BjartmarO

Dilemmaet er at det ofte er en sammenheng mellom hard justis og resultater helt i toppskiktet...

Et eksempel er f.eks. familien Ingebrigtsen. Der ser vi at Gjert kjører en ekstremt hard justis, med tilbakemeldinger som er mye mer direkte og personlige enn det de fleste vil være komfortable med å få. Men samtidig ser vi, trolig uten å reflektere noe særlig dypere over det, at det finnes en slags sammenheng mellom justisen som kjøres og resultatene som oppnås.

Kunne Gjert ha vært mykere og oppnådd det samme? Kanskje. Tidligere håndballandslagstrener for kvinner Marit Breivik kan kanskje være et eksempel... Men hver trener må være den han selv er. Gjert Ingebrigtsen kunne helt sikkert ikke ha vært noen Marit Breivik, om han så prøvde. Det hadde gått i dass.

Jeg tror Linus Torvalds er litt i samme kategorien. Han er besatt av at utviklergruppen bak Linux-kjernen skal yte på absolutt øverste toppnivå, og han kjører (som Gjert Ingebrigtsen) en hard justis, som sin metode for å sørge for at dette skjer.

Jeg regner med at det finnes noen enkeltepisoder som førte til den pausen som han tok nå. Men jeg håper ikke han forkaster hele sin væremåte i ledelsen av utviklingen av Linux-kjernen. Det tror jeg i alle fall ikke Linux-kjernen vil tjene noe på.

Useriøs introduksjon - "FM-sutrere" .... ?

 

Vil man levere objektivt i fagblad som TU skal man unngå slike uttrykk.

 

Enig...

Moberg er litt for glad i sleivete karakteristikker av de som han skriver om. Han hadde vel lignende tendenser i sin omtale av Sigve Brekke i Telenor for noen uker siden.

Han skriver litt "uten filter". Det han skriver er trolig mer eller mindre ordrett det som han og ingeniørkompisene diskuterte over et glass øl kvelden før. Det som de var hjertens enige om da, tenker han er bra stoff for en artikkel...

Jeg tenker som deg, at det ligger ett eller to knepp under det seriøsitets-nivået som TU vanligvis skilter med. Det er ikke sikkert det skader TU så veldig, så lenge det bare er han. Men det er litt på "feil side" av den normale seriøsitetsskalaen til tidsskriftet.

Selv om originalbildene ikke er beste kvalitet så betyr det ikke at du like greit kan bruke et elendig kamera for å ta bilde av det igjen... Det er ikke sånn det fungerer.

Det er bare å prøve, Lunaris.

Nye mobilkamera har en effektiv oppløsning opp mot 12 megapixel eller mer. Gamle albumfoto har oftest en effektiv oppløsning rundt 4 megapixel, pluss/minus.

Da kan man trygt resample. Bare tenk Nyquist's samplingsteorem. Sammenligningen din med Google Translate er i alle fall bare rør...   

Jeg trengte ikke lese lengre enn til mobilkameraet

Jada, jeg skjønte at det var omtrent dit du hadde lest... 

Grunnen til at det er et alternativ, på tross av ordet mobilkamera, er at gamle familiebilder fra 70-tallet oftest ikke er noen tekniske mesterverk i utgangspunktet. Det er ofte lav oppløsning, litt fuzzy kvalitet, og så som så fargegjengivelse. For vanlige familiebilder fra svunne tider ligger oftest den tekniske kvaliteten godt innenfor det som et mobilkamera klarer å fange opp i godt lys.

Det er bare å prøve appen. Den gir som sagt gode resultater for den type anvendelser som jeg nevner.

Det er ikke sikkert den duger for ivrige amatørfotografer med gamle negativer fra høykvalitets speilreflekskamera. Men for 95% av alle bilder som folk flest har liggende rundt om i albumene sine er slike apper faktisk godt nok, tro det eller ei...

Det er uansett ikke den tekniske kvaliteten som er problemet ved slike innscanninger. Problemet er i det hele tatt å gidde å begynne på jobben. Der kan en lavterskelløsning som en app være en god løsning. Man kan kanskje scanne inn bulken av bildene sine på den måten, og så kan man dra frem en negativ-scanner på de bildene som man virkelig er fornøyd med, og som man kanskje ønsker å ta ut i høyere kvalitet og større format.

Ville ikke stolt så mye på de der testene som ikke er i det virkelige liv. Jeg sammenlignet disse to med min egen (OnePlus 5T). Og ifølge den testen så synes jeg faktisk 5T var bedre enn de to andre, men i 100% av bildene fra det virkelige liv så er ikke 5T i nærheten av XS eller P20 Pro

 

 

Min erfaring er motsatt av det testen viser. Nå er dette skjermbildet komprimert mye av imgur så må ta hensyn, men det i kommentaren min står.

Det er litt øyet som ser...

Men, jeg likte ikke spesielt godt bildene fra OnePlus 5T hos GSM Arena.

Du ser det litt i bildeutsnittet som du tok med. Alle kantene ser ut til å være ekstremt skarpe. Problemet er at de vises skarpere enn de egentlig er (og skal være) på bildet. De kjører sharpening-algoritmer litt for skamløst.

De kjører også fargemetningen litt for høyt opp. Du ser det f.eks. på de malte ispinnene ute til høyre i utsnittet ditt. De "popper" litt mer ut i bildet fra 5T. Det er ikke fordi bildet er bedre, men fordi de har skrudd saturation opp på maks.

En tredje slagside jeg ser er det med glattingen. Dvs. støyfjerningen. Du ser det litt på overflaten til ispinnene i utsnittet som du har valgt. Glattingen til 5T gjør at det ligner litt mer på plastikk, og man ser litt mindre tydlig at det er malt treverk det er snakk om.

Andre steder hvor du ser effekten av den for aggressive glattingen og støyfjerningen er f.eks. på tøystykket bak eselet ute til høyre, hvor 5T smudger ut mye av strukturen i tøyet, mens f.eks. iPhone, som ikke kjører aggressive glattingsalgoritmer, bevarer den.

Det er flere problemer med bildene... Men fellesnevneren er at OnePlus "sminker" bildene maks, og ofrer den naturlige gjengivelsen. Bildene fra 5T er ikke direkte dårlige, men jeg vil på ingen måte si at de er bedre enn bildene fra iPhone XS i testoppsettet hos GSM Arena.

Jeg har hørt at Snapchat er ennå kjappere, og det er vel det viktigste for folk flest? Drit i kvaliteten...

Du trenger ikke være ironisk, din løkrull.

Prøv appen før du åpner kjeften, er mitt tips...

Apper som Photomyne bør også vurderes. Photomyne bruker mobilkameraet, og utfører automatisk ting som beskjæring og perspektivkorrigering (for å korrigere for perspektiveffekten som oppstår hvis man holder kameraet litt skjevt i forhold til albumsiden).

De har en gratis prøveversjon. Helt klart verdt å prøve ut, mener jeg, før man eventuelt bestemmer seg for at man trenger de få ekstra prosentene med oppløsning og kvalitet som en profesjonell scanner kan tilby.

Og når det gjelder støy i de bildene som det snakkes om her, er jeg faktisk litt skuffet over DxOMarks vurdering, for både Huawei og Samsung har støyfjernet for mye. Der er det nesten ingen detaljer igjen, og da er det mye bedre med litt støy, og mer detaljer. Støy kan alltids fjernes på bekostning av detailjer, men mangel på detaljer kan ikke fikses.

Helt enig.

Her er testbildene hos GSM Arena, for henholdsvis Huawei P20 Pro og iPhone XS:

https://www.gsmarena.com/piccmp.php3?idType=4&idPhone1=9106&idPhone2=9318

Jeg liker også bildene fra iPhone XS best i lavt lys. De viser den støyen som er der, som en slags film grain, i stedet for å forsøke å glatte den bort og fjerne den. Jeg liker at kameraet fremstår som ærlig.

I normalt lys er det litt mer et tvilstilfelle, som du sier.

Personlig liker jeg imidlertid bildene fra iPhone XS best, der også. De er litt mer støyete jevnt over, akkurat som i det lave lyset. Men det er støy som er reell, og som ikke bør filtreres bort der heller, etter min mening.

Man ser det best i området rundt den røde tøystjernen nede til høyre, samt rundt den multifargede ulltråden ute til høyre i testoppsettet hos GSM Arena. Der kjører Huawei aggressiv glatting og sharpening, med det resultatet at de "sluker" noen av hårene og filamentene i trådene, mens de fremhever andre. Jeg liker bedre det mer ærlige og konsistente uttrykket i bildene fra iPhone, selv om det visuelle støynivået jevnt over er litt høyere.

Merkelig at de påstår at programmering ikke er koding. Det er akkurat det det er.

Å utarbeide en kravspesifikasjon er ikke programmering.

Å lage flytskjema (planlegge hvordan en kravspesifikasjon skal løses) av en kravspesifikasjon er ikke programmering.

Å lage løsningen med programmatisk språk, det er programmering. Planleggingen på forhånd er ikke programmering, men den er like viktig. Dårlige kravspesifikasjoner gir dårlige løsninger.

Ja, de burde ha sagt koding og programvareutvikling. Da ville det kanskje ha vært mer korrekt, tror jeg.

Jeg bruker å sammenligne det med det å kunne å skrive, versus det å kunne å skrive en roman. Det er omtrent samme forholdet mellom det å kunne å kode og det å kunne å utvikle programvare.

At man kan å skrive betyr ikke at man kan skrive en roman. Og, at man kan å kode betyr ikke at man kan å utvikle programvare.

Er ikke fullt så stor forskjell som 105 vs 40 nei.. Den tiden er forbi

Ja, la oss si 45 da.

Men ikke noe særlig mer, tror jeg. Det er fysisk betingede grunner til at det ikke kan krype så veldig mye høyere, som følge av små sensorer i mobilkamera, og som følge av liten optikk som slipper inn lite lys.

Mobilkameraprodusentene har blitt veldig gode på å korrigere og fjerne støy i software, slik at det ser "greit" ut for øyet. Men det er forskjell på å se greit ut, og å være greit. Det er det DxOMark-testene måler.

Jeg tror i alle fall at DxOMark kommer til å fortsette å ha separate skalaer for måling av mobilkamera og andre kamera i overskuelig fremtid. Rett og slett fordi samtlige mobilkamera ville ha "druknet" i listene over andre mer dedikerte kameraløsninger på den typen fysisk betingede kvaliteter som DxOMark måler.

Det er verdt å merke seg at det er DxOMark mobile man snakker om her...

DxOMark mobile på 105 tilsvarer vel trolig rundt 40 på den ordinære DxOMark-skalaen. Et stykke bak i røkla blant vanlige kompaktkameraer, med andre ord, bildekvalitetsmessig.

Eg ler av datanoobs som klager over at latency kjem til å bli ein issue. Eg har under 1ms til Altbox sin core ruter, ergo om Google eller andre inngår ein avtale med Altibox så kan eg spele med "lik" latency som om eg hadde spelt heime.

 

Flaskhalsen er som oftast skjermen du spele på, dei har ofte enorm latency. Nettverket, encoding/decoding vil samlet trolig ligge på ~5ms.

 

Dette kjem til å bli ein big deal for dei som ikkje spele altfor mykje, for dei vil nå sleppe på måtte betale dyrt for ein gaming-pc.

State of the art end-to-end latency for cloud streaming av spill ligger vel mer i størrelsesordenen 150 ms, på det beste.

5 ms tror jeg er mer et fantasitall...

Fremtiden til cloud streaming av spill ligger trolig i historiedrevne spill, som Assassins Creed delvis er, og i mindre grad i rene action-fokuserte spill som f.eks. CS eller Fortnite. I de sistnevnte kategoriene spiller jo mange av proffene til og med med ledningstilkoblede mus, bare for å unngå det ekstra millisekundet eller to med input-latency som trådløse mus innfører (eller i alle fall har innført, historisk sett).

... alternativt, kjøp en Garmin Fenix.

Da får man 10-30 dagers batteritid, passiv fargeskjerm som alltid er på, egen app-store med tredjeparts apper, og nok smartfunksjoner til å dekke de fleste behov.

For de fleste tror jeg trenings-smartklokkene representerer et bedre kompromiss enn Android-klokkene.

En fiks ide, mener jeg...

Typisk sånt som skjer når produktet egentlig er ferdig, men lederne fortsatt ser etter en "betydningsfull" endring som de kan gjøre.

Det samme som i sin tid ledet til ribbon-grensesnittet i Office-produktene....

Jeg synes denne artikkelen går litt for mye på person. Det er litt for mye private synserier fra Moberg, som sikkert gjerne kan være riktige, i og for seg, men som, fra en redaktørhånd, burde ha vært pakket inn i et språk med en litt tydligere profesjonell distanse til subjektet.

"For, med mindre vi har verdiskaping i næringslivet får vi ikke fuel til resten av samfunnet, sier Schilbred Fasmer."

 

Ser at mange henger seg opp i overskriften, men det er mer interessant å ha en debatt om velferdsstaten.

Det er egentlig det artikkelen fokuserer på etter min mening.

Dersom vi ikke forstår hva som er motoren i den norske velferdsstaten kan vi fort oppleve at velferdsgodene smuldrer bort.

Staten må ha inntekter for å finansiere alle godene, og ved å lage regneark for å få oversikten finner en ut at ca 60% av lønnen til en vanlig arbeider havner tilbake hos fellesskapet(staten).

Dette gjør at arbeidsplassene i Norge er mer kostbare enn i mange andre land, hvor arbeiderne kan bruke større del av lønnen sin på seg selv.

Systemet gjør at fellesskapet blir en stor arbeidsgiver, men vi må ikke glemme at det er eksportnæringene som egentlig finansierer alle godene.

En arbeidsplass i eksportrettet industri skaffer livsopphold til 5 andre: 1 i offentlig sektor, 1 mellom 0-20 år, 1 på NAV, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer.

Derfor er det bekymringsfullt dersom ungdommen ønsker seg inn yrker som egentlig bruker pengene og ikke til motoren i velferdsstaten.

Vi kan ikke leve av å klippe hverandre, noe de fleste forstår, men faren er stor for at det er det vi prøver på dersom offentlig sektor blir lønnsledende.

Samtidig burde den største kapitalisten, staten, være mer aktiv for å skape industriarbeidsplasser, da det er staten som egentlig tjener mest og har største behovet for eksportarbeidsplasser.

Det er også slik at staten burde ta mer risiko i arbeidslivet, da det er dramatisk for en grunder å ramle i "dødens dal", men fellesskapet går videre som om ingen ting har hent selv om en taper 10 mrd.

Alt arbeid som gir verdi for andre mennesker er verdiskaping.

Jeg vet at det ofte repeteres i blå-blå sirkler at det er det private som holder hjulene i samfunnet i gang, og at det er det private som mer eller mindre finansierer hele det offentlige.

Men man kan også snu på flisen. Man kan si at offentlige tjenester som barnepass, skole, stell og pleie av syke og eldre, etc. etc., dette er tjenester som frigjør hender, og som i sin tur gjør at folk nettopp kan gå ut og produsere de varene og tjenestene som utgjør den mer eksportrettede delen av produksjonen og verdiskapingen.

Det er ikke riktig å si at det private greier seg selv, og at det offentlige lever på resultatet av det som det private produserer.

Det er like mye omvendt. Det private lever på resultatene av det som det offentlige produserer.

Og som jeg sier; alt arbeid som gir verdi for andre mennesker, det er verdiskaping.

Språkpolitiet her...

Jeg synes det høres litt skrøpelig ut med "ut av boksen" i overskriften her. Både fordi uttrykket ikke finnes på norsk, og fordi det ikke er 100% klart for leseren hvilken boks man snakker om (er det spillet som er uendret, Linux-boksen eller Steam-klienten?)

En mer korrekt fornorsking ville kanskje være å skrive at "Valve lar Linux-brukere spille Steam-spill uendret".

Dette var morsomt. Man drar inn Kongsberg sølvgruver som et godt eksempel på å få i gang industri med utenlandsk kapital. Sølvgruvene førte riktignok til etableringen av Kongsberg, men verdiene gikk stort sett til danskekongen og hans kriger i lang tid. På kongsberg var det stor fattigdom og nød. Jeg er veldig usikker på om Sølvverket er noe godt eksempel, men kanskje mer et eksempel på historieløshet fra artikkelforfatterens side?

 

Det er vel mer et eksempel på at nisselua hans er blå, tenker jeg.

Det viktige å notere seg er vel at kunstig intelligens ikke er intelligens, som sådan.

Det er mer som et avansert søkeverktøy, hvor resultatene av søket må tas med en viss klype salt, på samme måte som man må det når f.eks. søker på Google.

Jeg er ikke enig med Moberg i at folk står i kø for å disse AI. Det er vel heller omvendt, at AI har vært gjenstand for en enorm hype gjennom de siste 2-3 årene.

Om noe, så er det vel antagelig positivt at noen nå  setter fokuset på begrensningene til den nåværende AI-teknologien...

Om jeg forstår forskerne rett, så er litt av problemet med dagens AI-teknologi at man ikke forstår hvordan den fungerer. Man forstår bare at den fungerer - i de fleste tilfeller. Problemet er da de grensetilfellene hvor den ikke fungerer. Når vet man at man har med et slikt grensetilfelle å gjøre? Eller, omformulert, hvordan vet man når man skal stole på resultatet og når man ikke skal stole på det?

Det er greit å være fremtidsoptimst på vegne av AI i perspektivet "når t går mot uendelig". Men det sier på en måte ikke så mye. Det er litt som å si at "når t går mot uendelig vil alt bli bedre og mer teknisk avansert". (Selv om det heller jo ikke nødvendigvis er sant.)

Telenor opererer fortsatt med statlige føringer på hva dem skal gjøre med samfunnsnyttige og -kritiske tjenester, og med Norge som flertallseier så gjør dem det Norge ber dem om å gjøre, enkelt og greit. Hvilke forhandlinger er det du siktet til her forresten? 

Jeg sikter til forhandlingene som i sin tid ledet frem til opprettelsen av selskapet Norkring og delegeringen av ansvaret for utbyggingen og planleggingen av DAB-nettet til dette delvis Telenor-eide selskapet (nå 100% Telenor-eide).

Det er litt for enkelt å fremstille det som at "Norge ber Telenor om å bygge ut DAB-nettet". Norge er staten. Som jeg sier tidligere, så er staten veldig ofte dårlig skodd som forhandlingspart i diskusjoner om utbygging av teknisk infrastruktur. Det er ofte de teknologiske ekspertene hos den private parten som ender opp med å diktere (for) mye av både premissene og hendelsesforløpet.

Påstår du Telenor er et privateid selskap? Det virker sånn utifra argumentasjonen din...

 

Forøvrig var det nok alt det andre Tor C skrev som var faktaløse følerier, hvem som eier Norkring kan alle finne ut. Problemet for endel FM-lobbere er å sette slike fakta inn i rett kontekst. 

Staten har en stor eierandel i Telenor, prosentmessig, men de er ikke tilsvarende mye involvert i den praktiske styringen av selskapet. De er mer som en slags "passiv eier".

I forhandlinger som dette agerer Telenor 100% som et privateid foretak, og det er (så vidt jeg ser i alle fall) ingen dekning for å insinuere at staten sitter på begge sidene av forhandlingsbordet, slik du tilsynelatende gjør her!

 

Hvem eier DAB nettet?  Norkring. Og hvem eier dette selskapet? Telenor. Følger man pengene så finner man som vanlig Telenor.

Så du har altså ikke en eneste henvisning å komme med for å bygge opp under følelses-utbruddene dine? Takk, da vet vi hvor vi har deg hen i debatten.

 

-k

Norkring eies av Telenor, som Tor C sier:

https://no.wikipedia.org/wiki/Norkring

Og de tjener penger som gress, med 976 millioner i inntekter i 2017, og et resultat på 260 millioner, tilsvarende en margin på 26,6%:

https://www.regnskapstall.no/?query=norkring

Det er ikke uvanlig at private aktører "skrur" staten i forhandlinger om utbygging nye teknologiske løsninger. Jeg har selv sett flere eksempler på det, og problemet er som regel at staten sitter med litt halvdårlige forhandlere på sin side. Staten har forhandlere som har på seg litt for store sko, og som bare har en slags vag forståelse av det som de er i ferd med å kjøpe inn eller gjøre avtale om. Den private aktøren har derimot eksperter på sin side, og sitter som regel med bukten og begge endene, retorisk og kompetansemessig...

Jeg vet ikke om staten har blitt "skrudd" i forhandlingene om opprettelsen av DAB-nettet. Men de små praktiske gevinstene ved konverteringen, samt de (relativt) store finansielle gevinstene som Telenor har blitt sittende med i etterkant, hinter vel i retning av at det i alle fall kan være noe i det som Tor C sier. Du belyser det i alle fall ikke noe særlig ved å avfeie det som "følerier".

Jeg fikk det forklart flere poster tilbake og innså at jeg tok feil og jeg lærte noe nytt. Jeg innrømmer at jeg tok feil og ser meg fornøyd med det fordi jeg fikk noe ut av diskusjonen.

 

Det at jeg ikke kan nok engelsk til å forstå kan du umulig vite, jeg har ikke ikke diskutert noe om engelsk grammatikk og jeg har ikke benektet en eneste gang de påstandene om at bruken er korrekt på engelsk. Jeg innrømmer at norsken min sviktet i dette tilfellet, men engelsken min har jeg ikke brukt så den er det vel for tidlig å si noe om?

Det er greit, FB!

Takk for ordskiftet. Jeg tror vel jeg lærte et par ting jeg også, bare ved å diskutere temaet.

Så du kommenterer at du ikke vil kommentere?

 

Kilden jeg viste til hadde en setning som var skremmende lik den vi diskuterer. Om jeg har misforstått så setter jeg pris på en forklaring eller i det minste en kommentar. Om jeg tar feil kan jeg lære noe nytt og det er alltid bra, men om du kun vil ha rett så gidder jeg ikke. Jeg har valgt å sjekke kilder fordi det er det man gjør i en faktabasert diskusjon. Dette er ikke du en fan av.

Ja, den siste setningen var kanskje den som var mest skremmende lik. Men den skremte likevel ikke meg...

Der skriver man at "borgerskapet i Kristiansand rivaliserte med borgere fra andre byer". Det er lov å skrive.

Tilsvarende kunne artikkelforfatteren ha skrevet "støydemping som rivaliserer med Boses". Da betyr det at støydempingen til Sony konkurrerer med støydempingen til Bose.

Det kunne han ha skrevet.

Men jeg tror ikke det var akkurat det han mente. Det han mente, som Jenny også indikerer, var trolig den engelske betydningen av verbet "to rival", nemlig å matche. Han mener altså å si at støydempingen til Sony matcher støydempingen til Bose.

Den betydningen har det engelske verbet "to rival". Men det norske verbet "å rivalisere" har det altså ikke.

Det er så nøyaktig jeg klarer å få beskrevet mitt tankegods om akkurat dette, tror jeg! Du får ha en god kveld videre!

Nå viste jeg til en norsk ordbok som en kilde så da blir det for dumt å si "jeg har rett, diskusjonen er ferdig", men ja med en gang du velger å ignorere kilder som viser at du tar feil er det håpløst å diskutere videre.

Problemet er vel kanskje at kilden din ikke sier det som du tror den sier i denne saken. Jeg leste den, men valgte å ikke si noe om den da den ikke egentlig gir deg noen støtte.