Jarnar

Europa har vedtatt at fossil energi skal fases ut. Vi kan ikke basere framtidig velstand på en døende næring. (med unntak av petrokjemisk industri.) Alt mulig skal elektrifseres, og kraftbehovet øker. Der er havvind helt sentralt, men spørsmålet er om Norge kjenner sin besøkelsestid. Faktisk har Nederland mer ambisiøse mål enn Norge på sin sokkel. Grønt hydrogen blir oppbevaringa av energien. Hvor effektivt kan det bli? Hysata hevder de har 95% energieffektivitet innen rekkevidde ved H2-produksjon. H2Pro er og blant optmistene. I dag ligger man vel rundt 80% utnyttelse av energien på H2-produksjon med de mest effektive anlegga. Med bruk av overskuddstrøm når det blåser mye i hele Europa, kan strøm-kosten bli ganske lav for hydrogenprodusentene.

Iflg Statista lå Tyskland på 8. plass i EU i 2020 hva gjelder rene CO2-utslipp. Luxembourg topper lista. Tyske Bundesweltamt oppgir at for samlede klimagasser i 2021 var utslippet 762 mill tonn som blir 9,2 tonn /capita med 83,2 mill innbyggere.. Norge hadde 49,1 mill tonn på 5,4 mill innbyggere = 9,1 tonn/capita. Ganske likt, men Tyskland gjør noe med sine ustlipp.

Både USA og EU har netto tilvekst på biomasse i skog, og om de tar ut noe av overskuddet til ved og pellets, er det fornuftig så lenge skogen ellers skjøttes greit. Tyskland er netto-eksportør av pellets, det er ingen stor del av energiforbruket. De får ca 11 TWH fra dette, mest i sentralvarmeanlegg. EUs planer angir god tilvekst i skog til 2030.

Tyskland er gode på utslippkutt - de trenger ikke norske bekynringer for at de bruker for lite varmepunper. Norge er problemet - våre store utslipp er kun redusert med 4,5% per 2021 mot 38,9% for Tyskland. I dag trenger Tyskland mer naturgass, det er et akutt problem for industri og vanlig folk. Alternativet i dag er kull. Varmepumpe-argumentet framtrer som konstruert, slik det pleier å være med disse argumentene mot elektrifisering. Det måtte være at strømproduksjonen stopper helt opp over tid som hindrer flere tyskere å ta i bruk varmepumper - noe som er meget usannsynlig. De har f.eks kraftoveroverskudd.

Utslippene i Nordsjøen er på drøye 12 mill CO2 årlig og står for 1/4 av norske klimautslipp. De er enkle å gjøre noe med, dersom man har tilgjengelig kraft. Det handler om å skifte ut lite effektive gassdrevne turbiner med strøm fra eksterne kilder. Det er langt mer krevende å kutte utslipp i vanlig industri, transport, landbruk. Kronargumentet mot elektrifisering er at man kun flytter på utslippene til andre land. Dette argumentet kan man også bruke på alle typer reduksjoner - å fase ut kull, fyringsolje, bensin og dieselbiler - all spart fossil energi kan i prinsippet selges til 'andre' - hvilket tilsier at ingen CO2-reduksjon har effekt globalt? Vel, resonnementet er banalt, fordi stadig flere land har klimamål og nivåer for utslipp - det gjør at det ikke er fritt fram å selg spart fossil energi i øst og vest, spesielt ikke til EU-landene som kjøper den norske gassen. Klimakutt virker, også i Nordsjøen. Men akkurat nå er det bra å kunne produserer mer norsk. gass for salg fordi det er behov i nettopp EU grunnet krigen som raser. Elektrifisering på Troll bidrar til å begrense kullforbruk. Motstand mot elektrifisering henger ofte sammen med motstand mot fornybar energi. Ved å kjøre på som før, trenger man ikke nye vindturbiner og mer strøm. Så meget enklere da å skrive ut sjekker til kjøpe av CO2-kvoter ute for å la EU-land ta hånd om våre utslipp via extra reduksjoner der. En kostbar fornøyelse etter hvert.

Tydelig at batterifabrikken er krevende nyheter for klimafornekterne. Inntil videre får de kose seg med hetebølger og avlingssvikt i hele Sør-Europa grunnet ødeleggende klimautslipp fra fossil energi.

Med Emblemsvåg involvert, melder jeg umiddelbart pass. Jeg har lest en del av hans misvisende argumentasjon om vindkraft. Zero confidence.

Spencer jobber ikke for NASA. Han er på kollisjonskurs med NASA der han slutta i 2001. Spencer jobber på UAH og for det berykta Heartland Institute på ytre høyre fløy. Men en ting skal sies - det finnes enda verre klimafornektere enn Spencer som anerkjenner drivhuseffekten og forkastet Nikolov og Zeller sine fantastiske teorier som ble kjørt fram av noen bloggere.

Med 55% kutt i CO2-utslipp i Europa til 2030, vil propell-baronene få mye å gjøre. DONG tok på propellen, slutta med olje og ble et megaselskap. under navnet Ørsted. Karbonprisen vil øke mye til 2030, det favoriserer propell-selskapene og gjør dem enda mer lønnsomme.

Dette er sedvanlige høyrepopulistiske konspirasjonsteorier om våre folkevalgte. Hvor mange stemmer får Demokratene og dess like? Ukraina viser hvor viktig det er å slå ring om de folkevalgte.

Enda en måneanding - denne gangen i Kina. Er det noen som har fått til CO2-fangst med akspetable kostnader?

Gamle atomkraftverk går i stykker og skaper trøbbel. Nå i vinter var 5 av de gamle franske reaktorene nede, selv etter de omfattende oppgraderingene de siste årene. Frankrike måtte importere kraft fra UK som selv ligger på etterskudd - før de store fornybarsatsingene gir mye ny kraft. Dungeness B i UK stengte for godt fordi den lar seg ikke reparere. 100 mill pund i forgjeves reparasjoner. 7 år før tida. Gamle Hunterston, der gikk det over stokk og stein før den ble nedlagt nå nylig. "The nuclear power station at Hunterston in North Ayrshire has breached radiation safety rules and suffered five other problems with its safety systems. The latest report from the UK government watchdog, the Office for Nuclear Regulation (ONR), has revealed that Hunterston “failed to adequately account for” radioactive materials last October." Tyskland har lært. De er bare fed up med tanken på å lagre avfall i 100 000 år. Naturligvis vil ingen ha dette avfallet i sin nærhet.

Både Aker Offshore Wind og Equinor har target rundt 50 øre/kwh for flytende havvind i 2030. Staten burde hatt en forskningsinstitusjon for denne ressursen som vil bli enormt viktig, eks som en del av SINTEF. Mål: lavere kostnader. Olje- og gassmarkedene kan forvitre raskere enn folk tror i vårt nærområde. Eneste forutsetning er at EU/UK lykkes med sine fornybar-utbygginger. UK fikk inn godkjente prosjekter på 25 GW på sin Scotwind-auksjon, langt mer enn forventet. Det kan gi 100 TWH til 2030.. Norge kan begynne med bunnfast havvind og de større flytende prosjektene etter hvert. Et samarbeid og joint venture med Tyskland hadde vært på sin plass. Tyske planer legger opp til overutnyttelse av egen sokkel der produksjonen vil hemmes noe av vindskygge. Hele 70 GW er målet i 2045. En avtale med Norge ville gitt mer rasjonell utbyttelse og .norske eksportinntekter.

Artikkelen handler om utskiftning av kraft over lengre tid - ikke på døgnbasis ! Tyskland skal ut av kull for å redusere klimagass-utslipp, og bort fra kjernekraft fordi det er uforholdsmessige lagringsproblemer som følge. Etterlatenskapen skal inn i festningsverk for 100000 år. Tyskland mente 32 år var en passende pensjonsalder for atomanleggene. Det har de holdt fast på. Grunnen til at kull holdt seg bedre i 2021 var naturligvis den enorme gassprisvekst med 9-dobling fra våren til det høyeste nivået i desember - et tegn på gassmangel. Mangel betyr økt bruk substituttet kull. Det er feil at tysk vindkraft-utbygging stopper opp. Det ble nå installert 1,9 GW i fjor. Subsidien for gammel vindkraft opphører etter 20 år, uten at det har vært noe påtakelig problem. Regjeringen vil ha fortgang i all fornybar utbygging - og den største utfordringen er trege beslutningsprosesser og omfattende klagemuligheter der enkeltpersoner eller en liten gruppe enkelt kan trenere prosessene over lang tid. Dette regelverket blir nå gjennomgått og forenklet. Bayern får trolig beholde sin avtandsregel mot å åpne for vindkraft i skog. Tyskland skal inn på et spor som sikrer klimamålene for 2030: 65% reduksjon i CO2 utslipp. Trolig blir fasiten per 2021: 39% som er 4% svakere enn i 2020. For øvrig viste 2021 et kraftoverrskudd på 17,5 TWH trass i mindre vind enn normalt..

Gass og fornybar energi er komplementære strømkilder og varierer begge like mye. Gasskraftverk er enkelt å sette i gang og å justere ned. Tallene meget sammenlignbare - dette handler om å redusere fossibasert strømproduksjon..