ærligøs

Gjess! Eller gjæser(!).

 

Og tennene (til?).

 

(For øvrig: wtf?)

 

Jeg tror det er én ting til en kan påpeke. 

De tre tingene du påpeker ovenfor, er riktige påpekninger. Det med på/til aner jeg ikke noe om. 

Jeg fant sitatet med Google da jeg søkte på "mange gåser". 

Ordtaket er ikke forklart i noen av ordbøkene mine. Jeg aner ikke hva slags tanke som uttrykkes i ordtaket. 

 

Lær deg å pusse tenne på en gås. Dette er noe mange trenger å lære da vi har mange gåser i Norge!

http://heyevent.com/event/jbb75ibvvxyhaa/lr-deg-a-pusse-tenner-pa-en-gas

 

Det er noe med komma, og så ponni.

 

Ja! Jeg mener at det er to klare feil: Det skal være komma etter "sommer" (komma mellom sideordnede helsetninger), og ordet "ponny" er skrevet feil. Toreaes løsning med punktum er vel like grei. Men det skal ikke være komma etter "stallen". 

Ordet "han" må vi godta, da det er godkjent objektsform i offisiell rettskrivning. Tall under 13 skal som hovedregel skrives med bokstaver, så "tre år" kunne en kanskje ha foreslått. 

 

Mitt lille barnebarn på 3 år skal bo her hos oss i sommer og vi oppholder oss veldig mye i stallen og har kjøpt en ponny til han.

 

Revnet skuldra foran 1500 russ

Feil? Det høres rart ut for meg.

 

Jeg tror det er feil. Jeg finner ingen slik transitiv bruk av dette verbet i ordbøkene. Det riktige er vel "Skuldra revnet ...". Det er noe jeg aldri har hørt om før. 

Forresten lurer jeg litt på om dette med "den tidligere portugisiske fotballspilleren" er så galt. Jeg ser ikke problemet. Dessuten lurer jeg på hva "en portugisisk fotballspiller" betyr. Kan det f.eks. bety en fotballspiller som spiller for det portugisiske landslaget eller i den portugisiske "elitedivisjonen" eller hva det heter? Eller må det bety en fotballspiller med portugisisk nasjonalitet/statsborgerskap (som kan spille for hvem som helst)?

 

Det bekrefter den tidligere portugisiske fotballspilleren Nuno Marques, som spilte for blant annet Benfica og Lyn i sin aktive karriere, til Dagbladet.

 

Morsom sak! Jeg er ikke sikker på hva som er galt. Jeg reagerer litt på "å bekrefte noe til noen". Jeg tror "overfor" skal brukes her. Videre mener jeg at ordet "aktive" er overflødig. 

Jeg tror "blant annet" er riktig og at begge kommaene er korrekte. 

Se der! Nå gir ting mening! Vanskelige ord!!!

Men ifølge ordboka betyr fluorisere: tilsette fluorider (i drikkevann, tannpasta eller næringsmidler)

Er det du som blander sammen, eller har ordet en tilleggsbetydning som ikke er med i ordbøker? Eller er det eventuelt slik at ting som blir tilsatt fluorider, også får spesielle lys-egenskaper? Nei, dette siste kan det da ikke være. 

Nei, nå ble jeg helt i villrede. Jeg aner ikke hva som er rett.

Jeg tenkte at "fluoriserende" skulle byttes ut med "fosforescerende".

LG G Pad 8.0

Merkelig formulering i hvert fall. Jeg merket det med én gang. Men jeg skal ikke komme her og markere meg ved å si hva det er jeg ser.

Jeg hadde håpet du ville markere deg ved å forklare sammenhengen mellom "Black Light", som jeg ikke kjenner til. og det andre ordet (som jeg tenkte kanskje burde byttes ut med et annet). Jeg tror at et ord må byttet ut med et annet som ligner litt, men jeg mangler kjennskap til disse tingene som lyser på merkelige måter. 

Hehe, elkjøp fikk den inn etter jeg skrev det.

 

Har nå kjøpt meg den, og er veldig fornøyd, spesielt med pennen!

 

Er det er bra telefon for oss som ser litt dårlig? Jeg har sett på nettet at en kan forstørre tastaturet når en skal skrive sms, og det gjorde meg veldig interessert i denne telefonen. Og så virker det nyttig å kunne bruke den som en gammeldags notatblokk også.

Er det en feil i stripen i midten? Jeg trodde først det var en klar feil, men det er kanskje min forståelse det skorter på. 

Jeg tenkte å kjøpe en LG Stylus 2 mobiltelefon, men jeg leser at en oppgradert utgave er like om hjørnet. Er det noen som vet når Plus-versjonen kommer til Norge?

Carry on.

 

Riksmålsforbundet skrev for øvrig at "å" var en subjunksjon som innledet infinitivskonstruksjoner, ikke leddsetninger. Men Vinje i Skriveregler skriver at subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. 

Joda, jeg kjenner til dette. Men det er bare nummer 2 som er problematisk, mener jeg. Jeg fikk et svar fra Riksmålsforbundet hvor de avviste at infinitivskonstruksjoner kunne kalles leddsetninger. Det er visst en del uenighet om disse tingene. 

Det skal være komma etter en leddsetning som står som første ledd i en helsetning, men vi setter jo ikke komma slik: Å gå, er slitsomt! Dette med "å" som subjunksjon forstår jeg lite av, og det ødelegger jo hele setningsbegrepet. Hvis en setning verken trenger subjekt eller finitt verb, hva blir da kriteriene på en setning? Jeg holder meg til det tradisjonelle. 

Nei, jeg tror det det første ordet vil regnes som preposisjon (for at, om at,). I "for å" mener jeg vi ikke har en eneste subjunksjon. Vi har en preposisjon og infinitivsmerke, og det som følger, blir ikke en leddsetning, men en infinitivskonstruksjon. Jeg holder på dette inntil jeg må endre oppfatning. Dette er forvirrende, og jeg ber deg om å fjerne kjeppene fra hjulene så jeg kan kjøre uforstyrret videre i min boble av tradisjonell grammatikk. 

Infinitivsmerket befant vel seg utenfor de ti tradisjonelle ordklassene. Kanskje noen har bestemt at "å" måtte inn i en ordklasse, og så ble subjunksjon foreslått som en spøk som ble tatt på alvor. Jeg vet ikke. Norsklærere får ha lykke til med å forklare setningsbegrepet når "å gå" regnes som en setning. 

Ja, jeg var selv usikker og måtte undersøke hva som var rett. 

 

For å avgjøre om noe er en leddsetning, må vi først slå fast at det i det hele tatt er en setning. Vi må finne et verb i presens eller preteritum for at noe skal være en setning. 

I "for å kunne yte ..." finner vi bare to verb i infinitiv. Det er følgelig ingen setning, og derfor kan det heller ikke være en leddsetning. I engelsk setter en vel komma i slike tilfeller (?), men ikke på norsk. 

 

 

Takk for et godt og lærerikt svar! Har du for øvrig en kilde på akkurat det jeg har uthevet? Det er helt nytt for meg, og jeg er interessert i å lære mer om det.

 

Korrekturavdelingen sier noe av det samme her: 

http://www.korrekturavdelingen.no/K4kommafeil.htm

Her er det også noe:

http://www.godtsprak.no/ufullstendige-og-uselvstendige-setninger/

Nøyaktig hvor jeg har hentet ting fra, kan jeg ikke oppgi. Jeg har satt sammen notater fra flere ulike grammatikkbøker uten å ta med hvilken bok jeg har hentet informasjonene fra. 

Det greieste er å glemme imperativ og begrepet "finitthet" og holde seg til presens og preteritum, synes jeg. Tar en med begrepene "subjekt" og "verbal" (som Vox_populi nevnte), har en alt en trenger for å avgjøre om noe er en frase eller en setning. 

For eksempel: 

1. For å rekke bussen til stasjonen før klokka fem måtte Jørgen ta drosje. 

Det finnes ingen verb i presens eller preteritum der jeg har streket under. Da finnes det heller ingen verbaler, og vi kan ikke ha en setning. 

2. For å overbevise Jørgen om at det var nødvendig å ta drosje, måtte vi skremme ham. 

Ovenfor finner vi derimot et verb i presens (var). Da kan vi gå videre og se om vi også finner et subjekt, og det finner vi også (det). Da er de nødvendige kriteriene for at en ytring er en setning, oppfylt: verb i presens/preteritum + subjekt. 

Uttrykket "for å kunne yte bedre service" er en preposisjonsfrase med en infinitivskonstruksjon som utfylling. Når preposisjoner har en setning som utfylling, kalles de ofte "subjunksjoner":

1. Etter å ha spist middag gikk vi hjem. 

2. Etter at vi hadde spist middag, gikk vi hjem. 

Det er ordet "hadde" som er preteritumsverbet i 2, og som gjør av vi leter etter et subjekt (vi). Når vi har funnet både verbal og subjekt, vet vi at vi har en setning. Når denne setningen (etter at vi hadde spist middag) avsluttes og en ny setning påbegynnes (gikk vi hjem), skal vi sette komma. 

Denne boka er veldig grei for å få oversikt over det viktigste:

https://www.adlibris.com/no/bok/sprakets-monstre-9788215007717

Hvis du vil slite litt (jeg slet fælt og ga litt opp mot slutten), kan du se på denne:

https://www.adlibris.com/no/bok/norsk-grammatikk-9788241710421

Det siste eksempelet overrasker meg. Er ikke "for å kunne yte bedre service" en leddsetning som står først i en helsetning? 

 

Hvorfor tar jeg feil?

For å avgjøre om noe er en leddsetning, må vi først slå fast at det i det hele tatt er en setning. Vi må finne et verb i presens eller preteritum for at noe skal være en setning. 

I "for å kunne yte ..." finner vi bare to verb i infinitiv. Det er følgelig ingen setning, og derfor kan det heller ikke være en leddsetning. I engelsk setter en vel komma i slike tilfeller (?), men ikke på norsk. 

«Stjernene har sviktet én etter én»

 

Jeg mener det er én feil i dette sitatet.

Skal aksenttegnene bort?

Sikker på at du har riktig fasit for hånden? Vi har, forvirrende nok, både "en drikk" og "et drikke" på norsk. Er det ikke så enkelt som at hankjønnsbegrepet er i bruk i sitatet ditt?

Ja, jeg har ikke rotet mellom drikk og drikke. Men jeg ikke sikker på at det er korrekt å skrive "maten og drikket". Jeg har aldri sett dette uttrykket med bestemt form på substantivene. Kanskje er "mat og drikke" et fast uttrykk? Alle ordbøkene jeg har, angir at drikke er intetkjønn, men ingen viser eksempler som har formen "drikket". 

 

En film etter maten og drikken har på mange en avslappende virkning. Pass ellers på å drikke nok vann eller tilsvarende. Det er ikke særlig lurt å bli dehydrert på en lang flytur.

 

http://www.reiseplaneten.no/reiseguider/haag/klima/109-reiseartikler/tips-og-triks/2525-reisetips-for-lange-flyturer.html

Fasit:

I ordboka ser jeg at det norske ordet "los" oversettes til engelsk med "pilot". Finnes det andre ord en kan bruke og som er vanlige i bruk (ordbøker ramser opp synonymer, men forteller ikke om ordene er kurante eller ikke). 

Hva er gode oversettelser til engelsk av "Min bestefar arbeidet som los"?