Wall Dorf

Din tolkning stemmer verken med Bibelen eller mine utlegninger. Igjen, det er forskjell mellom mennesker som er forgjengelig (dødelig) og en Gud som er uforgjengelig (udødelig/ evig) Mennesker er født på samme måte som dyrene. (Jak.3.7 de er selv en del av naturen) Ellers mener og tror jeg Bibelen er sann, men at Bibelen er misforstått til de grader. (Se Esek.12. Herrens ord slår aldri feil: v 21-38 / Jes.46.10 Fra begynnelsen forteller jeg slutten / Luk.21.20-22: straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. Skapelseshistorien i 1.Mosebok opplever jeg som en metafor for Guds advarsel til sitt folk som dyrker andre guder enn Herren, og som bestemmer seg for å legge deres land (jorden) øde og tom. Det er i Jer.4 hvor man leser om hvorfor jorden deres blir øde og tom. De får beskjed av Herren om å bryte seg nybrott (forlate landet)Skapelsen om en ny himmel og jord tilhører slutten på den første tiden; havet er borte og rettferdigheten bor der. Også det nye mennesket. (Kol.3.1-25 + Og en Rom.16.25- 27: Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, men som nå er kommet for dagen*. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen. * men som "nå" er kommet for dagen: Nå betyr i følge 2.Kor.6.1-3 Rett tid, På frelsens dag (minner om Matt.24.22: Trengselstiden: Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.) Frelsens dag; Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! (= Herrens dag) Og den er ved siste og 7. basun: 1.Kor.15.51 / Åp.1.9-10 Johanne får DHÅ på Herrens dag. Jeg mener at vi befinner oss omtrent i Rom.5.13: Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. Det er fordi ingen blir kvitt synden før ved fysisk død, og deretter oppstandelse. (1.Kor.15.54-57 ) - og dette stemmer overens med alt jeg har henvist til. Jeg kan også vise til at hos Rom.8.22-23 opplyses det at Ånden er den første frukt av høsten som kommer. (Høsten avsløres i Matt.13.39 Høsten er verdens ende. Hele Bibelen omfatter endetiden, hvor også skapelsen ligger. (Mark.10.6.de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp./ Mer om dette i Tomasevangeliet. (Beskrevet i 1.Mos.2.23 - 1930 utg. for maninne. (hermafrodit) Jeg verken kan eller vil være enig i at vi er skapt av Gud, ennå i hvert fall. Men - du finner mer om skapelsen hvis du søker "født av Gud" 1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. 1.Pet.1.23: For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir. Takk for at du leser og forstår at Bibelen faktisk oppklarer en del som blir feiltolket.

Tydelig vis. (Jes.45.7 Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette. Du er jo helt gira på ting du egentlig ikke har noe med. Hva driver du egentlig med? Du har jo låst deg helt fast til ordet tro, og det er FØR troen kommer. (1.Pet.4.6 Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.) Jeg kan helt enkelt vise til at troen kom etter at loven kom, og at loven er et tillegg pga lovbrudd som Abrahams ætt gjorde helt til den ætten kom som løfte gjaldt for. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. ( Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham, hans ætt. Gal.3.16) Så når kommer så denne loven? Gal.3.23: Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men i følge skriften kommer vi ikke forbi Immanuel, hvor vi finner hendelsesforløp som ennå ikke er registrert. Dessuten når Jesus får sitt navn er han utvalgt til å vinne over 10 konger som ennå ikke har fått kongsmakt sammen med dyret. (i Åp.17.9-18 / Kvinnen er her byen Babylon) Dette er hva jeg tror er viktig å registrere. Lovens oppfyllelse kommer ved Kristi komme! (Matt.5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Når du ser noe som ligner på Nohas dager kan du avvente troens oppstart. Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.

Jeg gav deg en gåte... Bibelen er skrevet også i gåter. Job har en rekke beskrivelser angående mennesker: Men når mannen dør, er det ute med ham; når mennesket går bort, hvor er det da? Slik vannet forsvinner fra sjøen, slik elven minker og tørker ut, slik ligger mannen og reiser seg ikke. Han våkner ikke om så himmelen forgår, han står ikke opp fra søvnen. For et tre finnes håp: Blir det felt, vokser det opp igjen, det skal ikke mangle friske skudd. Om røttene i jorden blir gamle og stubben morkner i støvet, så spirer det igjen ved eimen av vann, setter skudd som et nyplantet tre. Neste: Kan et menneske være rettferdig for Gud, kan den som er født av en kvinne, være ren? Selv månen skinner ikke klart, stjernene er ikke rene i hans øyne. Langt mindre menneskekrypet, mennesket – denne marken. Dette sier vel litt om kommunikasjonen mellom Gud og mennesker som ikke har sett eller hørt noe som helst. Allikevel, dersom skriften er sannhet, kan man få teften av hvordan det senere vil bli. Det ligger fortsatt inn under forgjengeligheten - jeg har ingen beviser, kun tekster formet og skrevet av mennesker: For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten - Det betyr ikke at vi er skapt i Guds bilde, vi er nok ikke der hvor du skrev at mennesket er blitt lik oss (Gud). Det heter at vi først skal få et langt liv og leve lenge for det gjør oss visere. (Job 12.12) Nå kommer ikke tro an på hva vi selv tror, eller mener hva vi selv tror på, det er forklart hos Ef.2 (fra død til liv, les gjerne hele) I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Videre: Jøder og hedninger forenes i Kristus... La meg bare påpeke at dette er ikke noe vi ser har kommet, så foreløpig er det uoppfylte profetier. Og så heter det jo fra Jesus selv: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Jeg synes vi skal la dette trosspørsmålet ligge så lenge.

Hvor er jeg uklar? Jeg kan gjerne sitere mer fra Bibelen så blir det klarere. A: Rom.5. (Adam og Moses) Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. 13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. 16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. B: For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes. C : Oppstandelsen, forvandlingen og den siste basun: 1.Kor.15.51-47: Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal reises opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:C Døden er oppslukt, seieren vunnet, Død hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! (Skaperen) D : Jak.3.7: 7 Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen.

Ja, og hvorfor skulle jeg tro på noe som ikke er skjedd enda? (Luk.21.20-22 /Gal.3.1-9) Joh.12.44-50, Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Joh.6.44-46: Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. 46 Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. Forstår du dette, eller blir det for vanskelig?

Joda, men det anbefales ikke fra Bibelen I 2.Pet.1.20-21: Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. 21 For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud. Jeg tolker det nok ikke, for jeg viser til sammenhengene i skriften om det jeg skriver, slik som her, når du spør meg om noe som er relevant i Bibelen, du kan jo heller ikke benekte at Bibelen ikke mener at vi ikke skal skal tolke den og ved at jeg viser deg hvor du finner det. Jeg skrev det fordi jeg vet at jeg har lest om det fra før av, og da mener jeg naturligvis det ikke er meg som tolker. Så til det andre du forklarer, les deg mer opp, har du ikke lest Luk.12? - Eller 2.Pet.3-9? (2 Pet 3,9 Hab 2,3; 1 Tim 2,4; Hebr 10,37; 1 Pet 3,20 )

Set at du tolker Bibelen for deg selv, opplysningene om Noah og flommen kommer i andre enden av boken. Kunne det tenkes at også dette skjedde ved *hans komme? Matt.24.37-39: Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når *Menneskesønnen kommer. Disiplene var interessert i endetiden... Disiplene sa til Jesus: Si oss hvordan vår ende skal bli! Jesus sa da: Har dere funnet begynnelsen, siden dere søker etter enden? For der hvor begynnelsen er, der skal også enden bli. Salig er den som vil stå ved begynnelsen, han skal kjenne enden og skal ikke smake døden. Fortsettelsen til 1.Mos.6.3 finner du i 6.4: Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne. Altså ingen tegn til flommen... men vent litt så skal du se, i Åp.16.15 kommer det forklaringen på hva vann i Bibelen betyr: Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. (Verset viser til samme kapittel hvor Immanuel er nevnt, Jes.8.7 og 8: se, derfor lar Herren Storelven stige over dem med veldige vannmasser – assyrerkongen og all hans makt. Den skal stige over alle sine elveløp og gå over alle sine bredder, den kommer inn over Juda, oversvømmer og brer seg utover til den når opp til halsen. Med sine utspente vinger fyller den landet ditt, så vidt som det er, Immanuel! Så slik er storflommen nevnt som en lignelse, og havet er nok menneskehavet, du må nok begynne å følge vershevisningene - Åp.17.15 viser også til Åp.17.1 ... hun som sitter ved de veldige vann. Din måte å vise til Bibelen er utdatert! 😀

Nå handler jo skriften stort sett om Midt Østen og om hvorledes Gaza skal bli lagt øde (Jes.5. /Sef.2.4) og videre for overmakten der... Kirken eller kirker er ikke noe å stole seg blind på, for når dommen begynner så begynner den først ved Guds hus! (1.Pet.4.17) Da er vel en slags trøst i det, men hvordan blir det egentlig hvis alt skal gå av hengslene?

Det kan jo hende at Guds folk lærer av sine feil og mangel på lydighet? Trodde du kjente til at Gud egentlig ikke vet råd for sine ulydige barn (slekt) i Gal.4.18-20: Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet ingen råd med dere. Heb.11. Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse. 1.Mos.6.3: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.» (Kan tilhøre Esekiels 37 - døde knokler blir levende - hele Israels folk) Heb.4 For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger. Men her sier han: Aldri skal de komme inn til min hvile! Altså står det fortsatt igjen at noen skal komme inn til hvilen. For de som først fikk det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet. 'Derfor fastsetter han på nytt en dag: «i dag», når han lang tid etter gjennom David sier dette som vi alt har nevnt: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde. For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine. La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet. (Se også Heb.11) Heb.11.39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss

Visste ikke at du går med skylapper, har du aldri lest at oppstandelsen er på den siste dag? Joh.6.36-40: Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke. 37 Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. 39 Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

Fint for deg det da? Skjønte du noe angående forgjengelighet kontra uforgjengelighet som jeg ba deg skille mellom? For det også har jo med åndeligheten å gjøre, skjønt det handler om to forskjellig. Menneskets ånd, og Guds ånd som tilhører to forskjellige kropper. Ha en riktig fin analyse av fenomenet! Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn! (Viser til Jes.40.1-13 Vi =Rådet til Guds folk (Israel / Abraham, Isak og Jakobs Gud ) 1.Kor.15.42-44: Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det reises opp en åndelig kropp.

Jo, takk for synspunkt ditt , jeg opplever det nok ikke slik du beskriver det, Bibelen nevner religion bare to ganger, så det er lite tanker involvert i det. Ferdig snakka!

Jeg er det ikke, men jeg opplever ikke at tråden brukes mye av religiøse, de blander seg sjelden inn i diskusjoner som blir vanskelige når de likevel flyter på kirsebær metoden. For å bevise dette har jeg studert tekstene nøye. Selv kirken nevner aldri noe fra Åpenbaringsboken, den blir for hard kost å regne, likedan med en del andre bøker som tidligere tilhørte Bibelen så som Apokryfene. Bibelvers er nødvendig for ovebevisningens skyld, for det er mye kirsebærplukking der ute. Jeg for min del synes det er interessant å vite litt angående fremtiden, for det er jo profetier det er snakk om? I Åp-22.7: Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken. De salige er helt andre enn mange tror, : for: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Altså disse: Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Dette er nesten en demontering for religiøse å høre noe slikt.

Enig! (Da sa han til Dem; To av disiplene) Ære fra mennesker vil jeg ikke ha. Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham. Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»

Det stemmer nok det, helt forbløffende, du vet at Lukas oppdaget at skriften ikke var redigert helt fra begynnelsen av fra tjenerne av Ordet * (seerne/ profetene 1.Sam.9.9) Du vet vel at Herren også oppstod av menneskelig slekt? (Heb.7.14/ Matt.1.1 /Åp.5.5/ Gal.3.16/ Åp.22.16. *Lukas 1.1-4 ; Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. Forkynneren har opplysninger om viktigheten om dette med å finne sammenhenger i 7.25-26. Også Ordspråket har mange gode visdomsord.

Først og fremst er det vershenvisningene i seg selv som viser vei til til større forståelse av hvor viktig det er å finne sammenhengen i det man leser om. I 1.Mos.3.15: Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» Henvisninger angående dette: Rom 16,20; Hebr 2,14f; 1 Joh 3,8; Åp 12,4f.15–17

Her er du litt for kjapp, du glemte å sitere resten av 2.Tim.3.16 som fullfører resten av setningen i v17 som du bare anmerker med prikker? Hvem står det at oppdragelsen gjeler for i v17? 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. Dette gjelder bare for en, altså Guds sønn, for det heter jo; For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Dette som skal skje synliggjøres i Luk.4.14-21: I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15 Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. 16 Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Det andre du siterer handler om tiden før han kommer så langt som til Luk.4.14...det tilhører Jes.53 Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over.

Antakelig med det du selv avsluttet med -logiske fakta, i alle fall foreløpig. Det forteller reelle forhold mellom fakta og tenkning.

Du trenger ikke å belære meg, noe du ikke kan er å følge teksthenvisninger for å få riktig sammenheng! Skriftstedet (Salm.145.18) leder til Jes.65.24*: Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, vil jeg høre. 25 Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha støv til mat. Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse på hele mitt hellige fjell, sier Herren. Ser ut for at det er du som legger til meningene her. (* Salm.145.18 viser videre til Salm.91.15 som igjen viser til Salm.50.15 (Kall på meg på nødens dag) og så til Salm.145.15 og til Jes.65.24 ovenfor) Alle versene har sammenheng med hverandre. Gud har ingen interesse for mennesker av kjøtt og blod (Rom.8.6-8) Det skapte ble lagt under forgjengeligheten (Rom.8.18-21/ se Fork.3.19-20 Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted.) Du må lære deg å skille mellom forgjengelighet og uforgjengelighet! (1.Kor.15.42/47-50)

Vi har nok ikke noen nærhet til Gud til å kunne distansere seg fra ham, for vi sitter i grunnen bare med en papirhaug og diskuterer fra. Det er i grunnen mange ting å nevne som vil kunne bekrefte skriftens påstand som: Joh.1.18: Ingen har noen gang sett Gud - Joh.5.37: Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett. Med det samme nevnes hans sønns gjerninger som foreløpig er ugjort (Luk.12.49 f.) Joh.5.36: Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg. Så kan man også lese om hvorfor han ikke kontakter oss i Esek.12. (i Herrens ord slår aldri feil, 22: Menneske, hva er det for et ordtak dere har i Israels land? «Dagene blir mange, alle syn slår feil.» 23 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ordtaket så de ikke skal bruke det mer i Israel. Men si til dem: Dagen er nær, hvert syn slår til. 24 For det skal ikke lenger være tomme syner og falske spådommer i Israels hus. 25 Det er jeg, Herren, som taler, og det ordet jeg taler, skal skje, det skal ikke utsettes lenger. For i din tid, du trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, sier Herren Gud. 26 Og Herrens ord kom til meg: 27 Menneske, hør! Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder langt fram, det er fjerne tider han profeterer om.» 28 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier Herren Gud. Bibelen handler altså om fremtid: Gud sier i Jes.42.14: Jeg har vært taus i lange tider, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og snapper etter pusten. (Se Åp-12.1) Se også Heb.8-8-12 om hans synlighet og tilstedeværelse: Jeg skal være deres Gud, de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store. Så avstanden til Gud er omtrent der den bør være for ingenting av Bibelen er oppfylt ennå (Luk.20.20-22/ Jes.46.10) Jeg lurer på hvordan noen kan snakke med Gud når han kunngjør at han forholder seg taus inntil f.eks. Jes.66.8-9 og Åp.12.1-6?

Det behøver det ikke være. Når en ting skjer, kan det være avgjørende å vite hvor ting skjer for å kunne oppfatte at de virkelig skjer. Eksempelvis antar man at verdensrommet ble til for ca 14 milliarder år siden, modellen er ikke i stand til å si oss noe om hvordan universet var før denne hendelsen, eller om det var noen? En A kan endres mens man skriver og bli til en Å eller en Æ, hvis A en krymper blir den som en a, men kan uttales på forskjellige måter, alt avhengig av språket.

Ojiii ! Se hva jeg fant! Josef hadde en drøm som han fortalte til brødrene sine og sa: «Nå har jeg hatt enda en drøm», sa han. «Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» Da han fortalte drømmen til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: «Hva slags drøm er det du har hatt? Skulle jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?»

Jeg tviler litt på at solen i Bibelen betyr solen som sådan hver gang den nevnes, da er det for mye å ta hensyn til, da det står at månen skal bli til spott og solen til skamme... I følge ildovnen i Matt.13.42-43 (samme som skjærsilden) skal de rettferdige skinne som solen i sin fars rike. - Etter at Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell hvor de var alene, da forvandlet Jesus seg for øynene på dem og ansiktet hans skinte som solen og klærne ble hvite som lyset. (Matt.17-1-2) En mulig forklaring, men det er alltid en dobbel mening på alt, så det er vanskelig å si noe sikkert.

I følge 2.Pet.3.8 anser Gud 1 dag for 1000 år, det samme sier Salm. 90.4 - så det gikk jo ikke så raskt for oss. Bibelen er formet som metaforer som vil si bildespråk eller lignelser (Salm.78.2 Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, la gåter fra gammel tid strømme fram.) Egentlig kommet til v2 i 1.Mos.1 , jorden var øde og tom - er dette et bilde som ikke tilhører vår planet jorden, men heller et jordstykke som er sterkt innblandet med fiendskap. Jeg tør vel ikke si mer enn at det går å søke i søkefeltet øverst i nettbibelen.no med skrå teksten. Så vil det komme noe mer forståelig ut av det?

Dette er metode formen på hvordan et folk kan eltes på, jeg vet vel at det brukes bilder på utførelses metode, stort sett er det vel beskrevet i 1.Sam.2.6-7: Herren tar liv og gir liv, han sender ned til dødsriket, og han fører opp igjen. Herren gjør fattig, og han gjør rik, han fornedrer, og han opphøyer. Men Jer.18 forklarer seg selv:Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus. 7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge. 8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre. Så Gud har både godt og ondt å by på. Jes.45.5-7