

Er eller har kommet?

Er/har kommet: Pakken er (eller har?) kommet frem. - hva er rett?

Svar:

Tradisjonelt har VÆRE vært brukt som hjelpeverb til intransitive verb som uttrykker bevegelse, overgang, tilstandsforandring, mens HA har vært brukt og brukes ved tilstandsverbene og ved transitive verb (verb som tar objekt) Altså henholdsvis: PAKKEN ER KOMMET. PAKKEN HAR LIGGET PÅ POSTEN I TRE DAGER. PAKKEN HAR SKAFFET MEG ADSKILLIG BRY.

M E N: En streng regulering ved bevegelses- og overgangsverbene er ikke mulig i norsk i dag. Det har neppe vært mulig tidligere heller, for det ligger nok adskillig tysk grammatikk bak regelen, og iallfall i østnorsk talespråk er man tilbøyelig til å bruke HA også i forbindelse med den første verbtypen, enten man snakker dialekt eller standardspråk.

Det må altså herske utstrakt valgfrihet, og man kan ha følgende i tankene:

1. VÆRE er vanligst som hjelpeverb i presens og preteritum: ETTER AT PAKKEN ER KOMMET / VAR KOMMET. I perfektum infinitiv er det mindre brukbart; velg HA der: ETTER Å HA KOMMET HJEM . . . Jeg ville velge ER i ditt tilfelle, og i alle andre tilfeller av at noe(n) er kommet.

2. VÆRE kan gi en nyanse av tilstand etter forandring: HAN ER SOVNET (=han sover, han er sovende), mens HAN HAR SOVNET betoner overgangen til søvnen.

3. VÆRE kan passe best når det ikke er et aktivt, handlende subjekt. Når man sovner, skjer det uten særlig aktivitet, og når en pakke ankommer, så er det andre enn pakken som er aktive.

4. Den som vil ha entydige regler, får en del å kjempe med. Velg iallfall VÆRE som hjelpeverb til BLI: HAN ER / VAR BLITT OVERKJØRT, dog ikke i perfektum infinitiv: DU KUNNE HA BLITT OVERKJØRT.

Emnet er stort OG interessant, og det er lett å finne eksempler å gruble over daglig. I Cowards "Riksmålsgrammatikk" (1986) står det litt om det på side 54-55. I Finn-Erik Vinje: "Moderne norsk" (5. utg. 2002) står det mer, på side 177-179.

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Hmm..Ja, det er nok mulig at det er jeg som roter.

Tror jeg blander med "å rive i filler".

Nei, du blir lurt siden det er to infinitivsord etter hverandre, nemlig "å ta" og "å rive", to infinitiver skal alltid bindes sammen med bindeordet og.

Så du mener dette også er riktig:

"Jeg vil prøve og rive deg i filler!"

Jeg er mer opptatt av innholdet i en film enn av å telle antall piksler, så 4K anser jeg som fullstendig unødvendig for vanlige folk.

Denne virker riktigst:

1. «Jeg overbeviste ham om å se filmen.»

Det er uhyre sjelden man bruker noe annent enn "om" etter "overbeviste".

Denne ser ut som en sammenblanding av "overbeviste ham om" og "overtalte ham til":

2. «Jeg overbeviste ham til å se filmen.»

Som påpekt ovenfor er det nå valgfritt med "han" eller "ham" som objektsform, men siden de andre pronomenene (f.eks. jeg, hun, de, vi) har objektsformer (meg, henne, dem, oss) som avviker fra subjektsformen, synes jeg det er riktigst å bruke "ham". (Dessuten var ikke "han"/"ham" valgfritt da jeg vokste opp, før Språkrådet begynte utvanningen av språket ved å tillate alt mulig.)

Jeg bor i Oslo. Bare fortsett å diskutere denne saken så lenge du vil og med hvem du vil. Men jeg er som nevnt ferdig med den.

Men nå er det ikke feil, siden det ifølge Bokmålsordboka er valgfritt om man vil si to telegram eller to telegrammer. Men på mine kanter er det altså vanligst å si det siste. Ferdig med den saken.

Etter å ha bodd på Østlandet i over 50 år vet jeg hvordan folk her snakker. Jeg trenger ingen kilder for å vite det. Å si to telegram høres nynorsk ut. Og selvsagt er det jeg skriver subjektivt. Det er jo det alle andre her skriver også.

I Norges for øyeblikket største avis, Aftenposten, er det forresten feil å skrive "to telegram". Der er det ikke valgfritt, men skal hete telegrammer, programmer m.m. Et kjapt søk i Retriever viser at "telegrammer" er vanlig i mange andre aviser også, som Dagbladet, Bergens Tidende, Ny Tid, Fædrelandsvennen og Vårt Land for å nevne noen. Så babyspråk er kanskje ikke den rette benevnelsen.