Gå til innhold

Jaffe

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    3 591

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av Jaffe

  6. Den store fysikkassistansetråden

    i Skole og leksehjelp

    Skrevet · Endret av Jaffe

    Ja, problemet kommer når du setter inn for energiene. Du har satt inn begge de to potensielle energiene på venstre side, og begge de kinetiske energiene på høyre side, men det du skal ha er potensiell energi + kinetisk energi i startpunktet på den ene siden, og potensiell energi + kinetisk energi i punkt C på den andre siden (slik BigJackW viste over). Med andre ord:

     

    chart?cht=tx&chl=E_{p,0} + E_{k,0} = E_{p, C} + E_{k, C}

     

    chart?cht=tx&chl=0 + \frac{1}{2}mv_A^2 = mgh_C + \frac{1}{2}mv_C^2

     

    En annen liten ting som er feil er at du har lagt på enheten m etter brøken, og så har du enheten m/s i stedet for m/s2 når du setter inn for g. Hvis du setter inn riktig enhet og dropper m-en etter brøken så skal enheten ende opp som m til slutt.

    • Liker 1

  9. Spenningsfall over bd243

    i Elektronikk og mekanikk

    Skrevet

    Sperrediode, tenker du da på en diode i "revers" i parallell med lasten?

     

    BD-139 ville jeg ikke brukt her, da 3 A er helt i overkant av hva den tåler. Både BC337 og 2N3904 vil nok funke bra her, BC337 har den fordelen at den tåler opp til 800 mA hvis det gjøres noen forandringer eller transistoren skulle bli brukt til noe annet senere. 2N3904 er en del billigere, men i små kvanta har det vel lite å si.

     

    Angående eBay så er det mye rart ute og går der (underforstått: fra selgere fra Kina :p). De driver mye med rebranding av komponenter, som er litt skummelt med tanke på at man kan få en komponent som ikke har de maksimumsverdiene som man antar.

  11. Spenningsfall over bd243

    i Elektronikk og mekanikk

    Skrevet · Endret av Jaffe

    En FET har den fordelen at den essensielt er spenningsstyrt (det går svært liten strøm inn på gaten), så mikrokontrolleren kan switche den direkte. Jeg har ikke drevet mye med switching av større strømmer, så andre kan sikkert komme med et bedre / mer nyansert bilde på FET vs BJT i denne sammenhengen.

     

    Merk at du kan bruke kretsen slik den står i kretsskjemaet så lenge du bytter 1k-motstanden ut med en mindre en (ca 100 ohm) og bytter BC547 ut med en transistor som kan håndtere mer enn 100 mA. Denne kretsen har den fordelen (fremfor et Darlington-par) at effekttransistoren er i metning, og dermed har mindre kollektor-emitter-spenning (og da mindre effekttap) enn i Darlington-paret. Men hvis du kun har BC547 er vel Darlington-paret veien å gå.

     

    edit: skriveleif

  12. Den store fysikkassistansetråden

    i Skole og leksehjelp

    Skrevet

     

     

     

    Ok, dette kan høres dumt ut, men klarer virkelig ikke å forstå en ting. La oss si at en bil har startfart på 0 m/s /står stille. Så akselerer den jevnt med akselerasjonen a.

     

    chart?cht=tx&chl=a=\frac{\Delta v}{\Delta t}=\frac{v-v_{0}}{t-t_{0}}=\frac{v}{t}\Leftrightarrow v=at
    Så for å finne farten etter tiden t der akselerasjonen er a, må jeg løse likningen over. Da kommer jeg til noe som jeg synes er rart. chart?cht=tx&chl=s=vt=at\cdot t=at^{2}. Denne likningen er da selvfølgelig feil, da man kan se at likningen skal være: chart?cht=tx&chl=s=\frac{1}{2}at^{2} geometrisk pga. trekanten fartsfunksjonen lager.
    Hvor kommer 1/2 fra i likningen? Takk for svar!

     

    rett og slett
    chart?cht=tx&chl=\large s=\int v\,dt=\int at\,dt={1\over 2}at^2+C

     

    Jeg er klar over at posten er over et år gammel, men av nysgjerrighet måtte jeg spørre. Jeg har forståelse for hvor 1/2 kommer fra, både vha. integrasjon og geometrisk bevis. Likevel, hvorfor fungerer ikke v=at, s=vt ==> s=at*t = at^2?

     

    Normalt skal dette være såpass enkel algebra at jeg sliter med å forstå hvordan s=vt og v=at er korrekt, samtidig som man ikke kan kombinere disse.

     

    Mitt kunnskapsnivå er forresten 2 år på siv.ing.-studie.

     

     

    v = at gjelder kun ved konstant akselerasjon, og s = vt gjelder kun ved konstant fart. Å ta utgangspunkt i disse for å vise de generelle formlene blir derfor feil, og det snur egentlig alt på hodet; at s = vt ved konstant fart utledes fra at chart?cht=tx&chl=s = \int v dt, ikke motsatt.

    • Liker 1

  13. Spenningsfall over bd243

    i Elektronikk og mekanikk

    Skrevet

    Da tror jeg problemet er den 1k-resistoren fra +12V til basen på BD243. Denne gir en maksimal strøm på ca. 11.3 mA inn på basen. Hvis du tar en 100 ohm resistor i stedet, blir strømmen 113 mA, som bør være nok til å switche ordentlig. Dette er helt i overkant av hva BC547 tåler; når denne er på vil det da gå litt over 100 mA gjennom kollektoren, som er maksimumsverdien oppgitt i databladet.

  14. Spenningsfall over bd243

    i Elektronikk og mekanikk

    Skrevet · Endret av Jaffe

    Ok, da ville jeg sett på hvor stor strømmen inn på basen er. Som sagt må denne være rundt 100 mA hvis kollektorstrømmen er 3 A. Dette er problematisk hvis basen drives av en mikrokontroller eller logisk port, etc. I såfall kan du lage et Darlington-par (mikrokontrolleren switcher basen til en mindre transistor (2n3904 f.eks.), som i sin tur switcher effekttransistoren), eller eventuelt benytte en FET i stedet.

     

    edit: Så ikke godt nok på skjeamet du linket til. Her bruker de en mindre transistor BC547 til å switche effekttransistoren, har du satt det opp på samme måte?

  15. Spenningsfall over bd243

    i Elektronikk og mekanikk

    Skrevet · Endret av Jaffe

    +5V er maksimal base-emitter-spenning som denne transistoren tåler (i lengden). Kan du være litt mer detaljert om hvordan kretsen ser ut? Er lasten plassert ved kollektor eller emitter? Hvordan driver du basen?

     

    edit: Et såpass stort spenningsfall over transistoren, hvis det ikke er noe galt med resten av kretsen, kan tyde på at basestrømmen er for liten. Ved 3 A kollektorstrøm er chart?cht=tx&chl=h_{\text{FE}} ca. 30 for denne transistoren, som betyr at basestrømmen må være minst 3 A / 30 = 100 mA. Dette kan du også se i grafen "collector saturation region" i databladet (merk hvor kjapt chart?cht=tx&chl=V_{\text{CE}} stiger når basestrømmen blir for liten).

  16. Den enorme matteassistansetråden

    i Skole og leksehjelp

    Skrevet

     

     

    Hei. Skal sette en implikasjon eller ekvivalenspil i disse stykkene, men skjønner ikke helt logikken her:

     

    1. x^2>0 x<0

    2. (x-1)>0 (x-1)^2>0

     

    Hvis du vet at x^2 er større en null, er det da gitt at x er mindre enn 0? I så fall, sett en pil fra venstre til høyre. Hvis du vet at hvis x er mindre enn null, er det da gitt at x^2 er større enn null? I så fall, sett en pil fra høyre til venstre. Hvis begge deler er tilfelle, bruk ekvivalenspil. Tenk på tilsvarende måte for neste spørsmål. Generelt betyr en implikasjon fra A til B at hvis A er sann, så er også B sann.

     

    Ahh, nå forstår jeg 1, men forstår enda ikke nr. 2 ?

     

     

    Nr. 2 er nesten helt lik nr. 1, så hvis du har forstått 1 så bør 2 gå greit? Igjen, du må vurdere påstandene du skal sette piler mellom. Hvis det er sånn at chart?cht=tx&chl=x - 1 > 0, kan du da si at chart?cht=tx&chl=(x-1)^2 > 0? Og motsatt, hvis chart?cht=tx&chl=(x-1)^2 > 0, kan du da si at chart?cht=tx&chl=x - 1 > 0?

  18. Her kjøres Windows 98 på en iPhone 6 Plus

    i Diskuter artikler (Tek.no)

    Skrevet

    Artikkelen kaller ME "forgjengeren til XP". Dette stemmer ikke. XP stammer fra NT, som ble utviklet samtidig som 98 og ME, og er et helt annet OS.

     

    Tja, skal vi være helt korrekte så ble NT utviklet samtidig som Windows 3.0 og Windows 3.1. Det er riktig at XP ikke har noe særlig slektskap med Windows 9x, men ME var forgjengeren til XP i den forstand at XP var den neste Windows-utgivelsen rettet mot hjemme-PCer.

  19. Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

    i Utdanning

    Skrevet

    Hvordan unngår jeg nok en E i ma1101 når jeg nå har rotet det til og ikke fått jobbet jevnt nok med faget og nå har en liten måned på meg til å prøve å få kontroll?

     

    Er det normalt at pensum i ma1301 virker litt enormt i omfang?

     

    Det er absolutt ikke for seint å få kontroll over MA1101, og husk at du kan gjøre det godt på eksamen selv om du ikke har full kontroll over absolutt alt i faget.

     

    Anbefaler også å gjøre en del eksamensoppgaver. Først ville jeg sørget for å få gjort alle øvingene. Hvis det var oppgaver du ikke fikk til på tidligere øvinger, gå tilbake til dem nå, prøv på dem på nytt og bruk LF hvis du setter deg fast. Fokuser på å forstå hva LFet gjør. Øvingsopplegget i MA1101 dekker pensum ganske bra og er stort sett eksamensrelevant, så en gjennomgang av øvingene kan fungere som en bra oppsummering av faget før du begynner å regne på gamle eksamenssett.

     

    Angående MA1301 så er pensum ganske stort, så det er nok lurt å prioritere det fundamentale og det som er gjengangere på eksamen (kongruenser, det kinesiske restteoremet, RSA-kryptering, Legendre-symbolet etc. Se gamle eksamener)

×
×
  • Opprett ny...