Jaffe

Det er ikke så voldsomt vanskelig å lære seg MATLAB på egenhånd hvis man kan Python fra før. En del av TDT4105 vil jo gå ut på å lære de samme grunnleggende konseptene som du allerede har lært i TDT4110.

Hvis du ser bort fra diodene så blir det slik ja  

Det er dessverre ingen enkel måte å gjøre det på uten å prøve seg frem. For noen polynomer kan man kanskje gjenkjenne en lur faktorisering, men generelt er det ikke noen enkel metode. 

Husk at i et slikt polynom så er konstantleddet lik produktet av alle røttene (tenk på hva som skjer når man ganger ut det faktoriserte polynomet). Hvis røttene er pene (dvs hele tall eller hele multipler av i), som man nesten må anta de er hvis man skal løse det for hånd, så beyr det her at kandidatene må være og . 1 kan man utelukke med en gang siden det er + i alle ledd. Hvis man prøver -1 så ser man at man får 0.

edit: Her kan man faktisk gjøre en lur faktorisering: . Med denne omskrivningen bør det gå greit å løse ligningen.

Du er inne på det, men det er to ting som er galt: du glemmer å ta høyde for spenningsfallet over lysdiodene, og du regner ut R2 og R3 galt. Hvis vi ser på R1 først: Spenningsfallet over den motstanden er . Det er litt merkelig at , spenningen over lysdiodene, ikke er oppgitt her. Den spenningen vil nemlig variere fra LED til LED, og vil også variere med strømmen. En typisk verdi for en (rød) LED er 2V ved 20mA. Hvis vi bruker det her så får vi da at . 

Den andre feilen er at du sier at spenningsfallet over R2 og R3 er 24V, men det er det ikke. Vi vet at det er på oversida av R2, og 0V under. Derfor er spenningsfallet over denne rett og slett bare . På tilsvarende vis har vi over R3 at spenningen på oversiden av den er , og spenningen på den andre siden er . Spenningen over denne motstanden er altså (merk at dette er akkurat det samme som for R2!)

edit: Litt seint ute der ja. Hvis det er slik som Salt_Skin sier at dere forenkler og sier at det ikke er noe spenningsfall over lysdiodene så kan du ta bort i det jeg har skrevet over. 

Hvorfor må de være større enn 1? 

Her er det lurt å få alt over på ei side: . Hvis du fullfører kvadratet for x-leddene nå så blir det nok litt lettere å tegne området

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1656383(hvis du søker litt så finner du sikkert flere tråder også, det er ikke så rent sjelden folk spør om dette)

Basically: Å lage et spill er krevende. Du har ikke sagt noe om hva slags spill du tenker på, men i nesten alle tilfeller krever det en del. Først og fremst må du kunne programmere, og du må kunne det ganske bra. Målet ditt bør være å lære programmering først og fremst, og så eventuelt fokusere på å lage et spill. 

edit: Angående norske nettsider så tror jeg det knapt finnes noen som handler om å lage spill. Hvis du har tenkt å lære programmering og å lage spill så må du bli vant med engelsk, det er ingen vei utenom. 

I Trondheim har man en studentforening for tamilere, TSAT, og tilsvarende finnes sikkert andre steder også. Kanskje du kan få kontakt med noen via dem?

Du må ikke det, men det gjør det betydelig enklere. Fra et Karnaugh-diagram får du (hvis jeg har gjort det rett) at X' = AD' + AB' + CD' + B'C'. Hver av produktene kan du skrive om til en NOR-operasjon, f.eks. er AD' = (A' + D)'. 

Pleier å være rundt starten av mai.

Det er snakk om 440 Hz vs 432 Hz, ikke kHz. For meg virker dette som ren og skjær idioti. I den andre videoen du linker til nevnes det at 432 Hz er basert på "Same Math found in Ancient Structures" og er "Connected Earth Frequencies", hva enn det vil si (det er bare pseudo-vitenskapelig tøv) og at A = 440 Hz ble tvangsinnført av nazistene. Da har jeg litt problemer med å ta noe av det han sier seriøst (jeg lurer også på hvem han mener har bevist at 432 Hz er avslappende og 440 Hz fremkaller aggresjon, og hvordan ...) I den første videoen er det andre forskjeller enn bare frekvens, f.eks. er lydnivået i Case A høyere for 432 Hz enn for 440 Hz, så det er ikke en rent objektiv sammenligning.

Man kan fint høre forskjell på de to frekvensene, men utover det blir det mye føleri og lite fakta. Hvis man tar dette for god fisk kan man sikkert høre seg til både det ene og den andre (ta f.eks. en kikk på kommentarene til den 432 Hz-versjonen av Nothing Else Matters...)

Mikrokontrollerne som brukes i Arduinokortene har flere Mohm inngangsmotstand, så det bør fungere veldig fint med en spenningsdeler her.

Grenseverdien skal være den samme uansett ja, og da har du med metode 1 vist at det ikke er tilfellet (stigningstallet til linja i xy-planet viser seg å ha noe å si for verdien). I metode 2 viste du bare hva som skjedde for to valg av veier å nærme seg origo på, og det er ikke nok til å si at grensen eksisterer og har en gitt verdi (det er derimot nok til å si at grensen ikke eksisterer hvis de to verdiene blir forskjellige).

1: Her har du et produkt som skal bli 0. Det skjer når en av faktorene blir 0, altså får du to ligniner: sin x - 1 = 0 og cos x - 1 = 0. Tar du det derfra?

2: Hvis cos(x + pi/2) = -1 så vet vi at vinkelen inni cosinus må være pi, for cosinus av pi er -1. Altså får du at x + pi/2 = pi. (Dette er det samme som å ta invers-cosinus på begge sider)

Ja; spenningen over den motstanden er nødt til å være 5V - 2V = 3V. Da kjenner du spenningsfallet over begge motstander, og kan finne strømmen i hver gren.

Viss eg set saman ein krets som ser slik ut, kva straumar vil eg få i dei einskilde greinene i parallellkoplinga?

 

20150211_120246.jpg

Over hver grein er det 5V. Da er det i alle fall greit å finne strømmen i greina til venstre. Hvor stort spenningsfall er det over motstanden til høyre?

Hvor lang tid bruker trykkbølgene i lufta? (Lydhastigheten er ca. 340 m/s) Hvor lang tid bruker da trykkbølgene i grunnen?

Ja, det skal stemme

Strømretningen er den retningen en positiv ladning vil bevege seg. Tenk deg at du har en positiv ladning i lederstykket. I hvilken retning vil denne få en kraft?

Jeg mener at å legge sammen hele tall og brøker går inn under brøkregning da. Det er jo det samme man gjør om man tenker på 1 1/4 som et "blanda tall" i stedet for 1 + 1/4, og skal omforme det til en "uekte brøk", men jeg syns hele "blanda tall"-begrepet er unødvendig.

Blanda tall er i det store og det hele bare tull. Å terpe på brøkregning er mye mer nyttig.

Hvis venstre og høyre side skal være like for alle verdier av x, så må det være slik at a = c og b = d. Dette har ingenting med å løse ligningen (med hensyn på x) å gjøre.

Poenget her er vel å klare å løse det for hånd, ikke med en simulator

Her kan du bruke Kirchoffs strømlov til å finne et uttrykk for spenningene på hver side av motstanden som det måles strømmen gjennom. Da har du spenningsfallet over motstanden, og dermed strømmen. Jeg kaller spenningen i det øverste punktet der motstandene på 8, 1 og 2 ohm møtes for og spenningen i det nederste punktet der motstandene på 3, 1 og 1 ohm møtes for . Kirchoffs strømlov gir at strømmen gjennom 2 ohms-motstanden minus strømmen gjennom 1 ohms-motstanden minus strømmen gjennom 8 ohm-motstanden er 0. Hvis vi legger nullpotensialet ved den negative terminalen til spenningskilden så kan vi da uttrykke disse strømmene slik:

Første ledd er strømmen gjennom 2 ohms-motstanden (Ohms lov: 4.5V minus spenningen delt på resistansen), og tilsvarende for de andre.

I det nederste punktet gir Kirchoffs strømlov på tilsvarende vis at

Nå har vi to ligninger og to ukjente og . Resten blir da å løse dette ligningssystemet og finne spenningen over motstanden i midten, og deretter finne strømmen med Ohms lov.

Dette ser riktig ut, men det er en stund siden jeg var borti FET-transistorer. Når jeg testa det i Falstad-simulatoren fikk jeg det heller ikke til å stemme. Det virker som den baserer seg på en gate-source-spenning på -6V i stedet for -1V.

Først og fremst har du en felles faktor i teller og nevner. Når du har forkorta den er det ikke så mye mer du kan gjøre enn å gange ut og trekke sammen mest mulig.

En skrå asymptote er ei rett linje som funksjonen nærmer seg når x går mot pluss eller minus uendelig. For å finne den skrå asymptoten her bør du skrive om funksjonen litt, så det er lettere å se at den består av en "lineær del" pluss en del som går mot 0 når x går mot pluss/minus uendelig. Her kan du gjøre det ved å utføre polynomdivisjonen (teller delt på nevner), eller merke deg at .

edit: Pretty much det Chris93 sa