ChrisQ

Nei, ditt poeng var at bare 'kohortene' av individer er tilsvarende Norges størrelse, og at hvert individ (ikke stat) pliktoppfyllende feier for sin egen dør med de små midler som hvert individ rår over, så er en i mål.

Realismen i dette er lav, om da ikke alle individer forholder seg i ro og ellers livnærer seg av det som kan dyrkes i nærmeste nabolag. Kanskje ok for oss her på berget, men ikke for den jevne borger av Lagos.

The Very End skrev (16 timer siden):

Så løsningen er bare å splitte opp alle verdens land inn i 5 - millioner bestanddeler, for da er alle så små at de ikke har innvirkning? 🙄

 

Nei, der er ikke slik det forholder seg.

Fordi:

Alle peker på at nasjonalstater og myndigheter er de eneste som har makt til å ta de nødvendige grep gjennom lovgivning, subsidier, pålegg, avgifter, forbud, eskalert mineralutvinning, næringspolitikk, insentiver, sentral el/hydrogen/amoniakk/batteri/(og-alt-det-andre-nye-som-skal-på-plass)-infrastrukturoppgradering, etc. for at dette 'skiftet' skal skje raskt nok for å hindre sivilisasjonens undergang.

Og da er det en avsporing av deg å komme med den flåsete og harselerende dele-verdens-land-i-5-mill-betstanddeler-kommentaren.

Hva Norge måtte oppnå, har mikroskopisk effekt i forhold til hva statene Kina, India, Indonesia, Brasil, etc. får til.

Retroman skrev (24 minutter siden):

At Norge med sitt globale utslipp på mindre enn 0,2% sliter med å nå sine streber-mål bryr meg midt bak, og hverken ligger jeg søvnløs av den grunn, og jeg fortsetter å gjøre like lite aktivt for miljøet fordi vi er langt på vei best in class allerede.

Ja, skiftet er skjedd, lidelsen gjenstår!

sedsberg skrev (13 timer siden):

Javel? Hvorfor bruker de da bilde av biler?

"Illustrasjons(!)foto: Colourbox" - Hverken mer eller mindre. Fint bilde med "røyk" fra biler var det viktigste kriteriet for redaksjonens valg fra bildearkivet.

-

"Solenergi og vindkraft vil utkonkurrere alt annet på sikt, mener Marius Holm, som er daglig leder av Miljøstiftelsen Zero."

Noen forutsetninger som ligger til grunn for IEA's famøse NZE-veikart:

• Annual additions of 630 GW of solar photovoltaics (PV) and 390 GW of wind by 2030. For solar PV, this is equivalent to installing the world’s current largest solar park roughly EVERY day [fra og med i dag].
• Annual battery production for EVs leaps from 160 GWh today to 6600 GWh in 2030 – the equivalent of adding almost 20 gigafactories EACH YEAR for the next ten years [fra og med i år].
• The total market size of critical minerals like copper, cobalt, manganese and various rare earth metals grows almost sevenfold between 2020 and 2030.

Spørsmål til Holm:

Hvor skal råvarer og materialer til slik enorm utbygging av vind og sol og elektriske innretninger, batterier, etc. komme fra uten at det får negative konsekvenser i andre deler av samfunn og miljø? I IEAs rapport er behovet for konsekvensutredning av bieffekter av idealveikartet fraværende. Eksempelvis er det her hjemme ramaskrik overfor planer om en skarve ny kobbergruve.

Her er hva som i praksis skjer ALLEREDE NÅ i USA: "US lithium mining faces new hurdle in form of rare flower" (fra FT i går): https://1drv.ms/b/s!AhiwuLLtJNQClNwicJpFg7rrpgL1hw?e=7GNIxn

Moralen i vest synes å være: La de fattige land ta det dirty work, mens vi velstående kan sola oss i omstillingsglansen og samtidig unne oss luksusen å tenke HMS.

Kahuna skrev (1 time siden):

Redusert energibruk trenger ikke bety mer enn en overgang fra bruk av fossil energi med lav virkningsgrad til fornybar energi med høyere virkningsgrad.

Disse effektene forventer jeg er implisitt i IEAs modeller. For øvrig vil en stor andel av slike gevinster spises opp av ekstra energikonsum som går med for å gjennomføre forutsatt mengde CCSU og fremstilling av hydrogen, e.g. 

•  "Electrolysis absorbs close to 15000 TWh, or 20% of global electricity supply in 2050"

• "The use of CCUS increases energy consumption to operate the capture  equipment, and  producing  electrolytic hydrogen on‐site requires additional energy than that needed for the main manufacturing process".

Andre praktikaliteter som må overkommes:

"Global electricity networks that took over 130 years to build need to more than double in total length by 2040" 

og i tillegg må mye av eksisterende nett oppgraderes: "Replacing ageing infrastructure is an important part of network investment through to 2050".

Jeg har sett og opplevd dagens el.nett i byer som Jakarta og Lagos, eksempler på steder der det er svært mye å ta tak i på mange plan før 'alt' kan bli elektrisk. 

Kahuna skrev (1 time siden):

Jeg skal vente med å bekymre meg over dette til noen viser frem en rapport om at nivået på planlegging og utvikling av ny gruvevirksomhet er alt for lavt for fremtidig behov.

Og du bekymrer deg heller ikke over at enkelte politikere er villige til å foreta grep med dramatiske, irreversible følger for landets næringsliv og økonomi, før noen legger frem en rapport som viser at fundamentale forutsetninger for IEAs veikart blir mer realitet enn hva som fremsettes med deres vage can be, need to make, may not be able to, could help to develop, needs to get underway, etc.    

Kahuna skrev (1 time siden):

Hvorfor er dette ugjennomførbart? Blir du forvirret når noen bruker store tall? Tallene *blir* store når noe gjelder hele kloden. Fordelen er at vi er mange til å dra lasset, flere milliarder av oss faktisk.

Fra artikkelen: "ifølge [IEA]rapporten vil det helelektriske scenarioet (sic) kreve at det hver måned i snitt åpnes to batterifabrikker som kan produsere 35 gigawattimer frem til 2030 for å dekke verdensbehovet."

Dette er bare en av forutsetningene som veikartet er bygd på.

Tror IEA faktisk på sitt veikart, eller vil de med rapporten egentlig illustrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart?

"Vi leter etter den grunnleggende forståelsen av naturen rundt oss. Solen har stor betydning for oss mennesker. Forskningen er viktig for å forstå livsbetingelsene på Jorda. Vi jobber med å skjønne soleksplosjoner og magnetisme og hvordan det hele passer inn i det store puslespillet. "

Og disse solens uløste gåter skal altså kun ha hatt marginal betydning for hvordan klima på jorden har variert gjennom tidene? Eller inneholder klimaforskernes altoverskyggende og opphøyde klimamodeller noen superproxyer som ivaretar alt som denne artikkelen omtaler, og elegant kompenserer for disse solens mysterier og deres påvirkning på jordens klima?

Noen drømmer faktisk om at vi skal kunne "fryse" vær-, klima, flora- og faunaforhold på planeten Tellus slik det tilfeldigvis er i vår tidsalder... Dream on!

NB: At vi skal være miljøbevisste og ikke drive rovdrift på vår planet, er det ingen uenighet om. Men å tro at vi skal kunne tvinge frem et statisk klimasystem for all fremtid, er en illusjon. Men dessverre later det til at verden lar seg bedra big time i så henseende.

"Løste et problem - laget et nytt"

Alt som nå hals ove hode iverksettes i lys av CO2-hatet, kan det tenkes at dette vil ha uforutsette negative konsekvenser på sikt?

Roy K skrev:  

Dette er bare grønnmaling på sitt beste. At dette har noe som helst med klima å gjøre, tviler jeg *veldig* mye på. Det er nok et økonomisk incentiv på toppen av å være grønnmaling. NO og NO2 er jo ikke klimagasser som CO2, CH4 osv, men de kan være bittelitt mer i prosessen av å utvikle troposfærisk O3. At det overhodet er avgift på NOx langt til havs, virker rart, siden hovedproblemet med gassene, er i storbyer, spesielt på vinteren med inversjon hvor man kan få smog-liknende tilfeller observert i blant annet Oslo og Bergen. Langt til havs eller i småbyer eller på bygda, er NOx ikke et problem.

----------------------------------------------

Det var da en voldsom anklage om uedle hensikter. 

I artikkelen står det at "Det er mye fokus på CO2 om dagen, men vi skal ha fokus på alle utslipp." Så hva er galt med det?

Regimet md grønne avgifter, inkl. NOx-avgifter, er innført for å tvinge aktører til å investere i tiltak. Norsk sokkel er øyensynlig del av dette regnskapet. Og her er et selskap som innretter seg, og så får de på pukkelen av deg.

Eller er du så besatt av "klimagasser" at faktiske miljøtiltak er uvesentlige?

Jeg trodde Vy's oppgave var å levere konkurransedyktige og pålitelige transporttjenester.

Lab Roy skrev (2 timer siden):

Norge har et viktig fortrinn i form av billig, ren og stabil energi.

I Tyskland er strømprisen til tider tre ganger høyere enn i Norge, strømmen i de fleste EU-land er en miks av vindkraft, solkraft, gasskraft, kullkraft og atomkraft (men nå skal all atomkraft i Tyskland legges ned). Det er krevende å opprettholde stabiliteten i strømforsyningen bla i Tyskland pga store variasjoner i vindkraft og solkraft. I Syd-Sverige er det for tiden knapphet på strøm, mens i Nord-Sverige er situasjonen bedre og her nord bygges det også batteri fabrikker (og manglende overføringskapasitet mellom nord og syd i Sverige kan sørge for lavere strømpriser i nord enn i syd).

Batteriproduksjon skaper arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter, dessuten fører det til økt teknologisk kompetanse i Norge (samtidig med at oljevirksomheten i Norge trappes ned).

Sier du dermed at det på grunn av "det grønne skiftet" ikke lenger er liv laga for industri på kontinentet, og at det meste av ny industriproduksjon som ikke overføres til Asia, nå vil kanaliseres til Nord-Skandinavia? Da kan vi jo bare takke og bukke for EU-byråkratenes kløkt, og håpe at TUs redaksjon også noterer seg denne konsekvensen av EU's mål om helt å fase ut bruken av stabil kraftenergi.

Mulighetene med olje og gass var basert på unikheten av at vi hadde forekomster av utvinnbare hydrokarboner under NORSK kontinentalsokkel. Dette er ikke alle land forunt, og gjorde at Norge var i en særstilling og ble en stor vesteuropeisk petroleumsprodusent, sammen med Nederland og UK, og bl.a. kunne bygge avansert og lønnsom leverandørindustri for et enormt hjemmemarked. Og ja, Evensen og Rettedal var her viktige i ulike prosesser.

Men når det gjelder batteriproduksjon, er vi absolutt ikke i tilsvarende unike posisjon, og opphausing som her med "Nok en gang har Norge trukket et internasjonalt vinnerlodd", er misoppfattet og lite dekkende. For batteriproduksjon vil Norge konkurrere i et marked som neppe blir like (pris)lukrativt som for olje og gass. Her er oversikt over kjente europeiske prosjekter:

(Om figuren ikke vises direkte i netteleseren, klikk på det åpne hvite feltet nedenfor)

Fremtiden er eksplosiv!

Dersom begrepet tech er synonymt med digital IT, slik det fremstår her på digi.no, skulle det stått 'kvinnelige techforbilder' i ingressen. Og teknologi erstattet med tech eller IT videre i teksten.

Teknologi omfatter så mye mer enn digtal teknologi, og mange andre navn ville fortjent og inngå på en liste med kvinnelige teknologiforbilder. Men en blir gjerne litt navlebeskuende på digi.no og forventer heller ikke at noen fra utsiden skal svinge innom?

Viggo Stenbekk skrev (16 timer siden):

I EU er dette dødfødt. 
EUs nye klimaplan for et fossilfritt samfunn ble vedtatt og lovfestet 6. okt. i fjor. 
Fossilbilens forurensning og energibehov gjør den til en taper lenge før drivstoffet kommer til bensinstasjonen.

Vedtak er ikke nødvendigvis ensbetydende med at planer fysisk sett lar seg realisere. Også unknowns av ulike slag har det med å dukke opp som følge av utviklingers gang og kan nødvendiggjøre mer eller mindre kraftige plantilpasninger, både i omfang, innhold og tid. F.eks. lykkes en kanskje så godt med forbrenningsmotorer at neste generasjon eller den deretter gir slike sin renessanse?

En er aldri tjent med å sette hele innsatsen på en bet, denne gangen at EU-kommisjonen skal regulere verdens gang. Verden går videre, den, og, unlike Clapton, er ikke EU God.

NERVI skrev (3 timer siden):

Hele poenget med leterefusjonsordningen er at samfunnet betaler, og tar risikoen. Da den ble innført i 2004 innførte man også et tall på "ikke oppdagede ressurser" i  ressursoversikten, for å ha noe å lete etter?  

Begrepet "ikke oppdagede ressurser" ble ikke funnet på av Norge i 2004 'for å ha noe å lete etter'. Undiscovered reserves har siden tidlig 70-tall vært del av og hatt en funksjon i den globale petroleumvirksomhetens klassifisering av reserver. 

"Samfunnet" hverken betaler for eller tar risikoen knyttet til usikkerheter som enhver virksomhet måtte stå overfor. Alle bedrifter som skal overleve, må investere i kapasitet utover det som kreves i nuet, enten det gjelder å sikre forsyning av råstoff eller ved å investere i nye metoder og teknologi for å drive lønnsomt såvel som for å tilfredsstille krav til HMS etc.

Leterfusjonsordningen er fra myndighetenes side et kalkulert tiltak med p(gevinst) > p(tap), samlet sett.

NERVI skrev (3 timer siden):

Og refusjonen kan tas ut på foskudd. 

Etablerte selskaper, som de 7 som søkte i 25. konsesjonsrunde, tar ikke ut noen "refusjon", hverken på forskudd eller i etterkant. Som all annen virksomhet, utgiftsfører de kostnader, enten det er til daglig produksjon eller til aktivitet som skal prospektere nye muligheter for sin virksomhet. 

NERVI skrev (3 timer siden):

Dette holder oppe leteaktivitet, og gir inntekter til boreselskaper som vel ikke betaler 78% skatt av overskudd?

Boreselskaper betaler ikke 78% skatt, men er del av en leverandørkjede med titusener sysselsatte som er avhengig av operatørelskapenes rammvilkår, kall det gjerne insentiver, for at de skal kunne ta kalkulerte, langsiktige risikoinvesteringer med høy oppside, med uttelling som også kommer fellesskapet til gode i fullt monn.

Rammebetingelsene, sammen med en mer forsvarlig organisering av norsk petroleumsvirksomhet og petroleumsinntekt fra dag én enn nærmest noen annen nasjon, er grunnlag for det rimelig robuste velferdssamfunnet vi har og har nydt godt av i noen tiår.

kaarew2 skrev (1 time siden):

Hvis sitatet over (fra Bellona) er korrekt, så spiller det vel ingen rolle _hvilke_ selskaper som utfører leteboring. Staten dekker 78% uansett. 

Kostnader til investering og/eller nyetablering er alltid beheftet med risiko i forskjellig grad, og kostnader regnskapsføres og gir fradrag før skatt. Det gjelder all næringsvirksomhet. Oppstartsselskaper kan videreføre underskudd.   

Leterfusjonsordningen er fra myndighetenes side et kalkulert tiltak med p(gevinst) > p(tap), samlet sett.

kaarew2 skrev (1 time siden):

Hvis oljeselskapene ikke finner noe, eller at verden ikke vil/kan kjøpe det de finner, så er pengene tapt. Så det koker ned til om man vil bruke "fellesskapets penger" på en investering som er svært usikker.

All næringsvirksomhet løper risiko for tap av markedsmessige, prismessige, teknologiske, substituttmessige eller andre årsaker, så også petroleumsvirksomheten. Og det er ingen gitt å bastant forutsi hvordan verden og dens mange intrikat sammensatte markedsmekanismer skal utvikle seg, uansett hva politikere måtte vedta. Analytikere, eksperter og forskere, på tross av gode argumenter, intensjoner. modeller og forutsetninger, de aller fleste feiler på prognoser og fremskrivinger, spesielt de som som skal slå til titalls år frem i tid.

Som kommentert ved en tidligere anledning: At færre og færre oljeselskaper har søkt lisenser i de siste rundene, vitner om at aktørene i petroleumsindustrien selv er de beste til å vurdere og avgjøre om og når deres aktivitet gradvis skal trappes ned, avhengig av markedets etterspørsel og prising av deres produkter. 

Allmuen og politikere trenger ikke instruere oljeselskapene om å slutte å investere i ulønnsom kapasitet. Dette klarer og gjør de utmerket selv, i takt med at forsyningssikre alternative energiformer og energisystemer vokser frem, og på den måten gradvis måtte redusere det globale behov for petroleumsprodukter, i en verden som stadig vokser og utvikles og krever mer tilgang på energi

NERVI skrev (26 minutter siden):

Om de ikke finner noe drivverdig så betaler de ikke tilbake noe av leterefusjonspengene. Man kunne bruke disse pengene på noe annet enn å bore etter olje i Barenntzhavet. Man kan til og med hente ut refusjonen før man bruker pengene, og det er flere selskaper som er tildelt mange milliarder uten å ha betalt en krone i skatt. 

Om de ikke finner noe drivverdig, mottar de nevnte 7 selskapene, som var de som søkte om nye letearealer i denne 25. konsesjonsrunden, ikke leterefusjonspenger som kunne vært betalt tilbake og dermed 'kunne vært brukt på noe annet'. 

Alternativet som mange fremmer, er at slike selskaper heller avvikler sin virksomhet, med det bortfallet av skatteintekter og direkte eksportinntekter (via SDØE/Petoro) til vårt land som det ville medført.  Det ville merkes på 'fellesskapets penger' og det ville redusert det økonomiske handlerommet for hvor mye 'noe annet' en kunne ta seg råd til å drive med. 

OPLQC90R skrev (2 timer siden):

De fleste partiene tror fremdeles på julenissen. Det eneste de vil diskutere er hvor iskanten skal ligge. De milliardene av fellesskapets penger som går til letingen, kan brukes bedre andre steder.

Av fellesskapets penger? 

Undersøk heller hvem det er som betaler inn til det du omtaler som 'fellesskapets penger'. En betydelig del av dette er skatt betalt til statskassen nettopp av de bedriftene som i denne runden meldte interesse i Barentshavet. Tallene nedenfor gjelder 2019:

Norske Shell: Betalte 4,9 mrd. i skatt kr. av resultat på 7,2 mrd.
Equinor Energy: Betalte 60 mrd. kr. i skatt av resultat på 58 mrd.
Idemitsu Petroleum Norge: Betalte 961 mill. kr. i skatt av resultat på 1353 mill.
Ineos E&P Norge: Betalte 1.5 mrd. kr. i skatt av resultat på 1.7 mrd.
Lundin Norway: Betalte 8.1 mrd. kr.i skatt  av resultat på 17 mrd.
OMV Norge: Betalte 3.9 mrd. kr. i skatt av resultat på 4.6 mrd.
Vår Energi: Betalte 4.2 mrd. kr. i skatt av resultat på 6.8 mrd.

Disse selskapene søker nye letelisenser fordi de fortsatt ønsker å finne olje og gass og eksportere globalt etterspurte varer som kan gi dem et rimelig overskudd etter å ha betalt brorparten av sin fortjeneste til fellsskapet, som jeg antar også du anser deg som del av. Hva ser du for deg at 'grønne' bedrifter skal bidra med til vårt felles pengeskrin? Da kan vi snakke om å tro på julenissen, noe de fleste politikere heldigvis ikke gjør.

Fellesskapet betaler ikke til denne letingen.

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Du ser hva du selv ser og tolker ting på din egen måte. Det må du gjerne fortsette med!

Ja, og på min egen måte så jeg allerede i barndommen faktisk skitten røyk på ordentlig. Dette var IKKE vanndamp og var ikke vanskeliig å tolke effekten av - med entydig empiri. F.eks. hadde vi på Mo sjelden hvit snø mer enn en dag og husmødrene vegret seg for å henge tøy ut til tørk. Rensetiltak kom etter hvert og hadde påviselig effekt.

(Og vi hadde både kalde og milde vintre, og noen ganger raske skifter mellom frost og regnvær...)

Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Jeg synes heller det er du som er kynisk som stempler det som for det meste er uvitenhet og dumhet som "kynisk falskneri og villedning"! De aller fleste oppfatter ikke damp fra kjøletårn som røykgass/CO2. Enda færre påstår at vanndampen er røykgass. Du påstår altså at sjeldne misforståelser er "kynisk falskneri og villedning av et uvitende publikum, men fullt akseptert i klimakampens ånd der alle virkemidler får passere uten å møte kritikk". Din beskrivelse her er imidlertid ikke dekkende og kynisk og meget sjelden korrekt.  

Give me a break... Påstå ikke at ikke hensikten med å bruke slike kjøletårnbilder er å skape et inntrykk av voldsomme utslippsmengder av forurensende, skitten og farlig CO2.

Jeg abonnerer på ft.com og hver bidige gang de har en artikkel relatert til klima, kommer dette eller dette bildet opp, senest i går: Carbon bulls will not wait on the EU | Financial Times (ft.com) 

[Tips for åpning av diverse linker: Høyreklikk + åpne i ny fane]

Bare uvitenhet eller dumhet, eller er det illevarslende røykfokus i TU?:

https://www.tu.no/artikler/britenes-co2-import-jevner-ut-landets-gronne-fremskritt/477285 

https://www.tu.no/artikler/eu-struper-kullsubsidiene-fra-2025/453998 

https://www.tu.no/artikler/usa-med-utslippsmal-for-co2/243458 (Bildetekst: "Kullkraftverk CO2(!)-utslipp"  

Hvor er CO2'et i dette bildet som gir inntrykk av å illustrere "fortsatt gi store utslipp av CO2"?: https://www.tu.no/artikler/vattenfall-planlegger-mer-kull/243549 

"Climate change starts here": https://www.tu.no/artikler/greenpeace-vil-kjope-kullgruver-og-kraftverk-for-a-legge-dem-ned/275751 

Hvorfor ikke vise bilde av mer av kraftverket istedenfor kun å fokusere på den grufulle dampen fra kjøletårn: https://www.tu.no/artikler/japan-planlegger-a-bygge-22-nye-kullkraftverk/484393   

Til og med kjernekraftverk forsøker en å skitne til ved å demonstrativt vise utslipp av damp i solnedgang: https://www.tu.no/artikler/kjernekraft-og-fornybart-er-de-tryggeste-energikildene-med-de-laveste-utslippene/489660 

Uvitenhet, dumhet eller er det illevarslende røykfokus i andre presumpivt velrenommerte fora:

https://www.aftenposten.no/verden/i/Gnyl/klimapanelet-vi-maa-fjerne-co2-fra-atmosfaeren 

https://www.nrk.no/norge/enige-om-a-utrede-fossil-nei-1.11574516 

https://forskning.no/ntb-klima/klimamal-kan-ga-opp-i-royk/1246664 

https://forskning.no/energi-klima-partner/koronapandemien-forte-til-lavere-globale-co2-utslipp-i-2020/1786199 

Det verste av det verste i form av røykinferno a.k.a. damp når CO2-synderen kullkraft skal stemples:

https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/mRw6M4/equinors-klima-satsing-kan-gi-hoeyere-utslipp-fra-tyske-kullkraftverk  

https://www.dagbladet.no/nyheter/oljefondet-skulle-ut-av-kull-men-har-14-milliarder-i-klimaversting/69832369 

https://www.aftenposten.no/norge/i/p5lW/reaksjon-paa-kullvedtaket-norske-politikere-er-mer-opptatt-av-symbol 

"Full fyr": https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/WLpjdd/tysk-regjeringsutvalg-anbefaler-aa-stenge-kullkraftverk-innen-2038 

https://www.nrk.no/norge/co_-kan-vere-ein-farlegare-klimagass-enn-tidlegare-trudd-1.14859497 

https://cicero.oslo.no/no/posts/nyheter/koronapandemien-forer-til-rekordhoyt-fall-i-globale-co2-utslipp-i-2020 

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/disse-landene-klarer-a-kutte-klimautslippene-1.1533727 

Dette er ikke tilfeldigheter.

Kjøletårn kan være staselige byggverk å se på, og det er greit. Men de har med klare hensikter fått dominere CO2-utslippsrelaterte nyheter uforholdsmessig mye!

For illustrasjonens skyld er her Financial Times' favorittbilde:

Dette vitner om at aktørene i petroleumsindustrien fortsatt er de beste til å vurdere og avgjøre om og når deres aktivitet gradvis skal trappes ned, avhengig av markedets etterspørsel og prising av deres produkter.

MDG og andre trenger ikke instruere oljeselskapene om å slutte å investere i ulønnsom kapasitet.

"...den stemningsfulle, og ofte litt skumle, dampen."

Minner om hvordan slik 'skummel damp' [fra kraftverks kjøletårn] er en viktig Hollywood-effekt på bilder som stadig benyttes når 'skitne' CO2-utslipp skal illustreres. Dette er kynisk falskneri og villedning av et uvitende publikum, men fullt akseptert i klimakampens ånd der alle virkemidler får passere uten å møte kritikk.