Sir

Eller det er ikke så rett frem. Det står ofte ikke noe i disse artiklene om hva som er status på den rettslige prosessen. Enten fordi det ikke er satt i gang en slik prosess, eller fordi det allerede er vurdert ingen straffbare forhold, slik som ved politiets drap av en britisk jøde i Manchester. Men ingenting jeg kan si vil kunne demonstrere at israel er en rettsstat hvor slike saker kan føres for retten om det finnes bevis. Man må se det selv. Evt. samle inn bevisene og føre saken på egen hånd, eller med bistand fra HaMoked og andre slike organisasjoner. Det er flere måter å klage inn på, blant annet direkte til høyesterett. Hvis man ikke stoler på israelsk rett må man vel vente på dommen i ICC. https://hamoked.org/

Joda, men nå klarte man å presse frem en våpenhvile, som forøvrig er veldig skjør, til tross for at Ben-Gvir, Smotrich, og Hamas fortsatt er der. Abbas er vel heller ikke veldig moderat, så man må håndtere ekstremister her og der. Det handler om hvor hardt man presser og med hvilke midler.

Ja det er et spørsmål man burde stille seg.

Heh, interessant at vi tok ut samme sitat.

Her kan jeg si meg enig med Kushner, og det håper jeg man får til. Noe sier meg at en sterk tredjepart (USA) må lene seg hardt på alle parter for å stagge denne konflikten.

Jeg er enig med deg, men vær forsiktig med denne påstanden, den kan backfire (pun intended).

Gi ham ansvaret for det han har ansvaret for, ikke beskyld ham for motstridende konklusjoner bare fordi man hater ham.

Med tanke på antall kameraer som peker mot palestinere og israelere både i Gaza og Vestbredden, som du også illustrerte med politivoldvideoen, og uttallige andre videoer fra Gaza og Vestbredden, så burde det vært hundrevis, -tusenvis av slike saker i rettssystemet i Israel, ikke bare med vitnebeskrivelser, men også videobevis av handlingen. Det er jo hundrevis av vitnebeskrivelser fra Gaza den siste tiden, som sier de har sett en israelsk snikskytter skyte sivile, og ingen videoer. I et område hvor nesten alle innbyggere har telefon med kamera. Det er mange NGO’er i Israel og Palestina som spesialiserer seg på å kun følge opp slike saker forvoldt mot palestinere av israelere, og de fører saken free of charge. I realiteten er det en håndfull slike saker, over mange år. Til tross for at israelsk rett åpenbart fører sak og dømmer også basert kun på vitnebeskrivelser. Her er en sak hvor en soldat ble straffet for å ha avfyrt skudd uten autorisasjon, de klarte ikke her å bevise utover enhver rimelig tvil at skuddet som drepte gutten kom fra det uautoriserte skuddet, så her ble straffen basert på å avfyre uten autorisasjon: https://www.timesofisrael.com/in-first-soldier-convicted-over-killing-of-gaza-rioter-gets-1-month-sentence/ I en krigssone vil det åpenbart bli skutt sivile ved en feil. Vi kan se på knivangrepet i Manchester for tre uker siden at politiet veldig fort kan ende opp med å skyte uskyldige i en aktiv operasjon. I dette tilfellet skjøt politiet to uskyldige, én av dem døde, når de prøvde å skyte voldsmannen som var bevæpnet med kniv og muligens eksplosiver. Ingen etterforskning av disse polititjenestepersonene er pågående, de behandles som vitner. Å si at Israelske soldater «slipper unna» på Vestbredden fordi det er få saker med dom, er cherry-picking, og uten realitetsorientering til hvordan verden fungerer. Også i Norge vil vanligvis ikke norsk politi bli straffeforfulgt om det i trefninger blir skutt sivile i kryssild.

Flott at israelske skuddsår ser ut som Davidstjerner slik at kirurgene lett kan se hvem som har skutt.

At politiet slår kvinner gir kontekst til krigen? Politivold er det i de fleste land. Se for eksempel hvordan tysk politi behandler kvinner her: Antall raketter skutt mot Berlin av tyske opprørere i protest mot politivold i det siste? Antall selvmordsbombere i Berlin? Antall raketter skutt mot Ramallah av palestinske opprørere i protest mot politivold fra PA-politi? Antall selvmordsbombere i Ramallah? Antall raketter skutt mot Doha av palestinske opprørere i protest mot politivold fra Hamas-politi? Antall selvmordsbombere i Doha? Hamas sender raketter mot Tel Aviv fordi de aldri kunne finne på å slå kvinner, og vil straffe alle som gjør det? Det kan kanskje finnes en annen forklaring på bakgrunnen for denne krigen.

Israel er en rettsstat. Senest forrige måned mente retten at fengselsvesenet måtte bedre sine rutiner for å garantere at fanger får nok mat. Og dette var kun basert på klagers vitnemål. Ingen fysiske bevis på underernæring, ingen fysiske bevis overhodet. Hvis det finnes fysiske bevis på mishandling, henrettelser, og slike ting vil retten tatt stilling til dette også. https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/high-court-state-failing-to-adequately-feed-palestinian-security-prisoners/

Så Israel har altså ikke lenger noe ønske om å skjule overgrep? De fremlegger det nå helt åpenlyst så det kan føres sak i rettssystemet?

Hvorfor skulle Israel sende tilbake lik som er bakbundet?

Dette?

«It’s been a terrible, terrible two years for them, because not only are they there — you know, they’re probably being treated better than the average Gazan, because they are the pawns and the chips that Hamas had.» Gazanere må virkelig bli dårlig behandlet av Hamas om det stemmer at gislene ble behandlet bedre.

Jeg kommer ikke på mange tilfeller der Israel har trukket seg ut av et okkupert område, uten en sikkerhetsgaranti fra myndighetene i det landet de trekker seg ut ifra. For Palestina er dette i praksis Osloavtalen, som aldri ble ferdigstilt, og som fortatt er styrende for hvor man står nå. Det er ikke lenge siden Israel okkuperte en del av Libanon, og de angriper fortsatt Hizbollahinstallasjoner der, sist i går som jeg har sett. I Syria har de flere ganger bombet de siste par årene, er også inn og ut av grenseområdene der, og Golanhøydene er annektert for mange tiår siden. Hvis Irak og Iran hadde grenset til Israel hadde det nok også her vært det samme. De eneste landene Israel har det relativt fredelig med er Jordan og Egypt, som har inngått en endelig og fullstendig fredsavtale. De øvrige er fortsatt i krig(Palestina i en slags limbo siden det i sin helhet er ansett som okkupert) med skjøre våpenhviler.

Ja, jeg bommet med 80 år. Takk.

Rakettene som produseres der og sendes mot Israel er en del av bildet.

Det blir mer som om de allierte skulle trekke seg tilbake fra Tyskland i februar 1945 og si «La oss være venner nå, lover dere å ikke fortsette å krige nå som vi drar hjem»?

«Kommer Hamas til å gi fra seg våpnene?» Hamas: «Blablablablah… Til hvem? Hvorfor det? Hva med israelske atomvåpen?» «Men det er en del av avtalen fra Trump?» Hamas: «Det blir en forhandlingssak, blablablah…» Altså nei der da.

Så er det denne høna eller egget-saken da. Skal Israel trekke seg ut av okkuperte områder for å få fred, eller må det være fred for å trekke seg ut av okkuperte områder?

Vi trenger ikke late som at jeg nekter for dette, jeg har allerede skrevet at Israel drev etnisk rensning og forsøkte å vinne mer land under krigen.

Det er også mye info i Wikipediartiklene som dekker den egentlige bakgrunnen for invasjonen fra de arabiske landene. Dalet-planen til jødene var opprinnelig en plan for å oppnå kontroll over den jødiske delen av mandatet, men også områder utenfor der det bodde større jødiske befolkninger. Det ble etniske rensninger og andre forbrytelser på begge sider her, også som jeg nevnte av Egypt før krigen formelt startet. I starten av krigen hadde Israelerne ingen formell hær, det var en samling irregulære styrker, og ved starten av invasjonen var det mer en kamp om overlevelse enn noe annet. Utover i krigen så Israel muligheten til å også ta over større landområder enn den opprinnelige planen, da de fikk uventet suksess og kunne gå på offensiven.

Det palestinske mandatet styrt av UK ble avsluttet midnatt 14. mai 1948, og Israel erklærte uavhengighet i henhold til delingsplanen fra FN. Nabolandene invaderte og bombet den israelske delen av mandatet 15. mai 1948, blant annet bombing av en flyplass i Tel Aviv, som er ansett som den formelle starten på krigen. I realiteten var det allerede pågått krigshandlinger over lengre tid. Det var folk som ble både jaget og flyktet på begge sider. Se for eksempel kampen om Kfar Darom, en kibbutz på Gazastripen som ble evakuert etter gjentatte angrep både før og etter den formelle starten på krigen. Reetableringen av Kfar Darom er som kjent sett på som en ulovlig bosetning, som ble tvangsevakuert av Israel nok en gang, ved tilbaketrekningen fra Gaza i 2005. Til stor protest da mange så den som en legitim bosetning reetablert på det samme området som før Egypt invaderte, og sånn sett en «rett til å vende tilbake», som palestinerne sier. Nabolandenes invasjon var i all hovedsak motivert av å forhindre opprettelsen av en jødisk stat, og å anneksere Palestinamandatet inn i sin egen stat, og med det også utradere muligheten for en israelsk og arabisk stat.

Jeg tror at de aller fleste vestlige over 40-50 år som støtter palestinerne, har liten kunnskap om konflikten utenom de reportasjene og artiklene de får fra kjente nyhetsformidlere. Som igjen er skrevet med et sensasjonelt preg og med fokus på å skaffe seg seere og lesere, basert på folks allerede eksisterende interesser. Og nå har til og med NRK innrømmet at de må være ensidige, for å ikke sette journalister i fare for å få represalier fra Hamas. Fra forskning på moral vet vi at det er mer sannsynlig at de fleste velger side basert på ideologi, og rettferdiggjør sitt synspunkt med anekdoter. Begge sider i denne konflikten gjør mye galt, men hadde den israelske regjeringen oppført seg som Hamas så ville ikke den pågående krigen vart i to år, den ville aldri ha skjedd. den hadde vært over i 1967 når Israel hadde drept eller kastet ut alle palestinere fra Vestbredden og Gaza, og annektert området. Hadde Israel gjort sin egen versjon av Al-Aqsa Flood i 2023, så ville de spart på flygebladene, evakueringsplanene, nødhjelp, og telefonsamtaler, og bare teppebombet hele området og rullet inn med stridsvogner og skutt alt som bevegde seg. Det ville ikke vært fengsler med 10 000 palestinske fanger, de ville aldri blitt tatt til fange. De ville bare ha blitt drept. Så finnes det legitime begrunnelser for å kritisere Israel. De er for slappe når det gjelder å slå ned på ulovlige utposter, og «bosettere» som rett og slett utfører sin egen terror og sabotasjevirksomhet. Israel har utvilsomt ansvar for en god del sivile dødsfall i forskjellige kriger opp igjennom historien. De har dokumenterte eksempler fra rettssystemet på mishandling av fanger som er i en sårbar situasjon allerede. Og de har høyerestående politikere med ekstreme meninger. Dette er ting vi burde kritisere. Men så kritiserer man samtidig ikke andre stater som gjør de samme tingene, eller verre. Palestina inkludert. Eller man kritiserer «snillere», en slags rasisme mot andre land som av en eller annen grunn ikke kan forventes å holde den samme standarden som forventes av Israel. Skulle man holdt Palestina til samme standard burde det hatt like mange FN-resolusjoner mot seg i sin korte anerkjente eksistens. Det er bare å se på antall resolusjoner mot Israel i FN, og antallet mot andre land. Det er en skjevfordeling. Det sklir dessverre ofte over fra kritikk til demonisering, der alle israelere blir anklaget og må bære ansvar for den israelske regjerings handlinger, og det fires på beviskravene for å ha mer demoniseringsammunisjon, samtidig som palestinerne blir betraktet som ofre for sine egne ledere, og ikke skal bære noe ansvar for ledernes handlinger. Man endrer rekkefølgen av hendelser og anklager Israel for å undertrykke og innskrenke palestinernes rettigheter og bevegelser, som derfor har ført til terror fra palestinsk side, når det beviselig har vært terror fra palestinsk side som har medført stadig større innskrenkninger. Hadde Israel vært den svake part her hadde nok mange Palestinavenner vært Israelvenner i steden. Motivasjonen for å fordømme Israel kan i hvertfall delvis spores til et ønske om å beskytte den svake part, men det blir også en perspektivvurdering. Begge parter har vært, og er på sine måter den svake part. Det er mange likheter med Vietnamkrigen og opposisjonen mot den vestlige innblandingen der. Også i Norge begynte vinden å snu fra Israelvennlig til Palestinavennlig i forbindelse med seksdagerskrigen i 1967, og den pågående Vietnamkrigen. Folk begynte å føle på historien om den vestlige imperialistiske undertrykkelsen av fattige bønder, og kapitalist-sosialistkampen. Denne historien ble forsterket når det en gang sosialistiskpregede Israel beveget seg mer mot en markedsøkonomi, og Arbeiderpartiet i Norge anså at det vokste frem en sosialistisk palestinsk motpol til dette som var mer ideologisk riktig å støtte, fremfor den USA-allierte imperialistiske makten i Midtøsten. Men det er ingen automatikk i at man må velge side i en slik konflikt.