Lakrisen

Fustasjeopphengsforkobling skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke hvorfor du ville korrigere meg. For jeg er helt enig i eksemplene du gir. Hadde vært interessant å vite hva som gjorde at du mistenkte noe her... Jeg har aldri lagt hånda på låret til ei dame på den måten. Heller aldri nevnt rumpe og knulling. Det er hva jeg refererte til hva kompiser gjerne finner på. Ellers tror jeg mistanken du har treffer noen ganger, men langt ifra alle 

"Metoo-greia har både positive og negative sider ved seg synes jeg, men den delen som har tatt tak i trakassering i form av rumpeklyping og lignende er så absolutt positiv, men det må jo være mulig å flørte og tilnærme seg også uten å bli sett på som en skitten gris." 

Jeg lurer på hva du mener de negative sidene ved #metoo er? Fikk inntrykk av at du mente det er ok å være pågående, men jeg misforsto helt sikkert? Å klype noen i rumpa er ikke det samme som å flørte, og de som flørter på en anstendig måte blir nok ikke beskyldt for trakassering om de trekker seg tilbake etter de har blitt avvist? 

Fustasjeopphengsforkobling skrev (1 time siden):

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.......

Jeg vil bare korrigere deg når det kommer til dette med #metoo. Først og fremst er det fullt lovlig å flørte. Problemet er når du flørter mot en kvinnes vilje. La oss si at du møter ei dame på byen, du hilser og hun virker hyggelig. Men hun tar bort hånda di når du legger den på låret hennes. Det er ikke en invitasjon til å gjøre det igjen, det er en tydelig beskjed om å holde fingrene unna fatet. Om du nærmer deg henne for mye, men hun trekker seg unna, så er ikke det ensbetydende med "du er en skitten gris" - det er avvisning. Om du finner en dame attraktiv men sier til henne at hun har sexy rumpe og du vil knulle henne, så kan du faktisk risikere å få en slengbemerkning tilbake eller en ørefik. Det er ikke alle kvinner som liker å bli snakket slik til, selv om noen kanskje syns det er tennende. Jeg hadde iallfall fått fnatt, og hadde nok kun satt pris på en slik kommentar fra en kjæreste eller en jeg har sex med. Jeg mistenker at menn som har noe sterkt imot denne bevegelsen, ikke helt vet hvordan de skal flørte, og hvordan de skal være anstendige samtidig som de formidler sitt budskap. Det er forskjell på grab them by the pussy og å vise interesse. Noen kvinner er sikkert uenige med meg her. 

Å vite om en mann er kåt eller forelska er i mine øyne nesten umulig. Dette fordi mange gutter sier hva som helst for å få seg et ligg, og man kan faktisk ikke være sikker på hva som er sant eller ikke. Noen er også veldig karismatiske og sjarmerende, og da er det enda vanskeligere å skille de gode fra de onde. Jeg er nok ikke den eneste dama som lider av trust issues når det kommer til menn (åpenbart), men det er fint å lese at det ikke bare finnes manipulerende typer der ute. Sex er jo ofte mannens kjærlighetsspråk også. Men jeg tror der er visse tegn man kan se etter. En mann som bryr seg om deg vil bry seg om deg i senga. En mann som bare vil tømme seg vil gjøre det som passer han, uten å ta spesielt hensyn til dine preferanser. En mann som bryr seg om deg vil ligge ved siden av deg i senga etterpå, en mann som ikke bryr seg stikker hjem ganske kjapt, helst før pikken er tørr. Men manipulerende genier vet nok hvordan de skal skjule sine spor. 

Gjest e49e9...b67 skrev (På 2.1.2021 den 20.41):

Hei igjen, TS her.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke har noen psykiske problemer. Har aldri blitt mobbet eller utsatt for noen form for diskriminering pga vekten. Har selvsagt fått kommentarer, men i all hovedsak fra nær familie om jeg har gått opp i vekt. Fra lege og sånt har temaet blitt brakt opp, men alle prøver jeg har tatt av kolesterol og lignende har vært utrolig fine, så det har på ingen måte påvirket helsen så langt. Men jeg vet jo selv at det ikke er bra. Og på sikt vil det bli knyttet mer og mer risiko til fedmen min. Jeg er forøvrig høyt utdannet og har en god jobb. Problemet med jobben er at det er av typen kontorjobb, så det er ikke mye fysisk aktivitet knyttet til den. Jeg gjør det jeg kan av småting i hverdagen: går trapper fremfor å ta heis, går til og fra butikk når jeg handler, minst mulig bruk av buss eller bil. Jeg trenger heller ikke belæringen rundt kosthold, jeg vet om alle feilene jeg gjør. Som sagt: det jeg sliter mest med er motivasjon til å slanke meg.

Anonymous poster hash: e49e9...b67

Folk går ikke ned i vekt fordi de er motiverte 24/7. Ingen er motivert og på topp hele tiden. Dedikasjon er nøkkelen. Man setter et mål og bestemmer seg for å nå det, koste hva det koste vil. Man drar på trening selv om man ikke har lyst. Man spiser sunt og variert selv om man egentlig ikke vil spise/vil spise junk/vil drite i å ta ansvar for hva man putter i kroppen. Man tar kontroll. Problemet til oss overvektige er at vi til tider gjør oss selv hjelpeløse og mister kontrollen fullstendig, og legger ansvaret på omgivelsene og gir alt annet enn oss selv skylden. Og ikke minst leter vi etter unnskyldninger for våre handlinger. 

Vil du ikke gå ned i vekt: ok. Det er din kropp og ditt liv, og du gjør som du vil. Folk bruker dop, folk røyker og folk gjør ting som ikke er bra for dem hele tiden. Du skylder ingen andre enn deg selv å gå ned i vekt. På en annen side kan det være greit å vite hva du går i møte. Problemet er at du sannsynligvis fornekter det og ikke innser realiteten, for om du faktisk visste hva du går til, så hadde du gått ned i vekt uten problemer og uten å se deg tilbake. Om folk visste hvor jævlig det er å ha kols, og hvordan det sakte men sikkert tar livet av deg, så ville de stumpa sigaretten på dagen. Vi lever i en boble noen ganger og jeg tror mange mennesker ikke evner å tenke langsiktig. Meg selv inkludert. 

Så trist å se at Alexi Laiho har gått bort. Jeg har vært fan av Children Of Bodom i mange år, og har dessverre ikke hatt gleden av å se dem live. Det var Children Of Bodom som gjorde meg interessert i metal i starten av tenårene. Musikken deres har fulgt meg gjennom mange år. Hvil i fred. ❤️ 
 

Kajac skrev (23 minutter siden):

Det er min tolking ja. I hvertfall opprinnelig. Men jeg gikk nok litt unødvendig i forsvarsmodus når jeg ser tilbake på det. Jeg er vant til hvordan kommentarfeltet er her inne når det diskuteres overvekt, og når jeg så antydninger til det her også, så trakk jeg noen forhastede slutninger. 

Hvorvidt personer som er psykisk syke er "skjørere og ikke tåler en dritt" kommer nok mest av alt an på personen det gjelder. Jeg vil si at jeg tåler ganske mye, men jeg har også sett nok genuin diskriminering av overvektige her inne (og enkelte steder ellers i samfunnet) til at jeg ikke nødvendigvis tolker alt i beste mening. Noen ganger blir ting da feiltolket dessverre.

Ja, det er mye diskriminering av overvektige der ute. Derfor er det viktig å spre kunnskap og opplyse andre, og det er urettferdig å kalle folk idioter fordi de ikke vet bedre. Alle kan ikke vite alt, og vi kan heldigvis lære av hverandre. 

kremt skrev (22 timer siden):

Når man har fått en viss vekt får man noe som heter "obesity". Kroppen din vil aktivt motvirke vektnedgang ved å produsere stoffer og hormoner som styrer kroppen. Derfor er det utrolig vanskelig å gå ned i vekt når man allerede ligger høyt. Folk har ulike grunner til sin høye vekt men jeg tenker at det som ofte er undeliggende kan være psykiske problemer som startet det hele. En aktiv livsstil er utrolig viktig for å beholde en god helse gjennom livet. Alt dette krever konstant oppfølging for at man skal holde seg "fit".

Min erfaring er at dette er sant. Jeg er overvektig som følge av psykiske problemer. Jeg har et stort ønske om å ta tak, og jobber daglig med å gå ned, men dessverre tar det sin tid ettersom jeg møter ganske store utfordringer underveis. Og på toppen av kaka har jeg andre utfordringer relatert til sykdommen min. Ergo blir hverdagen ganske tung, og til tider kan enkle ting være uoverkommelig. Jeg vet at mange andre overvektige deler samme ståsted. Problemet er at mange har ikke innsikt i det selv og skjønner ikke helt hvor mye makt de har over egen kropp og eget sinn. Man føler seg hjelpeløs og tror ikke at man klarer det. Som overvektig får man høre mye på nettet og i det virkelige liv, og det florerer med mange råd og tips til hvordan du skal gå ned i vekt, det blir reklamert for håpløse detox shaker og fettforbrenningspiller (som ikke fungerer i det hele tatt). Hvor begynner man når "alle" har løsningen, som på sikt viser seg å ikke være løsningen? Vi er ansvarsfulle individer som vet å søke info på internett, men noen ganger kan det være vanskelig å sile ut hva som er riktig. Å gå til legen trenger ikke hjelpe det heller ettersom de fleste fastleger har lite kunnskap på dette området, men er man heldig har man en kunnskapsrik lege med peiling og erfaring med fedme. 

Den enkle løsningen er å leve med kaloriunderskudd og gå ned i vekt. Men det krever mer enn å bare spise mindre. På en annen side gjør ikke dette vektnedgang umulig. Det er MANGE som har klart det. Mange som fortsatt klarer det. Det er også mange som ikke klarer det, men skal man motiveres trenger man fokus på de som faktisk klarer å gå ned - og holde vekta der. 

Kajac skrev (På 31.12.2020 den 0.36):

Han begynner innlegget sitt med at det allerede er "for sent". Da har han lagt listen for resten av innlegget, uansett hvor informativt det er. Om man har noen form for depresjon eller psykiske problemer spiller ikke resten av teksten så stor rolle, skaden har allerede skjedd i starten av innlegget.

Nå tror jeg verken Skandinav eller DaniNichi mente noe vondt med det de skrev (sistnevne har til og med beklaget), men når det gjelder slike teamer er det ofte lurt å trø litt varsomt. Jeg vet også hvilken holdning en god del av brukerne her inne har til overvektige, og jeg tilla kanskje Skandinav denne holdningen litt prematurt.

Skal man motivere noen til å gå ned i vekt er det siste man bør gjøre å spamme dem med alskens fakta om hvor livsfarlig overvekt er. Det fungerer nok for noen, men for mange (meg inkludert) gjør det oss bare mindre motivert. Det finnes også de som rett og slett ikke ønsker å gå ned i vekt. Dersom noen velger denne veien, bør det være helt og holdens vedkommendes valg. Man bestemmer over egen kropp, både på godt og vondt.

Om du tolker det som "for sent" må du ta det på din kappe. Det han skriver er at tiden egentlig har rent ut når det kommer til kroniske skader, og det er jo sant, og absolutt noe trådstarter selv vet. Kroppen vår er ikke skapt for å bære på mange titalls kilo overvekt. Det er åpenbart at det på sikt vil gjøre stor skade på kroppen. På en annen side er vi mennesker ganske sterke og vi har en helt sinnssyk psyke som klarer å ignorere faresignaler til den store gullmedalje bare vi vil det nok. Dette gjelder ikke bare de som er overvektige, det gjelder alle. Ignoranse finner du i oss alle på noen punkt. Bare fordi man er deprimert eller har psykiske problemer betyr ikke det at innlegget vil bli tolket i verste mening? Jeg er deprimert og overvektig selv, men begynte ikke å grine og gikk i full forsvarsmodus når jeg leste innlegget til @Skandinav? Er det slik at vi som er psykisk syke er skjørere og ikke tåler en dritt, er det det du hentyder? 

Når du skriver et innlegg om at du er tjukk, later som alt er bra og ikke vil gjøre noe med det, da må du forvente at folk vil reagere og dele sine meninger. Man er ikke fritatt realitetsorientering og fakta fordi man er tjukk. 

Man bestemmer over egen kropp på godt og vondt, ja. Det er ingen her som har påstått noe annet. 

Okapi skrev (22 timer siden):

Jeg tror dessverre at det for veldig mange faller seg naturlig å bruke shaming og drittslenging for å fremme en endring i andre mennesker. Man ser det i miljøvern og dyrevern (du er et miljøfiendtlige dyrehatende monster hvis du spiser den burgeren!), i feminisme og antirasisme (kill all straight white cis men!), og selvsagt innenfor helse.

Har liten tro på at det funker, tvert imot virker det heller som om det driver folk fra hverandre. I beste fall unngår man folkene som holder på sånn, i verste fall ender man opp med å slutte seg til den diametralt motsatte og like ille gruppen. Uansett er det ingen problemer som faktisk blir løst.

Dette! 

Kajac skrev (29 minutter siden):

Her var det jaggu meg mange frekke jævler! Av og til kan man lure på hvor moderatorene befinner seg...

For å svare TS: Ja, det er sikkert lurt å gjøre noe nå.Men ikke hør på de som sier at det allerede er for sent . Det blir som å si til noen som røyker at det ikke er vits i å slutte, fordi røyken allerede har gjort skade. Det er aldri for sent før det faktisk er for sent. Om du går ned i vekt før skaden skjer, er det heller ikke sikkert at den skjer. Men jo lenger tid, jo større blir sannsynligheten.

I mellomtiden bør du være stolt av deg selv, og ignorere slike idioter som enkelte av de som har svart her. Men jeg tror ikke Diskusjon.no er rette sted å søke helsehjelp uansett, spesielt ikke når det gjelder overvekt. Veldig mange "bedrevitere" her inne.

PS: Jeg er selv overvektig, sikkert nær eller rundt kategorien fedme, selv om jeg er noen titalls kilo lettere enn TS. Men jeg vet hvor vanskelig det er å finne motivasjonen til å gå ned i vekt, og det er ingenting som er mer demotiverende enn slike som @Skandinav og @DaniNichi. Men det kan jo hende målet deres er at vi skal bli så nedtrykte at vi tar selvmord eller dør av andre fedme-relaterte skader, slik at vi ikke lenger er "en utgift for staten og skattebetalere."

Dette er jo bare svada. @Skandinav kom med et veldig bra og informativt innlegg som ikke var preget av fordommer, hets eller diskriminering. Men du mener det er skrevet av en frekk jævel? Kan du begrunne hvorfor? 

DaniNichi skrev (16 minutter siden):

Tar den og lar svaret stå, greit at folk kan lese og ta lærdom av min idioti i tråden her spesielt det med hva folk skal tåle eller ikke av meninger.

Personlig bare hatt en del overvektig rundt meg som lever litt "  fat and proud, fråtser i Big Macs typen" så er nok farget av det og tenkte ikke nok over at for veldig mange kan det være nesten umulig gå noe særlig ned i vekt grunnet stoffskifte osv eller at det er psykisk betinget som nevnt over.

Beklager til Trådstarter.

 

Dette var ydmykt og fint! Kudos til deg!! 

Det er dessverre en del sykelig overvektige som lever slik som du beskriver (fat and proud), de er også kjent som fettaktivister, og bør ikke ha så mye makt på sosiale medier som de har. De oppfordrer mennesker som lider av fedme til å ikke gjøre noe med problemet. Denne typen holdning til sykelig overvekt er ekstremt farlig og bør kritiseres og utfordres. Skjønner at man kan bli kritisk til folk som er opptrer ignorant ovenfor egne problemer, og at man lar seg provosere, men det er godt å se at noen lærer også. 

DaniNichi skrev (4 minutter siden):

 

Folk får da tåle høre hva de faktisk er og det er stor forskjell på kreftsyke og en som velger ikke gjøre en damn shit med sin sykelig overvekt, bare lire av seg noe sånt er helt lavmål.

 

Hva folk skal tåle bestemmer faktisk ikke du, og å lire av seg piss bare fordi man mener folk fortjener å høre ditt og datt er uanstendig og idiotisk. Det sier mye om deg som person. Kreft og sykelig overvekt kan ikke sammenlignes på et medisinsk nivå men når du først er inne på dette med "utgifter for samfunnet" så trenger du å høre at det ikke bare er sykelig overvektige som er det. 

Selvsagt tolker du innlegget til trådstarter som lavmål når du ikke forstår at hun kanskje lever i fornektelse og ikke helt har skjønt alvoret. Om man tar alt fettaktivister og kroppspositivitister sier for god fisk, og ikke er kritisk til kildene sine så er det klart at man får feilinformasjon og ikke vet hva som er best. Fettaktivister har fått stor makt i sosiale medier og har stor påvirkningskraft, dessverre. Når man blir oppdratt som sykelig overvektig og får det inn med morsmelka er det vanskelig å kvitte seg med i voksen alder. Har man etablert dårlige spisevaner og takler problemer med mat når man er ung og tar med seg dette i puberteten og ut i voksen livet, så krever det mye arbeid å endre strategi. Dette er veldig enkle forklaringer på et komplekst og omfattende problem, også kjent som et samfunnsproblem ettersom flere og flere lider av fedme og får sykdommer og skader som følge av det. 

Poenget mitt er at slike genier som deg ikke er til hjelp i det hele tatt, tvert imot lager dere mer skade og skaper raseri fremfor vilje til å løse problemet. 

Skandinav skrev (1 time siden):

 

Dette var et godt skrevet innlegg. Jeg er forkjemper for at vi alle skal elske kroppen vår uansett hvordan den ser ut. Vi lever bare en gang og vi har kun en kropp, og vi må gjøre det beste ut av det. Og det beste vi kan gjøre for kroppen vår er å ta vare på den. Når du lider av fedme tar du ikke vare på kroppen din. 

Jeg har selv levd med fedme i noen år og jeg klarer virkelig ikke forstå hvordan det er mulig å ikke ignorere faresignalene. Hverdagsaktivitet er tungt, bare det å ta husvasken sliter en ut, å gå i trapper er anstrengende og tiltak. Å gå seg en tur kjennes ut som å ha løpt et maraton. Nå er jeg heldigvis i bedre form og har gått ned litt i vekt (and still going), og jeg merker allerede hvor bedre hverdagen har blitt nå som jeg har tatt tak i mine helseproblemer. Det å kunne bevege seg og gjøre normale ting uten å bli utslitt er veldig godt. 

Andre farer med slik fedme er at du kan utvikle diabetes. Å ha diabetes er ingen dans på roser. Jeg har vært redd lenge for at jeg skal utvikle det, men heldigvis har det gått bra (foreløpig). Du er i faresonen for mange typer kreft. Det sies at man velger sine kamper, men vil man virkelig gå disse skjebnene i møte? 

Dette med overvekt er veldig vanskelig, og fedme er komplekse saker. Det er lurt å søke god hjelp for å få bukt med problemene sine. Ofte er man overvektig som følge av underliggende årsaker, som for eksempel psykisk sykdom (*rekker opp hånda*). Snakk med fastlegen din om alternativer. Der finnes psykologer, ernæringsfysiologer, rehabiliteringssentre/overvektsklinikker, slankeoperasjoner og lignende. Der er hjelp og få. Det er kanskje ikke for sent. 

Redigert: må også legge til at bare det å gå ned 30-40 kg vil gi deg en enormt stor helsegevinst. Forskere og leger anbefaler at man går ned i vekt når man lider av alvorlig fedme, men målet trenger ikke å være normal vekt for din høyde, ettersom dette i stor grad kan være urealistisk for noen som har vært sykelig overvektig hele sitt liv. Men så klart må du gå ned en betydelig mengde om det skal lette på dine helseproblemer. Bare å komme under 100 kg for deg ville gitt deg mange fordeler og kanskje reddet deg fra mye elendighet senere i livet. Å være lettere overvektig er på ingen måter helseskadelig. Å være farlig overvektig er livsfarlig. 

Hvorfor piner du deg selv med å fortsatt være sammen med en mann som åpenbart ikke respekterer deg? I stedet for å være selvdestruktiv og tro at du ikke fortjener bedre så burde du gå. 

Corp Por skrev (På 19.11.2020 den 11.49):

Så mye han vil når han vil trenger ikke å bety at han får det han vil ha. Kanskje han søker bekreftelse. Undertonen i innlegget sitt tilsier at du ikke er fornøyd med sexlivet. Mulig han plukker opp dette og kompenserer/fantaserer andre steder 

Tenk sammen på om dere kommuniserer riktig. Om begge føler dere bekreftet av partneren

Hadde ikke vært fornøyd med sexlivet jeg heller om jeg var sammen med en slik mann. Så skjønner trådstarter veldig godt. Kommunikasjon er ikke nøkkelen her ettersom mannen siden første utroskap ikke har forstått hvordan det fungerer. Det er ikke alle som evner å kommunisere. 

Kondolerer. ❤️ 

Hva så om den bak skranken på postkontoret vet hvor pakken er fra? Er du klarer over hvor mange pakker de leverer ut fra nettbutikker som selger sexleketøy? Ganske mange, og de bryr seg nok fint lite om at DU har kjøpt sexleketøy. På en annen side har Kondomeriet anonym avsender og sexleketøy kommer i en nøytral pakke. Jeg har bestilt fra Nytelse.no, kondomeriet og mange andre nettsider mange ganger og aldri opplevd blikk eller et sånt "jeg vet hva du har bestilt" blikk fra personen som leverer ut pakken. Er ganske sikker på at de som leverer ut pakken ikke kan se hvilken nettbutikk det kommer fra. 

jae-ols skrev (11 minutter siden):

Det er ikke mulig å ha et fungerende sexliv med Cipralex, tror ingen vil si art det fungerer med denne dritten. Og den gir vektøkning. Beklager hvis du ble støtt, det var ikke meningen. Nei, jeg er ikke ute etter de "riktige" erfaringene. Poenget er at mange har stor utbytte av Wellbutrin. 

Støtt? Altså.... 

Kan godt hende det ikke fungerer å ha sex mens du går på Cipralex når du er mann. Jeg har aldri opplevd problemer med sex når jeg har gått på antidepressiva, men jeg er kvinne. Har dog vært med menn som har gått på det. Han ene gikk på Zoloft, og han fikk ereksjon, men ikke utløsning eller orgasme. Han klarte ikke oppnå det på egenhånd heller så han slutta. En annen gikk på antidepressiva, uten at jeg vet hvilket medikament, og han fikk ereksjon og klarte å komme. Wellbutrin er et fint alternativ om SSRI hemmer sexlivet. 

jae-ols skrev (Akkurat nå):

Nå ble du sur. Andre har sagt at den hjelper de veldig. Slik er det bare. For at den ikke virket på deg, så er den ikke ubrukelig. Poenget er at den ikke ødelegger sexlivet. For det er jo viktig for noen. 

Skal litt mer til for å gjøre meg sur, men svaret ditt var helt unødvendig. Så klart har den hjulpet for mange - men det er også mange den ikke har hjulpet for. Det varierer fra person til person. Jeg har ikke skrevet at den er ubrukelig fordi den ikke fungerte for meg, jeg delte min erfaring med den. Men jeg skjønner at du mener at man kun skal dele erfaringer om det er de "riktige" erfaringene. Nei, den ødelegger ikke sexlivet, det er ikke listet som en bivirkning at menn vil få problemer med ereksjon og orgasme/utløsning. Dette er en vanlig bivirkning av SSRI-preparater, men der finnes menn som klarer å ha et vanlig sexliv selv om de bruker denne typen medisiner. 

jae-ols skrev (14 minutter siden):

Wellbutrin hjelper for andre. Mange er fornøyd med den. 

Ok, må være noe galt med meg siden den ikke fungerer for meg, da. 

jae-ols skrev (På 30.11.2020 den 14.44):

Cipralex gir også uønsket vektøkning. Og da blir jeg enda mer deprimert, å bli feit er ikke en del av planen. Depresjon øker ved vektoppgang. Så finnes det ikke noe annet å ta? 

Jeg har gått på ganske mange medikamenter og eneste som ga uønsket vektøkning var for meg Seroquel og Remeron. Cipralex og andre SSRI preparater som Zoloft og Fontex kan påvirke sexlivet på den måten at du ikke får ereksjon eller klarer oppnå orgasme. Jeg opplevde ikke vektøkning på noen av dem, og jeg har gått på alle SSRI preparatene. 

Vektøkningen på medikamentene kan du delvis kontrollere selv ettersom vektøkningen kommer av økt matlyst, men denne økte matlysten kan være vanskelig å holde i sjakk, dermed må du legge ned ganske stor innsats for å unngå at du går opp i vekt. Jeg opplevde intens ulvehunger på Seroquel, jeg kunne spise alt i min vei og jeg ble aldri mett. 

Wellbutrin er den medisinen jeg har gått på som ikke har gitt bivirkninger i det hele tatt, men til gjengjeld hadde den ingen virkning heller. Jeg har avstått fra antidepressiva i noen år nå selv om jeg er kronisk deprimert, og jeg har heller lært meg å leve med det fremfor å knaske medisiner som i det lange løp ikke gjør en dritt for meg. Dette er så klart individuelt. 

fokkeslasken skrev (3 minutter siden):

Bilder på Instagram får nå være så. Kanskje sågar litt etter hva det er bilde av. Hvis tittelen på bildet er "Se så flink jeg er til å strikke" og det er et bilde av en overvektig som strikker, så er det jo ganske malplassert å kommentere på vekta. Men uten konteksten blir det vanskelig å si om slike kommentarer er malplasserte eller ikke.
Men om klagen er at man får frekke kommentarer på internet, da kan man jo spørre seg hva som gjør at overvektige skal slippe unna dette da ingen andre slipper unna.

Skjer det overvektige ofte at de blir stoppet på gata av vilt fremmede for å få servert en irettesettelse for vekta si?

Jeg avslutter diskusjonen her, ser ikke hensikten i å skrive mer. Dette kommer jeg heller ikke til å svare på, for du vil ikke tro meg uansett.  

fokkeslasken skrev (1 time siden):

Og for kroppspositivister så er det klart de har et poeng, men de er også en del av problemet med at folk som trenger hjelp blir normalisert i en slik grad at det til slutt kan ta livet av dem. Det er på en måte få grenser. Jeg ser litt på det som at man normaliserer en fungerende alkoholiker. klart at vedkommende skal få drikke hele tiden om hanvil det, men det kan være vedkommende hadde satt pris på litt hjelp med hva det nå enn er som er det egentlige problemet. Men da må man nesten begynne med å snakke om drikkingen. Akkurat som man må begynne å snakke om vekten for overvektige for å komme til sakens kjerne. Det kan man ikke om det anses som normal å begynne å svette når man reiser seg opp av en stol.

Det er en tid og sted for alt. Man trenger ikke snakke om overvekt med alle som er overvektige, hele tiden, og om noen på instagram er overvektige og legger ut bilder av seg så trenger man ikke kommentere "hei du, jeg ser at du er tykk, har du tenkt å gjøre noe med dette eller lever du lykkelig uvitende?". Akkurat som du ikke stopper en narkoman på gata og spør om de har tenkt å ta tak i livet sitt snart og få hjelp. 

fokkeslasken skrev (16 timer siden):

Det er jo akkurat det jeg også taler for, men får tyn av enkelte i tråden fordi jeg hetser overvektige når jeg foreslår at legen snakker med overvektige om deres situasjon.

Kroppspositivister? Er det de som mener man skal elske kroppen sin uansett? Eller er det de som krever at andre også skal elske kroppen deres? Eller er de begge?

Jeg har vært der selv og det er ingen dans på roser. Men det kan gjøres noe med, men man må ville det selv. Og da virkelig ville det. Ikke bare ønske at man er tynn, slik jeg gjorde i mange år. Etterhvert fikk jeg lyst til å gå ned i vekt (ikke bare være tynn). En vesensforskjell som gorde det store utslaget for meg. La så om kostholdet og mistet 200g om dagen i flere måneder. Nærmet meg 30kg nedgang da batteriet på badevekten døde. Forholder meg nå bare til klesstørrelser da det er mer praktisk i hverdagen.

Det er jo på ingen måte hets at en lege snakke med den overvektige om deres situasjon. Det tror jeg vi alle kan være enige om. Problemet er hvordan legen prater med pasienten om det. Det bør legges frem på en saklig måte med faglig tynge, og ikke som kraftig kritikk og nedverdigende. En skulle jo tro at dette er et selvfølge men dessverre er det ikke det. 

Kroppspositivitisme er en bølge av mennesker som ønsker å elske kroppen sin uansett hva. Problemet med denne bevegelsen er at de fleste ikke står for det samme, så jeg forstår spørsmålet ditt. Noen er opptatt av at andre også skal elske kroppen deres, mens andre bryr seg kun om seg selv (*rekker opp hånda*). Problemet er at det finnes ikke et miljø eller en bevegelse som inkluderer alle kropper. Jeg har sett på at slanke mennesker ikke får være en del av bevegelsen og jeg har sett at veltrente kvinner og menn med løs hud etter vektnedgang heller ikke får ta del i kroppspositivitismen. Det er som oftest de tjukke og de svært sårbare som blir kritiske til andre som mener de er en del av bevegelsen, spesielt når disse personene i utgangspunktet har en normal kropp. Dette er jo en bevegelse som er startet av overvektige (om jeg tar feil her så må noen si ifra). Nå er ikke jeg aktiv i dette miljøet og jeg følger ganske få kontoer på instagram nettopp fordi jeg syns miljøet ikke er så inkluderende, men jeg blir inspirert av at folk klarer å akseptere seg selv, og det syns jeg er viktig. Jeg vil jo ned i vekt - men som jeg skrev lenger her oppe, jeg hatet kroppen min også når den var normalvektig, når jeg var slank, så problemene mine forsvinner ikke på magisk vis når kiloene forsvinner. Derav kan denne bevegelsen kanskje lære meg mye, og den har lært meg litt allerede. 

fokkeslasken skrev (15 timer siden):

Det var da fryktelig da. Nei, det var ikke du. Men mitt svar som du kommenterte på var med det i bakhodet fra meg. Ordet "trakassering" benyttes ganske fritt i denne tråden, også der det ikke finnes trakassering. Jeg kan ikke skru av alt som har vært skrevet til meg bare fordi noen andre kom inn i tråden.

Men om du vil gå ned den veien: Vennligst finn der jeg sier du beskylder meg for trakassering.

Ok. Jeg skjønner at du ikke har lest hele tråden og det er greit. Men det har gått ord her hvor ethvert forsøk på informasjon slik at folk får en ærlig sjanse til å velge selv blir sett på som trakassering. Derfra kom dette med informasjon fra legen, for eksempel.

Folk som vil være overvektige kan spise til pumpa stopper for alt hva jeg bryr meg. Men det er da jammenmeg ikke normen heller. Overvektige er i all hovedsak ikke fornøyd med situasjonen og behøver hjelp for at de skal føle at livet skal bli bedre. Og de som sliter med det overfører som oftest situasjonen til sine barn, og slik går runddansen. Derfor har jeg i tråden talt for at overvektige skal kunne snakkes til av legen (uten oppfordring) når de er der. Slikt gjøres jo med alt annet som drikking, røyking, depresjon mm, men da jeg foreslo dette ble det for mye for enkelte i tråden for da trakasserte jeg visst overvektige.

Nå er det vel egentlig opp til hver enkelt person hvordan de opplever trakassering, og det er ikke min eller din sin jobb å avgjøre hvorvidt noen blir trakassert eller ikke. Men skal være enig i at det blir tåpelig om noen sier at det er trakassering om legen tar opp med pasienten at deres vekt er et problem. Nei, du kan ikke skru av alt som har vært skrevet til deg(?), men når du kommenterer mitt svar så kan du forholde deg til mine synspunkter og meninger, og ikke plutselig blande inn nytt på en måte som gir inntrykk av at det er jeg som har skrevet følgende. 

Du kommenterte "Her insinueres det av enkelte at det er trakassering av overvektige dersom legen tar et ord om vekt med dem når de er innom legekontoret." på at jeg skrev "Sett bort ifra at tjukke folk koster samfunnet ganske mye penger så gjør de ikke verdens største skade. De eksisterer akkurat som alle andre mennesker, men til noens store frustrasjon er de ikke et fryd for øyet, og blir hetset deretter." Jeg går ut ifra at du mente at de jeg betegner som "de" er leger. "De" er i dette tilfellet mennesker generelt, men du mente jeg insinuerte noe annet, noe jeg ikke gjorde. Jeg har sett mange tykke kvinner på instagram bli hetset av menn fordi de ikke er runkemateriale eller sexy, med beskjed om å kle på seg. Men dette er vel ok, siden det å være tykk er usunt og helseskadelig? Eh, nei, man kan kle av seg og være naken uansett hvordan man ser ut. Om du som mann ikke finner det attraktivt så kan du slutte å se på. Alle kvinner er ikke til for å være attraktive for deg. Og ja, disse kommentarene er det helt jævlig mange av, det er faktisk helt latterlig. Og ja, der er kvinner som kommenterer dritt også. 

fokkeslasken skrev (20 minutter siden):

Du sammenligner straffbare handlinger med overvekt. Da har du vel strengt tatt en tynn sak.

Her insinueres det av enkelte at det er trakassering av overvektige dersom legen tar et ord om vekt med dem når de er innom legekontoret. Greit nok at folk skal få være overvektige, men når man beskyldes for trakassering fordi man taler for informasjon om en alvorlig helsetilstand, da går man for langt i å være nærtagen.

Skal vi ikke gi ulykkelige en sjanse?

Vennligst siter meg der jeg har skrevet at det er trakassering når legen gir en sykelig overvektig person informasjon om at deres vekt er helseskadelig. Jeg har ikke insuert det, og du klarer åpenbart ikke forstå det jeg skriver basert på dine antagelser. Jeg skriver ting rett frem, men du vrir om på ordene mine. Slutt med det, det forsøpler debatten.

Jo, vi skal hjelpe de som ønsker hjelp, og så langt som det lar seg gjøre forebygge helseskader og ulykke. Hvor har jeg skrevet at ulykkelige ikke skal få en sjanse? Hvorfor trekker du en linje mellom det å være ulykkelig og å være tjukk? 

Budeia skrev (29 minutter siden):

Mulig jeg tar feil, men du begrunner det her med en kalkis fra en privatklinikk, som utfører slankeoperasjoner på dem som ikke lider av alvorlig fedme. (Se linkene i mitt innlegg, for cirka tre innlegg siden. Flere får faktisk erstatning etter at de har blitt slankeoperert av Aleris, uten å ha hatt en alvorlig grad av fedme.)

https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/overvekt-og-fedme/

https://sml.snl.no/fedme

Hva er poenget ditt? At jeg ikke er tjukk nok til at jeg lider av fedme? I så tilfelle tar du feil, ja. 

Budeia skrev (17 minutter siden):

Rusmisbrukere som ser 20 år eldre ut enn sin faktiske alder, tiggere, halvgamle alkoholikere som drikker sterk alkohol rett fra flaska i all offentlighet, jeg tror gjerne at disse opplever at de blir hetset av blikk og kommentarer. Ordet hets er forresten overvurdert. Hvis noen kan se hvilken livsstil man har, skal de ikke da kunne kommentere den?

Tror du må opp i 120-150 kg for å lide av fedme, med en høyde på 171 cm. Men det er jo greit å gripe fatt i ting, og det sies at en livlinje på over 90 cm er farlig for kvinner. 

Leste at maten er full av ting som skal gjøre oss avhengige av den. Det kan være... Når maten får mange av oss til å spise så mye at man ikke lengre kan kjøpe klær i størrelse XXL, men må over i det som i praksis er et telt. 

Jeg har en BMI på 33.5, som tilsvarer fedme og helseskadelig overvekt. En BMI på mellom 25 og 30 er kategorisert som overvekt og ikke fedme. 

https://www.aleris.no/overvektsklinikken/bmi-kalkulator/