Beatnik

Så godt som alle disse dokumentene er jo helt uskarpe. Ser ut som om de er fotografert med et kamera uten makromuligheter. Og det eneste bildet som er noenlunde skarpt, er altfor lite. Kjenner du ingen som har en skanner å låne bort?

Jeg prøvde å ta en titt i Digitalarkivets skannede kirkeboksider for Ørland i 1824. Ministerialboka var nærmest helt uleselig, mens klokkerboka var noe bedre. I klokkerboka for perioden 1818–1825, nederst på side 117 finner man et "Født Qvindekjøn" som kanskje heter Elen Margrethe, døpt 13. juni 1824, med en far som kanskje heter Anders Ivarsen og en mor som kanskje heter Daareth. De skrev ikke pent i gamle dager, så det er mange kanskjer her, men med litt velvilje ...

Du finner boka her: Klokkerboka. Det var dessverre ikke mulig å lenke rett til siden. Finn side 110-111 og bla deg bortover til side 116-117.

I et søk i den eldste norske folketellingen som ligger på nett, fra 1865, fant jeg en Elen Margrethe Iversdatter, født på Ørlandet i 1824. Det passer jo med fødselsår og -sted, men litt merkelig at hun heter Ivarsdatter hvis faren het Anders Ivarsen.

Jeg kan norsk, engelsk, lærte finsk også, men det er nesten glemt nå.Jeg synes det er veldig spennende å lære språk! Alle som vil lære russisk er velkommen til meg! :-)

Hvorfor skal de som vil lære russisk, komme til deg hvis du bare kan norsk og engelsk (pluss finsk som du har glemt)? Da ville jeg heller tatt kontakt med en som kan russisk.

I følge forskjellige ordbøker er design intetkjønn, og det korrekte ordet for "det designet" er "utformingen"

Skulle likt å vite hvilke ordbøker det er. Ifølge Bokmålsordboka med offisiell norsk rettskrivning er design utvilsomt et hannkjønnsord:

design m1 (utt desai>n; gj eng. fra fr, opph lat., av de- og signum 'tegn') formgivning, særlig av industrivarer og brukskunst; modelltegning

Også ifølge Tanums store rettskrivningsordbok, som følger gjeldende rettskrivning fra 2005:

design /desain/, -en; -er, -ene (formgivning, utforming; form, mønster)

Mulig enkelte blander substantivet design med verbet designe? Det heter jo designet i preteritum.

Ehehe. Jeg så ikke på det til venstre der.

Bare det til høyre:

ku f1 el. m1 el. kyr, kyrne i fl (norr kýr, dat og akk. kú)

 

*edit*

 

Og verbet "kuer" står rett under.

Og du sjekket heller ikke hva kodene f1 og m1 står for. Ser du etter i kodeforklaringen, finner du at disse ordene har -er som ubestemt flertallsform.

Og uansett har ikke verbet å kue som som helst med kyr å gjøre.

Ifølge ordboka er det ku -> kyr, eller verbet "å kue" -> "kuer".

 

Ordboka

Ifølge ordboka du selv lenker til, står det klart og tydelig at substantivet "ku" kan hete både "kuer" og "kyr" i flertall. I et av eksemplene i ordboka brukes "kuer og geiter"

Verbet kue har ikke noe med saken å gjøre.

Så vidt jeg vet har kuer og kyr begge "alltid" vært riktig. Jeg mener at jeg i sin tid lærte på skolen at det først og fremst er antallet som avgjør hva som bør bruker. F.eks. to kuer, men en flokk med kyr.

Det heter "skjøm".

På hvilket språk?

Ja ja, det er vel bedre enn å være druknet.

Nynorsk ble konstruert med utgansgpunkt i Ivar Assen sin egen dialekt og enkelte "stamnorske" ord og bøtningsformer han mente stammet fra norrønt, og inneholdt ikke akkurat noe som liknet på hva man snakket i noen andre deler av landet. I dag har vi et nynorsk som har blitt "samnorsket" i hjel. (...)

Litt synd at de i sin iver etter å gjøre nynorsk mer moderne og tilgjengelig har ødelagt den eneste grunnen man faktisk hadde til å beholde det - norskspråklig nostalgi. Nå er det en verdiløs smørje.

Bokmål er vel også til en viss grad blitt "samnorsket i hjel". Jeg ser f.eks. at stadig flere som skriver bokmål, bruker nynorsk genitiv istedenfor bokmålets s-genitiv. Et eksempel på dette er "Ivar Aasen sin egen dialekt" i sitatet ovenfor istedenfor "Ivar Aasens egen dialekt". Et annet eksempel fra bokmålsavisen VG i dag: The Lucky Bullets sin versjon av «Haba Haba».

Ja, men jeg sa det på en penere måte.

Ødem uttales som om det skulle vært en aksent der, men det er det altså ikke. Og om det hadde vært det, ville aksenten nok gått motsatt vei: ødém. Men bortsett fra det var aksentbruken din helt korrekt!

Utørst er vel ikke mer tåpelig enn uredd, ulykkelig, urolig og andre ord hvor "u" foran gjør at betydningen blir det motsatte av det som kommer etter. Synes du kanskje at de øvrige foreslåtte ordene – okkyl, tølse og blæsk – høres mindre tåpelige ut?

For øvrig fins jo ordet utørst i Bokmålsordboka (i motsetning til usulten). Det er altså det korrekte, offisielle ordet for å beskrive at man ikke er tørst.

Dansksomalieren Geele ville straffe Westergaard for hans tegning av Muhammed med en bombe i turbanen, som ble trykket i avisen Jyllands-Posten i september.

Merkelig nok vet ikke aviser at det som kommer på trykk i aviser, blir trykt. Det er ofte hender som blir trykket. Aviser blir trykt. Denne feilen går igjen i de fleste aviser.

Ca i 1987 var det stormflo som slo inn over kaia i Drammen, ca 1000 toyotaer ble "oversvømt" og de ble skrotet, endel av de hadde ikke engang hatt vann opp til felgene men Toyota ville ikke selge de til kunder. Endel av de ble gitt bort til yrkesskolene så de hadde de til og lære og skru på nyere biler.

"Dem" er et utrydningstruet ord. Det er snart ingen som vet når de skal bruke det. Lurer på om de samme menneskene også bruker "they" der det skal være "them" hvis de skriver på engelsk?

AAARRRHHHGGG!

 

Ingenting å klage på egentlig, mange som har dysleksi og da er det selfølgelig helt greit.

Ifølge Dysleksiforbundet er det ca. 5% av befolkningen som har dysleksi. Det er vel ikke så mange. Da er det nok atskillig flere som unnskylder seg med at de lider av det, istedenfor å innrømme at lese- og skrivevanskene deres skyldes latskap og manglende interesse.

Da Jon Bing og Tor Åge Bringsværd for ca. 40 år siden sto bak en rekke utgivelser av science ficton på Gyldendal (både egne og andres verker), lanserte de begrepet fabelprosa. Ordet lever fortsatt, bl.a. på dette nettstedet: Fabelprosa. Vel, lever og lever – nettstedet er ikke oppdatert siden 2008. Men uansett er fabelprosa et godt og dekkende ord som er mer korrekt enn forslag som inneholder ordet "vitenskap" og "framtid", siden mange av de mest kjente science fiction-fortellinger ikke har noe med vitenskap å gjøre og som oftest dreier seg om nåtida.

Morsom! Journalistene lager dessverre ikke slike titler lenger.

Visst er ikke en så stor skrivefeil hvis man tenker på at viss og hvis er likestilte i ordboka. Bare en skarve "t" for mye.

— De som har vunnet på å ha mulla Krekar i Norge er de som argumenterer for en mest mulig restriktiv asylpolitikk. Han fremstår som reinkarnasjonen av de innvandrerne vi synes det er vanskelig å ha med å gjøre, sier valgforsker Todal Jenssen til Vårt Land.

Reinkarnasjon betyr gjenfødelse til et nytt jordeliv, sjelevandring

Inkarnasjon betyr legemliggjøring, framtreden i menneskelig skikkelse

Det er ikke så greit med fremmedord som ligner på hverandre og betyr helt forskjellige ting.

Journalist Stig Martin Solberg i na24.no vet ikke forskjellen på ennå og enda. Pinlig for en som lever av å skrive:

Ifølge storm.no kommer et kraftig lavtrykk inn over store deler av landet til helgen med ennå mildere vær og regn og snø så det holder.

Fre nettavisen.no:

- Så lenger du gir folk falske forhåpninger, jo verre blir det

- Så lenger du gir folk falske forhåpninger, jo verre blir det, sier Trond Helleland, Høyres innvandringspolitiske talsmann på Stortinget.

Jeg vet ikke om det virkelig er Trond Helleland som har kommet med denne språklige blemma eller journalisten som siterte ham, men uansett burde noen i Nettavisens redaksjon ha sett feilen.

Om det mot formodning skulle være noen i dette forumet som ikke ser hva som er feil, kan opplyses at det selvsagt skal stå "Jo lenger" og ikke "Så lenger".

I guess it's just a little mistake that you have wroten pleas and not please.

"wroten" instead of "written" is a much bigger mistake than "pleas" instead of "please".

dagbladet.no i dag:

Ungdommer innrømmer å brent ned skole

Det sto slik både i en forsidehenvisning og i overskriften på selve artikkelen, men etter hvert har de greid å rette det i henvisningen, men ikke i artikkelen.

Et kjapt Google-søk avslører at det finnes mange programmer for ansiktsgjenkjenning på video, f.eks. dette: Betaface. Men hva de koster er en annen sak. Det ser ut til at dette stort sett er programvare for profesjonelle formål, som adgangskontroll, og hvor man må ta kontakt med leverandøren for å få et pristilbud.