Anaio

Høres bra ut at det ses på som ok kosthold.

Spiser laks 2-3 ganger i uka men det blir kanskje litt lite for å få nok O3?

Holder vekta stabil med dette kostholdet, øker i styrke så antar det holder en stund uten for store reguleringer.

Har ingen problemer med å inntalitt olje, en ss om dagen burde ikke føre til noen merkbar fettakkumulering.

Om du spiser laks 2-3 ganger i uka får du antakeligvis i deg nok O3, det er verre med d-vitamin, spesielt nå i vinterhalvåret. Vil ikke anbefale at du spiser noe mer laks (pga dioksiner og PCB), men du kan eventuelt supplere med makrell i tomat eller noe. Noen anbefaler 03-tilskudd, andre ikke, jeg tror ikke man er helt enig i hva som er det beste. Personlig mener jeg fet fisk flere ganger i uka er tilstrekkelig, men som sagt, ulike meninger, antakeligvis også ulike behov. Om du først skal ta en skje med olje av noe, ville jeg valgt høykvalitets olivenolje med lav syregrad og minst mulig behandling. Expensive though.

 

 

Hva tenker dere om meget ensidige proteinkilder?

Klarer ikke å finne noe slags stoff om temaet.

 

Om en henter mesteparten av sitt proteininntak fra la oss si melk, skyr, kesam, whatever. Kan man få mangelsymptomer av noe slag?

 

Gitt at en spiser grønnsaker til fisk, kjøtt og fugl til middag ellers...

For det første; meieriprodukter er ikke en ensidig proteinkilde. For det andre, mangelsymptomer får man av mangel på vitaminer, mineraler eller salter - ikke proteiner -  hvorav det 1) er mikronæringsstoffer i meiriprodukter 2) er mer enn nok i grønnsaker, med unntak av vitamin D (og B, men du spiser meieriprodukter og kjøtt, så all good). Dog går du glipp av ganske mye bra stuff ved å ekskludere fullkorn fra kostholdet ditt (om du unngår dette).

 

Bra svar! Fullkorn, eller kornprodukter inntas ja. MED meieripsodukter oppå

Kom bare til å tenke på at jeg spiser melkeprodukter til nesten hvert måltid. Eneste jeg antar (og jeg bare antar her) er at kolesterol kan øke noe. Vet ikke helt hvorfor men mener å ha lest, synsa og assimilert dette flere ganger.

 

Om det er interesse...

 

 

 

Eksempel

Frokost: 2knekkebrød med 2 skiver ost på hver (sånn tjukk ferdigskåret)

1/2 liter lettmelk.

Lunsj: 1 stor skyr (3dl) med en pose pinjekjerner.

Mellom: 1 stor proteinbar eller 1/2liter melk med 2 store scoops whey.

Middag: whatever med masse grønnsaker. Mesteparten av karbs tilkommer middagen i form av ris, poteter eller søtpotetmos (kan ikke få nok av den)

Kvelds: 1 skive grovbrød med 2 egg.

1/2 liter melk.

1 liten Skyr eller en halv boks mager Kesam eller Cottage Cheese.

 

 

 

Det ser litt lite ut når jeg ser på det nå, men er er verken fri for energi eller trøtt om dagen... 

 

Du inntar veldig mye melk, noen grunn til det? Rent kalorimessig kan du med fordel bytte ut en liten del av med en juice som ikke er fra konsentrat, da får du både vitaminer og fiber. Om du drikker lettmelk ville jeg vurdert å gå over til ekstra lett, det er bare 3kcal mindre, men den er tilsatt vitamin D. Also cheaper. Frukt er ikke noe must om du spiser mye grønnsaker, men med tanke på mengden melkesukker du får i deg, ser jeg ingen grunn til at du ikke skal kunne erstatte noe av dette med f.eks en banan, kiwi, etc. Da får du også litt mer karbohydrater, noe det ser ut til at kan være en fordel. 

Jeg vet heller ikke helt hvor du har kolesterolet fra - det kommer i så fall fra eggene - ikke meieriproduktene, da du spiser magre varianter. Melkefett er heller ikke så ille som man tidligere trodde, det er en relativt nøytral greie så fremt du ikke lever på bacon og kjøttdeig ved siden av. I tillegg er du fysisk aktiv. Så du kan chille angående kolesterolet, tipper jeg.

Som Akse reagerer jeg litt på kalori-inntaket - ville forsøkt å trappe det opp litt, kanskje 50kcal annenhver dag. Vei deg ofte og se hvor lenge du holder deg vektstabil. Om du trapper opp gradvis, vil jeg tro du kan øke 300-500kcals og fremdeles være vektstabil (forutsatt at middagsporsjonene dine er like små som de resterende).

Hva tenker dere om meget ensidige proteinkilder?

Klarer ikke å finne noe slags stoff om temaet.

 

Om en henter mesteparten av sitt proteininntak fra la oss si melk, skyr, kesam, whatever. Kan man få mangelsymptomer av noe slag?

 

Gitt at en spiser grønnsaker til fisk, kjøtt og fugl til middag ellers...

For det første; meieriprodukter er ikke en ensidig proteinkilde. For det andre, mangelsymptomer får man av mangel på vitaminer, mineraler eller salter - ikke proteiner -  hvorav det 1) er mikronæringsstoffer i meiriprodukter 2) er mer enn nok i grønnsaker, med unntak av vitamin D (og B, men du spiser meieriprodukter og kjøtt, så all good). Dog går du glipp av ganske mye bra stuff ved å ekskludere fullkorn fra kostholdet ditt (om du unngår dette).

Nå skjønner jeg ingenting er det legemiddelregning eller sykepleie du snakker om? Eksamenen du linker til er Sykepleie 5. Pensumlista er også ting i forhold til sykepleie, ikke legemiddelregning.

Jeg nevnte legemiddellære som et EKSEMPEL på et fag med todelt vurdering som svar til Dofen (da han foreslo at dette var en mulighet), det har ingenting med dette faget å gjøre. Sykepleie 5 er det aktuelle faget.

Legemiddelregning i praksis er bare ungdomsskolematematikk, altså noe man burde kunne fra før. Man kan ikke få studiepoeng for noe man har lært før. Det burde vært ulovlig å ha studiepoeng på det.

 

Så enten er det helt andre ting enn legemiddelregning i faget, eller så mener jeg skolen har gjort det rett.  Hvordan er det mulig at pensum er på 800 sider? Hva står det på disse sidene? Det hadde vært interessant å få vite pensum og eksempel på en eksamen.

Versågod: https://www.dropbox.com/s/yzwgc29l8f8usii/Kandidatnummer116.doc?dl=0

(Jeg finner foreløpig ikke caset vi skulle arbeide utifra, men legger det ved om jeg finner det)

....................................................................................

Det under er pensumlista, i tillegger det vel rundt 200s valgfritt pensum.

Haugen, J-E. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie - utenfor sykehus.

Gyldendal Akademisk.                                                                                                      314.s

Del 1:Grunnleggende akuttmedisinsk sykepleie, s.19-107

(kap.1.1, 1.2 og 1.3 rep fra SPLPRA 310)                      

Del 2:Pasienter med akutte medisinske tilstander s.11- 152                    

            Del 3:Traumatiserte pasienter, s. 155-218

            Del 4: Spesielle grupper, tilstander og hendelser, s.223-308

Gamre, M.V.(2012). Verdighet og integritet i intensivavdelingen. Inspira. Nr.3, s.18-23           6.s

http://www.alnsf.no/images/Inspira/inspira_3_12.pdf

Guttormsen, A. B., Onarheim, H., Thorsen, J., Jensen, S. A. & Rosenberg,B.E. (2010).          6.s                   Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskr Nor Legeforen.130:1236-41

doi: 10.4045/tidsskr.08.0391

Askheim, O.P.(2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kap.1. Empowerment – et begrep alle vil eie. [PDF]

Askheim, O.P., Starrin, B. (Red.).(2007). Empowerment i teori og praksis. Gyldendal Norsk Forlag AS

            Kap.5 Empowerment som livsinnstilling – kan vi lære noe av Pippi Langstrømpe? [PDF]

Bie, K.(2010). Refleksjonshåndboken. Universitetsforlaget.

Buberg, L., & Hessevaagbakke, E. (2004). Røde tråder i praksis studier.

 Et pedagogisk verktøy for sykepleierstudenter og deres veiledere. Høyskoleforlaget AS.

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Løkensgaard, T. (2010) Skrive for å lære – skriving i høyere utdanning.    Oslo Abstrakt Forlag AS.                                                                                                                                                                

Erikson, M.G.(2010). Riktig kildebruk – Kunsten å referere og sitere.

Oslo: Gyldendal Norsk Forlag As

Heggdal, K.( 2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Lindholm, C. (2012). Sår. Oslo: Akribe Forlag AS

Pettersen, R., C.(2008). Oppgaveskrivingens ABC – veileder og førstehjelp for høgskolestudenter.

            Oslo: Universitetsforlaget

Stordalen, J. & Støren, I. (2010). Bare skriv! Praktisk veiledning i oppgave- og fagskriving. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Almås, H, Stubberud, D-G., Grønseth, R.(red.)(2010). Klinisk sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal  Akademisk.

Kap. 9. Perioperativ og postoperativ sykepleie (s.291-307)                                                         

Kap.10: Sykepleie ved dagkirurgisk behandling                                                                  29.s

Holst, M., E &, Nortvedt, W., M. (2008). Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske         (6.s) inngrep? Sykepleien Forskning 3(1), 26-31                                       

Joelsson, M., Olsson, L-E., Jakobsson, E. (2010) Patients’ experience of pain and relief following hip replacement surgery. Journal of Clinical Nursing, 19,(19/20) 2832-2838                                                                                                                                                         7.s

Grønnestad K. B., Blystad, A. (2004).  Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon – En kvalitativ studie. Vård i Norden,(24)4; s.4-8                                                        

Lindgren, M., Unosson, M., Krantz, A-M., Ek, A-C. (2005). Pressure ulcer risk factors in patients

undergoing surgery. Journal of advanced nursing, 50(6), 605-612                                             

Moesmand A-M, Kjøllesdal A. (2005). Å være akutt kritisk syk. Gyldendal Norsk Forlag AS.

             Kap.6: Operasjonspasienten                                                                                           

Socialstyrelsen. ( 2006 ). Bristande riskanalys – patient fick kompartmentsyndrom, fallstudie

ISSN 1653-4832  www.socialstyrelsen.se/patientsakerhet

Støren, J.H. (2010). Vurdering og behandling av akutte sår. Unipub 

Granum, V., Opsahl, G., Solvoll, B-A. (2012). Hva kjennetegner kritisk tenkning?

Sykepleien Forskning nr. 1, side 76-84                                                                                                                                                                                                                                                8.s

Takman, C., Severinsson, E. (2006). A description of healthcare providers' perceptions of

            the needs of significant others in intensive care units in Norway and Sweden. Intensive &

Critical Care Nursing, 22 (4), 228-238. Tilgjengelig i Pdf-fil.                                                   10.s     

Borg, M., & Kristiansen, K. (2008). Working on edge; the meaning of work for people recovering from severe mental distress in Norway. Disability &Society, 23 (5), 511-523.

Eklund, M., Jensen, L. & Deyken, S. (2014). Samhandling på tvers kan styrke tjenestene til eldre med rusavhengighet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11 (1), 64-74.

Helsedirektoratet. (2010). Fysisk aktivitet og psykisk helse. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/fysisk-aktivitet-og-psykisk-helse-et-tipshefte-for-helsepersonell-/Publikasjoner/fysisk-aktivitet-og-psykisk-helse-et-tipshefte-for-helsepersonell-.pdf ( 30.s)

Om brukermedvirkning

http://www.sykepleien.no/ikbViewer/Content/724827/brukermedvirkning_7165.

Anbefalt litteratur:

Aktivitetshåndboka

Kap. 15 Avhengighet og misbruk

Kap. 43 Schizofreni

Kap. 46 Stress

Helsedirektoratet (2008) Pårørende – en ressurs. Veileder. IS- nummer: IS-1512

Karterud, S., Pedersen, G., Løvdahl, H., & Friis, S.(1998).Gafveil (PDF).

Ness O., Borg M., Karlsson B., Almåsbakk L., Solberg P.& Hestad Torkelsen I.(2013). Å delta med det du kan- Betydningen av meningsfulle aktiviteter i recoveryprosesser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid.3 3, s. 220 -228.

Skårderud, F. & Sommerfeldt, B.(2013). Miljøterapiboken.

Del 1: Teori

Kap.1: Hva er miljøterapi?                                                                                            

Kap.2:Miljøterapiens idehistorie.                                                                         

Det er ikke en del av et annet pensum?

Slik at du får "deltatt" eller "godkjent" og så 20stp. på den andre pensumet?

Som nevnt, det er skilt ut som et eget fag. Det aktuelle semesteret hadde vi praksis (10stp), psykologi (7stp) og praksis (13stp) pluss teorifaget som gav (0stp). Hadde det vært underlagt et annet fag, ville man ikke f.eks kunne bestå praksis og samtidig stryke i teorifaget, da ville de måtte gitt hele enheten (praksis+eksamen) stryk. Farmakologien vår var slik todelt - man måtte bestå både 0stp legemiddelregning og 7stp farmakologi for å bestå faget - men de het fremdeles det samme; SPLFAR.

For meg høres det ut som om du har en eller annen form for somatiseringslidelse, og hvis du oppsøker hjelp for disse plagene, kan livskvaliteten din bli mye høyere. Du vil i alle fall få det mye bedre enn om du fortsetter å se tilbake i tid, og/eller tro at en eventuell erstatning vil utgjøre noen forskjell på symptomtrykket ditt.

Fjerning av lipomer er ganske harmløst, de er fint avgrenset og kinnet ditt består hovedsaklig av fett/muskel-vev som tilheler fint. Du har nok ikke noe grunnlag for erstatning her (i det hele tatt - ikke ta deg tiden med å søke).

Edit: Helt vanlig å kreve samtykke av foreldre hos barn under 18.

Går på en høgskole på østlandet, siste året sykepleie. Her har vi hatt et fag med ca 800s pensum, og en tre-dagers hjemmeeksamen med gradert resultat. Faget har egen emnekode, er eget fag i fagplanen og har eget resultat i studweb (dvs at det er skilt ut som et eget fag, og ikke ligger under et annet). Faget er dog satt til 0stp, og vekter derfor shit. Dvs, vi tar en bachelor på 180stp + en et fag med avsluttende hjemmeeksamen på 0stp som ikke synliggjøres. Dersom man ikke består disse betytdningsfulle 0stp, må man ut i permisjon et år.

Har skolen lov til dette? Det virker helt på trynet selv om de har drevet med dette i årevis? (Ja - jeg har tatt dette opp med instituttleder, men det skjer omtrent ingen progresjon i hennes "undersøkelser", og lederen for studentparlamentet er syk eller noe, men ja - nestlederen har fått beskjed, jeg vil bare ha det her avklart før fristen på internasjonal master går ut 1.des). Jeg er hovedtillitsvalgt for sykepleierne på studiet, så det hjelper ikke å si "gå til tillitsvalgt". Nå er jeg dritt lei hele skolen. Skjønner at dette sikkert er litt komplisert juss, men tar sjansen!

 

Det som står som særskilt dep.konto i kontrakten, er visst hans brukskonto.

 

Kontraktsbrudd?

 

Nei, bare atten år gamle meg uten innsikt i møte med åpenbart en av Drammens store mongohuer. Men vil i alle fall tro at det at han både sa og underskrev på at det var en egen depositumskonto (for det spurte jeg om - men visste ikke at den skulle stå i mitt navn), og deretter oppgav sitt private kontonummer (ikke eiendomsfirmaet sitt - dit hvor husleien gikk), i en eventuell tvistesak vil falle mer i min favør enn i hans. 

om du tar det for retten kan du like godt kreve tilbakebetalt halve leia du betalte for november også.

Leieboerforeningen sa at det beste jeg kunne slippe unna med var halv husleie for november, så vet ikke om jeg ville vunnet frem. Dette visstnok fordi han p.d returnerte husrommet da han fjernet tingene sine (etter vi krevde avslag).

Du må nok ta saken til forliksrådet.

Får vel det, da.

Har sms fra tidligere hvor han sa at vasken på badet måtte byttes før depositum skulle bli utbetalt. Byttet vasken - men da klager han på at det var spindelvev i taket. Så juhu.

Bare tull og betale mer som du har gjort nå. Tipper du kan kysse depositum adjø også siden det ikke er en depositumskonto. Lærdom neste leieforhold: Skikkelig depositumskonto.

Merket noe, trådstarter? I motsetning til anaio vil jeg anta at et nys er nok. Herpes smitter relativt lett, dråpesmitte er vel hovedsmitteformen. Kan smitte bare ved å kysse, dele vannflaske etc. I tillegg kan herpes smitte når som helst, ikke bare under utbrudd. Nå er vel uansett ikke dette av relevans, da personen du nevner hadde utbrudd. 

 

Såvidt jeg har forstått kan ikke herpes type 2 påvirke øyet. Så det kan jo være at du slapp unna pga personen du snakker om har denne typen. 

Herpes er i utgangspunktet kontaktsmitte, de eneste stedene man behandler det som dråpesmitte er hvor det er immunsupprimerte i nærheten, alternativt dersom herpespasientene har utbredt slimhinneaffeksjon. Herpes er et for tungt viruskompleks til at det kan danne aerosoler eller betydelig dråpesmitte, som oftest smittes det ved direkte eller indirekte slimhinnekontakt (f.eks kyssing og vannflaske som du nevner), men nysing kan gi dråpesmitte fordi kraften i nyset holder smittestoffene oppe lenge nok til at de treffer deg, forutsatt at personen står nærme nok og du mottar nok smittestoff. Man er stort sett bare smittsom i de periodene man har reaktivert viruset (dvs når man har utbrudd), asymptomatisk smitte er vanligst ved genital herpes, men selv da må det et visst smittepress til og det er ikke så mange som har residiver uten at de merker noe til det (selv om det forekommer hyppig når man har hatt mange utbrudd tidligere). I tillegg har de aller fleste vært smittet av herpes en eller annen gang og har latente infeksjoner som ikke har gitt utbrudd, og er dermed immune mot ny smitte. 

Det er forøvrig hverken serologisk eller klinisk mulig å skille mellom herpes 1 og 2 (eller, det er mulig, men det gjør man bare ved herpesencefalitt), man må bare vurdere ut fra klinikken hva som er mest sannsynlig. Behandlingen er uansett den samme.

Herpes 2 gir forøvrig i hovedsak genitalinfeksjon, så det er mer sannsynlig at denne personen hadde type 1, noe som fint kan smitte til øyet. Edit: Det hadde visst allerede noen sagt.

Ur wrong, I haz education.

Ser av og til at enkelte legger inn "mengdeøkter" hvor man løfter en latterlig mengde, feks 10x10reps.

 

Hvorfor/hvordan/når implementeres dette i treningen?

Når du har en ekstremt høy arbeidskapasitet, har kjørt en periodisering som legger opp til det, og fordi det er ganske effektivt om det er gjort rett. Dog - anbefales til ekstremt få, kjør heller okklusjon, evt f.eks 10 x 5 (repxset) med 60sek pause. Jævlig nok det.

Vel, det virker som at du har vært innom det meste jeg selv hadde prøvd.

 

Vet han målene sine selv? Dette er vel punkt en om en skal få til noe som helst, før en kan finne den beste veien dithen.

 

Ellers er det jo du som kjenner ham som vet best hvilken vinkling som burde fungere best. Hvilke prinsipper som er viktige for ham, hvilke forbilder han har osv. 

Nei. Jeg har anbefalt han å forsøke å avklare det, men det virket som om han oppfattet det som mas da jeg tok det opp igjen, så jeg tenkte at det er i så fall noe han får finne ut med seg selv. Ingen forbilder jeg vet om, og ingen prinsipper jeg vet om heller. De ville jo i så tilfelle kunne fungert som mål. Det er en ganske kinkig greie, for jeg vil ikke vinkle det som at han ikke får bestemme over sin egen kropp selv (han er veldig opptatt av å bestemme selv ), men samtidig kommer man jo ikke unna at det er akkurat det man ber om; at han av hensyn til meg oppgir sine ønsker for sin kropp, uavhengig av hvor rasjonelle eller irrasjonelle de ønskene måtte være. Eventuelt gir opp staheten og lar meg lage en matplan eller noe, slik at påvirkningen på humør, sexlyst osv ikke blir like uttalt. Men jeg har vel en masete tone eller noe, hvem vet. Men dere gutter pleier å påvirke hverandre ganske mye, så tenkte kanskje dere hadde noen sånne uåpenbare triks.

Edit: For å være virker hele greia som en barnslig klare-selv-greie hvor man betaler masse penger for en coach som kjører en i grøfte i stedet for å be dama om hjelp, fordi #mann og #ære, kontroll eller et eller annet.

Hva sa du spesifikt når du mente at det var en "dårlig idé". Med det opplegget høres det jo ut som han tar kroppen sin seriøst. Selv om han driter i helsa på lang sikt så er det mulig han hører etter hvis du forklarer hvor lite gains hans opplegg legger opp til. Vil tro han vil ha bedre resultater samme hva han streber etter med litt færre treninger og mer mat...

Til å begynne med så prøvde jeg opplæringsmetoden, dvs jeg forklarte hvordan nedbrytning av makronæringsstoffer skjer, hva de brukes til og hvordan man kan gjøre om det ene til det andre ved behov (glukaneogenese, proteinsyntese og sånt). Forklarte hvordan metthetsfølelse reguleres, hvordan kroppen hormonelt motregulerer, at et høyt underskudd medfører muskelsvinn osv. Da det viste seg at det ikke var så effektivt, så forsøkte jeg å forklare hvordan man burde spise om man absolutt skal ned i vekt, sånn grovt i forhold til et moderat underskudd, proteininntak, fettinntak, økt vitamininntak, timing av karbohydrater ifht trening osv. Han argumenterer med at han jo spiser junk, men det er jo litt av problemet; et uforsvarlig underskudd gir mye mer symptomer enn et forsvarlig ordna ett. Da det heller ikke fungerte, så prøvde jeg å få avklart hva målene hans var, hvor skal det punktet hvor man snur være, når skal man legge seg på vedlikehold, er målet muskelvekst eller bare minst mulig fett? Klarte aldri å få det avklart, og kunne dermed heller ikke komme med noen gode råd. Til slutt konfronterte jeg direkte med at det går utover forholdet, at det begynner å ta litt vel overhånd og at han har blitt ganske mye tynnere (men at han selvsagt kan se ut som han selv vil, men at det tross alt har ligget ganske mye jobb bak all muskelmassen). Han ser jo fin ut, det er ikke det, men man blir jo vant til en kroppstype etterhvert, så det er nok mer synlig for meg (og desto mer trist, for jeg vet hvor mye han har jobbet for den muskelmassen som nå forsvinner). Men det er jo ikke mitt valg hva andre gjør med kroppen sin, men det kommer etterhvert til et punkt hvor omgivelsene blir litt dratt med i det.

Edit: Alle disse fasene har selvsagt gått over ganske lang tid, så det er ikke sånn at jeg var fullstendig masehore ei uke.

Folk som er snille mot katter. Katter <3

Nei egentlig ikke. Du skriver "hvordan dra typen ut av bobla" så skriver du brurshan. Men hvorfor vil du ha han ut? Trener han så mye at han skader seg selv?

Vi har alltid trent mye sammen (jeg trener fem ganger i uka selv), så det er ikke treninga som er noe problem; jeg er bare positiv til det. Det er kombinasjonen av trening seks ganger i uka og mindre kalorier enn jeg får i meg på 60kg. Det fører til 1) ekstrem sexdeprivasjon 2) et dårligere humør, ergo mer krangling 3) muskeltap (fra 93kg på 185 til 79 foreløpig) 4) kalorifattige middager er ikke så veldig digg (subjektivt, men det er kjedelig å lage mat som man ikke alltid synes er så god). Jeg hadde gitt faen om det ikke, over tid, hadde konsekvenser for forholdet, eller hvis det hadde hjulpet om jeg tok det opp direkte. Edit: noe jeg har, uten at vi ble enige om at lite mat + mye trening = dårlig ide over lang tid. Men dere gutter problemløser ofte annerledes, kanskje jeg kunne lært noe av det, liksom.

Har du tatt polysomnografi, dvs EKG mens du sover?

Er du sammen med broren din?

Wow, such humor. Du skjønte hva jeg mente.

Siden dere stort sett er gutter som trener her, HEHE, hvordan dra typen ut av fitnessbobla? Dvs mye trening, lite mat? Alt tradisjonelt er forsøkt. Trenger å vite hva dere ville gjort om det var deres brurshan.

Ikke-medikamentelle løsningsmodeller fungerer på ikke-medisinske problemer, dvs psykologiske, kognitive og sosiale. Det er ikke noe galt med ikke-medikamentelle løsninger, men placebo funker ikke på reell allergi som gir anafylaksiliknende reaksjoner. Psykososiale problemer kan gi fysiske problemer, og korrigerer man det psykososiale problemet forsvinner også det fysiske. Det forklarer hvorfor så mange opplever bedring av metoder som ikke har noe medisinsk grunnlag. Men dersom problemet i utgangspunktet er fysisk, har det ingen effekt fordi det er svadabehandling. Det at du og andre har opplevd bedring er placebo - som også er en fantastisk måte å behandle mange lidelser på, fordi de har et annet utgangspunkt enn patologiske sykdommer - men det betyr ikke at man kan anbefale det i hytt og pine. Vær fornøyd med at du har blitt bedre og forhold deg til at mirakelkuren din ikke kan gjøre noe med mastcelleaktivering.

Neste gang du er hos legen eller en spesialist, så ville jeg spurt om det er sendt allergiprøver på kryssreaksjoner. Det er en sendeprøve til Ullevåll og kan bare brukes der hvor det er sannsynlig at enkelte av allergiene er kryssrespondert (noe det virker som om det er hos deg) og det er vanskelig å finne ut hva som egentlig trigger immunresponsen: Det er ganske nylig at det har blitt mulig å teste for dette, så det er ikke alle leger eller ernæringsfysiologer som har fått med seg det enda (det er jo følgelig også en dyr prøve). Dersom man klarer å finne ut hvilke allergener man i utgangspunktet reagerer på, kan man over tid desentiviseres nok til at man ikke kryssreagerer (så fremt man holder seg unna hovedallergenet), og dermed kan gjeninnføre enkelte matvarer. Andre typer allergener kan man også allergivaksineres mot.

Videre ville jeg forhørt meg om du kan være en eventuell kandidat for xolair-behandling, selv om du ikke nevner allergisk astma. I og med at virkningsmekanismen er å bryte den allergiske kaskaden gjennom å forhindre IgE-mediert binding, er det mulig det kan ha effekt også hos deg. Men dette er ikke noe jeg kan så veldig mye om, annet enn at jeg vil anbefale deg i hvert fall å høre om det kan ha noe for seg.

En allmennspesialist kan forøvrig gi deg resept på næringstilskudd, men det forutsetter ofte at du har fått et opplegg fra ernæringsfysiolog. Det kunne kanskje vært noe?

Det vidor sier er helt på viddene, uten at jeg skal gidde å utdype det noe mer. Ikke kast bort penger på alternativmedisin.

 

Jeg mente at jeg ikke har tid til å kjøre rene benøkter 3 ganger i uka i tillegg til å få trent resten av kroppen.

Hvis du kun har hovmodige svar kan du la vær eller be om utdypning.

 

Jeg spurte deg om noe ett innlegg opp, men jeg er kvinnne og klarer ikke multisitere.

Det krever mye jobb, men om du for en periode legger dobbeltsidig teip i sofaen (på strategiske plasser), så kanskje han gir seg. Funka med kattene ifht kjøkkenbenken, i hvert fall.