ærligøs

 

Jeg blir enda mer forvirret når jeg leser om ordene "åpenbar" og "tydeligvis". "Åpenbar" kan øyensynlig bety tilsynelatende. 

 

Og nå forstår jeg ikke hva jeg selv skriver. Huff!

 

Språk er gøy, hva?

 

Det er greit med ord som "forfordele", men når jeg blir i tvil om ord jeg bruker hele tiden, så er det egentlig ikke gøy. Men interessant er det. Det engelske ordet "apparent(ly)" er vel også et slikt ord som både kan bety at noe er sikkert, og at noe er sannsynlig? Jeg liker ikke slike ting. 

Jeg blir enda mer forvirret når jeg leser om ordene "åpenbar" og "tydeligvis". "Åpenbar" kan øyensynlig bety tilsynelatende. 

Og nå forstår jeg ikke hva jeg selv skriver. Huff!

Vi vet at forbokstavord som leses «rett fram» kan skrives med stor forbokstav og ellers små.

 

Jeg slo opp litt selv og fant ut at substantivet for å gli er glid. Det skal altså være komme på glid.

Ja, merkelig nok. Jeg trodde det var feil i en tekst jeg leste, og slo det derfor opp. Da lærte jeg noe nytt og søkte etter "på gli" på nettet og valgte ut et sitat. 

Gli -> glid.

 

Jeg slo opp øyensynlig, og ordbokas definisjon er noe annet enn min. For meg betyr det "ut i fra det man kan se" (implisert: det trenger ikke være sånn). Ordboka sier "åpenbart".

Det var veldig overraskende! Jeg trodde det betydde "tilsynelatende". Alle ordbøkene synes å være enig om at det betyr "åpenbart". Det ante jeg ikke. Merkelig ... 

Komma etter "fatet" var én av de to feilene jeg tenkte på. Den andre har dere faktisk ikke funnet. Jeg tenkte den kunne være vanskelig å oppdage. Jeg slo opp "OPEC",  og det kan skrives slik det står i teksten (Tanum-ordboka). Men jeg ser at andre ordbøker bare har varianten med store bokstaver. 

Jeg har ingen protester mot andre ting dere foreslår, men det er ikke slike ting jeg tør regne som feil. 

Feilen er en "ordboksfeil". 

Edit: Jeg måtte slå opp igjen. Joda, feilen er faktisk med i Emancipates forbedrede versjon. 

Den mannen har jeg sett før! Han er en hasjrøyker som ikke vil gjøre opp for seg når han bulker andre biler. Du bør tenke deg om før du publiserer bilder av et slikt krapyl. 

 

Men etter at oljeprisen tidligere i år falt under 30 dollar fatet har imidlertid flere av de store produsentene, både innenfor Opec og utenfor, øyensynlig kommet litt på gli.

 

http://www.dn.no/nyheter/energi/2016/03/15/1712/SaudiArabia/derfor-stoppet-rallyet-i-oljeprisen

Ja, det var ordet "høytravende" som var feil. At ordet kanskje er brukt på en avstikkende måte her, la jeg ikke merke til. Jeg tenkte i hvert fall ikke på dette som feil. Jeg synes det gir en forståelig mening slik som det er. Men påpekningen din er relevant, synes jeg. 

 

Ikke lager de høytravende franske retter, og ikke fråtser de i russisk kaviar. Norske mesterkokker lager derimot ofte asiatisk mat hjemme. Kjøkkenskapene er hos mange fulle av nudler og eksotiske sauser.

 

http://www.dagbladet.no/2016/01/27/tema/mat/matsiden/basisravarer/kokker/42881413/

Jeg regnet med at det var snakk om autodidaktiske aktiviteter. Men det hadde vært lettere for andre å anbefale bøker hvis du hadde skrevet noe om hva det er du vil vite. 

En annen grei bok er jo denne:

http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=311

Den hadde jeg som pensumbok. Den er grei, men en kommer like langt med Wikipedia antagelig. En kan også lese partienes prinsipprogrammer og kanskje finne en bok om norsk politikks historie. 

 

Komma bør vel settes slik:

 

Påskens store utfartsdag, ble en sorgens dag for ferielystne hyttefolk, som tidligere var i besittelse av et førerkort.

 

Akkurat det så jeg, men jeg regnet med at det måtte være noe annet i tillegg. 

Jeg tenkte først det var noe i veien med ordet "besittelse". Jeg synes ennå det skurrer litt. 

Så tenkte jeg på tidsforholdene. Det er jo strengt tatt ikke riktig at dagen ble trist for folk som tidligere hadde førerkort. Dagen ble trist for dem som hadde førerkort, fordi de mistet det. 

Jeg ser vel ikke noe mer for øyeblikket enn dette. 

Edit: Her gikk det litt fort i starten: Jeg mente å si at jeg så at kommaet skulle bort. Jeg tenkte at hele greiene fikk klare seg uten komma i det hele tatt. 

 

Vi burde nesten ha en egen "wall of shame"-tråd for ting som er så dårlig at det er for enkelt. Her er et komisk eksempel fra en journalist som har fått en "lur idé", men bommer på gjennomføringen:

Påskens store utfartsdag, ble en sorgens dag for ferielystne hyttefolk som tidligere var i besittelse av et førerkort.

 

Ja, men det som er enkelt for én å se, kan være vanskeligere for andre. Jeg har bare en vag ide om hva som er galt med sitatet. Jeg tror jeg venter til fasit er kommet for så å dukke opp med en "herregud-så-enkelt"-kommentar. Hvis ingen andre svarer på en stund, skal jeg legge hodet i blokka og prøve meg. 

https://www.adlibris.com/no/bok/introduksjon-til-statsvitenskap-9788205424425

Jeg har dessverre ikke lest den, men det virker jo å kunne være noe du er ute etter. 

En venn av meg fikk en ny "boks" i går med modem og router i ett. Vi koblet til, men det virket ikke. 

Med bruk av "det" får vi fram at helheten ikke virker, uten å legge skylden på boksen. Men denne helheten er jo ikke representert i teksten. Jeg vet ikke hva slik bruk kalles. Korrelatløs anafori hvor leseren selv må finne korrelatet i sin egen fantasi?

Antagelig er temaet "bruk av "det"" omfattende, og jeg har ikke lest nok til å ha full oversikt over dette. 

 

 

Dette er uforståelig.

 

Jeg er ikke enig med deg her. Jeg synes det fungerer helt fint selv med det underordnede leddet fjernet.

Musikken på festen var veldig god, men det var så høyt at naboene klaget. 

Er ikke dette den alminnelige måten å si noe sånt på? Jeg ville vel skrevet det også uten å blunke. Men men-setningen bryter med det tredje kriteriet for å bruke "det" ved kongruensfri gjenstandsanafori så vidt jeg kan se. Predikativet er ikke en substantivfrase, men en adjektivfrase. 

Blogg høres da ut som en god ide. Da må en vel kunne noe om sminke, vesker, mote og slikt. Og hvis en ikke klarer å tjene penger på bloggen, lærer en jo mye og har det gøy uansett. 

Jeg er ikke sikker på hva "røste" er for noe. Det jeg finner i ordbøkene, hjalp ikke så mye. 

Så er det tegnet "&". Jeg vet at det heter "ampersand" på engelsk. Jeg vet ikke hva det heter på norsk. Jeg kan ikke reglene for bruken av dette tegnet, men jeg tror det er feil å kombinere det med komma ved oppramsing. Tegnet ser også litt rart ut i forhold til det som står på tastaturet mitt. 

Jeg skrev et par innlegg som jeg slettet. Det er blitt litt sent for meg. 

Men et spørsmål: Kan en anafor ha som antesedent noe som er underordnet i et setningsledd? Da tenker jeg litt på verbet "utføre" i vår setning. 

Låtene de sang, var fine, og det var høyt nok til at alle kunne høre. 

 

Fortrakk, ikke foretrakk.

 

Det er riktig. 

Fra nå av blir det bare sitater uten ordet "det". 

 

Du så på doktoren og håpet at han skulle si noe oppløftende. Han var alvorlig, foretrakk ikke en mine og snakket med rolig, voksen stemme. Han var en bauta.

 

http://www.bt.no/meninger/kronikk/En-takk-til-pasientene-3158023.html

gjenstandspronomen: deiktiske pronomen som tillater ikke-personlige referenter

 

 

anafori: det fenomen at et ord eller ledd (i det etterfølgende kalt anafor) refererer til samme referent som et annet eksplisitt forekommende ledd (kalt antesedent) i diskursen

 

 

Er det så å forstå at referent er et semantisk konsept, og at den syntaktiske antesedenten refererer til denne? Og videre at anaforen ikke viser til antesedenten så mye som de begge viser til referenten?

 

Edit: For øvrig, i farten har jeg fått med meg at hvis anaforen kommer før sin antesedent heter de hhv. katafor og postsedent.

 

Katafori kan jeg fra før, men postsedent har jeg ikke ikke hørt om. 

Jeg vet at "referent" dukker opp som begrep i semantikk-kapitler. En referent er (til forvirring) en ting i verden som et språklig uttrykk refererer til (f.eks. en hest el. et fjell). Jeg trodde lenge at det var selve ordet! Ja, antesedenten refererer til referenten. Det siste spørsmålet ditt kan jeg ikke svare på. Jeg har tenkt at anaforen indirekte refererer til referenten via antesedenten. Begge referer til samme referent (du ser i notatene at de kalles "koreferente"). 

Jeg har aldri tenkt på dette med å anta en leddsetning etter "det". Jeg har vel antatt at korrelatet er nøyaktig det som står i setningen. Men når du nå har lansert leddsetningstanken, så virker den jo rimelig. Når en fyller ut et pro-ord som "det" med mening ved å etterstille det som uttrykker betydningen, kalles dette denotasjon i boka til Hagen. Du plasserer innholdet i helsetningen som et denotasjonsledd til pronomenet. Men om anafori kan forstås som et implisitt denotasjonsledd, vet jeg ikke. Dette er vanskelig. Jeg har såvidt lært noen begreper rundt dette, aldri forsøkt å virkelig forstå disse tingene. 

De eneste bøkene jeg har gått gjennom systematisk om grammatikk er Språkets mønstre og Hagens Norsk grammatikk for andrespråklærere. Det er den siste som er begrepstung. Der skilles det mellom intern og ekstern anafori og alt det andre. Jeg kan lime inn notatene mine her uten at jeg med det forventer at det er så mye hjelp i det. Men noe kan du kanskje få ut av det.

Jeg ser at tabeller blir borte og avsnitt forsvinner. Men ingen skade er skjedd hvis du ikke vil lese det. Du får i hvert fall en oversikt over noen relevante begreper og noen eksempler.  

 

gjenstandspronomen: deiktiske pronomen som tillater ikke-personlige referenter

tre undergrupper av gjenstandspronomen:

a) eksternt refererende gjenstandspronomen (den, det, de/dem, denne, dette, disse)

b) refleksive pronomen (seg)

c) resiproke pronomen (hverandre, hinannen)

eksternt refererende gjenstandspronomen:

viser til en referent utenfor den umiddelbare setningskontekst

det er bare «dem» som må forstås som pronomen, de andre kan oppfattes som demonstrativer hørende til ordklassen determinativer

genus av gjenstandspronomen:

reglene er ulike etter bruksmåte: demonstrasjon, anafori, denotasjon

når gjenstandspronomen opptrer anaforisk, skal de kongruere i numerus og genus med sin antesedent:

- Hvor ligger huset til Tor?

- Det ligger der borte

Har du med deg bøkene dine?

Ja, de ligger i veska.

Har du truffet Carlo og Betty?

Ja, jeg traff dem på gata i dag.

valg av anaforisk personlig pronomen er kjønnsbestemt, valg av anaforisk pronomen når antesedenten ikke er personlig er genusbestemt

innholdsanafori og kongruensfri innholdsanafori: pronomenet har ikke noe genus å kongruere med

innholdsanafori:

Jorda er rund!

Det vet jeg!

Liker du å danse swing?

Jeg har aldri prøvd det.

kongruensfri gjenstandsanafori:

Hvem er Carlo og Betty?

Det er to kjekke elever på norskkurset.

ved denotasjon brukes maskulinum/femininum formen den til å markere to forhold: at referenten er et menneske (i motsetning til det som indikerer at referenten ikke er menneskelig) og at denotasjonsfrasen skal forstås de dicto (Relating to the form of an assertion or expression itself, rather than any property of a thing it refers to.), mens han/hun indikerer en de re- lesning) (Relating to the properties of things mentioned in an assertion or expression, rather than to the assertion or expression itself.)

Det som plager deg. (ikke-menneskelig referent, de re eller de dicto)

Den som plager deg: (menneskelig referent, de dicto)

Han/hun som plager deg. (menneskelig referent, de re)

det refleksive pronomenet seg er rent anaforisk og har kun setningsintern referanse

ikke-nominale deiktiske pro-ord:

proadjektiver: sånn, slik

demonstrativ funksjon: - Vet du hva Carlo, en sånn bil ville jeg ikke hatt! (peker på bilen)

anaforisk funksjon: - Har du noen gang sett et troll med tre hoder? – Nei, en sånn skapning har jeg aldri sett!

denotativ funksjon: - Betty vil ikke ha en sånn bil som den Carlo har. (etterleddet som følger substantivet gir sånn innhold)

slik er noe mer formelt enn sånn

deiktiske proadverb: da, der/dit

preposisjonsavledete proadverb på der-: derfra, derimot, derfor, derved

det deiktiske proadverb så:

bruken av deiktiske pronomen:

de deiktiske pronomen har følgende tre hovedfunksjoner: demonstrasjon, anafori, denotasjon

demonstrasjon: etablering av referenten for en ytret lingvistisk størrelse ved hjelp av peking eller andre paralingvistiske virkemidler

- Det er sannelig et vakkert maleri. (taleren peker på det maleriet han snakker om)

demonstrativ bruk av personlige pronomen: - Det var han som gjorde det! (peker på et fotografi)

ikke bare såkalte demonstrative pronomen, men også personlige pronomen, kan brukes demonstrativt

anafori: det fenomen at et ord eller ledd (i det etterfølgende kalt anafor) refererer til samme referent som et annet eksplisitt forekommende ledd (kalt antesedent) i diskursen

vi sier at en anafor og dens antesedent er «samreferente» eller «koreferente», eller at anaforen viser tilbake til sin antesedent

anaforen kan komme før sin antesedent: Da hun fikk vite at hun hadde vunnet, ble Betty overrasket.

anaforiske relasjoner:

1. Ekstern og intern anafori

2. Anaforisk gjenstandsreferanse og anaforisk innholdsreferanse

ekstern og intern anafori: når en anafor og dens antesedent er konstituenter på samme setningsnivå, slik at anafor og antesedent er «setningskamerater», er den anaforiske relasjonen intern, ellers er den ekstern

intern anafori:

Per barberer seg hver eneste morgen.

Nils bestemte seg for at han ikke ville være med.

Betty og Maria møtte hverandre utenfor Nordby bad.

antesedent og anafor er ovenfor setningskamerater, dvs. de ligger innenfor samme setning på samme setningsnivå

de to typene intern anafori i norsk er refleksiv anafori og resiprok anafori

ekstern anafori:

- Vet du hvor Carlo er?

- Ja, jeg tror han er på biltur med Betty

her er antesedent og anafor i forskjellige setninger

Tor tok seg en prat med Betty før han reiste hjem.

Carlo er ikke sikker på om Betty elsker ham.

Betty vet at hun blir elsket av Carlo.

ovenfor opptrer antesedent og anafor i samme helsetning, men den anaforiske relasjonen er ekstern fordi antesedent og anafor ikke er setningskamerater, anaforen er del av en leddsetning

blant eksterne anaforiske relasjoner kan en skille mellom gjenstandsanafori og innholdsanafori

gjenstandsanafori foreligger når antesedent og anafor i en anaforisk relasjon viser til samme gjenstand i den ytre verden, mens innholdsanafori er til stede når antesedent og anafor ikke viser til samme gjenstand, men til samme innhold

gjenstandsanafori:

Tor vet at han skal undervise om en times tid.

Vi er glad i huset vårt og liker å bo i det.

Tor har mange bøker i stua si, og de tar mye plass.

Carlo har kjøpt seg en bil, og den var dyr.

innholdsrefererende:

Carlo er forelsket i Betty, men er ikke selv klar over det.

Maria liker å gå på byen å handle, men det gjør ikke jeg.

Tor har mange bøker, men det har ikke jeg.

Ola er forelsket, men det er ikke Betty.

regel for identifikasjon av ekstern anafori: Når et deiktisk pronomen ut i fra sin kontekst/situasjon ikke kan være demonstrativt (mangler ledsagende paralingvistisk demonstrasjon), og heller ikke denotativt (mangler denotasjonsadledd), vil pronomenet være anaforisk og ha som antesedent et kongruerende ledd i den språklige kontekst utenfor pronomenets umiddelbare setningsnivå

et deiktisk pronomen har anafori som sin umerkede funksjon, anafori vil foreligge når verken demonstrasjon eller denotasjon er til stede

kongruensfri gjenstandsanafori:

Roger traff på Per og Pål i byen. Det er to elever i Rogers klasse.

regler for kongruensfri gjenstandsanafori:

kongruensfri gjenstandsanafori med det som anafor uansett antesedentens numerus, kjønn eller genus er mulig når følgende vilkår er oppfylt:

1. Anaforen er subjekt i sin setning

2. Setningens hovedverb er være

3. Predikativet for være er en substantivfrase

Jeg tror ikke vi kan ha anafori dersom det ikke er et korrelat i teksten. Jeg tror det vil bryte med definisjonen av anafori, uten at jeg husker den i farta. Jeg tror jeg er litt mer positiv i holdning enn det du er, til bruken av "det" i setningen. Du vil ha "de", mens jeg bare lurer på hvorfor det er riktig med "det". Det siste vet jeg fremdeles ikke, men svaret ble vel antydet i e-posten fra Språkrådet. 

Jeg har ikke fått lest noe særlig om dette (fant ikke noe jeg syntes var 100 % relevant), så jeg bare skriver noe mens jeg ikke helt vet hva jeg skal si. Jeg hadde jo tenkt at vi ikke har kongruens i vår setning. Jeg vet at det også finnes noe som kalles "innholdsanafori". Der viser "det" til f.eks. en hel påstand. For eksempel:

– Jeg vant ikke i Lotto denne uka heller.

– Det var synd!

Men dette synes heller ikke å være relevant for vår setning. Det virker som det er en type anafori som ligger "mellom" gjenstandsanafori og innholdsanafori. Det pekes tilbake på noe som verken er gjenstander eller påstander, men noe annet. 

Det er synd at Vinje ikke har tatt for seg en setning som ligner mer på vår. Jeg enig med deg at setningen vår synes å gå på tvers av Vinjes generelle råd. 

Hvordan vurderer du rumenske arbeidere sammenlignet med norske arbeidere? Hvem er best?