Jump to content

Jarnar

Medlemmer
  • Content Count

    27
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

20 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. BBC sin graf viste klar nedgang i russisk gassalg til EU siden oktober 2019. Ca 25% ned i 2021. De hadde bloomberg som kilde.
  2. I Danmark regner de 9,5% kapasitetsfaktor på solkraft, mens vindkraft til havs har 45%-50%. Havvinden gir kraft mye mer av døgnet og lagringsproblemet er der naturligvis, men langt mindre enn i forhold til solkraft. Solkraft er et supplement på godværsdager vår og sommer, men nord for Bayern vil den ikke spille noen hovedrolle i el-forsyning.
  3. Normenn er langt mer velstående i dag enn da strømmen var "billig". Sardiner var også billig i gamle dager, og margarin. Men slike enkeltpriser skaper ikke velstand - det er en blindvei til forståelse av forbruksnivå og levestandard. Det er den samlede kjøpekraften som skaper velstand, og den har økt kraftig, også etter år 2000. Derfor er strømmen kun et problem for marginale grupper som bør får hjelp. Vi andre kan vente til inntektsoppgjørene som legger prisveksten til grunn. Regulerte markeder gir vanligvis dårligere utnyttelse av ressurser; eks norsk landbruk.
  4. Spot er ikke eneste mekanisme. Du kan kjøpe kraft på termin - slik som kraftintensiv industri gjør. Polar Kraft hadde vel tilbud i går på 71 øre/kwt over 5 år. Men lønnsomt er det trolig ikke - for kunden. Slke kriser går oftest over etter noen måneder. Max et års tid.
  5. Altfor lite fakta/statistikk og tilsvarende mye synsing i artikkelen der målet er 1. å vise at politikernes rådgivere ikke er på høyde med professoren 2. holde på fossilt og atomkraft - mot fornybart. Krisen nå skyldes avhengighet av naturgass som er 8-doblet i pris og gir dyr strøm. Mindre lager som Noreng kritiserer sterkt, er UKs politikk. De mener at spot og lave lagre lønner seg i lengden. Ellers kunne de kjøpt på termin og unngått lagring - ikke så innfløkt. UK har trøbbel med Hinkley C, forsinket med 9 år foreløpig, skulle vært i drift 2017. Nu er også Hinkley B på vei ut - det er for risky og holde på med 40 år gammel reaktor. Der går 7 TWH bort. 2022 kan bli utfordrende, men Horsea 2 kommer inn, og blir verdens største havvindpark så langt. Kan produsere ca 5-6 TWH. Vi må kanskje vente til 2024 med Doggerbank A før det begynner å rette seg opp i UK.
  6. Jeg har nevnt nyskaping i innlegget - hydrogen, batterier, datalagring. Tilgangen på el er utfordringen. Fisk og olje er 'gamle' næronger med naturlige begrensinger
  7. Norge må ha mye vindkraft sammen med nordlige land og litt sol. Sør-Europa bør har en del vind og mye sol. Spania og Hellas er lovende i så måte. Mye skjer der. En tilfeldig dag, i går, hadde Spania 28,1% el fra vind og Hellas 19,1 %. Solkraft er nå det billigste av alt, men lav kapasitetsfaktor gjør supplement nødvendig. Nyere Atomkraft i Europa - det er en reise i hengemyra. Flamanville eller Hinkley C. Trouble spot. Nå er Hinkley'en utsatt igjen for n'te gang - til 2026. Skulle vært operativ i 2017. Taksameteret går. Franksmannen skal dekke merkostnadene på ca 6 mrd kr. Denne næringa er presistisje-saker med irrasjonelt preg
  8. Hvis Møre ikke vil ha 'aksen' er det fritt fram å bruke den statlige andelen av prosjektmidlene andre steder. Oslofjorden-krysning er en grei erstatning. Når man ikke vil ha den faglig anbefalte løsningen, er det greiest å fortsette med ferjer i Møre og Romsdal.
  9. Norge får klamre seg til oljeintektene, og deretter går det på trynet. Dette landet er blant de minst framtidsretta i Europa. Hovednæringen er en industri som alle oppegående institusjoner vil ha bort fordi den ødelegger kloden. Egentlig en absurd situasjon. Nå skal det satses mange nye mrd - på tapsbringende jordbruk. typisk norsk. Nyskaping i noe omfang er omtrent umulig.
  10. Ja, det skal være vanskelig å etablere noe ny virksomhet her i landet. Nå blir det mindre strøm, og enda mer begrensinger for framtida. Vi får legge på hylla planer om ny industri og klamre oss til olje/gass som finansierer subsidiene til reindrift og annet landbruk. Hydrogen, batteriabrikker, datalagring - legg det utenlands hvis dere vil ha en sjanse for realisering. UK bygger mye kraft og er en god mulighet, også Sverige er bra.
  11. Mer fornybar kraft øker behovet for dyrt kull og gass? Det blir et interessant regnestykke.
  12. Norge trenger mye my kraft når oljeinntektene begynner å gå ned - både for stat og for utenriksregnskapet til nasjonen Norge. La oss antyde et 10 års perspektiv. Da bør vi væregodt i gang med store prosjekt som skal reise ny kraftbasert industri til erstatning for den svært så lukrative, men akk så ødelggende, fossile energiproduksjonen .Hydrogen, batterier, datalagring, power2X. Vi kan og bygge mye havvind for eksport. EU-land kan trolig betale 70 øre-80 per KWH, og det bør være innen rekkevidde for flytende havvind. For nasjonal strøm vil behovet øke mye - det er en avveining for folket om de vil har billig landvind eller dyrere havvind. Dersom folk er så bevisste som det hevdes, bør/vil de betale det ekstra for å unngå landvind. Kommunene får vurdere når oljeintektene går ned, om de vil supplere egne inntekter med eiendomsskatt fra landvindanlegg eller ikke. I gamle dager var forurensende fabrikkpiper sterkt ønsket fordi det ga jobb og inntekter, langt mer enn gårdene. Kanskje vil flere se vindturbinene på en annen måte - for meg representerer de mennekeskets vilje til å ta tak i vår største felles utfordring noensinne.
  13. Olje og gass er elefanten i rommet som Norge ikke tør ta tak i. Alle ressursene som bindes opp i denne forurensende sektoren hindrer og omstillinger og virkelige nysatsinger på langt bedre energiløsninger. Det er noe veldig halvveis over norsk klimapolitikk, vi er oljedopa som nasjon og har kun kuttet utslippene én drøy prosent siden 1990. Det er svære protester mot vindkraft på land - det norske folk har en lang rekke posisjoner som ikke går opp med hverandre, klimahensyn og penger i kassa. Omtrent som Rødts politikk som også er full av selvmotsigelser. Det er bra vi er knyttet nært til EU-systemet - og markedendringene der vil tvinge fram de store omleggingene som den oljedopa nasjonen ellers ikke vil få til på egen hånd. Når EU/UK skrur hardt ned på Olje/Gass etterspørsel fram mot 2030, da blir det full oppvågning i Kongeriket. Alle mann til fornybar-pumpene vil det gjalle over landet. Vi har Europa beste vindressurser - EU planlegger minst for 300 GW installert havvind - klar Norge burde være langt framme i den prosessen som tilbyder innenfor EØS.
  14. Fartsgrensen langs hele traséen er 40 km/t og noen sier årsaken er at bussene kjører i midten og at alle passasjerer må krysse 1 kjørebane for å komme til buss-stoppet.
  15. Det dårligste med buss-way'en er hastigheten på max 40 km/t. Det var raskere å ta bussen i 1970 enn med denne løsningen som bruker nesten 35 min mellom Stavanger og Sandnes. For øvrig er frekvens meget bra og komfort blir bra med rett-linjet trafikk også gjennom rundkjøringer. Store leddbusser tar godt unna med folk. De kjører allerede natta lang, så tilbudet er alt i alt meget bra på strekket Stavanger-Sandnes. men det går litt tregt. Slik er det vel med bybanen i Bergen også , Hastighet på 27 km/t har jeg lest.
×
×
  • Create New...