3FKY9EYR
-
Innlegg
409 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av 3FKY9EYR
-
-
Lurer på følgende angående skalerbarheten til Starlink:
- Kapasitet på laserlinkene mellom satellittene
- Ruting/Svitsje kapasitet i hver satellitt, stien "der oppe" blir langt mer dynamisk enn i det jordbudne nettet (i det jordbunde nettet rutes første pakke, de etterfølgende svitsjes vha forwardingtabeller) - så enkelt blir det ikke "der oppe"
- Antall huber i det jordbundne nettet som tar imot trafikken fra satellitene (forholdstall mellom antall kundeterminaler og nedlinker til destinasjonen)
- Radiokapasitet til opp/ned linkene til hub-ene
-
Et nisjeprodukt for de som har ekstreme krav til estetikk og ikke bryr seg om kostnader.
-
Blir noen nye SaS Exchange kunder etter dette ...
- 1
-
Ut fra forklaring så virker det som om parabolen står i ro etter at den har optimalisert/kalibrert vinkelen mot himmelen for å få flest mulig satelitter inn. Det betyr vel at parabolen ser flere satelitter godt nok selv om ingen av de har optimal vinkel til parabolen men at de likevel ka nbenyttes, slik at den hopper over til nye satelitter før den aktive satelitten går ut av dekning for parabolen.
-
I tettbebyggede strøk er fiber og 5G fornuftig, fordi du radio til fiber fra første basestasjon (alle 5G baser har og MÅ HA fiber). Spørsmålet er hvilket marked Starlink går etter. Siden du må en utendørs "dish" med diameter på minst 30 cm så er ikke dette særlig mobilt utstyr. Så de som har "unlimited" 5G på mobilen (om og når det kommer!) vil nok bruke det på hytten. Og vinterstid er det vel få som ønsker å fjerne snø fra "dishen" hver gang det begynner å lugge. Markedet til Starlink blir vel der 5G og fiber ikke lønner seg å bygge ut. Globalt sett er nok det markedet stort og kanskje stort nok til svarte tall på bunnlinjen, gitt at de får det til å virke skikkelig (kapasitet, jevn latency og oppetid).
- 1
-
Det må noe voldsom heftig kapasitet til mellom satellittene og mellom satellitttene og knutpeunkt i det jordbundne Internett med 300 Mbit/s ut til terminalene/kundene. Er det noen som kjenner til hvordan dette regnestykket ser ut? Starlink må vel etablere veldig mange knutepunkt på bakken for å kunne gjenbruke opp/ned frekvenser effektivt?
- 1
-
Best å vente til mikro-LED kommer, da får vi i pose og sekk (sortnivå som OLED og gammut (lys&farge) som LED).
-
Chromebooks er fortsatt mest egnet som alternativ til brett, typisk hjemme eller i skolen. Men det vil nok endre seg hvis Android appene skrives om til å støtte til vindu som kan endre størrelse og input fra mus og tastatur. Så langt har det vært så som så med det.
-
Da har du ikke tatt høyde for at effekttariffer er på vei. Hvor "harde" de vil bli gjenstår å se, men om de blir "harde" så vil den ENE toppen du har hatt i inneværende måned danne grunnlaget for hele avregningsperioden for nettleien. Så langsom lading på natt vil trolig få økt popularitet. Det vil kanskje lønne seg å ta denne ENE toppen på nærmeste ladestasjon.
-
Etter å ha blitt "terrorisert" av min mor som ringte meg opp vedrørende problemer med sin Windows PC kjøpte jeg i ren frustrasjon en chrome-os pc til min mor. Etter det har vi hatt mange trivelige samtaler der IT ikke har vært tema - og ikke minst, hun er fornøyd med PC-en sin :-)
- 1
-
Det har nok en del med tilvenning å gjøre. Når du kjøper deg elbil da blir du kjapt mye følsommere på "gasspedalen" fordi den også virker som bremse. Så progressivt utslag avhengig av fart og hvor fort du roterer rattet kan du nok lære deg opp til å beherske. Et slikt ratt vil nok bli løst med "drive-by-wire" - NÅR det kommer.
-
Enig i at dette mest sannsynlig er et markeds gimmick. Denne type ratt har blitt vist på prototyper i 40 år - biler som aldri kom på markedet. Men det betyr ikke at denne type ratt IKKE vil komme. Et slikt ratt vil nok på sikt bli løst med "drive-by-wire", altså at det er SW styrt overføring til motorer som styrer rattet. Ved lav fart er det hensiktsmessig at utslaget er stort ved 90 graders dreining (veikryss etc.), ved høy fart bør utslaget være mindre for å unngå vingling (selv om autopilot vil eliminere dette, men den vil ikke virke under alle forhold som snødekte veier der autopiloten kan ha problemer med å estimer hvor filen er og kanten av veien etc.), og kanskje skal ikke utslaget være lineært heller, men gi tilbakemelding i form av motstand når du dreier rattet inn i ikke-lineært utslagsområde (tilsvarende feedback som du får i dag for biler som har enkel filtracking.
-
Når det står 100% ladet på en mobil, er det da lagt inn sperre for lading av de øverste %-ene slik som for elbiler?
-
Mobiloperatørenes mottrekk blir nok lavere priser for "uendelig" datakvote. Er det noen som husker telefonioperatørenes mottrekk da ip-telefoni kom? Bort med taletariffer for nasjonal samtaler - så vips var ip-telefoni et nisjeprodukt. Konseptet har nok mer for seg i U-land enn I-land, men selv der foregår det massiv fiber og 5G utrulling som vil dekke de fleste sitt behov.
-
Enig hvis du mener 300 km på vinterstid, da har du 450 km på sommertid.
-
Savner en diskusjon om energi fra solceller knyttet opp til energibehovet gjennom et helt år. I et fornybar system vil solceller være avhengig av at vannkraft og vind kan produsere nok (fra lagret energi eller direkte) på vinterstid. Solceller produserer mye i den sesongen der etterspørsel etter energi er lav og damanleggene i en regnfull kan være fulle og ikke kan lagre mer. Er det da rimelig at sol, vind og smågraft uten energilager skal sikres avsetning av produksjonen sin mens vannkraftprodusentene må slippe vannet ned elvene? I dag er viljen til å øke produksjoene fra dagens vannkraftanlegg uten å bygge ut nye damanlegg nær null. Det kan på sikt bli svært dyrt for forbrukerne.
-
Ser ut til at Tyskland har fått samme problem som Norge, arbeidsledige flytter i liten grad etter jobbene.
- 2
-
Får fortsatt inntrykk av at kvantemaskiner kan egne seg for spesifikke problem og neppe vil erstatte tradisjonelle datamaskiner.
- 1
-
Det beste var om bilfabrikantene installerte Android Automotive slik som Polestar har gjort. Da får du mye dypere Android integrasjon i bilen din enn Android Auto.
- 1
-
Det som er nytt er at AA nå legges ut i Google Play også for lavere Android versjoner enn 10. Følg med i Google Play eller last ned apk selv inntil videre via google search "android auto apk". Åpne filen i appen "Pakkeinstallasjon" eller last ned Astro File Manager først.
-
Ofte er det fornuftig.
-
IKT bør generelt sett bruke som så lite energi som mulig for å løse et problem. Her er problemstillingen relevant (behovet for en løsning som er distribuert uten en eller flere sentrale autoriteter). Men den tekniske løsningen er feil ('brute force' energiforbruk der du ikke har behov for fjernvarme).
- 4
-
Har kanskje også med at det nå er kommet gode Android mobiler til ~5-6 kkr som du ellers må betale ~10-11 kkr om du velger Apple. Hvis du går inn på dxomark.com og kikker på video og kamerakvaliteten til top-of-the-line Apple mobilen til ~14-16 kkr så klarer selv ikke den å hamle opp med overkommelig prisede Android mobiler. Og Apple klarer fortsatt IKKE å fjerne busslommen og gå over til USB-C - og årene går ...
-
En superdatamaskin er bare super så lenge du kan bruke den alene :-) Tidsdeler du med mange andre så er den ikke så super :-0 Trodde vi var ferdig med skryteprosjektene til universitetene der professorene kunne velge farge på skinnsetene rundt tårnene.
Har kastet Java på båten: Nå bruker Google Kotlin i alle apper
i Diskuter artikler (Digi.no)
Skrevet
Har du støtte for alle API-ene som Java har tilgang til fra Kotlin og hvordan er det med dokumentasjonen?