WubWub

Ingen av delene...

Hva tenker du da? At jeg er ekstremt heit?

Omtrent hver gang jeg havner i en opphetet diskusjon så får jeg slengt setninger etter meg ala :

"Du tror du er så tøff, du prøver fremstå som en badass men du er egentlig en pingle"

Er jeg tøff eller heit? Jeg tenker i retning av ekstremt heit :

 

 

Jeg tror at mennesker med empati ville blitt knust under vekten av mine erfaringer, handlinger og opplevelser. Knust i den grad at deres samvittighet spiste de opp helt til de tok sitt eget liv.

Kan ikke det du sier her, nettopp være en årsak til at du undertrykker dine empatiske egenskaper? En overlevelsesmekanisme.

 

Om jeg hadde hatt de emosjonelle egenskapene som du sikter til, burde jeg ikke være trist eller bli knekt av dårlig samvittighet?

Leger skårer også lavt på empati når den blir målt på den måten der. Det er fordi de blir herdet, eller avstumpet hvis du vil se det sånn, gjennom sine erfaringer. Det er nødvendig for å takle jobben. Akuttlegen som fastslo at dama var død hadde nok flippet ut om han hadde empati slik du oppfatter egenskapen.

 

Når du ser tilbake på bestialitetene du har begått, handlinger som vanlige folk blir rystet i sjelen bare av å høre om. Er det ikke da slik at det har skjedd en utvikling hos deg, i starten av "karrieren" kunne heller ikke du begått de verste handlingene du gjorde senere, men du har blitt herdet på veien. I så fall var det kanskje nødvendig for deg å undertrykke det du hadde igjen av empati for å overleve på den veien du gikk.

 

 

Tenker du er inne på noe der. For hvordan kan sykepleiere jobbe med kreft pasienter og demente uten å bli ødelagt? De sykepleiere jeg har snakket med sier at de i starten føler seg opprevet og sorgen er stor. Så går det seg til.

 

Som i mitt tilfelle, hva tror man vil skje med et lite barn som blir slått hver dag i 10 år? Vil barnet bli empatisk eller vil barnet lære seg forsvars mekanismer? 

 

Man kan se på narsissisme som en en fysiologisk tilstand ala : autoimmun sykdom. Immun systemet er altfor avrig etter å forsvare kroppen så den vil angripe seg selv. Samme kan sies om forsvars mekanismen som kalles narsissisme. Den var lagd for å verne kjerne identiteten.

 

 

Jeg tror at mennesker med empati ville blitt knust under vekten av mine erfaringer, handlinger og opplevelser. Knust i den grad at deres samvittighet spiste de opp helt til de tok sitt eget liv.

Kan ikke det du sier her, nettopp være en årsak til at du undertrykker dine empatiske egenskaper? En overlevelsesmekanisme.

 

Om jeg hadde hatt de emosjonelle egenskapene som du sikter til, burde jeg ikke være trist eller bli knekt av dårlig samvittighet?

Leger skårer også lavt på empati når den blir målt på den måten der. Det er fordi de blir herdet, eller avstumpet hvis du vil se det sånn, gjennom sine erfaringer. Det er nødvendig for å takle jobben. Akuttlegen som fastslo at dama var død hadde nok flippet ut om han hadde empati slik du oppfatter egenskapen.

 

Når du ser tilbake på bestialitetene du har begått, handlinger som vanlige folk blir rystet i sjelen bare av å høre om. Er det ikke da slik at det har skjedd en utvikling hos deg, i starten av "karrieren" kunne heller ikke du begått de verste handlingene du gjorde senere, men du har blitt herdet på veien. I så fall var det kanskje nødvendig for deg å undertrykke det du hadde igjen av empati for å overleve på den veien du gikk.

 

Tenker du er inne på noe der. For hvordan kan sykepleiere jobbe med kraft pasienter og demente uten å bli ødelagt? De sykepleiere jeg har snakket med sier at de i starten føler seg opprevet og sorgen er stor. Så går det seg til.

Som i mitt tilfelle, hva tror man vil skje med et lite barn som blir slått hver dag i 10 år? Vil barnet bli empatisk eller vil barnet lære seg forsvars mekanismer? 

Man kan se på narsissisme som en en fysiologisk tilstand ala : autoimmun sykdom. Immun systemet er altfor avrig etter å forsvare kroppen så den vil angripe seg selv. Samme kan sies om forsvars mekanismen som kalles narsissisme. Den var lagd for å verne kjerne identiteten.

 

At jeg hjalp henne dreide seg ikke om empati. Jeg hadde håpet at vedkommende som plaget henne angrep meg slik at jeg kunne benytte meg av min nødverge til å utøve vold.

Eller det kan være rasjonalisering av en emosjonell egenskap du av en eller annen grunn ikke kan akseptere hos deg.

 

Jeg tror at mennesker med empati ville blitt knust under vekten av mine erfaringer, handlinger og opplevelser. Knust i den grad at deres samvittighet spiste de opp helt til de tok sitt eget liv.

Ta f.eks en hendelse for 6 år siden når jeg satt i en kupe på et tog. Det var bare meg og ei annen kvinne der. Hun satt i setet ovenfor meg, helt ut av det blå datt hu ned i bakken å begynte sprelle. Jeg kikket på hu mens hu sprelte i sånn ca 5 minutter så sa det stopp da hun stivnet til. Jeg tok på meg øreproppene mine , satt på en sang på mp3 spilleren min å kikket ut vinduet mens hu lå der stiv på gulvet rett foran meg.

Tog konduktøren kom omsider. Han ringte så ambulansen med en gang. Når helsepersonell ankom stedet så ble hun erklært død. Årsaken til dødsfallet vet jeg ikke. 

Om jeg hadde hatt de emosjonelle egenskapene som du sikter til, burde jeg ikke være trist eller bli knekt av dårlig samvittighet?

 

jeg fikk diagnosen "narsissist" for en tid tilbake. jeg elsker skravle med andre mennesker men nå pga diagnosen min så er folk jeg skriver til på PM ekstremt nervøse og skeptiske

Det forekommer meg å være sunt å stille seg skeptisk til noen som har innrømmet å ha sittet inne for kattedrap.

 

 

Lagde 2 tråder som jeg syntes var ekstremt festlige, de ble stengt men her er bufferen :

 

Under her er to utdrag fra dine innlegg der. Det du skriver viser ikke direkte mangel på empati, men at empatien du eventuelt har blir undertrykt og rasjonalisert. Høres det riktig ut? Du finner begrunnelser og utløp for følelsene som er akseptable for deg. Du har også en side som gjerne vil være empatisk, men som blokkeres av et (eller flere) større behov.

 

Uansett, har prøvd utvikle empati senteret mitt på egenhånd. F.eks så reagerer jeg på video nr 1 her: Den handler om en hund som har blitt slått. Når jeg hører hunden skrike av redsel så blir jeg sint, ikke på hunden men sint på tanken av hva han har blitt utsatt for.

 

Som den gang i sommer hvor jeg hadde vært å handlet klokken 22:00 på kvelden, jeg ser ei kvinne med hijab på gågaten. Så kommer det en mann syklendes forbi, han stelte seg foran hu å begynte brøle rasistiske og ondskapsfulle ting. "DIN JÆVLA MUSLIM HORE" osv, uten å tenke meg om så løp jeg opp til henne å stelte meg foran hu som et skjold. 

Han begynte brøle til meg "muslim elsker" osv osv. Inni meg så lo jeg så det holdt og jeg hadde håpet på at han angrep meg så jeg kunne benytte meg av nødverge men han gikk. 

Er dette empati? Jeg hjalp jo et menneske men på en annen side så gjorde jeg det jo for min egen del for jeg hadde håpet på at han gikk til fysisk angrep på meg slik at jeg kunne ta igjen lovlig.

 

At jeg hjalp henne dreide seg ikke om empati. Jeg hadde håpet at vedkommende som plaget henne angrep meg slik at jeg kunne benytte meg av min nødverge til å utøve vold. 

Jeg har nemlig ikke lyst til å havne i fengsel. Er avhengig av oppmerksomhet, i fengsel var det lite av det. 

Vil så gjerne være empatisk og normal men jeg tror det det løpet er kjørt for lenge siden. 

Kan du lett skaffe deg venner eller er dette et scenario du skaper i hodet ditt for å ikke bryte med den virkelighetsoppfattelsen du har om deg selv?  Du mener de er energityver og lager derfor en ekstra unnskyldning for deg selv til å ikke gjøre et forsøk engang.

 

 

når var sist gang du faktisk fikk en ny god venn?

 

 

 

Jeg har vært i forhold med en rekke kvinner fra jeg var 14 år til 30 år så jeg har jo åpenbart evnen til å stifte relasjoner men jeg har aldri sett poenget med å ha kontakt med mennesker som jeg ikke kan ha sex med. Derfor er ikke vennskap noe som interesserer meg - friends with benefits kunne jo kanskje fungert. Får teste det ut

Det har du tydelig vist her mange ganger. 

At det ikke gjør deg særlig rik på venner er en naturlig konsekvens. Mennesker som oppfører seg slik som du gjør når du er i det hjørnet, er det best å ha en viss avstand til. 

Kan lett skaffe meg venner om det står på det eller om det er et ønske. Om jeg skrur på sjarmen så er det få mennesker som kan stå imot. Men jeg har aldri hatt noe særlig lyst på vennskap, ser på venner som energityver.

Igår var det ei kvinne som beskrev meg som : "Jeg er betatt av deg og det vet jeg at det er mange andre kvinner på KG som også er. Du har en veldig fargerik og sterk personlighet , alle legger merke til deg. Du er ekstremt sjarmerende når du ønsker være det. Folk er ikke klar over det fordi du kødder så mye men du er også ekstremt intelligent. Du sier alltid det riktige tingene til meg og du er kjempe søt men.. som du vet så ble jeg misbrukt av pappaen min hele oppveksten min. Han var psykopat og jeg ser alle de samme trekkene hos deg. Har gått mange runder i meg selv om jeg skal avbryte kontakten eller ikke for du gjør meg utrygg. Til tross for at du alltid har vært grei mot meg så vet jeg det finnes en veldig mørk side her. Jeg har lyst til å avbryte kontakten, alle rasjonelle tanker forteller meg at jeg bør styre unna men du er så likbar og elskverdig at jeg greier ikke." 

Det er tydelig at du i alle fall har det gøy. Ikke alltid at andre synes det samme.

Jeg storkoser meg , livet er for kort til å henge med hodet. Er også dyktig til å skape min egen underholdning, men det er som du sier ikke sikkert at andre syntes det er like morsomt. Det er dog ikke mitt problem, jeg er ikke en klovn og det er ikke min jobb å glede andre mennesker

Trodde du var blitt utestengt...

Hvis det stemmer som du har skrevet flere ganger, at du har personlighetsforstyrrelse, så følger det - som du sikkert vet - ofte kronisk kjedsommelighet. 

Men du har jo også sagt at du er en løgner, og jeg kjenner jo litt til adferden din etterhvert, så det er aldri godt å vite med deg, wubby. Men du er nå en underlig skrue, og en artig kar (?), som skaper mye liv og røre rundt deg. Litt i meste laget noen ganger. 

Jeg har ikke blitt utestengt herfra men jeg ble utestengt fra KG igår. "Vi har sagt det til deg så mange ganger, du har ikke lov til å prate om deg selv på forumet men du hører ikke. Vi sier det til deg om og om igjen på PM så nå må du ta deg en pause".

Lagde 2 tråder som jeg syntes var ekstremt festlige, de ble stengt men her er bufferen :

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:LGIjl_HJfpgJ:forum.kvinneguiden.no/topic/1055833-er-dette-empati/+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:dS6h40nj2RQJ:forum.kvinneguiden.no/topic/1055686-b%25C3%25B8lle-med-damer-p%25C3%25A5-kj%25C3%25B8pesenter/+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no

'Narsissist' er ingen diagnose.

Lenge siden du har vært innpå her nå, wubby. Kjeder du deg? Du skulle gjerne hatt en hobby...

Lider av kronisk kjedsomhet. Har vært i utlandet hele sommeren, men har mange hobbier. Spiller sjakk online 1-2 time per dag, spiller tennis 1 gang i uken, er med i en skyteklubb, leser haugevis av fagbøker (igår kjøpte jeg bøkene "den store filosofi boka og sapiens - en innføring i menneskehetens historie), trener styrke 3-4 ganger i uka osv

Bitch som syter om narsissisme men jeg digger hu : https://www.youtube.com/watch?v=T7cXI1nCu2M

jeg fikk diagnosen "narsissist" for en tid tilbake. jeg elsker skravle med andre mennesker men nå pga diagnosen min så er folk jeg skriver til på PM ekstremt nervøse og skeptiske

https://www.youtube.com/watch?v=2yKIIff7dF8

 

Jeg er født med en på pikken, hele er svart.

Kan man lysne fargen på en slik flekk? Kremer eller noe slik?

 

Anonymous poster hash: 34166...7aa

 

Det holder nå. Du har laget over 20 tråder om samme emne på forskjellige forum. 

Det du trenger er psykolog, ikke hudlege. Har lest litt over 100 jakketråder fra deg. 

Du troller heller ikke, dine besettelser er sykelige og du trenger hjelp.

Jeg er født med en på pikken, hele er svart. 

 

 

Er dette noe en med IQ på 150 kan forstå?

 

Jeg vet ikke helt hvorfor du ut av det blå krenker meg. Du er en av de menneskene jeg har sett opp til og jeg kan ikke huske at jeg har vært stygg mot deg på noen som helst slags måte.

 

 

Antar det er den siste setningen du reagerer på? Jeg ser det burde vært et smilefjes der for å understreke at meningen var vennligsinnet. Uansett, du har tolket meg feil, og det er min feil, som jeg beklager.

 

Umiddelbart ble jeg faktisk selv litt usikker på hva jeg mente for en uke siden når jeg leser dette nå. En slik løs kommentar åpner for en rekke tolkninger. Men jeg betviler altså ikke at din IQ har blitt målt til 150, som du har skrevet i andre tråder. Jeg er opptatt av at det jeg skriver blir forstått. Det krever ingen spesielle evner å forstå det jeg skriver, men det som synes klart for den som skriver, er ofte ikke like klart for den som leser. Derfor mener jeg å spørre til slutt om det var noe i innlegget som var uklart.

 

Hørte gjennom hele oppveksten min "men det forstår vel selv tilogmed en som deg" , "du må være adoptert for du ligner ikke på noen av oss". kunne gjøre det bra på skolen man alt jeg fikk bare kvittert at jeg var et null. man skal ikke tro man er noe

Så hvis han er et rasshøl mot alle andre og dreper katter på natten så er han fortsatt et godt menneske? Det var kun snakk om de han hadde en relasjon med.

 

Bortsett fra det så var det et bra innlegg

Vet du hvem jeg er? Jeg har dom på meg for å drepe katter. Noe 2 andre på forumet her vet

 

Om jeg er snill og grei med alle mennesker jeg har et samliv med, er jeg da et godt menneske?

 

Et godt menneske elsker andre. Det du får igjen er å oppleve at andre kjenner at du elsker dem. Vi mennesker har ikke bare behov for å bli elsket, men også å elske andre, og det behovet får vi tilfredsstilt først når vi ser at den vi elsker erkjenner det. Den som elsker vil stadig finne nye måter å vise sin kjærlighet på. Når du ser at andre tar imot din kjærlighet, får du en slags "rus" som du stadig vil fornye og holde liv i. Slik bygges livslange forhold, enten det er mellom mann og kone eller mellom venner.

 

Sånn som jeg tolker det så bør relasjoner handle om : Gi og ta.

 

Kanskje heller gi og få? Når det du gir er kjærlighet, så er det du ønsker tilbake også kjærlighet. Men kjærlighet er umulig å ha krav på. Det er ikke noe du kan "ta", fordi kjærlighet kan bare være frivillig, ikke noe du får i gjengjeld. Da kan du heller ikke bli sint når den andre ikke gjengjelder din kjærlighet. Skuffet og lei deg, ja, fordi du hadde forventet at den andre var god. Men ikke fordi du var god, da ville ikke den andres handlinger være kjærlighet, men kun en respons.

 

Er dette noe en med IQ på 150 kan forstå?

 

Jeg vet ikke helt hvorfor du ut av det blå krenker meg. Du er en av de menneskene jeg har sett opp til og jeg kan ikke huske at jeg har vært stygg mot deg på noen som helst slags måte. 

 

 

Det er så artig med trolletrådene dine smurfen

http://smurfs.wikia.com/wiki/Vanity_Smurf

Er din personlighet noe ala den samme som vanity smurfen?

 

Det meste skremmende er at jeg ikke troller eller tuller kanskje?

 

At du tror du er skremmende eller at det er skremmende hvis du ikke troller eller tuller så tar du feil. Du er ubetydlig i den skremmende verden blandt skremmende personer. En selvopptatt fyr uten følelser som bare gjør småting som folk synes er umoralsk er bare artig, se på hvordan folk ler av liknende utsagn som dine rundtomkring på nettet.

 

Skal vi snakke om skremmende så får vi heller dra inn f.eks. Josef Mengele.

 

Er det tøft å være skremmende tenker du? Jeg har ingen ambisjoner om å fremstå som skremmende eller tøff. Hva er poenget med det? Tvert imot så ser jeg på meg selv som et offer. Om jeg hadde vært en dyr på den afrikanske sletten ville jeg vært en gazelle og alle andre mennesker ville vært løvene. 

Ikke er jeg sadist heller. Jeg liker ro og fred. Om det hadde vært opp til meg ville det ikke vært noe lidelse i verden. Er Josef Mengele noen du ser opp til? Høres nesten ut som du syntes det er tøft med skremmende mennesker. 

Det er også en av grunnene til at jeg har lite til overs for menn generelt.

 

 

 

 

Det meste skremmende er at jeg ikke troller eller tuller kanskje?

 

Hvis du genuint mener det er mindfullness/selvinnsikt en ting du må begynne med. Uten det vil resten raskt falle sammen da du har utvist flere ganger i denne tråden at du mangler det.

 

Hilsen "over 120 IQ".

 

Jeg har prøvd mindfullness tidligere da jeg var innlagt på DPS i 2014. Men det hadde ingen effekt, jeg fikk så diagnosen "narsissist" like etterpå  

Det er så artig med trolletrådene dine smurfen

http://smurfs.wikia.com/wiki/Vanity_Smurf

Er din personlighet noe ala den samme som vanity smurfen?

Det meste skremmende er at jeg ikke troller eller tuller kanskje?

hva du forventer og få igjenn da? spesifiser.

om noen syter til meg i 30 minutter så forventer jeg 30 minutter i retur hvor jeg skal prate om det jeg vil og ønsker. 

oftest som dreier det seg om noe seksuelt da jeg har har skyhøye testosteron verdier som må sjekkes hver tredje måned.

om vedkommende ikke følger opp samme engasjement og tiltakt som jeg kom med når jeg hjalp vedkommende så tenker jeg at vedkommende har utnyttet meg.

og om man utnytter eller er slem mot meg så har jeg : NULL EMPATI FOR DEG.

alle ryktene og historiene om at jeg er ondskapsfull og slem kommer fra historier hvor jeg hjalp damer men ikke ga noe i retur. 

 

[....]

 

Sånn som jeg tolker det så bør relasjoner handle om : Gi og ta.

 

jeg reagerer så. og jeg reagerer voldsomt på utnyttelse, så vips så er det jeg som er svarte-per etter at de plaget meg?

 

Det handler ikke om å gi og ta, det handler om å kanskje få noe tilbake. Slik du beskriver det så krever du å få noe tilbake. Hva man regner som å få noe tilbake er også viktig.

 

Du er svarteper pga oppførselen du har beskrevet i andre tråder. Du regner ikke det å få hjelpe noen som å få noe tilbake.

 

Jeg prøver å gi så mye som mulig og det jeg får igjen er gleden av å gi. Jeg hadde aldri hatt noe glede av å være snill hvis jeg ikke følte det som et slags privilegie å få være snill mot personene. Et smil tilbake holder.

 

Det jeg forventer i retur er av seksuell karakter.

Personlig har jeg aldri følt frykt eller sorg. Men jeg kan hjelpe folk som sliter med frykt eller sorg da jeg har lest mye om disse to elementene, men jeg er jo ikke psykolog av yrke og jeg blir jo ikke betalt for denne bistanden så jeg forventer noe i retur? Noe som kan glede meg.

Jeg nekter tro at kvinner som skriver til meg om alt det jævlige de sliter med (som jeg driter i) tror at responsen de får av meg er gratis?