ChrisQ

Famous last words...

Forundres og forskrekkes stadig over hvor løst kostnader og milliarder sitter i forhold til hypotetiske størrelser og effekter.

Overskrift i dn.no i går "Boligforskerens datamaskin spår sterkeste prisvekst siden 2017".

Hva om politikere, klimajournalister, klimapsykologer, klimaaktivister og alle andre som nå prefikser seg med klima-, og som fremfører alarmistiske spådommer for å underbygge sin klimasuggesjon, viste en smule ydmykhet overfor komplekse, ikke-lineære sammenhenger (hverken i tid eller mengde) og tilhørende proxyers iboende usikkerhet, og ordla seg noe sånn som "Klimaforskernes datamaskin spår at ....."?

Oljeprisers og oljeindustriens død har med regelmessige mellomrom vært spådd ("solnedgangsnæring" - hørt den før?). Det er hverken nytt eller originalt å spå en slik utvikling. Verdens energibehov synker ikke, til det er det for stor tilgang på stadig nye Tellus-beboere samt eksisterende beboere som løpende skal ha oppgradert levestandard i form av "moderne" innretninger i sin hverdag; nytteting og gadgets til hjem og fritid som vi tar for gitt, og som krever energi både å produsere og drive. Og ikke minst mat, som også krever energi å fa fra hav og jord til bord for nye milliarder som skal mettes.

I noen år nå har petroleumsnæringen hatt noe lavere takt på leting og utbygging, noe som betyr at vi vil i overskuelig fremtid vil se en knapphet i produksjonskapasitet, og levelige oljepriser på 60+ USD allerede til høsten er min "spådom".

Utvikling av alternative energikilder pågår for fullt verden rundt, i en takt som investorer og leverandøindustri/utstyrsproduksjon kan makte (et banalt eksempel er tungløftefartøy for installasjon av vindturbiner til havs - Ja, nye konsepter utvikles, men-ting-tar tid å realisere i eksponensiell skala), og den nye fornybarkapasiteten som bygges, kan enkelt sagt tilsvare den årlige veksten i globalt energibehov. Baseload, ca. 100 mill fat olje / dag, vil fortsatt betjenes av petroleumsindustri, og der vil Norge ha sin plass i fkere tiår.

Så ja, det er verdt og lønnsomt å fortsatt lete etter olje og gass i norske farvann.

Tankevekkende, tatt på kornet på humoristisk vis:

https://greatclimatedebate.com/yes-prime-minister-on-climate-change/

DNV GL: Have you modelled the effect on mining of metals and minerals that are required to fabricate this exponentially accelerating amount of even larger batteries that shall go into vehicles and electric grid balancing? And you still believe battery prices will indefinitely decrease by 19% per doubling of volume batteries manufactured? Mining’s impact on nature and environment?

"Problemet" vårt i statistikken er at det prosentvis blir mindre kutt enn i andre land der utgangspunktet er så mye verre. Men mantraet er at også vi må lide (økonomisk) for klimasaken, selv om vårt "grønne skifte" fakrisk fant sted med vannkraftutbyggingen i forrige århundre.

Dessverre står det under kakediagrammet at "All figures here are expressed in CO2-equivalents". Du får nok høre det med STORE bokstaver fra de lærde.

For 10 år siden var det LNG-ferger som var "in". Nå er det el-ferger som gjelder og snart blir det hydrogen-ferger. Motene skifter raskt, og utskifting av både ferger og nødvendig infrastruktur på land hvert 5.-10. år koster dyrt. Som rik oljenasjon har vi kunnet leve slik på idealistisk vis. Hverdagen kan raskt innhente politikernes luksuriøse pengesløsing og landet må oppføre seg som nasjoner flest - ihvertfall om den viktigste eksportinntektskilden skal avvikles, slik enkelte tar til orde for. Sage over grenen en sitter på, var en gang et benyttet begrep.

Også verdt å lese: "What if solar has a utility-scale demand problem?" i Financial Times i går:

https://1drv.ms/b/s!AhiwuLLtJNQCk6oTIvFuBo0NzM4Qhg?e=zNQnAn

Flora- og fauna-dødaren. Bienes endelikt og grønt (CO2-absorberende) landskap krymper. Det ropes på konsekvensutredninger før det skal bygges industrianlegg, etableres gruvedrift eller iverksettes petroleumsaktivitet. Et tilsvarende regime for å kartlegge potensielle negative effekter på miljøet, er fraværende når det er snakk om storskala, arealkrevende anlegg for fangst av diffus energi fra sollys eller luft i bevegelse.

Noen typer naturrasering slipper for lett unna.

Men så er det dette med at målet helliger middelet, og da er det ikke så nøye lenger med konsekvensutrednnger.

Sjekk opp hva Rolls Royce Marine drev med på Sunnmøre, som er langt fra innlandet. Dette er nå del av Kongsberg Maritime.

REMX - Rare Earth/Strategic Metals ETF - bykset mer enn 5 prosent i går. Den har lenge ligget lavt. Er dette bykset et "brudd" opp opp som indikerer en ikke uventet forsyningsskvis av ingredienser til batterier som ikke bare skal inn i elbiler, men også være en utløsende faktor i det grønne skiftet ved å konservere overskudd av sol- og vindenergi?

Og disse rare earth metals er også viktige ingredienser i de 100-tusener av vindturbiner og millioner av solceller som i et aksellererende tempo skal produseres i årene fremover. Ser vi en knapphetsfaktor i emning også for disse formål?

REMX får du kjøpt hos din nettmegler. En unik kjøpsmulighet for den som vil profitere på en allerede synlig leveringskrise for elbiler?

E24 sa også noe om dette i august: http://min.e24.no/spar-mangel-pa-metaller-til-elbilbatterier-om-fem-ar/a/EWmAzo

Alternativet ville vært at Equinor sto fast i stormen og rendyrket petroleumsvirksomhet og tatt all den sjikanen som DET ville medført. Men Equinor presses fra skanse til skanse, og får jammen meg kritikk også for det.

Ryddigst ville vært om Statkraft kunne vært Statens aktør for utviklinbg av fornybar energi.

Har ikke denne Bjartnes nok boltreplass på sine egen fora, om han ikke også skal få promotere sine kjepphester her på tu.no? Takke seg!

Hva er denne "havvindkampen" som overskriften frister med?

Kamp - om hva? Dersom havvind skal erstatte energi fra kull, olje og gass innen 2050, skal det monteres i størrelsesorden 100 offshore vindturbiner daglig fra i morgen av og i 30 år fremover. Det blir nok å gjøre for alle som etter hvert føler de har noe å bidra med. Det er ikke noen "havvindkamp", mer heller et sprintmaraton. Kampen, eller slaget, vil stå om bruksrett til kyst-/populasjonsnære havområder kloden rundt.

Vindfangerne plasseres typisk med 500 meters avstand i alle retninger. Dvs. at hver dag i 30 år vil et nytt havområde på 5 x 5 km beslaglegges globalt. Interessekonflikter? Så dersom en ikke kommer frem til et symbiotisk bruksmønster der vindkraftproduksjon, skipsfart og fiske kan utøve sine aktiviteter side om side på samme areal, DA kan vi snakke om havvindkamp til havs.

I tillegg kommer bivirkninger på livet i havet som måtte forårsakes av lavfrekvent brumling fra disse tallrike nye monstermastene til havs.

Ketill Jacobsen skrev (På 11.1.2020 den 20.27):

Om vi skal erstatte 50.000 TWh vil det tilsvare at vi må bygge ut ca 1.700 TWh per år i 30 år (fram til 2050). Om vi sier at vind skal være 70% av dette, må ca 1.200 TWh bygges ut hvert år. Om vi antar at snitturbinen er på 8 MW og kapasitetsfaktor på 50%, vil denne produsere 0,035 TWh per år. Altså må det bygges 34.300 (1200/0,035) slike vindmøller, eller 94 per dag. Du sier at allerede i dag bygges 57 per dag (2,4 MW per turbin og noe lavere kapasitetsfaktor).

Tatt i betraktning av at bare tre land så langt har noen grad av offshore vind ( Danmark, Tyskland, England), så er det et enormt potensiale for å bygge ut et stort antall vindmøller rundt omkring i verden som i snitt er mye større enn de på land og med mye bedre kapasitetsfaktor (12 MW vindmøller er planlagt i konkret vindpark, Hywind Scotland har allerede oppnådd 55% kapasitetsfaktor siste to år).

 

Tok en revisit på estimatet. Her er forutsetningene som legges til grunn for dette tankeeksperimentet som skal illustrere magnityder i et case der vindenergi alene skal erstatte all hydrokarbonbasert energi. 

i) Samlet global energibruk (2017) 153600 TWh, hvorav

Olje 53752 TWh

Gass 36703 TWh

Kull 43400 TWh

Dvs. hydrokarbonbasert 133855 TWh ("effektiv brennverdi").

ii) Overordnet 3:1 utnyttelse av elektrisk kraft ift. 'fossil' energi (90% virkningsgrad av el, 30% virkningsgrad av 'fossil') gir 44600 TWh fra olje/gass/kull som skal fases ut og erstattes med fornybare kilder.

iii) Globalt ble det i 2018 installert (indikerer faktisk sammensetning i dagens vindutbygginger): 20641 vindturbiner med samlet "nameplate" effekt 50717 MW. 

iv) Benytter gjennomsnittlig kapasitetsfaktor (cf) 40% for vindturbiner, som er svært "snilt" som global faktor når en vet at gjennomsnittlig cf for europeiske vindkraftverk i 2018 var knapt 24% [22% for onshore anlegg (brutto 160 GW) og 37% offshore (brutto 19 GW)].

Dvs. snitt effekt pr. ny vindturbin installert i 2018 worldwide: installert effekt 2,45 MW, netto 1 MW. Det gir årlig produksjon pr. ny turbin på 0.00861 TWh. Med en del godvilje (cf 40%) representerer dette den virkelige vindkraftverdenen, og ikke den fremskutte europeiske aktiviteten som vi lett ser oss blind på.

v) 44600 TWh årlig 'fossil' energi tilsvarer leveransen fra nesten 5,2 mill. stk. slike vindturbiner som inngår i "nyturbin-mix anno 2018". For å bygge opp til en slik ny vindkraftkapasitet i løpet av 30 år, må det hver dag fra og med i morgen installeres 473 stk. "2018"-vindturbiner (vs. 57 pr. dag i 2018).

Så kan det hevdes at nye vindturbiner nå og fremover blir langt større, og at det nærmest ikke er fysiske begrensninger på hvor store de skal bli og hvor høy kapasitetsfaktor som kan oppnås jo høyere opp fra bakken eller havflaten de rager. Og at en ved over natt å doble eller firedoble gjennomsnittlig størrelse på nye vindturbiner fra 2,5 til 5 eller 10 MW, så kan verden klare seg med daglig installsjon av hhv. 200 eller 100 turbiner fra i morgen av til 2050.

Vindkraftprosjekter de kommende 3-4 årene signaliserer mye bruk av 2,5-5 MW turbiner på land, og sannsynligvis en stor underskog av mindre, og mange 5-8 MW turbiner offshore Asia. Landturbiner vil det 'alltid' være flest av og megaturbinene (8-10+ MW) er enn så lenge forbeholdt de mest mediaprofilerte vindkraftprosjektene. 

Ja, på veldig lang sikt kan gjerne slike mastodonter bli den nye standarden, og utviklingen går i den retning, selv om (expected unexpected) tekniske utfordringer garantert vil oppstå i størrelsesjaget. I overskuelig fremtid vil de aller fleste utbyggere av vindkraft worldwide forholde seg til bruk av tilgjengelig standardteknologi. 

Men i denne sammenheng var poenget å illustrere fysiske flaskehalser knyttet til oppskalering av råvareutvinning til og fabrikasjon av 8 ganger så mange vindturbiner som i dag (ev. i kombinasjon med tilsvarende økt fabrikasjonstakt av andre voluminøse og plasskrevende innretninger for fangst av ikke-konsentrert energi som sollys, som også legger press på tilgangen av "rare earth elements"):

Med større vindturbiner øker behovet tilsvarende (lineært?) for materiell til mer robuste konstruksjoner (vekt- og vindpåkjenning), komposittmaterialer til blader, samt kobber og ikke minst rare earth elements til generatorens komponenter. I tillegg kommer produksjon av tilsvarende økt mengde batterier, brenselsceller og andre avanserte innretninger som skal levere enda mer kapasitet for å backe opp enda mer intermittent kraft. Også bygging av disse installasjonene vil kreve mangedoblede leveranser fra en allerede presset rare earth elements-sektor (den voksende solcelleindustrien konkurrerer også om knappe leveranser herfra).

På dette grunnlag vil heller ikke en utvikling mot færre og større vindturbiner i nevneverdig grad svekke argumentet om at det (innen 2050) ikke vil være fysisk mulig å erstatte mer enn brøkdeler (1/8, 1/4 ?) av dagens hydrokarbonbaserte energiproduksjon med fangst av energi fra luft i bevegelse (og heller ikke i kombinasjon med energi fra sollys).

Og, for å yte en smule rettferd overfor forbrenningsmotoren, som fortsatt er høyaktuell for energikonvertering, så kan en ta høyde for at det også på dette området utvikles systemer med stadig økt virkningsgrad. 

Tja, hva det blir til - kanskje og forhåpentligvis en utvikling der mer av klimaforskeres interne publikasjoner, som ikke alltid er like entydige i sine vurderinger, fremover kan fanges opp og presenteres i media som når meningmann.

Her er f.eks. en forholdsvis fersk peer-reviewed artikkel som ut fra et "earth system dynamics"-perspektiv vurderer klimamodellers evne til å forutsi klimautviklingen. En del av usikkerhetene, svakhetene og utfordringene i klimaforskningen hittil, har forfatterne dokumentert på prisverdig vis:

https://www.earth-syst-dynam.net/10/379/2019/esd-10-379-2019.html

Noen klipp derfra:

• This increase in uncertainty is a result of simulating a bigger part of the climate system interactively
• Such complex model simulations reveal prevailing deficiencies in our prognostic capability
• our understanding of these processes and their interactions on a global scale is still emerging
• cannot be well constrained through measured parameters
• particularly challenging for feedbacks acting on timescales longer than a decade
• The lack of observational constraints
• This presents challenges concerning the methods and strategies used in assessing ESM performance with respect to the real world.
• ambiguities already start when splitting up the compatible emissions into contributions from land and ocean with different feedback processes
• models could agree in total diagnosed compatible emissions but for different reasons
• As the annual uptake rates differ significantly from model to model
• As such, a reference case is very arbitrary
• These proxy records contain a climate signal but embedded in a suite of other influences of non-climatic origin … Proxy data are therefore associated with a considerable uncertainty range.
• significant feedbacks may still have been overlooked and may be missing in the models
• Both fast and slow feedbacks are associated with considerable uncertainties

Settes her egentlig et stort spørsmålstegn ved validiteten av de siste tiårs klimamodeller som er lagt til grunn for tallfestede kritiske temperaturnivåer, tidsfestede “vippepunkter”, konsekvenser i form av tidsfestede og utbroderte krisetilstander, etc. – og derfra politiserte utsagn som er brukt for alt det er verdt for å skape frykt og uro og for å utløse enorme ressurser til mitigerende tiltak en ikke kjenner konsekvensene av, jf. uncertain feedbacks, som jo er nettopp det denne artikkelen dreier seg om?

Som en av refereene kommenterte:

“Some generic discussions were eyeopening to me - such as the notion that the choice of a reference is not straightforward at Earth System Model timescales, where the entire system is always in transition.” !

Altså et dementi av "fake news", som pressen i forrige uke begjærlig hadde kastet seg over.

______

Re. falske nyheter; Et mye referert funn fra påståelig og ensrettet klimaforskning ble nylig avkledd her: https://www.nature.com/articles/s41586-019-1903-y

Herlig å lese at CES ikke har innordnet seg grønnvaskingsdogmet der virksomheter føler seg tvunget til å måtte kreere fantasifulle sammenhenger for å unngå gapestokken, en "tvang" som mange (konsulenter og andre organisasjoner) ser utsikter til å sko seg økonomisk på:

https://zerokonferansen.no/sessions/gronnvask-eller-gront-skifte

Om energietterspørselen virkelig skal komme ned til et nivå som er forenelig med oppnåelse av "2-gradersmålet", start ev. med deg selv med å redusere all din energikrevende virksomhet til 1/3 av dagens aktivitetsnivå.

I CES-sammenheng gjelder det f.eks. 66% mindre bruk av internett og mobiltelefon, mindre produksjon av unyttig tekst og chats og opplasting av unyttige bilder og videosnutter til "skyen" og 66% færre arrangement av industrimesser og bransjehappeninger à la CES, som bl.a. er med på å tvinge journalister ut på nødvendige reiseærend. 

Videre, 66% mindre fysisk trening - eller kroppslig bevegelse generelt, aktivitet som bare bidrar til økt matinntak og økt behov for energikrevende landbruk. 66% færre anskaffelser av alt du liker å shoppe både av nødvendige og kjekt-å-ha-ting, både til hus og hjem og sport, klær og div. tekniske dippedutter, headsets, droner og hva det måtte være. Og selvfølgelig klassiske 66% færre turer med fly og tog og bil, både i jobb og fritid. Hytta blir stående ubrukt, og reiselivsnæring i inn- og utland fremstår som utslippskuttvinner, men i økonomisk og sysselsettingsmessig ruin.

Den egentlige og eneste reelle løsningen på katastrofeutfordringen som 'alle' nå snakker om, er at alle verdens folk må leve i tråd med Fremtiden-i-våre-henders lære. Alt annet blir bare dråper-i-havet og symbolsk spill-for-galleri.

________________________________________________________________________

Setter pris på debatt!

Henvisningen til hva det er mulig å mobilisere og få til i krigssituasjoner, er hyppig brukt, slik som caset med Libertyskip. Og forstår at aktivisters innsats for å tvinge regioner og nasjoner til å erklære klimakrise, bunner i tanken om å bruke det som brekkstang i neste omgang for å påkalle nettopp slike krigslignende unntakstilstander.

Realismetankegangen stiller da spørsmålet hvorvidt det vil være mulig å implementere, eller om verdens befolkning vil la seg underlegge en globalt koordinert planøkonomi, noe tilsvarende det som USA i en ekstrem unntakstilstand som WW2, kunne gjennomføre med ufravikelig prioritering og omdisponering av ressurser. Og - dette kom ikke 'at no cost' for andre deler av samfunnet:

Nelson's Board began in August 1941 to reduce production for civilian goods. Automobiles were the first to be cut back. US manufacturers produced 4.7 million automobiles in 1937, and virtually none in 1942. Nonessential building and construction was stopped so that the building materials could be allocated to war plant construction. Manufacturers were told to stop using copper in almost all civilian products. Plastics replaced copper plumbing. Strenuous efforts were made to expand copper mining, smelting and refining facilities, and miners especially had to be induced to work in copper mines. Gold mining was virtually stopped. The Board sharply limited the production of refrigerators, vacuum cleaners, metal office furniture, and other nonessential products. Locomotive plants went into tank production. International Silver, which made tableware, ended up producing surgical instruments, automatic rifles, machine gun clips, cartridge belts, magnesium and gasoline bombs, trigger pins, etc. The massive need to produce ships, each of which needed generators. From 1941 to 1945 the total generating capacity installed in new military and maritime ships exceeded the total national electricity capacity available in 1945. Well into 1942 the lumber supply was thought to be plenty for any future wartime needs. However, in late 1942 military procurement of lumber became less dependable and the War Production Board placed the first major restriction on its use. Then balsa wood, imported from Ecuador became short. The UK and America competed for supplies, especially in lifeboat flotation needs. In 1943 there was a crisis in softwoods for packaging as boxes and crates.

Men dette er gjerne prisen vi ventes å måtte betale for å kjøpe oss et statisk klima og stabile ytre levevilkår, slik de tilfeldigvis er i dag, i hver eneste urbane og rurale avkrok på kloden, fra vår tidsalder til evig tid.

Den akselererte industriaktiviteten i USA under krigen bidro også til et betydelig høyere energibehov:

The demand for electricity in USA went from 16.3 billion kilowatt hours in 1939 to 279.5 billion in 1944.

Dvs. at dersom ideen om temming av klima skal påberope krigslignende unntakstilstander, tilsier historien at det blir et energimessig catch-22 når utbygging av sol- og vindenergi, i tillegg til å erstatte eksisterende 'fossil' energiforsyningskapasitet samt dekke opp for stadig forventet vekst i global energietterspørsel, på toppen av det hele skal levere energien som skal til for å understøtte en hinsides akselerert byggeaktivitet av solpaneler og vindturbiner.

(Det har globalt de siste 5 årene vært rundt 50 GW årlig vekst i installert kapasitet for vindenergi, og det ble i 2018 iverksatt 20641 nye vindturbiner, dvs. 57 pr. dag. Et grovt overslag viser at å erstatte 50% av dagens hydrokarbonbaserte energi med vindenergi innen år 2050, ville krevd ferdigstillelse av 380 vindturbiner hver eneste dag de kommende 30 årene. Og denne økte byggetakten må være på plass allerede i morgen om målet skal nås... OK, sol og andre fornybare kilder skal også bidra, men felles for disse er at de også krever store arealer og dertil hørende mekaniske innretninger pr. levert energienhet).

Én ting er utnyttelse av i hovedsak 'konvensjonelle' materialer som stål, tre, aluminium, etc., som var tilstrekkelig under andre verdenskrig. Men for å gjennomføre det 'grønne skiftet' kreves i tillegg mineraler der det i dag ikke utvinnes i nærheten av de behovene som en nødvendig økt veksttakt i utbygging av sol, vind og batterikapasitet vil innebære, slik det omtales i en annen artikkel som så betimelig dukket opp her på TU:

https://www.tu.no/artikler/skittent-farlig-og-skadelig-forskere-advarer-om-jakten-pa-metaller-og-sjeldne-jordarter-til-gronne-teknologier/482466 :

"I et annet studium som forskerne henviser til, har det blitt estimert at etterspørselen etter materialer til batterier vil øke med 87.000 prosent fram mot 2060. De tilsvarende tallene for vindkraft er 1000 prosent, og for solceller 3000 prosent."

Og slik rovdrift på jordiske ressurser kommer heller ikke gratis, dvs. det vil uomtvistelig påvirke flora og fauna på negativt vis. I iveren etter å overgå hverandre i grønne ambisjoner, forfektes det mange ikke-konsekvensutredede visjoner og tiltak.

https://www.savingiceland.org

https://www.tu.no/artikler/konsulenter-grafitt-truer-med-a-skitne-til-elbilenes-rykte/480127

https://www.bbc.com/future/article/20150402-the-worst-place-on-earth

Elbiler, brenselsceller og vindturbiner faller ikke ferdigbygde og gullende rene ned fra himmelen.

Realorienterte CQ står stadig ved sitt utspill ovenfor, samtidig som han absolutt heier på søken etter og utnyttelse av nye energikilder (slik mennesker til enhver tid har gjort). Og er definitivt for å ta vare på miljøet, samt tiltak som kan redusere energibruk og få bukt med sløsing av andre ressurser. Men har et realistisk sinn som sier at det i uoverskuelig fremtid regelrett ikke vil være gjennomførbart å fullstendig erstatte hydrokarboner som bærende energikilde, med annet enn kjernekraft, inntil en ev. x-faktor i form av ny fusjonsenergi måtte se dagens lys. Et scoop ville vært å kunne «temme lynnedslag» - der snakker vi virkelig om energitetthet som monner, til forskjell fra sol og vind som figurerer helt i den andre enden av skalaen:

https://www.drexel.edu/~/media/Files/greatworks/pdf_sum10/WK8_Layton_EnergyDensities.ash

http://vaclavsmil.com/wp-content/uploads/docs/smil-article-power-density-primer.pdf

Norengs vurderinger baseres på samlet energiforsyning og -etterspørsel, mens det IVWAXNQN og Ketill Jacobsen berører, er (den lille) energiandelen som forsynes og forbrukes som elektrisk strøm.

"Final energy consumption" globalt i 2017 var 113000 TWh (9717 Mtoe), mens "electricty generation" var 25606 TWh, dvs. kun 22,6% av samlet energibruk. Og av denne el-andelen utgjorde solar PV og vind 7% (vannkraft 19%, kjernekraft 10%). Dvs. solar PV og vind forsyner roughly 1,5% av verdens samlede energibruk.

Det er prisverdig og det høres overbevisende ut at enkelte vestlige lands fornybarandel fosser frem til 60-70% av elektristetsforsyningen, men det er veldig langt frem til at PV og vind skal utgjøre en betydelig del av verdens energiforsyning. Og det er på dette grunnlag at Noreng - som det her i kommentarfeltet kimses av på flåsete og eplekjekt vis - har et poeng når han sier "Først og fremst er det neppe teknisk mulig å bygge ut fornybar energi i det tempo som kreves."

Det settes spørsmålstegn ved realismen i å få gjennomført den energiomveltningen som det brøles etter. Her skal foretas mye mineralutvinning, smelting, metall- og komposittproduksjon, komponentfabrikasjon, anleggsarbeid, arealbeslaglegging (!), logistikk, energibruk, +++ som skal til for å installere all den sol-, vind- og energilagringskapsiteten som skal på plass for å løfte andelen fra dagens 1,5% til en mer signifikant andel av verdens samlede energiforsyning.

Ikke minst skal all denne fremskaffing og installasjon av råvarer og komponenter til PV og vind skje på skånsomt vis sett fra et bærekrafts- og miljøperspektiv (les "rovdrift på klodens ressurser" og ivaretagelse av flora og fauna). Glem det! Tenk bare på hvor vanskelig det er å få satt i gang en kobbergruve her i landet...

Chr. Quale

- Er ikke dette samme Tveitdal som reiser rundt på statens regning (Den kulturelle skolesekken) og forteller skoleungdom at den 6. masseutryddelse er på vei, og verden går under snart -

Sannsynligvis. Slike får klippekort i alle kanaler.

Som ViktigPer, ja (ref. positur både på bildet her og hver gang ellers en anledning til å være sannhetsvitne byr seg).

Men i denne sammenheng er det nyanseforskjell på viktig og sentral - som han sikkert var når dette kapittel 1 skulle formuleres.

Om havvind skulle erstatte dagens energiforsyning fra olje- og gassproduksjon, er det behov for i størrelsesorden 1 million havvindturbiner. I en ideell verden som skal "nå klimamålene innen 2030", skal i tillegg kullkraft erstattes, og til det kreves anslagsvis 500.000 tilsvarende vindturbiner. Til sammen vil dette kreve ferdigstillelse av rundt 400 offshore monstervindturbiner HVER ENESTE DAG fra nå til år 2030. Her snakker vi om erobring av enorme kystnære havområder.

Det var TSUNAMI og JORDSKJELV hun argumenterte med - som en av flere devastating konsekvenser av klimaendringer.

https://www.vgtv.no/189234 (tid 10:35)