Gå til innhold

Jaffe

Medlemmer
  • Innlegg

    3 591
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Jaffe

  1. Hvorfor er funksjonen |x| ikke deriverbar i punktet x=0, når grenseverdien går mot det samme fra høyre og venstre?

     

    lim |x|=0

    x->0+

     

    lim |x|=0

    x-0-

     

    At disse to grenseverdiene er like betyr at chart?cht=tx&chl=\lim_{x \to 0} |x| eksisterer, og er lik 0. Det, sammen med at |0| = 0, sier oss bare at funksjonen er kontinuerlig. Det er nødvendig for at den deriverte skal eksistere, men ikke tilstrekkelig. Den deriverte er per definisjon

     

    chart?cht=tx&chl=f^\prime(0) = \lim_{h \to 0} \frac{f(0+h) - f(0)}{h}

     

    Det er denne grenseverdien som skal eksistere i x = 0 dersom funksjonen skal være deriverbar der. Det vil si at det er de ensidige grensene

     

    chart?cht=tx&chl=\lim_{h \to 0^{+}} \frac{f(h) - f(0)}{h} \quad \quad \text{og} \quad \quad \lim_{h \to 0^-} \frac{f(h) - f(0)}{h}

    som skal være like. Hvis du regner på det vil du se at de ikke blir det.
    • Liker 1
  2.  

     

    Har: x+6= 1+6√x+9x

    flytter 1 og 9x over på den andre siden og får -8x+5=6√x

    Når jeg opphøyer begge sider i andre får jeg 36x på høyre side. På venstre side (-8x+5) bruker jeg den første kvadratsetningen. får da 8x^2-80x+25=36x

    Flytter jeg leddet på høyre side over blir det 8X^2-116X+25=0

    ...og så står jeg fast igjen.

     

    Da har du nesten gjort det riktig. Men husk at akkurat som vi fikk at chart?cht=tx&chl=(3 \sqrt x)^2 = 3^2 (\sqrt x)^2 = 9x, så blir chart?cht=tx&chl=(-8x)^2 = (-8)^2 x^2 = 64x^2. Ligninga du ender opp med blir da chart?cht=tx&chl=64x^2 - 80x + 25 = 36x \ \Leftrightarrow \ 64x^2 - 116x + 25 = 0. Tar du resten da?

  3. Kom over Asia Minor for en stund siden; et godt gjemt og obskurt fransk/tyrkisk progband som gav ut et par album på starten av 80-tallet. De var alt for seint ute, dessverre, men dette er ikke dårlige saker. Minner til dels om Camel (mest pga. tverrfløyta som dukker opp i de fleste låtene), men med en kaldere, mindre jazzy og mer symfonisk lyd som hinter mer i retning av King Crimson, uten at sammenligningen skal trekkes for langt. Jeg vil tørre å påstå at de i det store og det hele hadde sin egen, nokså interessante stil. Musikalitet mangler det heller ikke på, spesielt rytme/bass-seksjonen imponerte. Keyboardene er i hovedsak string-synther og mellotron, samt det jeg antar er Rhodes, som skaper en vakker 70-tallslyd; ikke noen cheesy 80-tallslyd. Den episke slutten på (vel egentlig hele) låten under er et godt eksempel. Det som trekker litt ned er vokalen, men den er på ingen måte ødeleggende.

     

    Northern Lights, fra albumet Between Flesh and Divine fra 1981.

  4. Æsj, eg blir felt av de slurvefeilene litt for ofte. Jeg opphøyde alle leddene i andre og brukte kvadratsetningen på venstre side. Fikk da x^2+12X+36= 1+36X+9X^2

    Det blir: -8x^2-24x-35=0

    Men satt inn i abc-formelen blir dette -4,073 og 1.073, og det ser ikke riktig ut

     

    Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få chart?cht=tx&chl=6\sqrt x (eller bare chart?cht=tx&chl=\sqrt x om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort?

  5. Prøver meg på nytt her siden den forrige posten min forsvant langt bak her.

    Hvordan ville dere ha ført et enkelt bevis for hånd? F.eks. chart?cht=tx&chl=x^2 \text { er partall} \Leftrightarrow x \text {er partall}

     

    Hvor er svaret man skal sette to streker under? Skriver man "q.e.d." med to streker under?

     

    Kan man føre et kontrapositivt bevis når man har to premisser? F.eks. chart?cht=tx&chl=x \text { er partall og } y \text { er oddetall} \Rightarrow x\cdot y \text { er partall}

     

    Jeg vet man kan bevise dette direkte, men bruker det som eksempel likevel.

    Dette burde jo ha vært ekvivalent med chart?cht=tx&chl=x\cdot y \text { er oddetall} \Rightarrow x \text { er oddetall og } y \text { er partall}, men det er det jo ikke?

     

    To streker er noe som er forbeholdt skolen. Bruk det på oppgaver der du skal finne et eller annet svar/resultat/etc. Det som tilsvarer to streker i bevisføring er (for eksempel) q.e.d.

     

    Når det gjelder den implikasjonen så er chart?cht=tx&chl=x \cdot y \ \text{er oddetall} \ \Rightarrow \ x \ \text{er oddetall eller} \ y \ \text{er partall} den motsatte implikasjonen, teknisk sett. Den logiske negasjonen av "A og B" blir "ikke-A eller ikke-B", mens den logiske negasjonen av "A eller B" blir "ikke-A og ikke-B" (disse kalles De Morgans lover). Dette kan virke litt rart i dette eksempelet, men det som jo vil være tilfelle her er at chart?cht=tx&chl=x alltid er et oddetall når chart?cht=tx&chl=xy er et oddetall, så påstanden til venstre er alltid sann, og implikasjonen holder faktisk.

  6. Kvadratsetningen er slik: chart?cht=tx&chl=(a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2. Her er chart?cht=tx&chl=a = 1 og chart?cht=tx&chl=b = 3\sqrt x (eller omvendt). Da trenger vi å finne chart?cht=tx&chl=a^2 og chart?cht=tx&chl=b^2. chart?cht=tx&chl=a^2 = 1, det er greit. For å finne chart?cht=tx&chl=b^2 må vi huske på at det er hele tallet chart?cht=tx&chl=3 \sqrt x som skal opphøyes. Da tar vi en parentes rundt, og får chart?cht=tx&chl=b^2 = (3\sqrt x)^2. Tar du resten da? For å opphøye et sånt produkt i andre så opphøyer du hver faktor. Etterpå har du det du trenger for å sette inn i chart?cht=tx&chl=(a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2.

  7. chart?cht=tx&chl=\vec{OP} er vektoren fra origo til P. Den er altså [-3, 1] (hvis vi starter i origo og går 3 steg i negativ retning på x-aksen og 1 steg på y-aksen i positiv retning så kommer vi til (-3, 1)). Vektoren chart?cht=tx&chl=\vec{PQ} er vektoren som peker i motsatt retning av chart?cht=tx&chl=\vec{QP} som du har i oppgaven. For å snu retningen på en vektor setter vi minus foran; altså er chart?cht=tx&chl=\vec{PQ} = -\vec{QP}. Til sammen: chart?cht=tx&chl=\vec{OQ} = \vec{OP} - \vec{QP} = [-3, 1] - [-2, 4]. Tar du resten da?

     

    edit: for å legge sammen vektorer (legge dem etter hverandre og finne vektoren fra startpunktet av den ene til endepunktet på den andre) bruker man +. Men som du ser her endte vi opp med den vektoren QP du har i oppgaven, med minus foran. Å trekke en vektor fra en annen er det samme som å legge til den omvendte vektoren.

  8. Tenk deg at du skal "gå" fra origo til punktet Q. Da kan du først gå til P (som du kjenner koordinatene til), og deretter kan du gå langs vektoren fra P til Q, chart?cht=tx&chl=\vec{PQ}. Dette er nettopp det som skjer ved vektoraddisjon -- da legger vi vektorene etter hverandre og finner vektoren fra starten av den ene, til slutten av den andre. Sagt med andre ord blir altså vektoren fra origo til Q gitt ved: chart?cht=tx&chl=\vec{OQ} = \vec{OP} + \vec{PQ}. Tegner du en figur så tror jeg dette blir ganske tydelig :)

  9. Du må rett og slett sette f(x) = 0 og regne. Jeg kan ikke basert på den grafen der klare å se om og evt. hvor funksjonen har et nullpunkt. f(x) er en brøk, så den kan bare være null når telleren er 0 (uten at nevneren er 0). Siden chart?cht=tx&chl=4x^2 - 28x = 4x(x - 7), så må x = 7 da være det eneste nullpunktet. Da regner jeg med du finner intervallet ditt.

  10. Lurte på om noen kunne hjelpe meg med den stygge greia her? Har prøvd nå et par timer, og får virkelig ikke til....

    chart?cht=tx&chl=\lim_{t \to 0}\; \frac{t}{\sqrt{4+t}-\sqrt{4-t}

     

    Et veldig vanlig triks (husk det!) ved sånne grenser er å gange i teller og nevner med den konjugerte av nevneren. Det vil si uttrykket som er akkurat likt, men med + mellom kvadratrøttene. Se hva som skjer da. :)

×
×
  • Opprett ny...