Weyoun

Det er på tide vi gnir oss i øynene, og bruker litt sunn fornuft.

Se hva som skjer i Boston. Uansett hvordan det hele henger sammen, er det helt soleklart at myndighetene forsøker å skjule noe eller forvrenge sannheten.

Listen over ting som ikke stemmer, detaljer som har blitt omgjort, og handlinger som virker meningsløse, er langt som et vondt år.

Men medias sensur av nøkkelopplysinger, er nesten mer inkriminerende enn rapportene som ikke stemmer.

I årevis har vi alle bare ignorert en hver teori eller mening som noen har døpt til en "konspirasjonsteori", og ledd hånlig. Det gjorde jeg også inntil for nylig. Hvorfor det?

"Konspirasjonsteori" betyr en av to ting:

A) En overnaturlig forklaring.

B) Kritisk tenkning som konkluderer med en ubehagelig hypotese.

Disse to tingene har INGENTING med hverandre å gjøre.

Glem Boston, hva med 9-11?

Over 1500 Arkitekter og Ingeniører har kjempet i et tiår for å en ny gjennomgang av hva som skjedde.

Bevisene de har samlet, er vanntette, og de fortjener å tas seriøst.

I lys av nåtidens absurde nyhetsbilde, synes jeg alle bør sette av 15 minutter til å sjekke om disse folkene har noe å fortelle.

Architects and Engineers for 9/11 Truth - Solving the Mystery of WTC 7

Hah.... Selv de lavpannede Keynesianske undermenneskene, som dikter opp eventyr for å rettferdiggjøre denne galskapen, bør etterhvert begynne å se hvor latterlig dette er.

Hele poenget med en prest er jo å formidle tro og overbevisning. Sammenligningen med kinomaskinisten blir ganske søkt, da denne personen ikke forventes viderebringe personlige betraktninger.

I beg to differ. Situasjonene er identiske. Begge personer er ansatte representanter for organisasjoner som formidler informasjon og synspunkter av kulturell og samfunnsmessig verdi. Hvis organisatorisk praksis skal delegeres til de ansatte, bør en ansatt i en klesbutikk kunne få lov til å nekte å selge klær de synes er stygge.

Nøkkelordet er jo statskirke

 

Jeg synes i det minste at trossamfunnene burde velge. Skal de ha støtte må de følge staten og fellesskapets normer. Velger de den bort kan de gjøre som de vil innenfor norsk lov.

Takk for en fornuftig stemme i denne gjørmen av ideologisk vissvass.

Where to begin...

Du argumenterer for spørsmålet "Kan staten bestemme praksisen til religiøse grupper (fordi de får økonomisk støtte)?" Det er i seg selv verd en diskusjon, men det vi diskuterer er "Bør staten bestemme praksisen til religiøse grupper?" Ja til den ene problemstillingen impliserer ikke ja til den andre.

Interessant konklusjon.

I mine siste poster skrev jeg;

"Starter samme prest en ny menighet, og klarer seg UTEN penger fra staten, vil jeg kjempe for hans rett til å være så diskriminerende han bare gidder."

...

"Dette er et argument for menneskelig likeverd, og legitimiteten av kontrakter."

Det krever rimelig kreativ tolkning til for å påstå jeg ikke snakker om mine meninger og verdier om hva som er rett og galt.

Mitt svar på det første spørsmålet er for øvrig nei, staten kan ikke det.

Og som vi for lengst har etablert, er det beviselig feil. Tror du "Kirkeloven" regulerer hvalfangst?

Kirken består av medlemmene og det er de som (indirekte) finansierer kirken.

Som det står i loven du linket til tidligere får trossamfunn støtte per medlem og alle som ikke er fornøyd med kirkens tilbud, kan la være å være medlem, så vil ikke kirken få den støtten som er tilmålt de(n) person(ene).

Enten prøver du å forvrenge fakta, eller så har du ikke peiling på hva du snakker om.

Kirken finansieres direkte over statsbudsjettet. Vedlikehold av Kirkens bygg og arealer, betales av kommunene. Kirkens ansatte er offentlige tjenestemenn, og kan i likhet med politikere, nyte godt av sine oppsvulmede statspensjoner og subsidierte boliglån.... Men det kan vel sikkert jeg også hvis jeg starter mitt eget trosamfunn.... Kommunen har nok ingenting imot å male garasjen min om jeg bygger et lite kapell der inne.

Medlemstallet bestemmer IKKE hvor mye støtte som gis, men støtten som gis per medlem, er statsen som andre trossamfunn gis i støtte per medlem. - Kirkens medlemstallet er helt fiktivt. Borgere regnes automatisk som medlemmer, og må selv ta initiativ til å melde seg ut. Aktive medlemmer er en liten minoritet. Derfor får andre trossamfunn langt mindre penger per aktive medlem, enn kirken. Totalt korrupt system.

Kirken får bare støtte per medlem, så hvorfor skal de følge resten av samfunnets normer? Som jeg spurte om tidligere i tråden, mener du at dette også gjelder politiske partier og andre grupper som mottar støtte?

Fordi kirken IKKE er uavhengig, og kirkens diskriminerende praksis strider mot allmenn redelighet og demokratiske prinsipper om universell tilgang til offentlige tjenester.

Det er altså et argument for autoritet, ikke for at prester bør pålegges å gjøre noe. Hvorvidt staten kan tvinge verken skattemottakere eller religiøse grupper til å gjøre som den vil med lovverket på sin side i dag, er irrelevant for om det er riktig.

Nei. Dette er et argument for menneskelig likeverd, og legitimiteten av kontrakter. - Hverken mer eller mindre.

Bør ikke Oslo Kino kunne tvinge en filmmaskinist til å sette på en filmer han ikke liker? Spiller det noen rolle om hans reservasjoner er religiøst betinget eller ikke? Kan hans restriksjoner med rette kalles tvang, dersom han står fritt til å la være, uten å bryte noen lover?

Hvis dere ikke klarer å følge den tanken, så tror jeg ikke det er mye vits å diskutere videre. - Jeg kan ikke si dette på en enklere måte.

Hm.. Hvor har jeg hørt det før? Jo:

 

Hvis man ikke liker å betale skatt kan man jo bare flytte til et annet land?

 

Man kan bruke det samme argumentet for skatt(noe mange gjør). Du mottar ytelser fra staten, derfor skal du betale skatt. Spiller ingen rolle om du ikke vil ha ytelsene.

Hører du etter? Presten har VALGT. Jeg bare blitt født et sted, og uten samtykke blitt underlagt det nærmeste maktmonopol. Jeg har aldri sagt meg enig i dette.

Allikevel prøver du å hentyde, at jeg ikke utsettes for tvang, hvis mitt valg er underkastelse, frihetsfrarøvelse eller eksil? heh.

Og litt interessant at du fullstendig ignorerer det faktum, at jeg faktisk ikke har rett til å levere inn medlemskortet i Norge AS, med mindre jeg velger å underlegge meg en annen stat, og de aller nådigst aksepterer å slippe meg inn i deres innhegning.

Trodde du så verden litt mer nyansert enn som så.

Det samme kan man si om alle netto skattemottakere. Jeg syns ikke det betyr at det er greit å tvinge en netto skattemottaker til å vie, eller å ha sex.

 

Kan "folket" gjøre hva de vil med folk på trygd, fordi de i realiteten eier boligen, klærne, og livet til den trygdede gjennom skatteseddelen?

Sammenligningen holder ikke. En netto skattemottaker har ikke inngått noen bindende avtale som rettferdiggjør påleggelse av plikter. Tanken om en "sosial kontrakt" er bare en behagelig fantasi. Innskrenkede friheter i strid med individers vilje, mangler etisk understøtte.

En prest derimot, HAR inngått en kontrakt. Har er en ansatt som skal gjøre en jobb. Og akkurat som i arbeidslivet, kan den ansatte godt ha egne meninger om arbeidsoppgavene, men arbeidsgiver, dvs. eieren av bedriften, har full råderett.

Hvis presten ikke LIKER oppgavene han blir pålagt, er han ikke tvunget til å adlyde. Han har alltid anledning til å si opp sin stilling. At prestens meninger er basert på hans subjektive forestillinger, har ingen relevans for hans plikter som lønnsmottaker. Eierene er befolkningen, og det kan ikke rettferdiggjøres at noen deleiere gis rettigheter som andre nektes.

Starter samme prest en ny menighet, og klarer seg UTEN penger fra staten, vil jeg kjempe for hans rett til å være så diskriminerende han bare gidder.

Jeg synes du tolker det for ytterliggående. Reguleringer er nødvendig i et hvert samfunn, vi er nok bare uenige i graden. Scenariet jeg kommenterte var når vi en gang i framtiden får høy arbeidsledighet kombinert med høy levestandard fordi veldig "alt" arbeid som ønskes utført utføres av den lille arbeidsstyrken + maskiner. Et slikt system vil øke klasseskillet ved at de få arbeidendende blir rike, mens resten vil leve middelmålig. Greit nok så langt. Min kommentar var at hvis man ønsker å redusere klassedelingen så kan man fordele arbeidet på flere personer (kortere standard arbeidsdager eller innføring av 4-dagers uka), senke standard pensjonsalder eller lignende.

 

Arbeiderklassen - fremtidens overklasse

 

Den økende klassedelingen som følge av lavere andel i jobb vil også øke motivasjonen for å komme på riktig side av klasseskillet. Et fritt prissystem på kvalifisert arbeidskraft som forsterker individets motivasjon til å velge selv.

Skulle til å komme med en lengre forklaring, men SF's link sier det meste.

Premisset for din prognose, tar ikke høyde for hverken arbeidernes økte substitiusjon mellom arbeid og fritid, eller arbeidsmarkedets evne til å tilpasse seg endrede preferanser / tilbud av arbeidskraft.

Alle tre baserer seg på antagelser som ikke er korrekt.

Nå sier jeg ikke austrian school er ufeilbarlige, men stusser litt over at du skjærer alle over en kam. Til forskjell fra de to andre tankeretningene, er ikke voksende pengemengde en del av doktrinen. Mikro/makro skillet forkastes, penger og kapital holdes adskilt, og økonometri brukes bare til historisk analyse.

Jeg vil påstå de er diametralt forskjellig fra mainstream, så jeg vil gjerne vite hvilke antagelser du refererer til med tanke på austrian school.

Selv om alle var i arbeid, ville det fortsatt vært konkurranse om de beste jobbene. At folk er blitt for komfortable i stillingene sine kan like mye være et resultat av et sterkt stillingsvern og manglende incentiver til å prestere, som noe annet. Fagforeninger har gjennom tidene mislikt provisjonsbasert lønn, for eksempel, fordi den favoriserer produktive ansatte.

+1

Jeg regnet ut veksten. Jeg brukte BNP per capita fra linken over. Så desimalene er min skyld.

 

Jeg er ikke sikker på hvordan de har regnet det ut, men det er det beste vi har for øyeblikket.

Aha. Som sagt temmelig skeptisk til validiteten av tallene, men interessant lesning i alle tilfeller.

Vel, atferdsøkonomi ( http://en.wikipedia....ioral_economics ) er et felt som får mye oppmerksomhet nå for tida. Jeg studerer økonomi og den menneskelige delen er ikke på noen måte glemt på studiestedet mitt.

Jeg sier ikke det er glemt, men jeg mener fortsatt det er forfeilet.

Misforstå meg ikke, det er et skritt i riktig retning, men den grunnleggende byggefeilen i kvantitativ økonomi, har ikke mainstream økonomer sett i øynene.

Å bruke historisk data i kvantitative analyser av fremtidig utvikling, ignorerer totalt den grunnleggende implikasjonen.

Logisk induksjon har verdi for deterministiske systemer, men når regresjonsparametrene avhenger av menneskelig handling, blir dataen mildt sagt ustabile.

Bare deduktiv logikk kan forsvares for økonomisk analyse, og det er derfor østerrikerne har langt mer klarsyn enn mainstream.

Det regulerer man lett med standard arbeidstid, lengden på fødselspermisjoner, pensjonsalder osv.

Farlig tanke. Vestlige demokratiers reguleringsfetisjisme, er hovedårsaken til den økonomiske krisen vi befinner oss i. - Det er tvert i mot individuell frihet som lar oss prøve ut forskjellige løsninger, basert på personilg preferanse, som er den viktigste ledetråden for å finne de optimale løsningene på sosiale hensyn, gjennom praktisk observasjon.

Det er akkurat som problemet med kommunismen; uten et prissystem, mister staten grunnlaget for å beregne nytten av kapitalbruk.

Under "reguleringssamfunnet" mister staten grunnlaget for å beregne sosialt utbytte av påbud og forbud.

Vi vil alltid ha teknologisk fremgang, men det betyr ikke at det vil føre til velstandsutvikling. Dette er BNP-veksten for Norge de siste århundrerene.

0 - 1500: 0.03% per år

1500 - 1600: 0.09% per år

1600 - 1700: 0.08% per år

1700 - 1800: 0.09% per år

1800 - 1850: 0.59% per år

1850 - 1900: 1.36% per år

1900 - 1950: 2.15% per år

1950 - 1990: 3.11% per år

1990 - 2012: 1.37% per år

 

Norge har hatt en høy vekst de siste 22 årene, men det er forsatt langt lavere enn de siste 100 årene. Lav vekst har vært normen utenom de siste 150 årene, ergo det er ingen garanti for at veksten vil forsette. Er det ikke mulig å effektivisere lenger så vil ikke veksten forsette.

Veldig interessant med historisk data, men jeg setter ikke mye tiltro til de tallene.

Denne typen estimering krever svært mye tilgjengelig data, eller svært mye gjetting. At tallene oppgis ned til to desimaler, bør være et tankekors i seg selv. - Vi har problemer nok med å bestemme oss for BNP i daglig drift, og da snakker jeg ikke om desimaler.

Samfunnets effektivitet og verdiskapning per person øker stort sett jevnt over tid (selv om det er noen opp og nedturer på veien), det er bra.

Som andre har påpekt, tar du for mye for gitt. Det du snakker om er økt faktorproduktivitet. Og du tar heller ikke feil om at den som utgangspunkt vil øke.

Men selv om vår "produktivitet" øker, krever økt VERDISKAPNING, at arbeidsinnsatsen rettes mot de riktige tingene. Kunstig lavt rentenivå forstyrrer vår prioritering, og fører til ineffektiv bruk av ressurser. Verdiskapningen stagnerer. - Det ser vi nå i dag, hvor få er i arbeid, og få av de i arbeid, gjør noe matnyttig. Det er ikke levedyktig.

Men hvorfor er det slik at ymse folk (gjerne økonomer), alltid får diktere at å ta ut den økte effektiviteten i noe annet enn økt materiell verdiskapning er feil?

Fordi økonomer er nikkedukker for politikerene. Politikerene "måles" på økonomisk vekst. Politikere setter gjenvalg høyere enn alle andre hensyn.

Hvis alle norske partier skiftet slagord til "Alt for BNP", ville vi levd i et ærligere land.

Økonomi er jo ett fagfelt der store deler er lite vitenskapelig fundamentert, blir det rett og slett for komplisert å vekte opp imot hverandre?

Ja og nei. Det er ikke riktig at økonomi ikke er vitenskapelig fundamentert, men det er et sosialfag, ikke en naturvitenskap. Dagens økonomer forstår ikke dette.

De prøver å regne seg frem til velstand, men for å i det hele tatt klare å holde styr på parameterne, må de forenkle sine modeller så mye, at alt som har med ekte menneskelige ønsker, drukner totalt i tallene. I stedenfor, konkurrerer de om å bygge luftslott gjennom gode "nøkkeltall".

Men så snart vi forstår at den enkleste måten å redusere arbeidsledighet på, er å skyte arbeidsledige, bør vi forstå at disse modellene har begrenset nytte.

Hvorfor?

Svaret er like enkelt som det er utilfredsstillende. Fordi vi lar oss lure.

Altfor enkelt. Frihandel forbindes som regel med utenriskhandel. Firkonkurranse er en teoretisk skrivebordsmodell.

 

I forrige post skrev du

 

 

 

Nå siterer du fra Wikipedia.

 

 

 

Dersom du er forvirret bør du dra til Amazon å kjøpe noen bøker om

1. Mikro økonomi.
   
2. Makro økonomi.
   
3. Utenrikshandels teori.
   

Jeg har ikke tid til å være din privalærer. Jeg skriver kortere og kortere innlegg her inne hvor man sloss med vindmøller med et ego som ikke står iforhold til kunnskaper. Man blir ikke økonom av å klippe og lime fra nettet.

Og ens visdom blir ikke trodd, hvis den ikke kan demonstreres. Jeg har møtt 8 åringer som fremviser mer refleksjon enn deg... Din blinde tiltro til læren du har blitt indoktrinert med, er intet mindre enn skremmende.

Yet you label ME quixotic....

Gjesp.

 

Hvor lenge gidder du servere dette tøvet?

Nå er det altså DINE linker jeg kommenterer. DU skal liksom være autoriteten på dette området. Allikevel kommer jeg med relevant kritikk på dine holdepunkter, og tilbakeviser gyldigheten gjennom argumentasjon.

Og hva gjør du? Kjører personangrep, ignorerer ting du ikke forstår, og forsøker å distrahere ved å pense diskusjonen over på andre ting.

Du får mindre og mindre kredibilitet for hvert svar du kommer med.

Hvem er mot frikonkurranse? Det må være store monopoler eller bedrifter med mono eller oligopolistisk markedsmakt eller politikere som er i lommene på de samme mono, duo eller oligopolene. Ren frikonkurranse er stort sett en teorietisk konstruksjon. Selv ikke på et torg finner man rendyrket frikonkurranse, da prisen på jordbær av samme kvalitet kan variere på bord like nær hverandre.

Feil.

Du blander de teoretiske forutsetningene for perfekt konkurranse (perfekt informasjon og null transaksjonskostnad), med den høyst reelle politiske markedsmodellen "fri konkurranse", nemlig fravær av avgifter og reguleringer.

 

Gjesp.

 

Hvor lenge gidder du servere dette tøvet?

SENSUR AV BESVARELSE: POST # 23.

Elev: Kgun

Oppgaven ikke besvart.

Resultat: Stryk

Nobel pris vinner Trygve Haavelmos stadig aktuelle:

Og siden du henger deg sånn opp i akademisk penislengde, kan du tygge litt på tittelen av Friedrich Hayek's foredrag, når han vant Nobelprisen i Økonomi. - Han snakket ikke om valutakurser, risikovurderinger, eller "multipliers". - Han snakket om FAGFELTET ØKONOMI, og hvordan det ble praktisert.

Vil anbefale deg å lese.

"The Pretence of Knowledge"

Da konstaterer jeg at du er uenig med ultra liberalistene på dette forumet. Interessant konklusjon. Som siviløkonom har du vel en viss sans for markoøkonomisk og valutarisk realisme.

 

Eller skulle du som kapitalistisk anarkistiskt være for å avskaffe penger, pengeøkonomi og vende tilbake til førindustriell og tidligere tider med bytteøkonomi?

Wild guess: SF er for fri konkurranse, også på betalingsmidler.

Nobel pris vinner Trygve Haavelmos stadig aktuelle:

 

Økonomisk velferdsteori : notater fra professor Haavelmo's forelesninger hostsemestret 1949 og virsemestret 1950.

 

Men den blir vel kanskje vel teoretisk og matematisk for en siviløkonom.

Jeg leste ingressen. - Haavelmo forsøker å komme frem til en rettferdig fordeling av ressurser mellom nåtiden og fremtidige generasjoner. Som han selv påpeker, innebærer dette en forståelse av i "fremtidig mulighetsområde. Dette må nødvendigvis bygge på regresjonsanalyse av historiske data, som grunnlag for framtidig utvikling.

Jeg sier da; De underforståtte metodesvakhetene er allerede her så graverende, at enhver konklusjon er ytterst spekulativ, og av ren akademisk interesse. - Å bygge politikk på slik spådom, er livsfarlig.

Litt lesestoff:

Back to basics

Rothbard river Økonometri til fillebiter

Og hva med Taleb's nylig fremsatte kritikk?

"The Black Swan Theory"

Det ser dere ikke, økonomene i den "virkelige verden"; mainstream økonomer blir tatt helt på senga når kriser inntreffer. De stirrer seg blinde på sine risiko kalkulasjoner, uten å engang vurdere gyldigheten av forutsetningene modellene bygger på. Behovet for solskinns-prognoser overskygger et hvert forsøk på introdusere realisme.

Jeg behøver vel ikke komme trekkende med hundre eksempler på hvor graverende lite innsikt den økonomiske overklassen har demonstrert, når krisene har oppstått. Bare noen dager før den amerikanske boligboblen sprakk, gikk Ben Bernanke, Chairman of the Federal Reserve, ut og avkreftet et hvert problem.

Han skal vi liksom sette vår lit til?

Keynesianerene har dritet seg loddrett ut i alle økonomiske nedturer på hele 1900-tallet, og klarte ikke engang å forstå hvordan stagflation kunne ha oppstått på 1970-tallet. - Friedman forklarte i detalj hva som kom til å skje.

Og hva med østerrikerne?

Vel. De har så og si advart, forklart, og fått rett, i praktisk talt alle bobler og nedgangstider siden tankeretningen ble utviklet.

http://wiki.mises.or...an_predictions/

Og du våger og sitte her å forsvare dine gale spåmenn, og klinge deg fast i dine Black-Scholes modeller, uten å engang stusse over hvor fantastisk mye skade din tåpelige overtro har påført verden.

I økonomi gjelder det om å finne optimal pris, optimal sikkerhet, optimal faktorkombinasjon. Maksimal kan bli for dyr og noen ganger ødelegger det endog produksjonen. To enkle eksempler som selv siviløkonmen skulle kunne skjønne:

1. Et fabrikklokale fylles med så mange arbeidere at de går i veien for hverandre.
   
2. Et jordstykke gjødsles så mye at avlingen kveles / drepes.
   

"Maksimal kan bli for dyr" ? Hva skal det liksom bety? Jeg klarer ikke engang forstå hva du prøver å poengtere. Er dette et forsøk på kritikk mot frikonkurransemodellen?

Du snakker om bruk av produksjonsfaktorer. - Den eneste institusjonen jeg kjenner til, hvis faktiske drift kan vise til så åpenbart feilaktig bruk av ressurser, er diverse statlige kontorer, som tydeligvis lider av det første problemet du skisserte.

Du har ikke vel stor tro på egen kompetanse?

Østerriksk økonomer er motstandere av fractional reserve banking, siden høy gearing gir høy risiko i volatile markeder.

Alle kan se at verdensøkonomien er preget av ustabilitet.

Finansministeren vil redusere gearing, for å redusere risiko, gitt de volatile markedsforhold.

På hvilken måtte er det SF, ikke vår finansminister, som endrer kurs?

 

 

Jeg har ingen doktorgrad, men sosialøkonomisk embetseksamen samt 10 vekttall på doktorgradsnivå, 5 i matematisk finans og 5 i numerisk analyse. Man trenger 25 vekttall på doktorgradsnivå og en godkjent doktoravhandling for å kunne kalle seg doktor.

 

 

 

Den diskusjonen har jeg tatt tidligere med personer her på forumet og vil ikke gjenta den. De omtalte økonomer har kun noen få tilhengere, som regel ikke fagfolk, blant noen liberalister og anarkister.

Her må jeg si at du virkelig adresserte all relevant kritikk på en ryddig og saklig måte, uten å unnvike mine poeng.