TST

Helt enig i at vi skal lytte til kritikk. Jeg mente ikke å vise noe annet her eller forsøke å vinne noen diskusjon. Jeg ville kun dele noen perspektiver 😊 Så er selvsagt ikke alltid målet å tilfredsstille alle med alt vi gjør. Det er viktig å vite. Men det skal være rom for å si hva man mener, og det synes jeg det er.

Jeg trenger ikke forsvare beslutningen om å skrive om julefilmer eller hvordan dekker film og tv, for jeg har ikke tatt dem. Men jeg kan gi noen perspektiver til debatten om prioriteringer, og det er det jeg har forsøkt. Men jeg er uenig i at vi utelukkende skal bli smalere. Jeg mener Gamer.no aldri har vært et bedre spillnettsted enn nå. Vi har aldri hatt mer spillinnhold, aldri dekket norsk bransje bedre og aldri hatt mer egenutviklede reportasjer. Jeg synes også det er naturlig å bredde seg ut for å nå en større målgruppe, og jeg vil tro redaksjonen skriver mer om film og tv fordi de ser at sakene leses godt. Uansett må man få lov til å eksperimentere litt for å finne ut hva som fungerer og ikke.

Å skrive at alle må tåle å anmelde spill på Gamer.no dersom de jobber der leser jeg som å tvinge dem til det. Det høres ut som du har et litt enkelt syn på sammensetningen av ressurser og ansvar i et medie. Kiwi-eksempelet er jeg helt enig i isolert sett, men jeg synes ikke sammenligningen treffer så godt. Ikke alle som jobber på hos bilforhandler bør tåle å jobbe på verkstedet eller selge biler. Bildet er litt mer komplekst er hva jeg prøver å si.

Du har ikke grunnlag for å vite om noen vil anmelde en film fremfor et spill. Men for denne diskusjonens skyld kan vi late som at det stemmer og sette opp et hypotetisk scenario (jeg jobber ikke i redaksjonen): Person A skriver ingen spillanmeldelser, men gjør utrolig mye annet som er viktig for Gamer.nos positive utvikling. Personen vil gjerne anmelde noe, men spill tar alt for mye tid. Det gjør ikke film. Og noen vet at filmanmeldelser leses godt, så personen foreslår et eksperiment med å anmelde julefilmer. Det er ingen ekstra kostnader knytta til dette. Mener du fortsatt person A skal tvinges til å skrive om andre ting som du personlig heller vil lese om?

Anmeldelse av Skald.

Nådde ikke opp til Trolljegeren, men grei underholdning.

Hvem som er lat kommer an på øyet som ser. Du svarer ikke på noe av det jeg legger frem i allefall, men kommer med flere ubegrunnede påstander. Så da anser jeg denne debatten som avsluttet fra min side 🙂

Jeg opplever at artikkelen er nøyaktig hva den utgir seg for å være: En oversikt over årets beste spill til nå. Når redaksjonen oppdaterer den, så løfter de den frem på forsiden. Og de spillene som ble lagt inn sist ligger øverst i saken. Hva er fella? Du kan jo velge å vente med å lese om årets beste spill til desember/januar. Hvorfor mener du at hvert eneste spill som kommer ut må være nevnt i en artikkel om «årets beste spill»? Eller har du opplevd at Gamer.no løftet frem artikkelen med et bilde av et spill som ikke er nevnt i saken?

Vent litt. Du vet at mange influensere faktisk lever av dette – det er ikke bare en hobby. Flere streamere og YouTubere får betalt direkte av spillutgivere, og inntekten kan fort være høyere enn det man får som skribent for Gamer.no. Er det ikke litt paradoksalt å ha mer tillit til influensere som i stor grad er avhengige av sponsing? I Gamer.no sin 25 år lange historie har vi fortsatt tilgode å la penger styre våre vurderinger av spill. Det kan man dessverre ikke alltid si om influensere. Du skriver at anmeldere er i utakt med fansen. Men hvis hensikten bare er å gjenspeile det flertallet allerede mener, mister anmeldelsen sin funksjon. En god anmeldelse handler ikke om å være enig med en gruppe, men om å gi et selvstendig, reflektert og godt begrunnet perspektiv. Og når du ber om objektive anmeldelser, ber du i praksis om rene faktabeskrivelser – helt uten personlige vurderinger. Da forsvinner mye av verdien ved en anmeldelse. Sjekk ut denne artikkelen om objektive anmeldelser fra 2008. Den er fortsatt høyaktuell.

Ut fra mine personlige erfaringer – både med egne og andres barn – brukes skjermtiden på nettbrett og mobil stort sett til helt andre ting enn spill. Dette er selvsagt ikke statistisk grunnlag, kun en observasjon.

Spill og gaming er ikke spesifikt nevnt i Helsedirektoratets forslag. Det er trolig heller ikke de lærerike, pedagogiske og utviklende spillene barna bruker mest tid på når de er på mobil eller nettbrett.

Ja, det er jo også noe å skrive om! Men hvor mange potensielle kjøpere var det den gang? 😛 Enig i at dette er gode temaer. Og jeg kunne gitt deg et langt og godt svar, men velger å ikke spore av mer nå 😊

Jeg kjøpte standardutgaven av Super Mario Bros. 3 på lanseringsdagen for 700 kroner i 1991. Det tilsvarer vel 1600 kroner i dag. Så dere har det godt 😀

De har et standpunkt, som er å ikke boikotte Xbox.

Okei, la oss snu på det. Ibelinprisen kan på flere måter redusere kostader i samfunnet ved å fremme en trygg og inkluderende spillkultur blant barn og unge. Her er noen eksempler på positive effekter i et langtidsperspektiv: Lavere kostnader for psykisk helse: Digital mobbing og utenforskap kan føre til psykiske problemer som angst og depresjon hos unge, som igjen øker behovet for helsehjelp. En tryggere spillkultur kan redusere slik negativ atferd og dermed minske behovet for psykisk helsehjelp Forebygging av skole- og sosiale problemer: Barn og unge som blir mobbet eller ekskludert på nett kan få problemer på skolen og sosialt. Dette kan føre til læringsvansker og frafall, som koster samfunnet. Ved å fremme positive rollemodeller i spillmiljøet, kan Ibelinprisen bidra til et bedre miljø som forebygger disse problemene Støtte til ungdomsklubber reduserer utenforskap: De frivillig drevne klubbene gir ungdom et trygt sosialt miljø. Utenforskap kan føre til økt behov for hjelp fra sosiale tjenester. Med støtte fra denne prisen kan klubbene styrkes, noe som gir ungdom sosial tilhørighet og reduserer behovet for kostbare tiltak Gevinster gjennom bedre digitale ferdigheter: En positiv spillkultur styrker unges digitale ferdigheter og sosiale kompetanse, som er viktige i dagens arbeidsmarked. Å fremheve gode rollemodeller bidrar til å forberede dem på arbeidslivet, noe som kan øke sysselsettingen og redusere kostnader knyttet til arbeidsledighet Redusert risiko for kriminalitet: Ungdom som føler seg utenfor eller har dårlig psykisk helse, har større risiko for å utvikle antisosial atferd eller kriminalitet. En positiv og inkluderende spillkultur kan gi dem en trygg arena der de kan utvikle gode verdier, noe som forebygger kriminalitet og sparer samfunnet for politi- og rettsutgifter