Lakrisen

Har ikke helt skjønt dette med at jenter ofte velger den slemmeste gutten i klassen.

Det er spennende og hett, helt til man blir såret. Been there, done that, blir aldri flere slemme karer her i gården. 

Men da lurer jeg veldig. For hvis man er steinkåt, virkelig må ha sex for sexens skyld, hva er det da som ikke kan løses med en runk?

Mangel på nærhet? Man får jo ikke nærhet av å onanere. Nå vet jeg ikke om spørsmålet ditt er rettet til allmennheten eller kun menn, men svarer likevel. Nærhet og sex går jo hånd i hånd, det gjør iallefall det i min verden. 

Null sex går ofte, ikke alltid, utover psyken og dermed livskvaliteten. Det handler om personlighet mest, men generellt sett så har både menn og kvinner et ganske sterkt psykisk behov for sex, innstinktive drifter rett og slett.

 

Så et program om en øy med utryddningstruede fugler, var vel bare 2-3 hannfugler igjen der. Den ene ble filmet mens han jukket på en død fugl.... Innstinkter er ekstremt sterke.

Mhm. For noen er det ikke noe problem å gå noen måneder/år uten sex, for andre kan noen få måneder være uutholdelig *rekker opp hånda*... 

Om mannen ikke har lagt merke til at du har store pupper før du kler av deg har du funnet deg en mann med svært dårlig syn.

 

Puppene dine ser helt fine og vanlige ut. Og store. Noen elsker det, andre synes det blir for mye. Litt som om en mann ruller ut en 25cm biffsalami - ikke alle jenter som jubler av det.

Det er ikke alltid de ser like store ut i BH da, på grunn av at det er vanskelig å finne noen som passer perfekt (og som faktisk ser bra ut...). Takk - og er sant det du sier, en 25 cm biffsalami er ikke alltid like delikat... 

Ikke noe galt med de tattane der, helt fine 

Takk! 

De er faktisk det når du tenker på at de står direkte i veien for folk som kunne vært veltjent med å bytte pilleeskene sine inn mot weed. De er en del av problemet.

 

Edit: morsom historie. Moren min er sykepleier og jobber med mentalt og fysisk handikappede voksne. Vi kom i prat om weed, og det første hun savar at det var sååå farlig. Så spurte jeg henne "du, som gir dine pasienter sterke medisiner daglig og som ser direkte hva det gjør med dem og deres kropp, vil du virkelig påstå at alle pillene de tar er ett bedre alternativ til å røyke litt gress?". Hun ble stille og forlot rommet. Selv de som sitter helt oppå pasientene hele tiden som kunne nyttiggjort seg av weed ser hvor dumt det er.

Helt ærlig har jeg tenkt tanken mange ganger selv. Tenk på alle de sterke medikamentene for eksempel eldre på sykehjem får. Haldol, Sobril, Valium og lignende, disse har i tillegg fæle bivirkninger og jeg lurer noen ganger på hva som hadde skjedd om vedkommende fikk cannabis fremfor alt dette. På de spesielt maniske brukerne hadde det kanskje ikke hatt noen særlig effekt, for om det er skikkelig ille kan til og med de sterkeste medikamentene ha liten effekt i små doser, men det må jo være bedre at brukeren blir litt sløv i blikket og kanskje får litt økt matlyst fremfor at brukeren skal sitte med øynene trillet bakover i hodet, munnen på vidt gap og kraftige rykninger og skjelvinger i armene? Jeg har aldri turt å lufte dette for en sykepleier, for cannabis er jo så kriminalisert at det er en skam.

Personlig har jeg negative erfaringer med cannabis, rører det ikke selv og vil ikke ha noe med det å gjøre, og ser helst at en eventuell partner eller nær venn heller ikke tar i det, uavhengig av grunn, men dette er pga negative personlige erfaringer og jeg vil ikke utsette meg for noe som kan ta meg tilbake til det jeg har opplevd. Det er kanskje trangsynt men i min verden er det bare rettferdig ovenfor meg selv. Jeg håper det aldri blir legalisert for fritt bruk så lenge jeg lever, men legalisering innen medisin er jeg veldig for. Skulle også ønske at det ble avkriminalisert, jeg og en slektning kom inn på en diskusjon angående legalisering og han trodde cannabis var farlig. Hva, sier jeg, cannabis er da ikke farlig, det har sine bivirkninger ja men man kan jo ikke dø av det. Han lurte på om jeg tullet. Han trodde man kunne dø av for store doser/for mange jointer/jeg vet helt ærlig ikke hva han tenker/tenkte med. Og dette er da en særdeles oppegående mann ellers. Ble en smule sjokkert. 

Arbeidslivet kan du ta igjen senere, ta vare på helsen din nå. Selv prøvde jeg å studere mens jeg var alvorlig deprimert, drev med selvskading og var suicidal mesteparten av de dårlige periodene, jeg kom jo så klart ingen vei, greide ikke stå på noen prøver og greide veldig sjeldent å møte opp. Jeg droppet ut i midten av andre termin, men skulle ønske jeg gjorde det tidligere. Det er viktig å presse seg, men å presse seg for mye kan gjøre vondt verre og du kan bli utbrent. Du må bare akseptere at du er syk og forstå at det er ok å ikke arbeide når man har det slik. Det kan være lurt å si opp før du får sparken, da kjennes det litt bedre og du føler at det var din egen avgjørelse og ikke en påtvunget beslutning fra øvre hold. Ta tiden til hjelp og ta vare på deg selv. Og snakk med legen din!

Noen som har prøvd Epok med lakrissmak? Hvordan er smaken i forhold til for eksempel Skruf Slim Nordic White? Har prøvd Lime og Mint, men disse er fæle. Lime er kvalmende og gir meg nada i lengden, mens Mint svir som bare pokker. Umulig å ha den under leppa lenger enn 10 minutter, ble sår og fæl etter å ha brukt opp en boks også. 

Hva er egentlig galt med de puppene der?

Problemet noen damer trolig har er at de tror at vi menn må ha damene våre som de som ser ut på porno , altså damer som har vært gjennom kniven ørten ganger ( ser man tydelig etter ser man mange arr etter operasjoner hos dem) , det tror jeg kun gjelder for svært unge menn som har lite erfaring.

 

Personlig digger jeg både store og små pupper , faktisk til og med "hengepupper" kan ha sin sjarm , det viktige her i livet er ikke å være perfekt, men "GLAD" og fornøyd med seg selv for da er ting bare så mye enklere.

 

Kona hadde forresten relativt småe bryst , etter svangerskap og tvillingfødsel økte størrelsen en god del (selv om melkeproduksjonen ikke helt ble med) , sluttresultatet ble en mann som fikk kosa seg

Det er jo ikke rart at vi damer tror det når de aller fleste menn ser på porno, da. Jeg var i et forhold med en mann som konstant så på porno hvor kvinnene hadde ganske små bryster, det fikk ikke meg til å føle meg noe særlig bedre og gikk ganske hardt utover samlivet vårt. Det er litt vanskelig å tro det om en mann sier at "ja, når jeg ser på porno liker jeg små bryster og når jeg ser kvinners eller jeg liker er det bonus at de har små pupper og egentlig foretrekker jeg små pupper, men jeg elsker dine likevel". Handlingene motsier ordene liksom. Men det er jo en annen diskusjon og et sårt tema for meg iallefall. 

Haha, høres herlig ut.  

Tror nok du har en jobb å gjøre med selvfølelsen ja, for uansett om du er 20 eller 40 er de der bare lykken! Det å forbedre selvfølelsen er en lang kamp, men når du ser deg selv som vi gjør vil det være verdt den kampen.

Det er nok en vanvittig lang kamp ja, når man i utgangspunktet aldri har vært glad i seg selv. Jeg håper det er verdt det en dag. 

De der ser jo meget koselige ut.

Enten har du lastet opp feil bilde, eller så er det feil på kameraet som gjør noe heksekunster slik at de blir meeeget oppegående.  

Tror du må laste opp en film der du leker med de, slik at alle filtrene forsvinner  

Haha, du altså. Takk! 

Skjønner hva du mener med at de henger litt, men det er på langt nær ikke noe jeg som mann tenker videre over. En mann som elsker deg bryr seg dessverre ikke om sånne detaljer (ja, fordi det er det det er). Om du har bestemt deg for at puppene dine ikke er fine, så er det ikke noe man kan gjøre, dessverre. Det er alltid så mye grønnere på den andre siden.

 

Forrige dama mi hadde komplekser for hoftene sine. klaget alltid på at de var for lange og ikke gikk langt nok ut på sidene til å få perfekt timeglass-figur. Jeg synes personlig kroppen hennes var fantastisk digg, men når hun ikke ser det selv, så kan ikke jeg heller hjelpe henne.

 

 

Det virker bare som om det er noe alle bryr seg om i dagens samfunn, syns jeg leser overalt at damer skal ikke ha hengepupper og at spesielt kvinner i min alder er forventet å ha stramme bryster, og jeg føler normen er å også ha små bryster. Tenker at en større del av allmennheten foretrekker dette, og jeg tviler på at jeg har så stor flaks at jeg finner en mann som i utgangspunktet liker AKKURAT slike pupper som jeg har. For en gedigen skuffelse det må være om jeg ellers er flott i hans øyne, så kler jeg av meg og så velter disse muggene ut. Er redd for å se den skuffelsen i blikket liksom... 

 

Greie nok, men jeg liker dem mer faste, og ikke så hhengete.. Den metall dingsen gjør det ikke noe bedre.

 

 

Min ærlige mening ihvertfall. Det er vel det du vil ha.

gutt 25

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a41e4...ba8

 

Jepp. Vi er alle forskjellige! Selv er jeg veldig glad i metalldingsen min, gir økt følsomhet i brystvorten og det er aldri feil.  

Det er da vanlig at puppene henger litt når de er såppass store   Jeg har ikke samme "problem"(det kan tolkes slemmere enn det er ment, men med det mener jeg at jeg ikke har slike komplekser for mine pupper). Jeg tror ikke en operasjon vil gjøre noe særlig for selvtilliten din, og at du heller må jobbe med å like deg selv bedre. Uansett, om du bestemmer deg for å fikse på de, trenger du nødvendigvis ikke å få kjempestore pornopupper. Finnes mange mellomting som kan se veldig fint ut. Du må nesten bare gjøre det du føler for

Finnes mellomting ja. Jeg får se hva det blir til, det er et så stort valg å ta føler jeg og når jeg er på det psykiske stadiet jeg er per nå tror jeg ikke at jeg bør ta noen beslutninger, selv om jeg føler at jeg tenker ganske klart. Derfor tenkte jeg at å legge ut bilde av dem og se hvilken respons jeg får kanskje kunne bidra til å øke selvbildet litt, men responsen er temmelig laber og da ser jeg på det som en bom. Men det går fint, altså. Jeg er jo egentlig mest opptatt av at jeg selv skal akseptere dem og like dem. 

 

Fine pupper! Mann 26.

 

Anonymous poster hash: c7881...0cf

 

Takk!

 

Skulle kanskje tatt bilde i helt bar overkropp, da ser man litt lettere at de henger. De sitter liksom ikke helt der de skal på overkroppen..

 

Godt poeng, det er forskjell på hvordan man presenterer dem (Les; jeg vil se fler bilder av puppene dine).

 

Men vanskelig å presentere dem annerledes uten å kunne bli gjenkjent! De ser dog ut som de gjør i speilet på det bildet der, så.. :/ 

 

Jeg er kvinne, og hadde overhodet ikke blitt sur om mine bryster hadde endt opp med å se ut som dine. Jeg har  en liten B-cup, og vurderte lenge å legge meg under kniven, men bestemte meg til slutt for å ikke gjøre det - og er veldig glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg aner ikke hvordan det gikk, men jeg gikk i fra å hate puppene så intenst at jeg bare ville klore dem av, og faktisk var redd for å se på min egen kropp i speilet, til å faktisk like dem. Jeg tror det handler litt om å finne seg andre ting i livet å fokusere på. I dag er verden veldig overfladisk, men finner man noe man virkelig liker å gjøre, og føler regelmessig mestringsfølelse, blir man plutselig ikke like besatt av skavankene sine... for da har man noe annet å tenke på, noe som er hyggelig å tenke på. 

 

Til syvende og sist er det DITT valg. Det er din kropp, og du må få gjøre det du vil med den. Likevel er det trist at du føler en såpass misnøye med brystene dine når de egentlig er helt normale. Problemet i dag er jo at kvinner ikke våger å vise kroppene sine til hverandre (f.eks. i svømmehall eller i dusjen på treningsrommet) - og de eneste som legger ut bilder av pupp er modeller og bloggere med silikon. Dermed aner ingen av oss hva som er normalt. Normen har blitt silikonpupp (tror vi), men egentlig finnes det et helt osean av forskjellige pupper der ute, gjemt under blusene. De gangene jeg har sett pupper i fellesdusj, er det veldig mange pupper som ser ut som dine.

 

For greia er at i dag finnes det én standard pupp man gjentakende ser vist frem: de store, runde og faste. Noen har dem naturlig, men flesteparten har nok betalt for sine. Jeg faller utenfor idealet, og det gjør du også - og det gjør sikkert 85% av Norges kvinner generelt. Selv om det er ett puppeideal, og at én mann har én preferanse mens en annen mann har en annen, betyr det ikke at forskjellige typer bryster kan være pene på ulike måter. 

 

For eksempel, fordelen med mine bryster er at de er faste og strutter. MEN hvis en mann skulle blitt i lag med meg, går han jo glipp av duvende bryster. Det er kanskje noe av det beste i verden, og til og med jeg elsker duvende bryster - og mine duver ikke noe særlig. Jeg vedder på at dine bryster duver når du går og særlig når du blir knullet. Duving er fett! En annen fordel med dine bryster er også KLØFT! Hallo, alle elsker kløft! Jeg har ønsket meg kløft siden jeg var en liten drittunge og ba til Gud om å få kløft (spoiler: skjedde ikke) - og du må jo ha den fine kløfta når du har på deg BH! Hvem i verden er det som ikke liker kløft? INGEN! Dessuten: TITFUCKING og MOTORBOATING! Dine pupper har så uendelig mye kult å by på! Du er som en amusement park i himmelriket for puppeglade menn! Greit nok at mine er "estetiske", men mine pupper er DRITKJEDELIGE - man kan liksom ikke gjøre noe kult med dem. Så det er fordeler og ulemper ved alt, TS. Du må bare tenke på alt det kule du kan gjøre med dine bryster, og bare ha det gøy med dem! Og igjen, de er ikke stygge, du har helt normale pupper!

 

Men du virker såpass bestemt på at dine bryster er stygge (de er ikke det)... Og jeg leser at du har hatt/enda har psykiske problemer. Disse problemene stikker nok dypere enn at brystene dine er "stygge", men jeg tror du lar problemene dine gå ut over brystene dine, eller i det minste skylde på dem. Det er i hodet ditt det sitter, tenker jeg... og egentlig tror jeg ikke det har så veldig mye med puppene dine å gjøre. Jeg tror du sliter litt fra før av og dermed har blitt litt overfiksert på noe DU anser som en skavank. Men igjen, det er din kropp og ditt valg og jeg håper du får bedre selvfølelse, om du velger operasjon eller ei. For noen er kirurgi løsningen, mens for andre bør man heller prøve ut andre ting.

Anonymous poster hash: 96fd7...97d

 

Anonymous poster hash: 96fd7...97d

 

Tusen takk for et utrolig utfyllende svar. Du fikk meg faktisk til å se positivt på puppene mine i noen sekunder. Det skjer ca aldri. Skal svare litt mer utfyllende senere, PC'en er straks tom for batteri og laderen min er langt borte... Edit: Det er så fort gjort å fokusere på det negative fremfor det positive. Du fokuserer for eksempel på det positive med mine, mens jeg selv tenker på at det er ikke alltid de ser bra ut i BH - det er ofte vanskelig å finne en BH som passer, for brystene er relativt tunge og en billig H&M push-up BH lar seg ikke gjøre. Du hadde dog gode motargumenter og jeg tar hver og en til meg, tusen takk. Du fikk meg til å sette ting litt i perspektiv. 

4 brukere, 1 gjest, 1 skjult bruker. 

 

still waiting on them tatas? Am i right?

Er skummelt å legge ut bilde når man aldri har gjort sånt før. Her er puppetråd på forumet du mister.

Jeg tror ikke du er riktig vel bevart. De der er da helt fine.

Skulle kanskje tatt bilde i helt bar overkropp, da ser man litt lettere at de henger. De sitter liksom ikke helt der de skal på overkroppen.. Men takk, tror jeg?  

Du kan få støtte av staten til plastiske operasjoner, pupper inkludert

 

Når du har så store pupper som du så vil de automatisk henge litt. Dine verken henger mer enn normalt eller ser unormale ut. Jeg liker små pupper selv, men det jeg har sett av store pupper er likt som dine. Mer enn halve gleden er å kose med dem, eventuellt ta en tittifuck som dine ser ut til å være bra tilpasset for

 

Det som er fint i dag er at de har veldig bra verktøy for å se hvordan resultatet blir før de setter igang med kniven. Ring en plastkirurgiklinikk og spør om de kan ta en konsultasjonstime. Koster deg sikkert noen hundrelapper, men da får du skikkelige svar fra noen som kan jobben sin og virkelig vet hva de snakker om.

 

+1 for bilde

Ikke noe problem med tittifuck med disse for å si det sånn. God idè, det hadde jo ikke skadet med en konsultasjonstime og sett hvordan de kunne sett ut liksom. Takk for svar! 

Sååå... Legger denne i helsekategorien fordi jeg føler det er her dette innlegget passer best. Puppegnål hor menn sine innspill er hjertelig velkomne, men er jo kvinner jeg søker svar ifra. Edit: Jeg er 21 år gammel, om det skulle ha noe å si. 

La oss gjøre en lang historie kort. Jeg har slitt med selvbildet hele livet. Jeg har aldri kjent på hvordan det er å være glad i seg selv, jeg har alltid trykt meg selv ned og aldri sett på meg selv på en positiv måte. Slitet har vært så stort at det har resultert i depresjoner og angst mot å gå ut blant folk, jeg har gått i terapi i en del år nå. Jeg har endelig, i det små, begynt å like kroppen min litt - men så snart jeg tenker på at faen, en mann skal jo se meg naken en dag, så begynner jeg å hate den igjen. Det er en slags automatikk, men det er fordi tankemønsteret mitt ikke kjenner til noe annet enn den negative sirkelen. 

Jeg har jo hatt sex før og vært med menn før, men ikke mange og jeg har aldri fått noe negative kommentarer på dem, men har jo selvfølgelig ikke fått noen positive heller. En jeg var i et forhold med likte den tydeligvis veldig godt, de var så myke og gode, kjempe deilige å kose med og han elsket når jeg strakk meg, da så de så fine ut (ja, fordi da så de faste ut, hehe). Han tok på dem hele tiden også så jeg vet at han syns de var ok sånn sett. Greia er at jeg vet de ikke er fine. Jeg har til og med vært så tøff i trynet at jeg har tatt bilde og lagt ved. De er ikke pene å se på, men er de gode å ta på? Vell, om man foretrekker myke pupper, så er de nok gode ja. Alle kvinnene i familien min (sett bort ifra min mor) har veldig store byster og generelt en fyldig kropp (ikke tykke/feite, men fyldige lår, rumpe, byste og sånne ting), så er vell arvelig belastet. Jeg har dog gått opp og ned i vekt i mange år, ca. 10 kg hver gang, så det har vell satt sine spor. Jeg får nok svar som at "doooh, der er menn som liker sånne pupper også!" men skal jeg henge et skilt rundt halsen som sier at jeg har hengepupper med store brystvorter da? Dette finner de jo ikke ut før de ligger med meg og tenk om mannen liker alt med meg bortsett fra puppene, de avskyr han. Hva skal jeg gjøre da? Jeg overanalyserer nok, men jeg greier ikke la være. 

Har selvfølgelig vurdert å operere meg. Det er svært liten sjanse for at jeg skal ha barn i fremtiden, men sjansen er jo der, så er litt redd for at det er bortkastet å operere seg nå, for så å få barn og amme (for jeg vil jo amme om jeg skal ha et barn). Så er det dette om jeg skal ta brystløft eller silikon. Puppene mine vil bli litt mindre ved brystløft, og det vil jeg såvisst ikke. Kroppen min hadde ikke kledd små pupper pga proporsjonene mine, da hadde silikon vært bedre. Jeg har ganske brede hofter, litt smalere midje igjen og brede skuldre der igjen, og kraftige, fyldige lår som er jævla vanskelige å slanke, haha. De ser kanskje små ut på bildene, noe de for noen kanskje er, men vil si de er middels store. For meg er de større enn en håndfull, for en mann med store hender og lange fingre er det nesten en håndfull. Jeg er på slanker'n igjen og da kommer de jo til å forandre seg. Igjen. Denne gangen sikter jeg mot å gå ned 15 kg, jeg er akkurat overvektig i følge BMI'en min. Er midt i en livsstilendring og det kommer nok til å gjøre drastiske forandringer på kroppen. 

Hvorfor har jeg ikke operert meg allerede? Vell, penger er faktisk ikke et problem, det tar tid å spare men jeg hadde greid det på ett år. Det store problemet er jo at det blir unaturlig. Jeg vet ikke om jeg har lyst på unaturlige pupper. Jeg har såvisst ingenting imot de som har silikon, nei nei, men selv vet jeg ikke om jeg hadde trivdes med "falske" pupper. Men så var det dette da, stygge pupper og naturlige eller fine pupper og unaturlige? Tenker at sistnevnte scorer høyest. Så har jeg stusset litt i om dette er noe jeg hallveis kunne fått på statens regning. Som sagt, jeg har veldig store problemer med utseendet mitt og har flere selvmordsforsøk bak meg. Jeg har rett og slett følt meg for stygg og mislykket til å leve. Dette er noen år siden nå. Jeg tror såvisst selvtilliten ville økt om puppene ble finere, men så er det eventuelle komplikasjoner som kan medfølge, som bekymrer meg. Prøver å tenke så langsiktig som overhodet mulig. 

Noen damer der ute med lignende tanker rundt dette som kan dele sine erfaringer? Her er forresten funbags'a for de som vil se. Blir trolig ikke liggende for lenge. 

##Modedit: Potensielt støtende innhold lagt i spoiler.##

 

Menn er vilt forskjellige og de har så ulike preferanser at der finnes ingen fasit. Det skal visst være best om dama elsker seg selv. Du finner noen som liker deg for den du er en dag. Enkelt og greit, noe du sikkert har hørt hundre ganger før, men kanskje det hjelper å høre det litt flere ganger. Tror ikke utseendet på underlivet har så mye å si i det lange løp og vil nok ikke ha store innvirkningen på forholdet ellers heller. 

ja, dersom en person blir virkelig glad i damen sin i det lange løp så betyr ikke utseende på kroppen noe. Men i første omgang i datefasen så kan noen ha visse krav. Men jeg mener at blir man forelsket i en person, så betyr jo ikke det så mye hvordan foreks han ser ut naken. 

 

Enkel løsning, ikke gå til sengs med vedkommende før han er forelsket i deg.  

 

Det er klart at den er analysert for lenge siden, med mindre de har tabbet seg ut og kastet den.

Om den er analysert så forstår jeg ikke hvorfor retten ikke har motatt den?

 

På bildet under, vil det si at politiet har motatt blodprøve analysen?

 

Anonymous poster hash: 515e2...289

 

 

Anonymous poster hash: 515e2...289

 

Sånt tar nok tid, kan du ikke kontakte politiet og spørre dem? Slik jeg leser det har ikke retten mottatt det og siden det ikke står noe om politiet kan det godt hende de har mottatt det, men ikke gitt det videre til retten. 

 

Går du på noen medisiner?

Eneste jeg går på er allergi medisiner om sommeren.

 

Jeg har ikke tatt noe selv, men det er tydelig at jeg har fått i meg noe når urinprøva slo ut.

 

Burde jeg erklære meg skyldig? Tviler på at retten tror på min historie. Å jeg har ikke råd til saksomkostninger.

 

Anonymous poster hash: 515e2...289

 

Så merkelig. Har du vært ute i det siste, har du venner som driver med stoff og kan ha lagt noe i drikken din? Du må jo ha fått det i deg på et eller annet vis.

Går du på noen medisiner? 

Stikk på kondomeriet og kjøp en liten vibrator, så får du nok fart på sakene. Gjør underverker.  

Uansett kan det lønne seg å bli kjent med sin egen kropp. På egenhånd. Alene, altså. Etterhvert som du lærer deg selv å kjenne og vet hvordan du skal stimulere deg selv til optimal nytelse, kan du hjelpe partneren din til å gjøre det på deg også. Ikke stress. 

Om man skal samanlikne antallet menn som sender penis bilder med antallet kvinnfolk som legg ut halvnakne bilder av seg sjølv kan man jo lure litt på kven som er mest ute etter oppmerksomhet 

Hvem har sagt at det handler om oppmerksomhet om en kvinne legger ut halvnakne bilder av seg selv? Temaet her er jo ikke hvem som er ute etter mest oppmerksomhet heller. Spørsmålet er hvorfor menn sender penisbilder. Ikke hvorfor kvinner legger ut halvnakne bilder av seg selv og hvem som er ute etter mest oppmerksomhet. 

Setter forøvrig pris på penisbilder så lenge det er ifra en kjæreste. Jeg tror noen menn sender penisbilder til tilfeldige kvinner for aksept. Kanskje de er usikre og ønsker respons på utstyret sitt, hvem vet. Skal godt gjøres at noen som faktisk driver med dette svarer. 

Menn er vilt forskjellige og de har så ulike preferanser at der finnes ingen fasit. Det skal visst være best om dama elsker seg selv. Du finner noen som liker deg for den du er en dag. Enkelt og greit, noe du sikkert har hørt hundre ganger før, men kanskje det hjelper å høre det litt flere ganger. Tror ikke utseendet på underlivet har så mye å si i det lange løp og vil nok ikke ha store innvirkningen på forholdet ellers heller. 

 

 Hvorfor skal en ting bli strengt forbudt, bare fordi enkelte personer ikke har sansen for dette?

 

   

 

Svaret er enkelt: Eg liker det ikkje og derfor MÅ alle andre innordne seg etter det. Det ødelegger for dei sjølv og det ser stygt/usivilisert/dumt ut.

 

Nå har jeg litt vansker med å ta deg seriøst. 

Jeg tror det er vanlig. Har smakt et par typer mandelmelk (ferdiglaget) og alle har vært syrlige i smaken. Kjente knapt smaken av mandel, ble ganske skuffet gitt.  

 

Det er merkelig hvordan dere som ikke har tatoveringer i det hele tatt vet absolutt at de med tatoveringer angrer i fremtiden. Jeg tror ikke dere evner å uttale dere på dette punktet i det hele tatt. Heldigvis er vi alle ulike. Hvorfor skulle man angre? Fordi noen sier at det ikke er pent og fordi noen ikke liker det og fordi det ikke er "mote"? Nei. Man tar ikke tatoveringer fordi det er på mote. Man vet også at det er permanent. Er selvfølgelig ikke alle som har innsett dette, men de fleste har det nok. 

 

Etter ha hatt en tatovering en stund blir den automatisk en del av seg selv og man kunne ikke forestilt seg kroppen uten. Jeg ser absolutt ingen grunn til at jeg som 50 åring skal sitte å angre på mine og jeg tenker ofte/alltid langsiktig.

 

Det er en helt naturlig ting, å innse at mye man gjorde og syntes var "kult" som yngler - var dumt. Det er mer regelen enn unntaket.

 

Når det er sagt, er jeg inneforstått med at vi er forskjellige. Og at noen vil kunne være komfertabel med tattoos hele livet. Ja det finnes sogar eldre mennesker som får dilla på det, gamle bestremødre og sånt.

 

Så det er ikke meningen å fordømme de enkelte som gjør det Det går mer på trenden generelt, og hva den gjør med mange unge svake sjeler. Derfor setter jeg det på spissen.

Det er blitt en for lettvint ting å bli hekta på, har mye symbolsk(bokstavelig talt) ved seg og preger for mye de kulturelle sidene av samfunnet.

 

Skjønner hva du vil frem til, men viktig å utheve at ikke alle er sånn. Jeg skal ærlig innrømme at jeg forstår ikke greia med å ha en eller to roser tatovert på skulderen, syns alle jenter jeg ser for tiden har dette og det har på en måte blitt en trend på lik linje med de fuglene som alle tatoverte for en del år siden. Det har nok noe symbolikk ved seg men finner det merkelig at "alle" har det og da blir det automatisk ikke fullt så meningsfylt i mine øyne. Så jeg er nok litt dømmende selv.  

Det er merkelig hvordan dere som ikke har tatoveringer i det hele tatt vet absolutt at de med tatoveringer angrer i fremtiden. Jeg tror ikke dere evner å uttale dere på dette punktet i det hele tatt. Heldigvis er vi alle ulike. Hvorfor skulle man angre? Fordi noen sier at det ikke er pent og fordi noen ikke liker det og fordi det ikke er "mote"? Nei. Man tar ikke tatoveringer fordi det er på mote. Man vet også at det er permanent. Er selvfølgelig ikke alle som har innsett dette, men de fleste har det nok. 

Etter ha hatt en tatovering en stund blir den automatisk en del av seg selv og man kunne ikke forestilt seg kroppen uten. Jeg ser absolutt ingen grunn til at jeg som 50 åring skal sitte å angre på mine og jeg tenker ofte/alltid langsiktig.  

Jeg deler noen ganger erfaringer med venninner, men er ikke så ofte. Deler kun om emne kommer opp og jeg personlig blir spurt om et eller annet, deler sjeldent av eget initiativ. Er morsomt å høre andres erfaringer, så kan jo være greit å dele litt selv også! 

Jeg liker tatoveringer og har en god del av dem selv, og mange flere skal det bli. Jeg jobber forøvrig innen helsevesenet og jobber for tiden på et sykehjem. Tatoveringene mine er synlige og jeg har aldri fått for eksempel negative bemerkninger fra brukere. De syns de er pene, spesielle, interessante, noen syns til og med de er morsomme selv om de ikke har et snev av humor i seg! Det er alltid like koselig når noen av dem stryker over armen min og beundrer tatoveringen og kaller det for et kunstverk og spør om jeg har tegnet det her helt selv...   Jeg merker at jeg får noen blikk ifra et fåtall pårørende. Har ellers i livet aldri støtt bort i folk med negative og nedlatende holdninger ovenfor folk med tatoveringer, jeg klør litt i hodet av denne tråden ettersom jeg trodde verden var kommet litt lengre enn dette. Selvfølgelig skal man ikke gjøre tatoveringer ulovlig. Kroppen ser naken og tom ut i mine øyne uten litt blekk, syns ikke at hele kroppen skal dekkes men litt pynt må man ha.  

Folk må dog noen ganger beskyttes fra seg selv, en penis på armen eller portrett av daværende kjæreste, snart ex, er ikke så lurt og man bør helst unngå tatoveringer som på en eller annen måte kan støte andre. Et portrett på armen kan ikke støte noen, men det kan religiøse symbol, et kjønnsorgan (...), vulgær tekst, våpen osv. Jeg vurderte jo faktisk en stund en pistol i ene sleeven min, men innså at når jeg jobber innen helsevesenet er det langt ifra lurt. Ingen av mine tatoveringer er støtende, jeg ønsker ikke fortelle i detaljer hva jeg har tatovert men de er på en måte et kart over livet mitt. Nei, jeg har ikke evighetsmerket og et lite anker og noen stjerner, går litt mer i dybden. Jeg har store portrettlignende tatoveringer i svart og grått. Husker en bruker for lenge siden sa til meg at h*n ønsker seg en sånn, men ville jo heller hatt i farger, litt kjedelig med svart og grått! 

Jeg tenker at så lenge man tatoverer eventuelt støtende motiv et sted på kroppen hvor det ikke er synlig for allmennheten så går det fint. Og at man unngår tatoveringer i ansiktet. En diamant på fingeren er greit liksom, personlig kunne jeg aldri tenkt meg det og vil holde både hender (fra håndleddet til fingertuppene), ansikt, hals, bryst og overkroppen fremme generelt, rumpe og legger fri for blekk. Jeg har også et vagt ønske om at aldersgrensen for å ta tatovering økes med noen få år. Jeg trodde selv jeg visste nøyaktig hva jeg ville ha når jeg var 18 år, min første tatovering var et stort sitat på ene armen og jeg angrer en liten smule på denne. Nå i ettertid skulle jeg ønske den var annerledes utformet og at den var litt annerledes formulert, men jeg overlever, den er jo egentlig fin nok som det er - men jeg angrer på at jeg ikke ventet litt. Altfor mange er for kjappe på avtrekkeren og tatoverer det første de kommer på og ender opp med å angre.