maikenflowers
-
Innlegg
419 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av maikenflowers
-
-
Hei!
Jeg driver med en oppgave nå, som forøvrig var på R1-eksamen høsten 2010, og jeg lurer på hva som menes med "bestem vinklene" ... Skal jeg da forklare hvordan jeg finner vinklene?
Ingen? Jeg river av meg håret snart!
-
Hei. Noen som kan forklare meg hvorfor det blir som på denna oppgaven? (på bilde)
Hele oppgava:
Oppgave 2 A)
http://sinuss1.cappelendamm.no/c240332/binfil/download.php?tid=261688
Fastit:
http://sinuss1.cappelendamm.no/c240332/binfil/download.php?tid=261689
I andre leddet deler du både x og 1 på 2, og siden det er - foran brøken, forandres fortegnet når du løser opp brøken. I det andre leddet har de rett og slett bare ganget 1/3 med det som er inni parentesen (x og 3).
-
Noen som kan hjelpe meg i gang på denne? Så langt har jeg har vist at GHE=90°, trukket GD og kommet fram til at trekant DHG er kongruent med trekant EHG, men jeg kommer meg ingen vei ...
-
Hei!
Jeg driver med en oppgave nå, som forøvrig var på R1-eksamen høsten 2010, og jeg lurer på hva som menes med "bestem vinklene" ... Skal jeg da forklare hvordan jeg finner vinklene?
-
(a+b)^2 - (a+2b)^2= ???????
Regn ut begge parantesene og trekk sammen.
-
Jeg har sålangt fått 2/1 og 3/2 på prøvene jeg har hatt i naturfag. Tror dere det holder med en 3 for å få 3 på kortet til jul?
Håper uansett at du ikke ser deg fornøyd med en treer til neste år!
-
Hvordan er det å ha fysikk hvis man bare har hatt P matte?
Nå vet jeg ikke selv, i og med at jeg ikke har hatt P-matte, men jeg tror det skal gå bra. Det eneste jeg har hatt om til nå der jeg har hatt bruk for t-mattekunnskapen min, er i interferensformelen (det tilhører kapittelet om bølger). Men Fysikk 2 fungerer derimot dårlig!
-
Er det slik at fortegnslinjer KUN brukes ved andregradslikninger og at fortegnslinjer ikke bruker til noe annet enn det?
Du kan jo bruke fortegnslinjer for alle polynomer òg, ikke bare polynomer av andre grad.
-
Det var ikkje meg du svarte, so slik sett ikkje eit problem, men eit lite tips:Siden jeg er håpløs i LaTeX, legger jeg ved et dokument ... Ser du hva du kan gjøre videre?
Kan du lagre som PDF frå Word, og laste opp PDF-en i staden for .docx-fila? Grunnen til at eg seier dette er at LibreOffice faktisk ikkje klarer å vise likningane i dokumenta dine i det heile. PDF er og meir fornuftig for distribusjon enn .docx.
Red.: Du treng ikkje laste opp på nytt, berre eit tips for framtida.
Åja, det visste jeg ikke. Takk!
-
Jeg har sålangt fått 2/1 og 3/2 på prøvene jeg har hatt i naturfag. Tror dere det holder med en 3 for å få 3 på kortet til jul?
Nei, det er en toer. Men begynn å jobbe etter dette halvåret, så får du nok bedre neste år!
-
Sliter VELDIG med en oppgave her...
Hvis vi bombarderer 36Li med nøytroner, oppstår det en alfa-partikkel og en partikkel som er radioaktiv. Sluttproduktene har da 7,7* 10^-13 større kinetisk energi enn startstoffene.
b) Beregn partikkelens atommasse ( altså partikkelen som er radioaktiv)
Kan noen være så hjelpsomme å komme med fullstendig utregning her?
Har ikke en anelse om hvordan jeg skal gå frem.
Siden jeg er håpløs i LaTeX, legger jeg ved et dokument ... Ser du hva du kan gjøre videre?
Jeg skjønner hva du har gjort, men vil gjerne ha fullstendig utregning, da jeg er meget usikker på akkurat denne oppgaven...har en viktig prøve denne uken, så bør lære meg dette
Fikk du til oppgaven etter hintene mine?
-
Sliter VELDIG med en oppgave her...
Hvis vi bombarderer 36Li med nøytroner, oppstår det en alfa-partikkel og en partikkel som er radioaktiv. Sluttproduktene har da 7,7* 10^-13 større kinetisk energi enn startstoffene.
b) Beregn partikkelens atommasse ( altså partikkelen som er radioaktiv)
Kan noen være så hjelpsomme å komme med fullstendig utregning her?
Har ikke en anelse om hvordan jeg skal gå frem.
Siden jeg er håpløs i LaTeX, legger jeg ved et dokument ... Ser du hva du kan gjøre videre?
Jeg skjønner hva du har gjort, men vil gjerne ha fullstendig utregning, da jeg er meget usikker på akkurat denne oppgaven...har en viktig prøve denne uken, så bør lære meg dette
Du har alt du trenger i det dokumentet
Du må bare regne ut hvileenergien til de andre stoffene, og da finner du ut hvileenergien til hydrogen. Da skal det være greit å regne ut massen. -
Sliter VELDIG med en oppgave her...
Hvis vi bombarderer 36Li med nøytroner, oppstår det en alfa-partikkel og en partikkel som er radioaktiv. Sluttproduktene har da 7,7* 10^-13 større kinetisk energi enn startstoffene.
b) Beregn partikkelens atommasse ( altså partikkelen som er radioaktiv)
Kan noen være så hjelpsomme å komme med fullstendig utregning her?
Har ikke en anelse om hvordan jeg skal gå frem.
Siden jeg er håpløs i LaTeX, legger jeg ved et dokument ... Ser du hva du kan gjøre videre?
-
Angående nummer to har du helt rett. Angående nummer nummer en har du delvis rett. Ja til en nesten umerkbar grad finnes det nok mer lys av bølgelengde 1108nm enn 1854nm. Denne forskjellen er dog så liten at den er til å se bort fra. Og etter det fikk du resonnemanget bakvendt: Et foton som kan eksitere et elektron i silisium vil òg kunne eksitere et elektron i germanium. Noe som konkluderer at i og for seg er germanium mest effektiv, men også samtidig den som koster mest. Det jeg ønsket å påpeke var at germanium ikke er mye mer effektiv i bruk enn silisium. Dette kan vi se fordi de 746nm som utgjør forskjellen i bølgelengden i fotoner som kan eksitere elektron silisium fra elektroner som kun kan eksitere germanium er en veldig liten del av spektrumet.
Det vil altså være lurt å ta hensyn til kostnadene, dersom de er mer merkbare. Og det er de.
Det finnes muligens flere måter å argumentere dette på, men jeg ser få som bygger på hintet fasiten din gir.
Tusen takk for svar! Det hjalp veldig
-
Nei. Da argumenterer du samtidig for at sinkonsid er den mest "effektive" yteren av de alle, fordi den har høyest energigap av dem alle.
Men vi vet at dette ikke stemmer, fordi sinkonsid kun virker ved UV-stråling. Fotoner som befinner seg i UV-spektrumet har mer energi enn fotoner som befinner seg i spektrumet for synlig lys, for eksempel. Siden silisium og germanium begge kun krever fotoner med energi minst lik de fotoner i spektrumet for infrarødt lys - som har mindre energi enn de i spektrumet for UV-lys - argumenterer dette at alle fotoner som virker for sinkonsid også virker for både silisium og germanium.
Denne argumentasjonen er så videreførbar til silisium og germanium. Det kreves mindre energi for bruk av germanium, så man ville forventet at dette er det beste valget. Men så stiller jeg deg to spørsmål:
1. Er det en stor forskjell mellom utbyttet fra germanium og silisium? Husk, ett foton eksiterer kun ett elektron.
2. Er det en stor kostnadsforskjell mellom bruk av germanium, og bruk av silisium?
1. Det er jo flere fotoner med bølgelengde 1108 nm enn 1854 nm i sollys, så flere elektroner vil bli eksitert i en silisiumdiode. I tillegg kan fotoner som eksiterer elektronene i germanium òg eksitere elektronene i silisium ... Eller er jeg på villspor?
2. Etter litt googling fant jeg ut at silisium er billigst.
-
For å eksitere ett elektron i germanium, trengs det et foton med bølgelengde 1854 nm, mens i silisium trengs det et foton med bølgelengde 1108 nm. Men begge er jo i det infrarøde området ..? I sinkoksid trengs det fotoner med bølgelengde 388 nm, altså UV-lys. Sollys er vel både UV-stråler og infrarøde strålet, er det ikke?
Nå er du nesten i mål.
Vi kan fint utelukke sinkonsid siden spektrumet for UV-stråler opplagt er mindre enn hele lysspektrumet inkludert UV-stråler.
Hva er det som gjør silisium mer attraktivt enn germanium? Her må man overveie både kostnader, og effektivitet.
Vil forklaringen være at siden energigapet på germanium (0,67 eV) er mindre enn silisium (1,12 eV), vil silisium utnytte mest av energien?
-
Hvor mye energi yter ett foton? Du vil fort finne at germanium er unødvendig "effektiv". Silisium har et slikt energigap at et foton eksiterer ett elektron. Det er dette du er ute etter.
Oppgaven "løses" ved å finne hvilken energi fotonene nytter, og gjennom dette igjen vurdere hvorvidt energimengden er i stor nok mengde til å eksitere et elektron i de ulike stoffene. Eller eventuelt hvor mange. Løsningen er selve tolkningen av resultatene du får.
For å eksitere ett elektron i germanium, trengs det et foton med bølgelengde 1854 nm, mens i silisium trengs det et foton med bølgelengde 1108 nm. Men begge er jo i det infrarøde området ..? I sinkoksid trengs det fotoner med bølgelengde 388 nm, altså UV-lys. Sollys er vel både UV-stråler og infrarøde strålet, er det ikke?
-
Hvor mye energi yter ett foton? Du vil fort finne at germanium er unødvendig "effektiv". Silisium har et slikt energigap at et foton eksiterer ett elektron. Det er dette du er ute etter.
Oppgaven "løses" ved å finne hvilken energi fotonene nytter, og gjennom dette igjen vurdere hvorvidt energimengden er i stor nok mengde til å eksitere et elektron i de ulike stoffene. Eller eventuelt hvor mange. Løsningen er selve tolkningen av resultatene du får.
Takk for raskt svar, men jeg skjønner ikke helt ...
-
Hei!
Jeg lurer på et spørsmål om solcellepanel (Fysikk 1):
"Du skal lage et solcellepanel, og har valget mellom halvlederne germanium (energigap 0,67 eV), silisium (energigap 1,12 eV) og sinkoksid (ZnO, energigap 3,2 eV). Hvilken halvleder bør du velge? Begrunn svaret."
I fasiten står det: Silisium (Hint: Du er interessert i å utnytte mest mulig av sollyset, men samtidig kan hvert foton bare eksitere ett elektron).
Jeg skjønte ikke helt tankegangen ... Noen som kan forklare?
-
Hadde trengt hjelp med utledning av dette også.
Det gjelder kap. 9 - Elektrisitet i Fysikk 1.
Til eksamen står det at jeg må kunne "Utlede Rs=R1+R2 og Rp=⋯"
Utledningene finner du i dokumentet jeg har lagt ved, da jeg er håpløs på LaTeX ... Lykke til
-
1
-
-
En har, så vidt jeg vet, ikke noen programfag i første klasse, så jeg vil nok tro at svaret er nei. Jeg antar at du går studiespesialiserende?
Pass bare på at du har fordypning i enten realfag eller samfunnsfag, altså at du skal minst ha to fag i samme programområde over to år
Joda jeg hadde breddeidrett, da jeg gikk idrett i første klasse og byttet over til vanlig studie i andre klasse.
Åja, sånn, ja! Det er et ganske spesielt tilfelle, så jeg ville snakket med en rådgiver fort som svint. Men som jeg sa, må du passe på å ha minst to programfag fra ett programområde (enten realfag eller samfunns-/språkfag) over to år. Dersom du kutter ut det ene faget, må du derfor ha de andre programfagene dine over to år, og de MÅ være i samme programområde,
-
Er det slik at man skal ha 6 fag på vgs?
Jeg går nå VG2, og sliter veldig med et fag jeg har valgt, i første klasse hadde jeg breddeidrett.
Kan jeg da fjerne Samfunnsøkonomi som jeg sliter med? Og heller velge at bredde karakteren skal komme på vitnemålet?
En har, så vidt jeg vet, ikke noen programfag i første klasse, så jeg vil nok tro at svaret er nei. Jeg antar at du går studiespesialiserende?
Pass bare på at du har fordypning i enten realfag eller samfunnsfag, altså at du skal minst ha to fag i samme programområde over to år
-
Noen som enkelt og greit kunne forklart meg forskjellen på ordnet - og uordnet utvalg i sannsynlighet.
Eks på ordnet:
Vi skal lage en kode av tre bokstaver fra alfabetet. Ingen bokstav kan forekomme to ganger. Hvor mange slike koder kan lages?
Eks på uordnet:
Et håndballag har 16 utespillere og må derfor trekke ut 6 som får spille fra start. Hvor mange måter kan det gjøres på?
Ser liksom ikke helt forskjellen på disse to oppgavene, og at man må brukes 29*28*27 på den første og n/k på den andre. Håper noen kan forklare.....
På forhånd takk!
I eksempelet på ordnet utvalg, kan du tenke deg at du har en krukke med de 29 bokstavene. Du skal deretter trekke tre bokstaver uten tilbakelegging. I det første trekket ditt har du 29 muligheter, i det andre har du 28 og i det tredje har du 27. Antall koder blir derfor 29*28*27.
-
Den siste er nok om den går fra energinivået med 8,5*10^-14J til det med 7,66*10^-14J. Da er forskjellen mellom energinivåene på 8,5*10^-14J-7,66*10^-14J=0,84*10^-14J.
Det var det jeg trodde, men i og med at det ikke stemte helt med fasiten, trodde jeg det ikke kunne være det ... Vel, takk!
Den enorme matteassistansetråden
i Skole og leksehjelp
Skrevet
Åja, det fikk jeg ikke med meg. Men jeg ser fortsatt ikke hvordan jeg kan finne tallverdier for vinklene ...