digimator

Leste (for en god stund siden) at det bare var NRK av de norske som sendte i 1080i? Sikkert utdatert nå. 

 

For ei god stund siden forklarte NRK grunnen til at dei sendte i 720p heller enn 1080i, så om NRK ikkje har endra oppløysnig. så sender dei i 720p.

Ifølge denne artikkelen: https://nrkbeta.no/2015/02/13/et-tv-programs-reise-fra-vare-interne-systemer-til-din-apple-tv/ så er høgste oppløysning på strømming 720p.

Anbefaler alle som er sinte på dette, å bestille en haug av småting til politikerne som stemte ja til dette, slik at postkassene fylles med fortollingsbrev, og i tillegg belaster tollvesenet slik at det forhåpentligvis bryter sammen!

 

Ettersom namnet ditt finst på kredittkortet som er brukt til betalinga, så er det kanskje ikkje så smart som du trur.

Grunnen til mange uavhenta pakkar i Sverige var at avgifta blei fjerna med veldig kort varsel.

Når endringa blir varsla over eit år på forhånd, så burde vel folk ha fått det med seg, og unngått å bestilla saker dei ikkje vil betala fortolling for.

Det blir stort sett brukt PayPal og der kan nok moms fikses så Norske myndigheter ser at det er blitt betalt.

 

Får du foreksempel en pakke med UPS i dag så tar de fortollingsgebyr, utleggsgebyr for tollbeløpet, renter på utlagt beløp, ekspedisjonsgebyr og faktureringsgebyr, dette kan fort komme opp i en fire fem hundre kroner eller enda mer avhengig på varens verdi.

 

Hvis det blir funnet en løsning som gjør at vi slipper fortollingsgebyr på varer vil nok privat import av varer eksplodere siden man får større tilgang på billige varer selv med momspåslag en man har i dag, så 350.- grensen vil nok Virke ønske tilbake da.

 

Det finst alt ordningar. Det blir sendt massevis av pakkar over grensene der avgiftene er forhåndsbetalt. Amazon, for eksempel, gjør dette. Eg har også bestilt varer i norske nettbutikkar der varene blir levert frå utlandet direkte til meg med alle avgifter betalt.

 

Dersom ein påstår at Microsoft "har lyst til å gjøre det", så ville det vera greit med meire enn sleivete innlegg som mest av alt virkar som om debattanten er opphengt i gamle klisjear.

 

Beklager, du. Det er ikke sleivete å påstå at Microsoft er ute etter makt. Heller ikke er det noen gammel klisje. Et av de klareste tilfellene var da Microsoft gikk inn for å overta markedet til nettleseren Netscape. Det gjorde de ved å la Internet Explorer være gratis og gjøre det omtrent umulig å fjerne den fra Windows. Folk betalte for Netscape på den tiden, så ved å la IE være gratis, ville de "take away their oxygen supply". Koselige folk, ikke sant?

Når du må femten år tilbake for å finna eit eksempel (finst det noen med makt i Moicrosoft som jobba der då?), så er det vel ein klar bekreftelse på at påstanden din er irrelevant.

1.1.1.1 altså... Det må testes.

Husker ikke hva jeg bruker på PC’n nå.

Jeg sjekker hastigheter fra tid til annen med

DNS Benchmark. Kan anbefales.

https://www.grc.com/dns/benchmark.htm

 

Svartid på primær DNS server er bortimot irrelevant for opplevd ytelse. Det er stort sett alt det andre (server svar og dataoverføring for nettsidene) som tar tid.

Blir ikkje TCP/IP handtert per Wifi-nettverk på mobil?

Så om du endrer til 1.1.1.1 på wifien heima, så har du vel ikkje 1.1.1.1-dns på andre trådlause nett?

 

Men at appen er 33.6 MB stor, er eit mysterium.

 

Ifølge linken i mitt forrige innlegg, så kan DNS settast permanent for alle tilkoplingar, men det krev Root tilgang (på Android).

Jeg skjønner meg ikke helt på hvorfor man skal behøve en egen app for å få til å sette opp 1.1.1.1

 

Sannsynligvis mest fordi DNS innstillingane ikkje er veldig lett tilgjengeling på mobiltelefonar. Denne artikkelen tyder på det: http://xslab.com/2013/08/how-to-change-dns-settings-on-android/

 

Tullpreik! Microsoft har ingen reell mulighet til å bruke embrace, extend & extinguish på et åpen kildekode operativsystem. Eller er det noe med åpen kildekode jeg ikke har forstått.

 

Du har sikkert rett i at Microsoft ikke har noen reell mulighet til å bruke embrace, extend & extinguish på åpen kildekode. Men jeg er ganske sikker på at de har lyst til å gjøre det, og jeg tror det var det vidor prøvde å si.

Dersom ein påstår at Microsoft "har lyst til å gjøre det", så ville det vera greit med meire enn sleivete innlegg som mest av alt virkar som om debattanten er opphengt i gamle klisjear.

 

Eg slit litt med å finna ein grunn til å kjøra Windows på denne typen CPUar, så problemet er vel kun av akademisk interesse.

Cpu’en er genial for virtualisering. Hiver du en Microsoft VM oppå der så skal Microsoft ha penger for alle kjernene. Det er på tide å forlate Microsoft, ene og alene på grunn av Microsoft sin Oracle inspirere lisensiering.

Dersom du lisensierar kvar VM separat, så blir den lisensiert etter antall kjernar tildelt til VM.

Microsoft kan skyve den latterlige core-lisensieringen opp i ræva. Docker, Linux, PostgreSQL &Co FTW.

 

Eg slit litt med å finna ein grunn til å kjøra Windows på denne typen CPUar, så problemet er vel kun av akademisk interesse.

 

Apple har uttalt at touch skjerm ikkje er aktuelt for OSX: https://www.digitaltrends.com/computing/apple-wont-make-macs-with-touchscreen/

Det er jo lenge siden de tok høyde for touchskjerm bla. med å implementere LaunchPad.

"Craig Federighi, Apple's senior vice president of software engineering" har uttalt til Wired:

"When addressing my question about whether iOS apps moving to MacOS is a natural precursor to touchscreen Macs, Federighi told me he's "not into touchscreens" on PCs and doesn't anticipate he ever will be. "We really feel that the ergonomics of using a Mac are that your hands are rested on a surface, and that lifting your arm up to poke a screen is a pretty fatiguing thing to do," he said.

Federighi added that he doesn't think the touchscreen laptops out there today—which he referred to as "experiments"—have been compelling. "I don't think we've looked at any of the other guys to date and said, how fast can we get there?"

Det betyr vel heilt enkelt at det ikkje er planar om Macbook med touch skjerm. Det kan jo endra seg i framtida, men ikkje hold pusten...

Langt dårligere en Microsoft Surface Pro.

 

Når skal de komme med touchskjerm?

 

Apple har uttalt at touch skjerm ikkje er aktuelt for OSX: https://www.digitaltrends.com/computing/apple-wont-make-macs-with-touchscreen/

 

Nettop, og det var faktisk presisert i artikkelen at Linux distroen til Red Hat, er gratis. At du fremdeles er usikker tyder jo på at du ikke leste den delen...

Slutt å analysere, eller kom tilbake når du har lært deg det for også der tar du så til de grader feil.

Når alle ser ut til å misforstå innleggene dine, så kan det jo tenkast at innleggene ikkje er heilt tydelige...?

 

Jepp, det er det: https://www.kernel.org/

 

I tillegg kan man utføre support og kodettilpasninger mot betaling. Er ikke det fint?

Nei. Med en slik politikk sier man egentlig at man ikke har et bra nok produkt, men siden det er gratis, kan dere selv konfigurere det (for de som kan det da).

Det er ingen logikk i påstanden din.

Fordi om eit produkt er gratis, så forpliktar det vel ingen til å gi gratis support?

Usikkerhetsmyndigheten er vel omtrent de siste man burde stole på.

 

Så fint at nettsida som blir omtalt kun inneheld informasjon som du kan verifisera i andre kilder.

Aner ikke hva DMARC og SPF er, men tenker at gamle S/MIME er sikkert nok i massevis. Men det er lite brukt og vanskelig å få tak i sertifikater for den jevne bruker.

 

Det er vidt forskjellige ting. Sjekk nettsida som er linka i artikkelen.

 

Uten at lovdata har inntekter blir ikkje jobben gjort.

Hvilken jobb? Å få et sugerør rett inn i retten for å kunne hente ut dommene derfra, og så hindre andre fra det samme så man kan ha monopol?

 

Dette er to forskjellige saker. Den eine er lovdata sin rett til å generera inntekter frå arbeidet som blir gjort

Hvorfor skal de generere egne inntekter når de gjør jobben for offentligheten? Og med noe som er en del av selve grunnfjellet av demokratiet?

Korleis skal lovdata kunna tilrettelegga informasjonen for publisering (for eksempel må dommane anonymiserast), og også publisera den, uten inntekter?

Vi kunne sjølvsagt ønska at dette blei dekka over statsbudsjettet, men så lenge det ikkje skjer, så må jo lovdata finansiera aktiviteten sin.

Uten at lovdata har inntekter blir ikkje jobben gjort.

Nja. Nå viser vel rettpraksis.no at andre kanskje også kan jobbe litt? Vi ønsker ikke å bruke noe av det Lovdata skriver, men synes vi også burde få avgjørelsene fra Høyesterett. Gjerne over en krytpert linje rett til Høyesterett, slik Lovdata hadde.

Dette er to forskjellige saker. Den eine er lovdata sin rett til å generera inntekter frå arbeidet som blir gjort (som er det relevante i forhold til innlegget eg kommenterte), det andre er andre sin tilgang til "råmaterialet". Det siste har eg ikkje kommentert.

 

Når ThePirateBay ble dømt for oppfordring til piratkopiering, så burde denne siden tatt denne regelrett kopieringen mer på alvor.

Å følge råd fra lesere av Digi.no, er galematias.

Problemet er at de har offentlige data som er/burde være tilgjengelig for hvem som helst.

 

Sitat fra en av Lovdata-klovnene: "Lovdata legger ned et omfattende arbeid med å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelig. Det er ikke fritt for andre å benytte seg av det materialet vi utarbeider."

 

Sug meg. Dere gjør jobben for samfunnet, ikke for å tjene penger.

Uten at lovdata har inntekter blir ikkje jobben gjort.

Hvilken Android versjon krever dette? Eller må man installere en app?

 

Ettersom det i artikkelen står: "...kunngjorde Microsoft en ny app kalt Your Phone – ", så er det vel rimelig å anta at det er snakk om ein app...

 

For at DSLR skal ha livets rett, må det gjøre noe bedre enn det speilløse kameraer kan. Hva er eventuelt det?

...og hva gjør spelløse bedre enn dlsr, sånn bortsett fra størrelsen ?

 

Er det hemmelig?

 

Ifølge ein debattant her. så har dei fleste biblioteker publikums-PCar med tilgang til databasen. I tillegg kan den som vil kjøpa ubegrensa tilgang.

 

Då er vel ikkje sakene hemmelige?

 

Nei, helt "hemmelig" er jo innholdet ikke, annet enn i betydningen "ikke tilgjengelig uten betaling".

 

Lovtekstene er jo gratis tilgjengelig, men ut fra det prinsippet som man kanskje kaller for "rettskildenes fragmentariske karakter" og ellers de tolkningsregler som gjelder for lovtekster, så kan det til tider være forholdsvis vanskelig for "folk flest" å finne ut av hva det egentlig er som er rettsreglene for en bestemt praktisk problemstilling.

 

Dersom de tilsvarende data som ligger i "Lovdata Pro" var tilgjengelig for "folk flest" så ville nok det bidra positivt til folkeopplysningen, ved at man veldig ofte kan finne fram til rettsavgjørelser som ligner på "det som man lurer på" og da an man se hvordan domstolen har brukt lovtekster, forskrifter og andre rettskilder i forhold til den aktuelle saken.

 

For den som ikke arbeider med juridiske problemstillinger, så er det kanskje ikke naturlig å betale 7.500 for et årsabonnement på Lovdata Pro, slik at dette innholdet i praksis blir "hemmelig" for folk flest, og reservert for de som jobber innenfor dette fagområdet.

 

For "folkeopplysningen" og for vårt "rettssamfunn" og den enkeltes mulighet til å gjøre seg kjent med regelverket og til å ivareta sine egne rettmessige interesser på en best mulig måte.

 

I en slik sammenheng så kunne jo et nettsted som rettspraksis.no ivareta en viktig samfunnsmessig oppgave. 

Problemet med diskusjonen er at det eigentleg er tre ting som blir diskutert:

1. Er dommane "hemmelige"? Som du nettopp har gått tilbake på, så er jo ikkje det saken. I tillegg har det blitt opplyst at mange bibiloteker har PCar med tilgang til dommane. Det betyr at dei fleste i praksis har gratis tilgang, om enn ikkje frå sin eigen PC.

2. Burde dommane vera gratis tilgjengelige for alle? Det synest dei fleste (alle?) at dei burde vera. Grunnen til at så ikkje er tilfelle er tydeligvis eit reint økonomisk spørsmål. Det er opp til regjeringa eventuelt å sørga for dette.

.

3. Er innholdet i Lovdata sin database beskytta av opphavsrett? Det har dommen fastslått at det er.

Vil det ikke være til nytte for allmennheten om man får bedre tilgang til informasjon om hvilke rettsregler det faktisk er som gjelder i samfunnet? Hvorfor skal dette holdes hemmelig? 

 

Er det hemmelig?

Ifølge ein debattant her. så har dei fleste biblioteker publikums-PCar med tilgang til databasen. I tillegg kan den som vil kjøpa ubegrensa tilgang.

Då er vel ikkje sakene hemmelige?

Hva skal til for å innhente denne informasjonen på dugnad?

 

Det trengst for det første eIn dugnadsgjeng som ikkje eksisterar.

I realiteten er interessen for dette blant folk som ikkje alt har kjøpt tilgang til databasen så begrensa at det rett og slett ikkje er mulig å samla nok ressursar.