J-Å

Canada er stort i utstrekning, men befolkningen er mindre enn UK og de store EU landene.

Hvis vi har større effektkapasitet enn behovet (inkludert utenlandskabler) så vil det bli en konkurranse om å levere, og prisene vil gå ned. Da bruker vi altså hovedsakelig magasinert vannkraft når prisene på kontinentet er høye, og vi eksporterer maksimalt. Så sparer vi vann ved å importere når prisene på kontinentet er lave.

Det vi må passe på er å ha nok tilgjengelig effekt til å dekke maksimalt innenlands forbruk pluss full eksport. Så det må være en sammenheng mellom den pågående effektutbyggingen av vannkraft, og utenlandskabler. Det er også viktig at vi har nok kabler til å kjøpe billig vindkraft i utlandet. Vi bør i prinsippet kunne stenge ned all regulerbar vannkraft når det er billig vindkraft tilgjengelig.

Så hvor smart er det å skyte på føreren i en bil som kommer sakte mot deg? Det er jo ganske sannsynlig at offeret rykker til og gir gass.

Ja, skytteren står delvis foran bilen, men har mer enn nok tid til å trekke til siden. Dessuten helt idiotisk å skyte føreren i en bil som komme sakte mot en. Det er jo veldig sannsynlig at føreren da ufrivillig vil trykke gasspedalen helt inn, noe som vel også skjedde.

Jeg er enig i 2. Men jeg er mer usikker på 1. For det kan vise seg vanskelig å få den effekten når vi trenger den. Vi bør derfor bygge opp nok effektkapasitet til å dekke både worst case innenlands forbruk og full eksport samtidig. Pluss litt reserve. Da kan vi også få en innenlands konkurranse om å levere når behovene er høye. Det er også slik at mange vannkraftverk med magasiner fortsatt må produsere i perioder med lave priser, for å unngå at magasinene renner over. Med mer effekt kan de produsere mer på kortere tid, når prisene er høye, og dermed dempe toppene.

Jeg tror dette dels kommer av at elektrikerfirma har vært flinke til å promotere sine løsninger, mens rørleggere har vært usikre mhp å prise gulvvarmerør og vannbaserte varmepumper. Enova burde dekke hele den reelle kostnadsforskjellen. Ihvertfall på bakkeplan, da det er så godt som uopprettelig når sålen er støpt. Min erfaring er også at moderne hus uten kjeller trenger veldig lite varme i 2.etg. Spesielt hvis 2.etg er soverom. Vi har en viftekonvektor i gangen oppe, vannbasert varme i badegulvet, og litt varme i balansert ventilasjon. Det holder stort sett. Viftekonvektoren brukes også for frikjøling om sommeren. Vannet i eneribrønnen kjøler da via en varmeveksler uten at varmepumpen går. Den kalde luften siger ned i 1.etg. hvis den ikke blåses inn på rommene oppe. Energibrønnen "lades" litt med varme i løpet av sommeren.

Ja, men når man likevel støper et murgulv i et nybygg så koster det lite å legge ned noen gulvvarmerør. Vårt hus er nå 20 år gammelt. Det ble bygget med vannbasert gulvvarme, som ble oppgradert med bergvarme etter noen år. Det var da en veldig enkel oppgradering. En luft-vann løsning kunne også vært valgt. Men 90% av alle hus som er oppført i nabolaget her etter vårt hus har elektriske varmekabler, vanlige varmtvannsberedere og støyende luft-luft varmepumper. Det er krav til isolasjon, hvorfor ikke til varmeløsning?

Ja, enig i det, men det å flytte forbruk innenfor døgnet er som sagt enkelt, og kan ha stor betydning både for nett og utnyttelse av vannkraften. Jeg nevner også vannbasert varme og varmepumper som alternativ til varmekabler. Bare ca. 50% av nybygde eneboliger og rekkehus har vannbaserte varmepumper for oppvarming og tappevann. For brukte boliger er det nesten stillstand i slike installasjoner.

Med så mye kameraer som er rundt om på bilene nå, forundrer det meg at det ikke er kamera over pedalene. Volvo-eiere bør ihvertfall vurdere å montere uavhengig dashboardkamera som viser pedalbevegelsene. Tesla kunne vel strengt tatt kuttet ut hele pedalene, og bare brukt billedgjenkjenning på fotbevegelsene mot to puter😉

Det er ihvertfall to forbruk som kan flyttes enkelt, ihvertfall noen timer. Det er elbillading og vannvarming. De fleste hus har også en viss varmelagringsevne, som gjør at oppvarming kan pauses noen timer. Hos meg går disse systemene så og si problemfritt. Jeg har byttet ladeboks en gang på 9 år. Det var på garanti, og "plug and play" uten behov for elektriker. Varmepumpen har tuslet og gått med Ngenic styring uten et eneste problem i 5 år, men nå begynte Ngenic å kreve abonnementsavgift, så da satte jeg opp mitt eget system, omtalt før. Jeg tror mange hus kunne vært forbedret med varmemagasiner. Det kan være et tykt betonggulv, en stor vannbeholder, eller smartere materialer som endrer tilstand. Jeg synes det er trist at nye hus blir utstyrt med elektriske varmekabler i betong på grunnplan. Jeg prøvde forgjeves å få en slektning til å legge inn gulvvarmerør, men arkitekt og byggmester var svært negative, og mente at tykkere isolasjon ville være så effektiv at det ikke ville lønne seg. Dermed ble det heller ikke varmepumpe på varmtvannet.

Jeg er enig med deg, men nå sitter jeg her med mine smarte løsninger og må vurdere Norgespris. Nå skal folk til og med tilbys å selge solstrøm til Norgespris. I stedet bør folk tilbys å lagre strømmen sin, mot en passende kompensasjon. Altså for eksempel ved at noen sparer på magasinert vannkraft. Da kan staten holdes helt utenfor. Så kan vi heller få kostnadene med Norgespris som skattelette.

Det var en rar teori. Hva slags innjustering er det snakk om? Varmepumpen blir vel ikke mindre effektiv om noen skrur litt på termostaten, slik at den går når strømprisen er lavere. Det som kan virke mot sin hensikt er nattsenking, fordi strømprisen og nettleien ofte er lavere om natten. Mitt hus kjøles ned så sakte at varmepumpen kan stå hele dagen uten at det merkes. Kanskje litt på badegulvene, siden jeg lar de magasinere varme, som så sirkuleres ut i huset mens varmepumpen står.

Jeg tror vi må ha endel matproduksjon i Norge. Men den bør subsidieres slik at prisene blir de samme som i Sverige. Den eneste grunnen til at de høye matprisene blir akseptert, er at et flertall av befolkningen kan handle i Sverige. Mens vi få som bor langt fra grensen må subsidiere landbruket. Vi burde egentlig gå over til å spise bare sjømat.

Ja, men jeg liker å bruke hjernen til tekniske løsninger. Jeg har gjort dette ganske enkelt med en liten Shelly dings til 300kr. Den kobler inn en motstand i parallell med temperatursensoren til varmepumpen når strømprisen er høy. Dermed tror varmepumpen at det er sommer, og stanser en stund (til den kommer ned på minimum temperatur for varmesløyfene). Jeg kan også bruke den når jeg er bortreist noen dager. Strømpris får jeg foreløpig fra Futurehome, men den kan hentes gratis her med et script som går på selve Shelly dingsen.