GXT

Du snakkar som om å tru er å tippe i Lotto, og at vi ikkje merkar at vi er frelst før vi innkasserer milliongevinsten ved livets slutt.

Tingen er at alle dere troende "tipper i lotto" når det kommer til troen deres. Det eksisterer nærmest ingen logiske sammenhenger innenfor eksempelvis kristendommen og islam, og fortsatt velger dere å tro. Sannsynligheten for at dere tar feil er uendelig stor utfra hva vi vet i dag, og likevel er dere overbevist.

Så hvem er det egentlig som tipper i lotto?

Jeg skulle ha likt å vite karaktersnittet til både skolen og klassen din, for det som du har forklart nå neppe representativt for mesteparten av skolene som jeg kjenner til, som er  skoler hvor karaktersnittet varierer fra i underkant av fire til mellom fire og fem. Det er merkbare forskjeller på elevene, mens undervisningen går mye i det samme. Har forhørt meg litt med andre jeg kjenner som har flyttet de siste årene til andre skoler, og slike ordninger med studietimer og fravær er ikke akkurat vanlig så langt jeg har fått vite. Det er godt mulig at den ordningen har andre virkninger på motivasjon enn det vanlige oppsettet som ellers kjøres andre steder i landet.

Merk at det ikke er slike studietimer jeg refererer til hvor man gjerne belønnes for innsats. Typisk "studietimer" var timer hvor læreren bestemte seg for at man skulle jobbe selv med det aktuelle faget, noe som skjedde altfor ofte. Det ble etter hvert et kjennetegn for late lærere som ikke ønsket å legge noe særlig innsats i undervisningen, og spør du meg er det en ganske tydelig trend som har oppstått i skolen på ungdomsskole/VGS nivå. Det stemmer at ikke alle lærere er like flinke til å lære fra seg, men for dem som ikke gjør nok på egenhånd kan man diskutere hva som egentlig er mest fordelaktig.

Hovedpoenget er at dette er noe jenter takler mye bedre enn gutter på et middels/lavere nivå. Igjen sier jeg at vi ser at dette er noe som jevner seg ut ved høyere utdanning når det kommer til resultater, sannsynligvis grunnet at mange da kan jage interessene sine til en større grad. Vi ser en tilbakegang hos det ene kjønnet og fremgang hos det andre, representert ved eksamensresultater og opptak til høyere utdanning.

Å snakke om hvem som fortjener ekstrapoeng fører vel egentlig ingen vei ettersom systemet aldri vil eller kommer til å være lagt opp slik at de x antall som fortjener studieplassene mest, får dem. Man får jo ekstrapoeng for både ditt og datt som ikke gjør en mer fortjent til noe, ved siden av hvilket kjønnsorgan man besitter. Siden du konkretiserte dette med førstegangsvitnemål så kan man jo få inntil 4 ekstrapoeng på fag; er det rettferdig å få det for fremmedspråk og realfag når man søker seg inn på NHH f.eks? En diskusjon om kjønnspoeng handler ikke om hvem som fortjener hva. 

Hvorvidt det er rettferdig å få ekstrapoeng for enkelte fag kan også diskuteres, men når det kommer til dette snakker vi tross alt om fag hvor alle har like muligheter til å få disse poengene. Om man absolutt vil ha disse poengene kan man ta dem hvis man vil. Kjønnspoeng derimot, er poeng som blir gitt uten et godt grunnlag for å gi poeng. Man har ikke gjort noe som gjør man fortjent til disse poengene, ergo jenter fortjener ikke jentepoeng. Det samme gjelder gutter når det kommer til de studiene de får kjønnspoeng for, men det er urelevant siden det ikke fungerer den veien. 

Jeg burde kanskje utdypt mer ang hva jeg la i at jenter blir mer interessert i å søke dersom poengene gir dem fordeler. Folk flest som søker seg inn på ingeniør/teknologi har ikke nødvendigvis peiling på hva de vil bli om 5 år, og trenger heller ikke brenne for en naturvitenskapelig gren når de søker. Det kan hende man tenker "oi, jeg har snitt for både psykologi og ingeniør, og som ungdommer flest så er det ingen av delene jeg virkelig har utpreget interesse for. Kanskje jeg bare skal prøve ingeniør og se hvordan det går, jeg vet jo tross alt ikke så mye om det? Med disse 2 ekstrapoengene kommer jeg jo uansett inn." 4 år senere følger man med god sannsynlighet fremdele studieløpet fordi man i løpet av studiet ble mer og mer interessert og bevisst over fremtidig karriere. Det er mer en liten dytt bak som er spesielt fin for jenter som på vgs vet lite om studiet/bransjen og karrieremuligheter, noe som jeg vil tørre påstå gjelder de fleste som søker seg inn på NTNU-siv.ing. Uten de jentepoengene måtte jeg hatt 5,75 uten realfagpoeng i snitt for å komme inn på det studiet jeg går nå. Ingen vil vel si at jentene i klassen min ikke fortjener plassene de har fått og hevde at guttene sannsynligvis er mer motiverte enn dem? Det er flere gutter enn jenter i klassen min som har droppet ut, og jeg har snakket med flere jenter som har sittet på gjerdet ang. studievalg. Det hadde vært synd om de ikke gadd å søke fordi de uansett visste at snittet var for høyt. 

 

Søker man seg inn på et ingeniør/teknologistudie bør man absolutt ha en anelse om hva man i det minste vil gjøre i sin tidlige karriere etter endte studier. Det er ikke akkurat snakk om noen generell vei man velger seg. Sier du da at økningen skyldes jenter som tar et blindskudd fordi de plutselig ser at de to poengene de har garanterer dem en studieplass?

Men hvis vi sier at dette da er forklaringen på en økning av jenter innenfor teknologifagene så er dette fortsatt ikke slik det skal være. Man skal ikke få gratispoeng som garanterer en studieplass. Enten det er en jente på siv.ing eller en gutt på veterinærstudiet, vinner man på disse to poengene er dette en plass man ikke skulle ha fått. 

At det er flere gutter som dropper ut enn jenter er heller ingen overraskelse. Det er også en økende trend som man har blitt oppmerksom på de siste årene, og vi vet enda ikke helt hvorfor. Siv.ing utdanningen ved NTNU er kjent for høyt frafall, og at du har opplevd at flere gutter enn jenter har hoppet av er helt etter statistikken. 

Ingen vil vel si at jentene i klassen min ikke fortjener plassene de har fått og hevde at guttene sannsynligvis er mer motiverte enn dem?

 

At guttene er mer motiverte håper jeg ikke at jeg har sagt.  

At jentene i klassen din ikke fortjener plassen sin hadde jeg ikke turt å si uten å vite poenggrensen deres. Om det var kjønnspoengene som kvalifiserte dem til studiet hadde jeg våget å si at de ikke fortjente plassen de fikk. Men etter min mening går dette begge veier, og hadde vi snakket om en gutt på veterinærstudiet hadde jeg heller ikke ment at han hadde fortjent plassen sin hadde han kommet inn grunnet kjønnspoeng.

Men hvorvidt jeg mener at noen fortjener plassen sin eller ikke har ingenting å si, for har man fått plass så har man fått plass. Ingenting som kan gjøres med det.

Alt i alt kan alt du argumenterer for her brukes når det kommer til situasjonen ved legestudiene, psykologistudiene og videre, men de er dominert av jenter og ikke gutter, og derfor har man ikke kjønnspoeng ved disse studiene. 

Er det klart nå hvorfor kjønnspoeng er feil?

Veldig individuelt spørsmål du spør her. 

På et personlig nivå kan det være alt eller ingenting.

På et biologisk nivå er fasitsvaret reproduksjon, eller å holde livets kretsløp i bevegelse.

Jeg vet egentlig ikke hva mer det er å si. Formålet med livet, enten personlig eller biologisk, er i bunn og grunn ikke verdens vanskeligste spørsmål. Du lever og er den del av samfunnet.

Det er veldig mange gode alternativer der ute. For eksempel Galaxy S5 har gått en del ned i pris etter at S6/S6 Edge kom ut. Jeg sier meg enig med flere andre her at Xperia Z3C er et godt valg. Telefonen har et godt kamera, er vanntett, har støtte for microSD i tillegg til at den har brukbar maskinvare.

Alt i alt er det en telefon med potensiale for å leve lengre enn de fleste andre.

De som faller ut av skolen er ikke tapere. De er opplyste mennesker som arbeider mot systemet.

Dette blir i overkant for dumt å si.

 

 

Jeg tror det er en god ide når man først har valgt å endre samfunnet slik noen har valgt. Når vi først har et større antall muslimer i Norge mener jeg det blir urimelig å ikke gi dem de samme rettighetene og frihetene vi gir andre nordmenn, selv om jeg er helt enig i at det er negativt for samfunnet at vi har grupper som ønsker å sende barna på muslimske skoler. Jeg tror bare det å begrense rettigheter er et dårligere alternativ. 

 

Med andre ord er det å tillate muslimske skoler et kompromiss. Vi kan stå fast på tanken om like muligheter når det kommer til religion, men samtidig jobber vi motsatt retning av det vi har jobbet for i mange år, som er å få integrert disse menneskene så effektivt som mulig.

Jeg er enig med at det er urimelig å nekte dem dette, men hvilket av alternativene vil kunne utrette mest skade over lengre tid? Under tvil kunne jeg ha sagt meg enig med dette om muslimske skoler hadde blitt lagt under streng overvåkning og regulering slik at vi ikke skaper fremtidige generasjoner med muslimer som er veldig annerledes fra nordmenn som ellers går på vanlig skole. Da hiver vi bare enda mer bensin på balet når det kommer til misnøyen med muslimer.

Og husk at nordmenn i dag generelt ikke er religiøse. Nyere generasjoner med nordmenn er i stor grad ikke troende, og kirken opplever i dag negativ vekst.

Siden troen i dag fremstår som svært utvannet samtidig som at flere og flere identifiserer seg som ikke-troende blir det vanskeligere å sammenlikne, siden islam er preget av strengere regler som bidrar til å skape tydelige skiller mellom muslimer og andre grupper mennesker.

Som kristen selv støtter jeg dette forslaget helhjertet. Det er ingen grunn til å forby muslimer dette, når kristne har lov. Selv Frp er nok ikke så idioter at de ikke skjønner det (selv om de har overrasket meg før).

Hvis vi tenker fra et samfunnsmessig ståsted vil muslimske skoler skape større splittelse og forverre situasjonen når det kommer til muslimer og integrering. Kristendommen har måttet gi etter for å forbli relevant og har blitt relativt "slapp" som religion om jeg kan si det slik (positivt ment), mens islam fortsatt har en lang vei å gå før det er kompatibelt nok.

Selvfølgelig gir det mye mening at man skal ha like muligheter når det kommer til religion. Men er dette virkelig en god ide?

Du har et poeng når du sier "tilpasset undervisning", men det bør ikke være rammer bestemt av kjønn. Problemet med skolen i dag er at både svake og sterke elever plasseres i samme klasserom, med samme undervisning. Konsekvensen er at de svakeste går glipp av grunnende kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for høyere nivå, samtidig som de skoleflinke ikke får nok utfordringer, opplever å bli "dummet ned" og i verste fall blir demotiverte. De generelle holdningene derimot, roper varsko overfor ethvert konsept som minner om eliteskoler. I år var karaktersnittet etter matematikkeksamen i 10. klasse 2,9, men det er få alarmbjeller som ringer.

 

Forresten så er jeg uenig i at studietimer nødvendigvis har negativ virkning. Jeg gikk på en vgs der alle fag som ble undervist 3+ timer i uka hadde en studietime. I klassen min fikk 25% karakteren 6 etter norskeksamen. Snittet i fysikk2-klassen min etter eksamen var 5,4. Riktig nok så er jo ikke denne elevmengden noe representativ, men friheten og forventningen til selvstendig læring passet for dette nivået. Vi var også skolen med lavest fraværsdager det året jeg sluttet.

Din klasse/skole var sannsynligvis et unntakstilfelle i forhold til hele situasjonen, og kan neppe brukes som et godt eksempel. Høye karakterer (altså en bedre forståelse for faget) og en større interesse for faget gjør det naturligvis lettere å studere på egenhånd, så valgfag faller sånn halvveis utenfor hvis man ikke skyter seg selv i foten og velger noe man ikke kan takle. I en klasse hvor det er større forskjeller på elevene og ikke like sterke karakterer ser man sannsynligvis andre tendenser.

For elever som ikke er like interessert i faget er studietimer en veldig dårlig idé, og nå snakker jeg for det meste obligatoriske fag som norsk, historie, RLE og andre liknende fag. Jeg husker spesielt godt norskfaget, som alt i alt var et eneste stort tullefag når det kom til pensumet, og interessen for faget var på et svært lavt nivå i klassen. Jeg kan med trygghet si at guttene drev mer dank enn jentene.

Dette med svake og sterke elever får bli et tema for en annen diskusjon.

Argumentet ditt om at kjønnspoeng ikke henger på greipp med motiverte og kvalifiserte studenter kan også brukes mot alderspoeng. Man kan få inntil 8 alderspoeng, mot maksimalt 2 jentepoeng på siv.ing på NTNU. 

 

Har jeg sagt at jeg er en tilhenger av alderspoeng?

Og når vi snakker om søkere som går på førstegangsvitnemål er to poeng relativt mye å få gratis uten at man fortjener dem. 

Jeg tror jentepoeng har en større tiltrekningskraft på teknologistudier enn det guttepoeng ville hatt på helsefag. Sistnevnte går mer på personlige interesser og egenskaper, så å innføre guttepoeng på helsefaglige studier tror jeg egentlig vil ha svært liten virkning. Dette er nesten utelukkende et spørsmål om holdninger. På teknologistudier, derimot, har man allerede sett at jentepoeng har hatt positiv effekt. Kvinnelige ingeniører har høyere status enn mannlige sykepleiere/jordfedre/helsebrødre. 

 

Når kvinner leder i utdanningssystemet, noe de har gjort en god stund nå, trenger de ikke jentepoeng. Hvor interessert er man egentlig hvis to gratispoeng er det som avgjør studievalget?

Da har man ikke vekket interessen hos noen, da er det bare den kvinnelige søkeren som har utnyttet muligheten til å ha en bedre sjanse til å komme inn på et studie. Kvinner med interesse for teknologifagene og realfagene har sannsynligvis nok poeng selv, og dem som ikke har det fortjener ikke å komme inn.

Hvem har forresten sagt at kjønnspoeng står for økningen av kvinner innenfor teknologi og realfag? De siste årene har de kjørt hardt på med kampanjer for å rekruttere kvinner med camper og jentedager på mange av universitetene og høyskolene, og jeg tror det har vært mer effektivt. Det er i det miste kortvarig diskriminering i motsetning til kjønnspoeng, for det ligger ingen reelle motivasjonsfaktorer bak jentepoeng.

En av trendene vi har sett er at menn til en viss grad flykter fra de kvinnedominerte studiene i stedet for å gjøre noen form for opprør slik som kvinner gjør når det blir skjevfordelinger ved studiene. Medisin og helsefag er studier som menn enten bortprioriterer eller hopper av til fordel for andre studier når en slik skjevfordeling blir tilfellet. 

Det kan være et poeng å finne frem en oversikt over f.eks. hvordan kjønnsfordelingen er blant de med f.eks. 4.5 og bedre i snitt ut fra vgs allmenfag, og kanskje også se hvor mange som går ut over mastergraden sin i studiene du nevner? Det er jo tross alt mange ulike sjebner for en som begynner på et studium.

Jeg har dessverre ikke funnet en slik oversikt, men det jeg har funnet frem er tall fra samordna opptak om kjønnsfordeling og studier. Om jeg ikke tar feil sier den at flest kvinner har fått tilbud om studieplass, og skummer du kjapt gjennom vil du se at det er et overtall av kvinner i de fleste studiene. I teknologistudiene er det mange mannlige søkere, men det er også et betydelig antall kvinnelige søkere, og flere enn jeg forventet for å være ærlig.

http://samordnaopptak.no/tall/2015/hoved/so45/kjonn/

Hvis mange av guttene ikke tåler de frie tøylene får tøylene isåfall begrenses for de som sliter med dette, og la de som behersker frie tøyler få styre ivei som før. Man bør ikke legge restriksjoner på en majoritet fordi en minoritet ikke greier å forholde seg til frihet.

Det er velkjent at et slappere tak om elevene og mindre struktur i undervisningen har vært en utvikling innenfor skolesystemet de siste årene. 

Men hva skal man gjøre? Skal man gå tilbake til gutte/jenteklasser med tilpasset undervisning? Det hadde sannsynligvis trukket guttene opp på et bedre nivå, men det vil nok aldri bli aktuelt. Skal man presse elever gjennom ungdomsskolen og den videregående skolen med så mye urelevant og tullete stoff må man nesten ta tak i elvene om man ønsker resultater. 

Jeg kan selv si at det å ha struktur i undervisningen og lærere som aktivt lærer bort i stedet for "studietime"-lærere gir bedre resultater over hele brettet.

I Norge er kun 16% av uteksaminerte studenter innen realfag og teknologi kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen i Sverige på 24%, og Norge ligger også et stykke under det som er snittet for andre OECD-land. Gratis IT-camp og jentepoeng har bidratt til at kvinneandelen går opp, og på NTNU har de også avviklet jentepoengene der man ser at jente-gutte-andelene kommer i balanse. Med denne utviklingen forsvinner forhåpentligvis de dårlige holdningene til realfag mange har, og jenter som skal velge studie i fremtiden vil kanskje velge bort medisin og juss til fordel for teknologi og realfag. Hensikten bak jentepoeng er ikke at underkvalifiserte jenter skal få studieplass foran gutta, men at jentene i det hele tatt gidder å søke.

At jenteandelen har vært svært lav tidligere tviler jeg ikke på, men man har skapt det samme problemet på den andre siden når det skapes dårlige holdninger for jentetunge studier. 

Jentepoeng hjelper nok noenlunde på søkertallene, men det er fortsatt et faktum at noen som ikke fortjente en studieplass, får en studieplass. Det er fortsatt et faktum at det er en fordel som gis til kvinner på bekostning av mannlige søkere. Man kan kjøre på med IT-camp og jentedager så mye man vil, men kjønnspoeng er ikke en god idé dersom man ønsker seg motiverte og kvalifiserte studenter.

På helsefag og medisin kan man trekke liknende slutninger angående kjønnsfordeling. Gutter har en verre holdning til helsefag enn jenter har til teknologifagene skal vi trekke slutninger fra tallene, og det har i seg selv større konsekvenser for samfunnet.

Men det er ingen som bryr seg, og sannsynligvis vil det fortsette slik.

En annen årsak til at jentene takler det bedre kan rett og slett handle om at jenter flest kommer tidligere i puberteten, modnes tidligere og griper dermed tidligere fatt i ansvaret for egen læring. 

 

Det er noenlunde forståelig at man ønsker å vekke interesse for enkelte studier blant forskjellige kjønn, men problemet er at dette bare går en vei, og samtidig er dette et problem med rot i store deler av utdanningssystemet.

Den norske skolen er en jenteskole. Uansett hva man sier så viser resultatene gang på gang at jenter takler skolesystemet adskillig bedre enn gutter grunnet friere tøyler, mindre struktur andre lavere forventninger. Dårlig undervisning med et større ansvar for egen læring gjør at gutter til større grad lurer seg unna på ungdomsskolen/videregående. 

Ikke det at det er dumt at jenter gjør det bra, men fortsetter det slik kan vi si takk og farvel til mannlige leger, jurister, og til slutt i mange andre yrker hvor høyere utdannelse kreves.

http://www.nrk.no/norge/jentene-tar-over-prestisjestudiene-1.11866832

Vanskelig å si, får ikke tilgang til listen din.

Er usikker på om det er et velkjent problem, men det er i hvert fall noe som har blitt nevnt andre steder. 

Men vi har ikke fått noe informasjon om temperaturer og slikt, og at du opplever at maskinen kan være treg i bruk sier jo selvfølgelig at noe ikke er som det skal.

Om du er plaget av lyd kan du kanskje se på en modell med en Core M. Jeg kan dessverre ikke si noe om hvordan den yter i praksis siden jeg ikke har noen erfaring med noen av Core M modellene, men siden du reagerer på støy er det verd å nevne at Core M modellene er vifteløse.

https://www.komplett.no/asus-zenbook-ux305fa-133-full-hd-matt/836885

Hjernen jobber for å holde deg i livet. Det et fasitsvaret. De aller fleste handlingene man utfører har i hensikt å styrke noe ved seg selv/sette seg selv i en bedre posisjon eller eventuelt holde seg selv i livet, med noen unntak.

Du angrer fordi at du sjeldent vurderer en situasjon likt hver gang, og det er i ettertid lettere å se hva som kunne sikret et annet utfall, sannsynlig vis et bedre utfall i tilfeller hvor man angrer. Man kan også se på det som en mekanisme som sørger for at man i fremtidige situasjoner oppnår et mer ønsket utfall ved å lære av tidligere erfaringer og valg.

Kvinner kan bli NESTEN like sterke:) man ser jo tydelig i skimiljøet at kvinnene ikke er like raske som menn - Johaug er og kan aldri bli bedre enn Petter.

Toppidretten representerer ikke situasjonen i dagens samfunn når det kommer til fysisk kapasitet blant kvinner og menn.

Ser man f.eks. på skolesystemet har kvinner latterlig lave krav til fysiske evner, mens menn må prestere betydelig bedre. En middels trent jente kunne lett skaffe seg en sekser i en test, mens kravene for en middels trent gutt kunne bety at man måtte slite for femmeren.

Dette hadde jeg førstehåndserfaring med på skolen, og det var frustrerende at jenter fikk en bedre karakter som de ikke fortjente, rett og slett fordi de var jenter og ikke ble stilt store krav til.

Både kvinner og menn trener i dag, og vi ser at muskelbyggingen har en tendens til å skalere på forskjellige måter i menns favør. Men samtidig er forskjellene kraftig overdrevet, og om flere kvinner tar seg sammen og begynner å trene så tror jeg at vi ville sett at forskjellene er mindre enn man skulle tro på mange områder.

Det er rett og slett for mye som henger igjen fra tidligere, som sier at kvinner generelt er svake.

Ingen overraskelse. Skal man ha en klokke til iOS har man stort sett bare dette som alternativ.

Det er et bevis på at Apple får solgt det meste, til og med slike middelmådige produkter som skaper blandede følelser blant anmeldere.

Skal vi virkelig synke så lavt ned at vi ikke kan spise dette? Jeg personlig synes det er morsomt at så lite betyr så mye for religiøse mennesker.

http://www.nrk.no/norge/selger-halal-kylling-til-alle-1.11794085

Hva er forskjellen?

Ingen muslim som tar på - ingen halalkjøtt.

Muslim som tar på og sier noen ubetydelige ord - halalkjøtt.

Hva er forskjellen for deg?

...ingenting.

Jeg synes det er fornuftig å ikke hisse seg opp over dette. Da viser vi bare at vi er like teite som reglene i islam.

Det betyr at når du beveger deg, beveger regnbuen seg også. Hvis du går mot en regnbue, passerer du kanskje den regndråpeposisjonen som dannet den første regnbuen du så, men du vil ikke kunne se opp og se en regnbue over hodet ditt for du befinner deg nå i gal vinkel. Du ser kanskje fortsatt en regnbue i det fjerne men det vil være en ny bue som er blitt dannet i den rette vinkel i forhold til den stilling du nå har.

 

Det er derfor treffende blitt sagt at en som drømmer seg bort driver jakt på regnbuer. Men det er ikke bare lysets natur som er en gåte i forbindelse med regnbuen. Vi vet lite om hvordan sansene oppfatter det

Du kan lese mesteparten av det selv, men regnbuer er ikke "faste" ting. De minner mer om "illusjoner" som oppstår i et kaos av regndråper når lyset brytes og reflekteres. Jeg husker dessverre ikke all teorien bak regnbuer, men vi forstår regnbuer, og bare søker du opp en artikkel om det vil du fort innse at du tar feil.

Isaac Newton utga sitt verk Opticks, hvor han påviste at sollyset kan spaltes i flere farger og at regndråpene simpelthen skiller fargene fra hverandre. Etter dette var det en vanlig oppfatning at det siste ord var blitt sagt i denne saken. Men var egentlig regnbuens gåte blitt løst. Mange trodde det. De regnbuene som viste , oppførte seg imidlertid ikke i samsvar med de regler menneskene hadde satt opp.

Om du ikke begrunner den siste påstanden din har du i bunn og grunn tapt hele diskusjonen.

Er dette virkelig en "stor svakhet"?

Mange av disse idéene de tar patent på blir aldri implementert. Man innsér tidlig at det ikke har noen funksjonell verdi, og jeg ser for meg at dette konseptet også kommer til å bli spylt ned.

 

 

 

 

Redigerte innlegget nettopp. Takk uansett! Men er ikke det litt urettferdig? Er jente selv, men jeg vet ikke helt hva jeg synes.

Jepp, på førstegang også.

 

Kvotering er noe ordentlig dritt ja, men det er ikke noe vi får gjort noe med det første... medisin og helsefag generelt har f. eks stor overvekt av kvinnelige studenter, men likevel får ikke menn kjønnspoeng.

Hadde vært interessant med statistikk på hvor mange studieplasser som avgjøres på jentepoeng.

Fikk besøk på skolen av studenter som skulle representere NTNU for noen måneder siden, og jeg er rimelig sikker på at det besøket etterlot en liten bismak for NTNU blant en del av gutta. Kjenner et par som heller søkte UiO og UiB av den grunn, til tross for at de hadde hatt mer enn nok poeng for NTNU (som var tanken i utgangspunktet).

Det har jeg aldri savnet, og jeg kjenner heller ingen med iPhone (og det er en del) som noen gang har nevnt at dette er noe de savner.

 

Jeg hadde noen dingser en gang i tiden med mulighet for å sette inn ekstra minnekort, har aldri brukt det. Kjenner heller ingen fra den gangen som noen gang brukte det.

 

Tror ikke det er så stort savn blant iPhone-brukere som Android-brukere skal ha det til...:-)

Det har nok en del med hvilken type person man er. Android-brukere som prøver ut iOS kan savne f.eks. de mange tilpasningsmulighetene man har i Android, og selv savnet jeg effektiviteten jeg kunne oppnå i Android ved hjelp av de mange appene man hadde tilgjengelig i tillegg til tilpasningsmulighetene i Android. Snarveier, launchere etc.

Om man ikke har prøvd begge deler er det vanskeligere å savne funksjoner.

Samsung har hatt et tydelig push for å levere alt i telefonene sine selv, og kjøpe minst mulig av andre, i det hele tatt. Jeg lurer på hvordan Apple har full kontroll over maskinvare de har kjøpt, men Samsung ikke har kontroll over maskinvaren de selv har laget?

 

Se på tabellen til høyre, "Design wins" som de kaller det: http://www.techinsights.com/teardown.com/SamsungGalaxyS6/

 

Du bare overser helt at Apple designer sine helt egne CPU-kjerner og SoCer? Som er veldig konkurransedyktige, og ofte kommer på topp av ytelseslistene ved launch?

 

Her svarer du noenlunde på ditt eget spørsmål. Apple har alltid designet sine egne SoC'er, og arkitekturen utnytter de til det ytterste med iOS. De satser på IPC og lav klokkefrekvens, noe som selvfølgelig gir resultater. Men hovedpoenget er at de designer sine egne systembrikker samtidig som at de har full kontroll over operativsystemet sitt. Der har du årsaken til Apples suksess, og hvordan de slipper unna med å tilby minimalt med minne. Og ja, mer minne vil ha en innvirkning på hvor mange apper man kan kjøre før de begynner å gjenåpne seg selv samt når man bruker nettleseren med flere faner åpne. 

Når det kommer til systembrikken har eksempelvis Samsung brukt både egne løsninger samt Qualcomm sine SoC'er. Inntil nylig har de ikke fokusert stort på sine egne brikker, så har de like mye kontroll over maskinvaren som Apple når de må ty til andre brikker? Nei, og samtidig har de sannsynligvis ikke mulighet til å skreddersy Android for sine telefoner heller til en betydelig grad.

Men som Anandtech viser kan Samsung med sine nyere systembrikker lett utfordre Apple. Exynos 7420 gjør det bra sammenliknet med Apple sin A8.

Mengden RAM kommer bare av hvordan OSet er bygget opp. Samsung tillater 6 åpne apper samtidig (!), som selvfølgelig er bare idiotisk mye og helt ubrukelig. Det kjører sånn sett fint. De har jo lansert multiwindow til iOS og da følger det også med mer RAM. Ser ingen grunn til at Apple bare skulle kjøpt inn 2 GB RAM til hver telefon hvis operativsystemet ikke utnytter det? Jeg har heller aldri sett folk si "jeg skulle hatt litt mer RAM på iPhonen min nå". Jeg tror absolutt det er overdrevet mye RAM i mange Android telefoner. Det gir jo sånn sett litt flere muligheter, muligheter som få utnytter og som garantert spiser batteriet ditt opp ganske kjapt. Jeg kan se poenget for LG/Samsung med multiwindow, men mer usikker på hva andre skal med 3 GB RAM.

 

Subjektivt når det kommer til hva man trenger, men som jeg sa blir det et problem når for mange ting kjører i bakgrunnen. Apper som restarter seg selv når du bytter til dem samt faner som må lastes inn på nytt i Safari. Dette er irritasjonsmomenter jeg har med min 5S, og det var smertefullt å gå fra en Nexus 5 til en S5 med vane i å ha musikk i bakgrunnen, Skype, nettleser m/ flere faner osv. Selvfølgelig, iOS håndterer minneproblemet svært godt, men det nedgraderer brukeropplevelsen stort.

Definisjonen din for skikkelig skjerm er åpenbart oppløsning. Du overser at skjermene i iPhone er de beste LCD skjermene på markedet. (vet ikke med G4, den har jo tross alt skjerm fra LG som produserer skjermene i iPhone). De har gjerne litt lav oppløsning, men den største forskjellen ligger jo i LCD vs AMOLED. Skjermen vil og slå ut mer high res paneler, grunnet at skjermen generelt er bedre ellers. Den kunne nok med fordel vært høyere oppløsning, men noen dårlig skjerm er det ikke.

 

Men du undervurderer tydeligvis hvor mye oppløsning har å si for skjermen. Man kan faktisk merke forskjell på en 1080p skjerm og en 750p skjerm etter utvidet bruk. Man skal overhodet ikke klage på Apple når det kommer til skjerm, for når det kommer til lysstyrke, kontrast og fargekalibrering er de utmerket. 

Men det samme gjelder også for LG, Samsung, HTC, OnePlus etc. Dagens toppmodeller er i mange tilfeller svært sterke når det kommer til skjerm, og Apple har ikke lenger en kjempeledelse når det kommer til displaykvaliteten. Slår du opp på tester (anbefaler Anandtech sine) ser du at Apple leder med en svært liten margin, og det kompenserer ikke i det hele tatt for manglende oppløsning om du sidestiller den med konkurrentene.

De har ikke så gode marginer for at der er store. De er store, fordi de er flinke til å få ut gode marginer og inntjening på produktene sine, og selge veldig mange av dem samtidig. Det er en kombinasjon som er vanskelig å få til, da høye marginer ofte skremmer vekk kunder i forhold til lav margin. Det er her Apple er veldig gode. 

 

Det har blitt sagt gang på gang, og det er et faktum at Apple har mye høyere marginer på sine telefoner sammenliknet med andre produsenter, samtidig som at deres tidlige gjennombrudd er ansvarlig for suksessen og forspranget de lenge har hatt. Hjemmeproduserte løsninger, lavere spesifikasjoner, eget økosystem...de skylder alt til sine tidligere dager når det ikke var noen tvil om at iOS var veien å gå for dem som ønsket en god brukeropplevelse. Deres jobb er nå å forsvare tittelen sin mot konkurransen som de siste årene har tatt dem igjen med stormskritt.

Med det er ingen tvil om at Apple har gjort mye riktig.

Årsaken til at Apple kan selge dem med så gode marginer er jo fordi at de er så store. De har kontroll over alt, og kan kompensere på enkelte områder av den grunn.

Med full kontroll over både maskinvare og operativsystem kan Apple selge telefoner med mangelfull maskinvare og kompensere ved hjelp av programvare. Apple utstyrer tross alt telefonene sine med latterlig små mengder minne, og ikke før med iPhone 6 kunne de by på en skikkelig skjerm med full HD. NFC-teknologi har lenge vært fraværende, og det eneste "verdige" ved Apple sine telefoner har vært grafikkløsningen, hvor grafikkløsningen levert av Imagination Technologies faktisk har sparket litt fra seg.

Apple gjør mye riktig, men jeg klarer rett og slett ikke å betale så mye når jeg får så lite. Jeg kan få en bedre skjerm for pengene. De har ikke lenger et overtak med iOS, og maskinvaren i en tilsvarende toppmodell i en Android-telefon står i mange tilfeller på lik linje.

For ikke å snakke om at enkelte av konkurrentene lager telefoner som er minst like pene designmessig, og at Android gjør rask fremgang i forhold til ytelse og funksjonalitet. Kampen om iOS versus Android er ikke lenger en kamp om funksjonalitet og stabilitet, det er nærmere en vanesak.

Å bære våpen forbedrer ikke noe som helst. Flott du kan nå forsvare deg, men det er mer sannsynlig at også innbruddstyven som ønsker å stikke av med TVen eller datamaskinen din også har et våpen. Gratulerer, du har ikke forbedret situasjonen på noen som helst måte.

Våpen skaper et farligere samfunn med mer usikkerhet sammenliknet med land hvor dette ikke er tillat. Det er fasitsvaret. At man ønsker våpen for å kunne "forsvare seg selv" blir ekstremt dumt å bruke som argument. Har man et våpen klart døgnet rundt? Er man alltid på beredskap?

Amerikanere liker våpen. Det er den eneste årsaken.

Og når det kommer til trådens tema så varierer reglene for å bære våpen i offentlig rom fra delstat til delstat, men de fleste tillater det.

https://en.wikipedia.org/wiki/Open_carry_in_the_United_States

Hvem som kom med hva og kopierte hvem først er en nytteløs diskusjon.

Forskjeller i implementasjon, fordeler/ulemper og hva som fungerer/ikke fungerer er mye mer spennende.

Jeg har vist at Apple også de siste årene har kommet med nye ting. Hva har egentlig Android kommet med de siste årene som har slått an?

Android har tradisjonelt sett hatt bedre funksjonalitet enn iOS, men har slitt med stabiliteten inntil nylig. Nå er Android så godt som like stabilt som iOS. Google har gjort en kjempejobb når det kommer til Android når det kommer til å rydde opp i operativsystemet.

Apple har beveget seg i sneglefart med iOS, og har gjort en grundig jobb hele veien, mens Android har gjort enorme fremskritt fra de tidlige, ustabile versjonene og kan i dag lett stilles ved siden av iOS.

Hva har Android gjort som har slått an? Sannheten er at man i bunn og grunn allerede har hatt mange av mulighetene man har trengt. Hvis du studerer de siste store utgivelsene av Android og iOS ser du at Google har drevet finpussing av operativsystemet, mens Apple har forsøkt å tette det store hullet mellom dem når det kommer til funksjonalitet.