ærligøs

 

isåfall skal skrives i så fall. Denne regelen er jeg "i midler tid" ikke helt imponert av.

 

Tror jeg er enig med deg på begge punkter. 

Det var også hovedfeilen. Jeg mener også, hvis en skal være vrien, at det mangler noe foran "F-35" for at "første gang" skal gli friksjonsfritt inn i setningen, for eksempel "Innkjøpet av" eller noe sånt. 

Bør det ikke være et komma foran "ifølge"? 

Det skal vel også være liten "f" i forskningsinstitutt, ser jeg i ettertid. Tenkte ikke på det på forhånd. 

7
 

Som nesten alltid er det egentlig én klar feil jeg vil fokusere på, men jeg ser jo at sitatene antagelig inneholder andre mulige feil. 

 

F-35 vil isåfall ikke være første gang Forsvaret kjøper for dyrt materiell ifølge Nils Holme, tidligere sjef ved Forsvarets Forskningsinsitutt (FFI).

http://www.dagbladet.no/2016/03/21/nyheter/forsvar/f-35/utenriks/innenriks/43558558/

Jeg har sendt setningen til Husby også på bloggen hans. Dette med disse anaforene er vrient! 

Gjenstandsanafori gjelder kanskje for konkrete substantiv, mens vi i vår setning har å gjøre med substantiv som betegner aktivitet. Det var vel det Emancipate antydet også. Men jeg ikke lest noe grammatikk som er åpenbart 100 % relevant for vår setning. 

Jeg har 2002-utgaven av Moderne norsk, forresten. 

Men jeg er enig med deg at det er noe som skurrer her i forhold til hva Vinje skriver. Vår setning er kanskje et unntak som han ikke har tatt opp til behandling. Jeg kan kikke i Norsk referansegrammatikk.

Edit: Norsk referansegrammatik sier en del om dette i kapitlet om pronomen. Men jeg fant ikke noe som kunne være et klart svar på det vi lurer på. Den boka godtar tilsynelatende mer av "svevende henvisninger" enn hva Vinje gjør. Men den boka skal vel beskrive faktisk språkbruk og bruker ikke pekefinger.

Jeg skal ikke utelukke at det kan finnes et sted i verden som heter Svaldbard, men jeg har aldri hørt om det.

Det var feilen. Det bør vel også være avstand mellom "juni" og punktumet foran: 7. juni, men det var ikke så viktig. 

I eksemplet kan "det" referere til gruppen av stunt som en enhet (som i grammatikkboken din), eller til det stuntene gjør med folk. Betydningen vil i så fall endres om "det" erstattes med "de" her. Edit: Med "de" får setningen en helt ny tolkningsmulighet, da kan det også være de som utfører stuntene det refereres til.

Jeg mener det ikke er galt. For "det" refererer ikke til stuntene, men til det å utføre stuntene.

Det er kommet et svar fra Språkrådet om dette:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1669641&p=23151237

Jeg tar med en språkfeil-oppgave i slengen. 

 

Vannflasken, som er en del av Klimapilegrim 2015, startet sin ferd på Svaldbard 7.juni.

 

 

I en artikkel i Dagbladet så jeg denne setningen:

Han forsvarer stuntene de utfører med at det øker folks bevissthet rundt vanskelige temaer, og at de trenger en «oppvekker».

Jeg har uthevet ordet "det". Jeg vil spørre om det er riktig med "det" her, eller om det burde stått "de"?

Jeg har lest noe om såkalt "kongruensfri gjenstandsanafori", men jeg vet ikke om det er relevant her. Hva slags anafori er dette?

 

 

I den setningen du gjengir, forstår en «det» som «stuntene de utfører», altså «gjerningene/handlingene de gjør», og i slike tilfeller regnes det ikke som galt om en viser til pronomenet «det» i stedet for å vise til «stuntene» med «de». I dette tilfellet er det kanskje klarest å vise til «det», siden «de» både kan vise til stuntene og til de som gjør dem. – Vil en være litt vrien, kan en si at det ikke er klart i den siste at-setningen om det er folk (publikum) eller de som gjør stuntene, som trenger en «oppvekker».

 

«Anaforiske pronomener» er en benevnelse innenfor språkvitenskapen om pronomener som viser tilbake til noe tidligere i en setning eller tekst.

 

Du kan lese hva førsteamanuensis Olaf Husby ved NTNU skriver om «kongruensfri gjenstandsanafori» her: https://sprakblog.wordpress.com/2015/12/. Hans forklaring er god, etter min mening.

Jeg bare kommer med svaret uten kommentarer. Jeg er treg når det gjelder å fordøye ting. Du må gjerne kommentere. 

La oss håpe på noe bedre. Fikk du med noe om underforståtte antesedenter i spørsmålet?

 

Nei, det nevnte jeg ikke. Jeg har vært på biblioteket i dag og hentet Vinjes Moderne norsk. Jeg tittet litt i den (jeg får aldri tid å jobbe systematisk med den boka; jeg har lånt den sikkert fem ganger før). Kursorisk lesning antydet at en bør være streng med kongruensen mellom anafor og antesedent. Men ingen av eksemplene jeg så i farta, virket å være likt (like?) vårt eksempel. 

Det virket nesten som underforståtthet var uglesett i Vinjes bok. Han bruker ordet "korrelat" og nevner at ytringen "å fiske er det beste farfar vet, men han liker ikke å rense dem" må regnes som feil. Anaforen "dem" skal vise til et flertallsord; det holder ikke at dette er underforstått i "å fiske". Korrelatet som anaforen skal kongruere med, skal ifølge Vinje være i teksten. Det holder ikke at det korrekte korrelatet er i forfatterens fantasi. 

Om dette er relevant for vår setning, vet jeg ikke. 

 

 

Hva heter det som anaforen viser til?

 

Anaforen viser tilbake til antesedenten (også kalt korrelat av og til). 

Jeg foreslår vi bare venter og ser hva Språkrådet svarer. Dersom de begynner å snakke om løftede predikater, blir jeg deprimert. 

Jeg har sent inn spørsmål til Språkrådet om de/det. Jeg leste noe mer om dette, men alt jeg leste, tydet på at "det" var feil. Jeg publiserer svaret her når det kommer. 

Her er forresten det jeg leste: https://sprakblog.wordpress.com/2015/12/02/visste-du-at-du-visste-dette/

 

Er ikke sikker på om det er feil her, men noe skurrer litt ... Tar med konteksten for bedre forståelse:

 

Men ­eggene smakte likt enten de kom fra burhøner, frittgående høns eller økologiske høner med tilgang på frisk luft. – Vi var nesten litt overrasket over at vi ikke fant noe forskjell.

 

Jeg synes dette virkelig litt vanskelig. Uttrykket "økologisk høner" synes jeg er litt rart, men det er nå så. Jeg konstaterer at jeg ikke vet hva "høns" betyr, selv etter å ha slått opp i ordbok. 

Det jeg tror kan være feilen, er ordet "noe". Jeg tipper på at det skal være "noen". 

Ellers liker jeg ikke helt måten "enten ... eller" kobles til tre ting istedenfor to. Men det tviler jeg på regnes som feil. 

Edit: "men noe skurrer litt" skriver du! Har du bakt fasit inn i oppgaveteksten? 

"Sps" er korrekt, men "Sp's" er heller ikke feil. Det er lov å bruke apostrof foran genitiv-s i forkortelser som slutter med liten bokstav.

 

Edit: Språkrådet er enig.

Ja, jeg har lest dette en gang, men glemt det. Kjekt at du kommer innom med litt opplysningsarbeid!

Jeg har heller ikke lest den boka. Vi legger denne ballen død, da. 

Edit: eventuelt "den" ballen (???)

 

 

 

Under første dag på Sps landsmøte er han midtpunktet for mange delegater som higer etter et jordbruksoppgjør som monner og som kan døye smertene etter fjorårets brudd i forhandlingene.

 

http://www.ostlendingen.no/nyheter/nyheter/pa-stedet-hvil-for-bonden/s/2-2.2757-1.7835844

 

 

Jeg starter med døyve.

 

Riktig! Jeg ser ingen andre feil, bortsett fra at det nok skal være komma etter "monner". 

Døye/døyve var feilen jeg tenkte på. Det eneste jeg ser som kan være feil nå, er "Sps", men jeg tok en sjanse på at det var korrekt og har ikke undersøkt. 

Her skulle en tro at det andre var riktigere enn det første med hensyn til referanse. Den andre høres likevel nesten litt merkelig ut, synes jeg. Jeg hadde antatt at pronomenet i regelen måtte vise tilbake til hovedordet (opptreden), men det stemmer kanskje ikke?

 

Elefantenes opptreden på sirkuset var storslagen. De gjorde mange morsomme ting. 

Elefantenes opptreden på sirkuset var storslagen. Den fikk publikum til å falle i staver. 

 

Under første dag på Sps landsmøte er han midtpunktet for mange delegater som higer etter et jordbruksoppgjør som monner og som kan døye smertene etter fjorårets brudd i forhandlingene.

 

http://www.ostlendingen.no/nyheter/nyheter/pa-stedet-hvil-for-bonden/s/2-2.2757-1.7835844

 

 

Jeg mener det ikke er galt. For "det" refererer ikke til stuntene, men til det å utføre stuntene.

Det svarte noen andre også på Kvinneguiden.

 

Da tok jeg nok feil.

 

Problemet med å bruke "de" er at det plutselig peker tilbake på dem som utfører stuntene.

 

Sånn oppfatter ikke jeg det. Jeg mener at "de" ville vært naturlig å anta pekte tilbake på "stuntene".  Det er forresten et lignende "problem" med det siste "de" i sitatet. Jeg må sette ordet i anførselstegn fordi problemet er nok ikke annet enn at jeg ikke har lest om dette og tenkt på dette før. 

Jeg tror betydningen vi får ut av setningen er så godt som den (det?!) samme i begge tilfeller, 

 

Den var god! 

 

Sex med samme kjønn var også svært vanlig i afrika før kristendommen kom å gjorde denne adferden syndig. 

 

Det får meg til å tenke på denne klassikeren:

Jeg mener det ikke er galt. For "det" refererer ikke til stuntene, men til det å utføre stuntene.

Det svarte noen andre også på Kvinneguiden. Mener du at det peker tilbake på stuntene de utfører, og ikke bare stuntene?

Blir bruken av det mer problematisk hvis vi fjerner de utfører? 

 

Han forsvarer stuntene med at det øker folks bevissthet.

Egentlig synes jeg dette også høres greit ut. Det med utføringen er kanskje underforstått?

Jeg får legge dette til side for nå. Jeg antar at det er greit å bruke det på denne måten. 

Her er et sitat med samme de/det-problem som en annen har påpekt ovenfor. Jeg mener at det i tillegg inneholder én kommafeil. 

 

Han forsvarer stuntene de utfører med at det øker folks bevissthet rundt vanskelige temaer, og at de trenger en «oppvekker».

Her må jeg spørre andre her i tråden: Er det galt å bruke "det" her? Er det noen som vet hva en slik bruk kalles? 

I mine notater finner jeg dette (tatt fra en grammatikkbok):

 

 

kongruensfri gjenstandsanafori:
Hvem er Carlo og Betty?
Det er to kjekke elever på norskkurset.

"Kongruensfri gjenstandsanafori" var da voldsomt til begrep, men det ser ut til å være noe av det samme: flertall refereres til med "det". 

Hva sier språkøret deres om dette? Kan det dreie seg om forskjell i stilnivå slik at flertallspronomen bør brukes i formell stil? Jeg tror jeg spør om det samme i Kvinneguiden for å se om noen der vet noe. 

Jeg er enig med deg. "Hending" reagerte jeg ikke på. Det er vel en sånn samnorskform, kanskje. Avledningssuffikset -else skulle antagelig bort før sammenslåingen av hensyn til nynorsken. Jeg har glemt mye av språkhistorien, men tror jeg ikke tar helt feil her. 

Stor bokstav i Bibelen er visst korrekt også. Det samme gjelder Koranen. 

 

For over 250 år siden, i 1739, ble det bestemt at alle norske, barn som bodde på landet, skulle gå på skole å lære og lese. De skulle også lære om de viktigste hendingene i Bibelen.

 

http://www.museumstavanger.no/museene/stavanger-skolemuseum/skole-og-barnehage/laererressurser/skolehistorier/leseundervisning-i-gamle-dager/

Aha, ser den nå: passivisere.

Ja, det ordet som er brukt, betyr å gjøre fredelig. 

Du får ekstrapoeng for å problematisere det/de, en mulig feil jeg ikke la merke til. 

Du må gjerne finne et sitat med feil i og publisere det her. Korte sitater er det greieste. 

Feilen er selvfølgelig at med ryggplager skal man holde seg i ro!

 

Nei, spøk til side, denne var ikke lett. Tenker at det kanskje er "smør på flesk" å si "lignende ryggplager som det du har", da det er implisitt i "lignende" at det ligner på det du har. Det er også unødvendig med "så", men det er vel valgfritt, og kan bedre flyten i språket.

Du er ny her i tråden, og derfor vet du antagelig ikke at jeg har en forkjærlighet for feil som kan påvises ved oppslag i ordbok. Her er det rett og slett et ord som skal byttes ut med et annet. Forfatteren blander sammen to ord som ligner på hverandre, men som betyr ulike ting. 

Det er godt å se at du sliter litt. Vi alle sliter litt av og til i denne tråden. 

Edit: Jeg ser du har lagt til noe. Det var en interessant påpekning. Jeg må melde pass her. Jeg vet ikke hva som er riktig. Andre får kommentere dette, da jeg ble veldig usikker. I utgangspunktet synes jeg det virker greit med "det", men jeg kan ikke argumentere for dette.