leftbrain

Godt spørsmål!

NetCom har lisens på enkelte frekvensbånd i området 2500-2640 MHz;

http://www.npt.no/ikbViewer/Content/108072/Endret%20frekvenstillatelse%20nummer%201001946.pdf

Telenor har også lisens på frekvensbånd i samme område;

http://www.npt.no/ikbViewer/Content/108074/Endret%20frekvenstillatelse%20nummer%201001945.pdf

Ekshakt hva de bruker til LTE i dag er uvisst, det henvises stadig til "2,6 GHz-båndet" som gir rom for tolkning......

Bredbånds-abonnementene til Get kommer med en boks (modem) med antennekontakt og nettverkskontakt.

Her kan du koble til en PC med kabel, eller f.eks. en ruter med trådløs funksjon.

Ruter må kjøpes i tillegg.

Du kan kjøpe den Get selger, eller hva som helst annet på markedet.

Som det står på den siden du selv linket til......

"Routeren er en D-link DIR-635, og du kan bestille denne fra Get samtidig med at du bestiller Get superbredbånd. Velger du Get sin trådløse router kan du få hjelp fra vårt kundesenter til å koble den opp. "

Selv ville jeg valgt noe annet, men har du ingen sterke preferanser og trenger Gets hjelp, blir du sikkert fornøyd med DIR-635.

Om det er raskt nok er jo avhengig av hva du bruker det til?

2 Mbit kan vel oppleves hakket over opplevelsen med "Turbo-3G" (mobilt bredbånd), og bør være mer enn ok til e-post og enkel nettbruk.

Prøv XS og se hva du synes - går det for tregt er det bare å ringe dem så skrur de opp hastigheten - du trenger ikke gjøre noe eller skifte noe selv.

Senderstasjonen bruker vel MIMO til spatial multiplexing.

Derfor blir det vel ikke helt optimalt hvis utgang 1 er er tilknyttet en 14 Dbi panelantenne, men utgang 2 benytter intern antenne i vinduskarmen.

Har også forstått det dithen at det IKKE benytter MIMO på uplink.

Det er også vanskelig for meg å se hvilken antenne som brukes til uplink, og mistenker at dette neppe er statisk. Modemet velger vel uplink-antenne utifra informasjon om mottatt signal på basestasjonen. I så fall burde utgangen med panelantenna da bli valgt.

Men så lenge det er sparsomt med informasjon å hente ut av dette modemet er det sannelig ikke godt å si. (uten å evt. måle seg frem til dette men det har jeg ikke utstyr til)

Mulig det ikke er mye å hente på en panelantenne nr. 2.

Det eneste jeg kan gjøre er å forsøke forskjellige konfigurasjoner og se hvilken ytelse jeg får på dataoverføring - hva som egentlig skjer i de underliggende lag er jo godt skjult.

Ift. å ta knekken på modemet så må jeg forklare litt mer hva jeg har tenkt - mulig jeg er helt på jordet eller overdriver ift. dette;

Disse HMRJ-kontaktene er vel ment for testing og ikke daglig bruk. Samsung støtter ikke offisielt bruk av eksterne antenner, og jeg vet ikke om det er god beskyttelse mot en feiltilpasset antenne tilknyttet L1 / L2.

Tenker her på en situasjon der den energien antenna ikke absorberer, reflekteres tilbake inn i adapteret og omdannes til varme.

Men det er kanskje liten risiko? Det er kanskje så lav uteffekt fra senderen at det ikke kan bli noe stort problem?

Når det gjelder antenna så er det svært sparsomt med produktdata hos produsenten;

http://www.poyntingdirect.co.za/pPANL-A0033/Window-mount-23---27-GHz-antenna-2m-cable-SMAm-14-dBi-Gain.aspx

Jeg får henge en tempmåler på adapteret og måle overflatetemperatur med/uten ekstern antenne.

Hmmmm....postingen din handler om bredbånd på hytta i Norge, og da er vel Amerikanske telefoner relativt irrelevant?

Gjentar det jeg skrev: Ingen mobiler i salg i Norge støtter "4G".

LTE i USA benytter andre frekvenser enn LTE i Norge

Du kan kjøpe en slik, men den vil ikke fungere her i landet.

Klart det kommer LTE-telefoner på 2,6 GHz-båndet i Norden om en stund, men det finnes altså ikke per i dag. Kanskje iPhone 5 vil støtte for dette, hva vet jeg. Men nettet må først åpnes for voice-trafikk da.

LTE-mutibåndstelefoner som kan brukes på tvers av kontinentene er nok fremdeles en tid unna, selv om det også er en naturlig utvikling.

De fleste smartphones kan fungere som mobilmodem, og kan deles via USB (raskt) eller blåtann (tregt men ingen kabler).

Flere og flere kan også fungere som Wi-Fi-rutere (med relativt høyt batteriforbruk).

Har selv bra erfaring med dette, men det er jo begrenset med antenne-tilkoblingsmuligheter på de fleste telefoner, og jeg vil jo gjerne kunne ringe og bruke datamaskin samtidig uten USB-kabler og skrot hengende på telefonen. Blåtann er for tregt i praksis. Synes derfor det er greit med en "dongle" tilknyttet et ekstra SIM-kort tilknyttet hovedabonnementet mitt.

Men ingen mobiler i salg i Norge støtter det som i Norge kalles "4G" (altså LTE 2600). LTE-nettet til Telia er heller ikke åpent for voice-trafikk. LTE 2600 støttes av USB-modem, intet annet per i dag. Det endres vel snart, men enn så lenge kan du ikke hevde at noen mobiler støtter "4G".

Hva med NetCom 4G? Det slår i mange tilfeller DSL både på hastighet og responstid, og er tilgjengelig i Lillestrøm (LTE-sender ved Stillverksveien).

Bestiller du på nett har du angrefrist og kan returnere dette hvis det ikke er gode forhold der du bor.

Vil heller si det slik:

2 ledere = 1 par.

8 ledere = 4 par = 1 kabel.

Nå beskrev jeg en 2-parskabel da......

Jeg ville sagt (Over 100 meter bruk fiber) men under 100 meter så er nok TP kabel lønnsomt.

Fordi man slipper konverting mellom fiber/TP.

 

Kan noen forklare "støy- og spenningsproblematikken på TP kabel"?

 

Pris 32 kr per meter koster jo 10 meter ca 320 kr.

Billig blir det ikke, men er jo lønnsomt i lengden.

Spørs hva du mener med "lønnsomt" - materiellkostnad blir kanskje lavere innledningsvis, men jeg ville valgt fiber uansett, da denne ikke er følsom for elektromagnetisk påvirkning og ikke leder strøm. Du slipper derfor problemer med støy samt induserte strømmer i kabelen.

Det er tidkrevende og dyrt å feilsøke slikt.

Ok, men vil f.eks telenor telefonsystem fungere å ringe til?

 

Slik funger vel omvent, men nå er nok skype mere vanlig som PC ringing.

 

Nå står det jo nødsamtaler ikke er anbefalt, men det er nok fordi at strømtelefoner slutter å fungere hvis strømmen går.

 

Regner med Skype, så er det ikke mulighet å få telefonnummer?

Altså med mindre man bruker en ipadresse å ringe med?

 

Slik at fra fasttelefon kan man ikke ringe til.

 

Men er det slik med normale IP telefoner at telefonummeret der følger telefonen isteden for adressen?

 

Men med fasttelefon følger det adressen?

Siden du spør om videotelefon regner jeg med at videosamtaler er viktige for deg? Da bør du tenke på hva du kjøper ut i fra hvem du skal snakke med over video. En Skype-videotelefon kan ikke snakke med en Cisco-videotelefon uten videre. Da er det jo enklere med en PC som kan laste hva det måtte være av klienter.

IP-telefoner bruker jo IP da Således er de ikke avhengig av en bestemt kabel. De programmeres med et brukernavn og passord som knyttes opp til et fasttelefonnummer på en gateway. Denne gatewayen kan du ha selv, og koble den til PSTN (hvis du har kunnskap nok til å drifte den) eller du kan kjøpe konto på en slik gateway (eller ferdigkonfigurert telefon og/eller adapter for å bruke analog telefon) fra en operatør a la IPLink, Phonzo eller andre.

Tradisjonelt er analoge telefoner og ISDN tilknyttet en fysisk port på en fysisk sentral - anrop rutes til sentralen du er tilknyttet og skal dette endres må det gjøres av operatør.

I Norge er heller ikke telefonnumrene i PSTN (telefonnnettet) bundet til en bestemt operatør. For oppringninger som skal rutes utenfor din egen operatør, gjøres et oppslag i en database (NRDB) som forteller hvilken operatør som betjener nummeret.

Er du Telenor-kunde, ringer 22 33 44 55 og Telenor ikke kjenner nummeret som sitt eget, vil det gjøres et oppslag i NRDB. Finnes nummeret der, returneres et prefiks til operatøren, las oss si det er Get. Telenor setter så opp en samtale i PSTN med Gets prefiks + ditt nummer. Samtalen havner da på Gets hovedsentral, som ruter det videre til sin riktige undersentral og abonnent - om abonnenten er en IP-telefon så sendes samtalen videre til en gateway.

Må si jeg lurer på disse begrepene:

 

Kabelpar = 1 kabel (med Y eller X forgrening?) kan sammenlignet som fra internetmodemet til routeren? Eller betyr det 2 TP kabeler tvunnet sammen på lengere avstander?

Der man maks kan bruke 2 kabelpar (4 kabler?)

 

HFC-nett/EuroDOCSIS kan noen bekrefte om disse standardene, er årsaken til større nedlasting f.eks fra USA/austalia etc eller land fra lenge avstander feiler hvis størrelsen er rund 4-8 GB ISO filer, slik at man får datatap på veien?

 

Siden f.eks på ftp.uninett.no får jeg aldri datatap.

Modemet har typisk en kabel med 4 ledere, altså 2 par, men det er kun 2 ledere som brukes.

Ett par = to kabler = parkabel. Roter kablene rundt hverandre som en skrue og du har en tvunnet parkabel. Tvinningen gjør linja mer motstandsdyktig mot støy uten at man behøver skjerming.

xDSL leveres typisk på ETT par (2 kobberledere). De fleste hus og leiligheter har ett eller to par kabler inn i heimen, og derfor (og bare derfor) er DSL så utbredt.

Les mer f.eks. her:

http://www.hig.no/imt/emnesider/imt1041/fremdriftsplan/uker/uke_35_datakommunikasjon_og_nettverk

Anbefaler et kurs i datakommunikasjon (høyskole/universitet/selvstudie) når det passer slik - virker som interessen er på høyden og det hjelper jo alltid hvis man vil bli god innenfor et tema, og vil tro det er bedre måte å lære på enn via forum.

Må si jeg lurer på disse begrepene:

 

Kabelpar = 1 kabel (med Y eller X forgrening?) kan sammenlignet som fra internetmodemet til routeren? Eller betyr det 2 TP kabeler tvunnet sammen på lengere avstander?

Der man maks kan bruke 2 kabelpar (4 kabler?)

 

HFC-nett/EuroDOCSIS kan noen bekrefte om disse standardene, er årsaken til større nedlasting f.eks fra USA/austalia etc eller land fra lenge avstander feiler hvis størrelsen er rund 4-8 GB ISO filer, slik at man får datatap på veien?

 

Siden f.eks på ftp.uninett.no får jeg aldri datatap.

HFC-nett med EuroDOCSIS-tjenester på (for internett-aksess) er det f.eks. Canal Digital og Get har i Norge.

HFC beskriver selve fiber- og koaksnettet og hvordan signalene moduleres, både analog TV, FM-radio, digitalradio, filmleie, internett-aksess, telefoni og alt annet, mens (Euro)DOCSIS er en standard for hvordan man leverer datakommunikasjon over et slikt nett. DOCSIS i USA, EuroDOCSIS i Europa, siden TV-standardene har vært forskjellige nesten siden krigen.

Datakommunikasjon over DOCSIS-nett tar vanligvis form av internett-aksess via Ethernet, men det kunne like gjerne vært et privat nettverk. I USA f.eks. leveres det tilgang til lukkede bedriftsinterne nett via DOCSIS.

Det at forbindelser over lange avstander er mer upålitelige enn over korte avstander har vel mest å gjøre med at du har flere brukere som "deler en kabel", langt mer blandet infrastruktur på veien, og langt høyere belastning på knutepunkter i store land.

I Norge har vi tross alt god infrastruktur, vi er få folk og har et høyt teknologinivå. Det kan man hevde gir bra forhold for overføring av store filer.

Men er vi ikke veldig, veldig off-topic nå da?

Men det er altså slik at fiber, er det beste på stabilitet?

 

Vet det ikke er bare å kjøpe fiber, også få internetlevrandøren å grave en kabel.

Men det må jo finnes antydninger på hva slags fiber, man bør vurdere, hvis man skal ha noe i 10 år uten å grave ny kabel igjen da.

 

Selv om fiber lett blir tørr, lett kan gå i stykker i lengere tid under jorden, så må det finnes mulighet å ungå fuktighet og slikt.

 

Hvis det er slik at det finnes forskjellig plugger, så er vel selve fiberkabelen den samme?

Nei, det finnes veldig mange forskjellige kabler selv om grunnprinsippene er de samme. Skal man legge noe nytt velges typisk en eller annen solid, værbestandig singelmodus-fiber, men eksakt hvilken kabel og terminering man skal velge, er best å overlate til leverandøren, da de ofte har sine egne preferanser for slikt. De skal jo være ansvarlige for en tjeneste på kabelen, og da vil de ha kontroll over strekket, eller de leier det av underleverandør som kan være ansvarlige for dette.

Tipper noen mindre ISP kan gå med på å benytte abonnenteiet kabel frem til huset, men de store foretrekker nok å ha kontroll med dette selv.

Skal du forberede for fremtiden så graver du ned 2-3 kabelrør de kan blåse "sin" fiber i.

Det er så sant så sant. Men, en kabel som blir lagt 100M... Den utsettes ikke for samme mengde støy, "crosstalk" etc.. Så det er ikke nødvendig med noe "heavy shielding". En normal STP-kabel har ikke sterkere beskyttelse enn en enkel alu.folie rundt hver 2. kabel. At det skal være noe tap i responstiden, satt opp i mot det litt mer ektreme: Coax, er tvilsomt. Med en enkel isolasjon som det så kan man ikke regne med mer tap i hastighet en ~5-10%. Satt opp i mot en ubeskyttet kabel, slik som den normale TP-kabelen. Så kommer det støy inn i bilde, påvirkning fra andre kabler, magnetisme etc.. Dette kan påvirke kabelen i SMÅ lag, tar i betrakning at det er en veldig kort distanse.

 

men IMHO er det ikke spesielt relevant ift. hvilken last mile-teknologi som er best egnet?

 

Jeg tar opp førstepost, ga en liten notis i posten min om at det var snakk om 1. spm med generell fakta:

Ikke for å si jeg har byttet menig angående fiber, men jeg lurer litt på om jeg merker forskjell mellom disse? (Responstid, generiel ytelse, sikkerhet)

 

Han skriver også: TP kabel fra hus (Cat6E opp til 10 gigabit 100 meter).

Har ikke akkurat heavy beskyttelse om du ikke fører den i et nytt "rør" med veldig mye bedre beskyttelse.

Er usikker på hva du vil frem til her - jeg henviser til at du tok opp bølgehastigheten (VOP) som en faktor.

Tolker ditt innlegg dithen at bølgehastigheten ved bruk av "telefonkabel" eller andre isolerte kobberkabler skal være vesentlig høyere enn i en fiberkabel.

Det mener jeg er misvisende.

Både kat. 6E, "telefonkabel" og singelmodus fiber har typisk VOP rundt 60-70% avhengig av bølgelengde og isolasjonsmateriale.

Bølgehastigheten blir IMHO i denne sammenhengen en teoretisk problemstilling som bare tjener til å forvirre (noe det allerede har gjort), selv om det er et interessant nok tema isolert sett.

Dette er jo et kort strekk, og ikke en delt topologi som f.eks. et stort koaksnett, der bølgehastighet er en faktor man må regne med.

Dersom du med ditt siste svar mener at det heller det er andre faktorer enn VOP som spiller inn på et slikt strekk så er jeg helt enig, og jeg ville vært langt mer opptatt av støy, krysstale, korrekt terminering, kabellengde (som er inkl patchekabler). Og for å fjerne mye av dette ville jeg brukt 10GBase-LRM (siden tema var 10 Gbit) og singelmodus-fiber.

Det Telia/NetCom selger som 4G i Sverige og Norge heter egentlig LTE og de lærde strides hvorvidt det er "4G" eller "3,9G" - selv konstaterer jeg at det er en helt annen klasse mobilt internett enn noe annet og gir egentlig f... i om det er "ekte" 4G.

4G slik televerdenen mener det skal bli kalles "LTE Advanced", det er noen år unna enda, og her snakker vi peak-hastigheter på 1 Gbit.

"4G" (altså LTE) slik det leveres av NetCom i dag er og blir et by-fenomen - de bruker høye frekvenser (2,6 GHz) som ikke rekker spesielt langt, selv om noen få med direkte sikt til en LTE-sender kan få ganske så god hastighet også på lang avstand.

"Daglig hastighet" for meg i vinduskarmen er 20-40 Mbit ned og 1-2 Mbit opp. Plasserer jeg modemet utenfor vinduet så øker det på, og rundt 50 Mbit ned er ikke uvanlig. Pingtider er som DSL.

Det finnes kun ett eneste modem, og det er p.t. kun en eneste ruter på markedet som støtter modemet, og denne støtten er høyst eksperimentell (Beta-firmware).

Det er en begrensning på 30 GByte i måneden.

Fremover kommer LTE til å introduseres på lavere frekvenser som er frigjort etter overgangen til digital-TV. Da får man en tjeneste som egner seg der det ikke er så tett med folk - og man får vel modem som bruker 800 MHz på landet og 2600 MHz i byen.

NetCom har store planer for dette - og Telenor har startet LTE-testingen - på Svalbard (!)

Se mer her:

http://www.amobil.no/artikler/her_gir_netcom_deg_4g-dekning/79320

nomore: Er det ikke slik at (ADSL/VDSL2) funger slik som P2P?

Altså 1 bruker per linje, frem til nærmeste node? (Da mener jeg frem til TP basert ADSL linje blir erstattet med enten coaks eller fiber videre til internettlevrandøren. Regner med det er slik nettverket funger i dag.

 

Men coaks/Fiber blir ofte delt på 100 kanskje 1000 brukere, per linje, altså eneste grunnen for å ha flere linjer er fordi i tilfelle en linje slutter å fungere eller kabelbrudd.

Eller at man ønsker stjærne nettverk?

 

Derfor er ofte coaks maks 100 mbit maksimalt per bruker og 5 mbit oppløstingshastiget.

Men man må jo huske på at alle ikke har mulighet å få slik linje.

 

tohenrik: Mener du det er lite fakta det tROOP4H nevnte?

Ikke bra å få informasjon som gjør at man mistolker ting.

Ett tips; Du bør skille kabelstandarder fra teknologistandarder og tjenester, ellers blir det kanskje vanskelig for andre å vite hva du egentlig spør om.

"TP", "koaks" og "fiber" er strengt tatt forskjellige kabeltyper, og sier ikke nødvendigvis noe om hva de brukes til. I dagligtale så brukes jeg i hvert fall ikke "TP" om telefonkabelen som går mellom sentralen og heimen, jeg kaller det for "parkabel" selv om kabelen strengt tatt er en "TP"

Ift. bredbåndstjenester har leverandørene to valg: Bruke noe som finnes, eller installere noe nytt. Skal man installere noe nytt velges fiber frem til husstanden, men internt er det typisk "kategori 6" uskjermet kabling (UTP) som gjelder.

xDSL (HDSL, ADSL, ADSL2+, SHDSL, VDSL, VDSL2 osv) bruker ett kabelpar fra punkt til punkt.

Det ene punktet er typisk et linjekort i en "DSLAM" som eies og driftes av leverandør, og denne er plassert i et noderom, typisk i Telenors telefonsentraler eller lokaler nært disse, da kobbernettet typisk ender i Telenor-sentraler rundt om kring. Telenor leier ut plass i sine sentraler.

Det andre punktet er typisk et modem som står hos abonnenten - f.eks. deg

En tynn kobberkabel har begrenset signalkapasitet, er utsatt for støy og andre uhumskheter.

Ville ikke brukt "P2P" som begrep da det er innarbeidet som begrep som direkte filutveksling mellom to noder i et nett.

Kabel-TV-nettene eller "HFC-nett" (som typisk er bygget med en blanding av fiber og koaks-kabel) gjør det litt annerledes. I stedet for en kabel til hver kunde deler en gruppe i praksis én kabel som splittes et antall ganger, og signalet forsterkes flere ganger underveis. Selve kabelen har mye bedre signalegenskaper, er skjermet og har kan transportere langt flere frekvenser, så her deler man tjenestene opp i forskjellige "kanaler" hvor modemene tildeles sine kanaler som ikke brukes av TV, radio og andre tjenester.

Koaksnettene er opprinnelig laget som distribusjonsnett for TV, det startet jo med "fellesantanneanlegg" - dvs. at man ville dele én antenne på flere leiligheter i en blokk f.eks. - men de har gradvis "mutert" til en form for datakommunikasjonsnettverk - dog må de fortsatt støtte gamle TVer, radioapparater og det folk har hjemme, og derfor må de pakke datastrømmene på en måte som kan sameksistere med disse greiene.

Tidligere hadde kabel-TV-nettene koaks hele veien, men i våre dager har de typisk optisk fiber på de lange strekkene som konverteres til koaks i nabolaget.

Det er ikke noe i veien for at kabel-TV-leverandørene kan gjøre denne konverteringen nærmere folk, og til slutt dra fiberen helt hjem i stua, det gjøres allerede flere steder.

Standarden for "internett over kabel-TV-nett" som er mest utbredt her i landet heter EuroDOCSIS.

Les mer hvis ønskelig:

http://en.wikipedia.org/wiki/DOCSIS

http://en.wikipedia.org/wiki/Hybrid_fibre-coaxial

Utviklingen innenfor digital signalbehandling gjør at både DSL og koaks nok kommer til å være med oss en stund fremover, men DSL har dårligst forutsetninger IMHO.

Når det gjelder fibernett av den sorten som typisk leveres til privatmarkedet, så er det bygget fra grunnen av som et datakommunikasjonsnettverk, hvor internett-aksess er en tjeneste, og andre tjenester som f.eks. TV, radio og telefon produseres på datanettets premisser.

Til slutt vil jeg anbefale deg å lese denne - selv om den er noen år gammel er det meste relevant og det kan gi en grunnleggende forståelse for hvordan ting henger sammen:

http://ipkompetanse.no/wp-content/uploads/2009/12/IPartikkel-11.pdf

Generelt er det mye bra artikler på nettstedet ipkompetanse.no, og kan også anbefale bøkene til Frode Sørensen hvis du vil fordype deg innenfor nettverksteknologi og slikt.

Finnes kanskje også på biblioteket hvis du vil sjekke de ut før du evt. kjøper.

Hvis poenget med dette er å sammenligne en av mange egenskaper i telefonkabler og koakskabler som bærer av "bredbånd" så er jo ikke dette representativt.

xDSL transporteres typisk ikke over uisolert kobbertråd i det virkelige liv, men man bruker tvunnet parkabel som er isolert med et eller annet plastmateriale. Isolasjonen vil variere ift. om det er innendørs eller utendørs kabling. Kablene ligger sjelden alene, så nabokabelens isolasjon vil jo også virke inn. Vil tippe det er mer riktig å regne mellom 60-80% av C avhengig av isolasjonsmaterialet på det "tregeste" strekket.

Uansett, så er bølgenes utbredelseshastighet i en gitt transmisjonslinje sammenlignet med vakuum kanskje interessant som en fysikkleksjon men IMHO er det ikke spesielt relevant ift. hvilken last mile-teknologi som er best egnet?

Jeg sendte kun mail til [email protected] , og fikk ikke noe direkte mail til Gareth.

Skal se om jeg får tak på betaen for deg.

Flott, takk for info. Jeg kjører allerede SE-Beta-firmware, og skal eksperimentere litt mer før jeg kontakter dem

OK. Nå har jeg forøvrig en VigorFly 200 her, og det fungerer tidvis men detter ned etter kort tid. Trenger å snakke med riktige folk hos DrayTek, hvordan kom du i kontakt med denne Gareth?

Antenne: http://www.dustinhome.no/pd_5010383016.aspx

Adapter: http://no.rs-online.com/web/search/searchBrowseAction.html?method=searchProducts&searchTerm=686-7846&x=0&y=0

Ikke perfekt men gjør jobben

 

Dekningsproblematikken kan evt. løse med 2 retningsantenner, men først er det vel lurt å se hvilket modem du ender opp med så du kan få tak i riktige adaptere.

 

 

Hvordan fester du antenne på disse usb-modemene? De har jo ikke antennekobling. Har du en løsning som funker blir jeg veldig glad...

Samsung-modemet har faktisk to HRMJ-tilkoblinger som bryter tilkoblingen til intern antenne, de er nok ment for testing men _kan_ benyttes med riktig overgang til og retningsantenne® laget for 2,6 GHz. NetCom LTE bruker MIMO - det beste ville jo være 2 retningsantenner men det begynner å bli dyrt, stort, mye maskinvare, og jeg er redd for at USB-modemet kan kollapse av den belastningen to eksterne antenner utgjør. Så jeg har testet med en retningsantenne og modemet plassert i en egnet "reflektor" - blikkboks. Når disse plasseres vinklet ift. hverandre, det blåser fra riktig kant, solflekkaktiviteten er lav og planetene står i riktig posisjon, har jeg klart å oppnå 85 Mbit mot normalt 25-30. )

Her har du sommerens satsning i et nøtteskall:

http://netnordic.no/NetNordic-Bredbaand/Aktuelt/Get-velger-GPON-teknologi'

 

Jeg har trodd følgende: Ingen rutere støtter 4g (borts. fra de med innebygget sim-plass), de støtter modemer. De kan legge til støtte for nye modemer med 4g og annet etterhvert som de kommer på markedet.

 

Dog har ikke Netgear-ruteren samsungmodemet på sin kompabilitetsliste. Dovado har støtte for Huawei E398 som jeg tror Telenor bruker. Jensen har jeg aldri sjekkeet. Draytek som du linker til ser ut til å være beste valg for Netcom 4g.

 

Håper Netcom utvider sin 4g dekning snart. Er bare et par hundre meter fra å ha dekning.

Dovado jobber med å støtte LTE-modem fra Huawei og ZTE på 4GR-modellen, men NetCom bruker jo kun Samsung i Norge foreløpig, og de har altså ikke Linux-drivere tilgjengelig. Du kan jo alltids kjøpe ditt eget ZTE- eller Huawei-modem og sette inn NetCom-SIM, men det begynner å bli dyrt, og du får ingen support fra NetCom. Draytek ryktes å støtte Samsung med sin nye modell, ingen jeg kjenner til har testet en Draytek-ruter med et Samsung-modem enda, og produktet er jo enda ikke å få kjøpt.

Draytek påpeker jo at det kun er SE-modellene som får denne støtten, og det er ikke 100% sikkert at Samsung-modemene oppfører seg likt med NetCom-konfig kontra Telia SE-konfig.

Men blir helt spennende å se når det dukker opp

Funker Draytek problemfritt med Samsung-modem i Norge så bør jo NetCom få det inn i sortimentet IMHO.

Dekningsproblematikken kan evt. løse med 2 retningsantenner, men først er det vel lurt å se hvilket modem du ender opp med så du kan få tak i riktige adaptere.

Ville IKKE lagt Samsung LTE-modemet i plastboks/pose, det blir VARMT, og trenger lufting.

Trenger du en midlertidig løsning er jo kabel-TV kanskje litt mindre styr? Du trenger neppe montør, og det er ingen overraskelser ift. avstand på kabel oa.

MEN: Timingen da! Det skjer jo ting med Nittedalsnettet akkurat i disse dager! Get ønsker nok fornøyde FTTH-kunder, det er jo tross alt fremtiden deres - og de tar konsekvensene av at dette nettet er bygget ut etter innfallsmetoden.

De skifter derfor nå ut _alt_ utstyr, fikser ødelagte kabelstrekk, bygger skikkelige nodeskap og sørger for et nytt redundant nett. De baserer seg GPON fra Huawei for å få ned mengden aktiv elektronikk som kan feile. De er godt på vei og skal være helt klare over sommeren.

Blir rent misunnelig.

Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tegnet noen langsiktig kontrakt med noen andre akkurat nå.

Det var nytt for meg. Trodde det var som telefonlinjen jeg Men jeg kan uansett ikke få canal digital heller, og sjekket på bredbånd.no, og der ser det ikke ut som jeg kan få coax bredbånd.

 

For øvrig bor jeg i Bergen, og her er det nå kun en aktør som bygger ut fiber(såvidt jeg vet), og det er bofiber. Så det går i sneglefart, og vil sikkert ta 15-20 år før fiber er utbygget, og sentrum kommer antakelig i siste rekke. Jeg har forresten hatt fiber selv i et par mnder(10/10 et sted jeg bodde tidligere) og for en stabilitet og ytelse i forhold til ADSL linjer!

Kan jo bli sånn i fremtiden hvis PT får det for seg at det er lurt, i Danmark ser det ut til at kabel-TV-nettene åpnes, og det er vel noe EU ser på også. Men om det blir noe bra er usikkert, det er jo litt mer komplisert å dele et kabelnett som i utgangspunktet er et delt medium enn et telenett med x antall par.

Fibertilbyderne er jo i ferd med å bygge ut lukkede nett de også, men det er noe lettere å tvinge frem deling av fibernett, der kan man jo "bare" benytte forskjellige bølgelengder på samme fiber.

Først må jeg si at jeg ikke ville valgt å slippe inn port 3389 rett på en PC fra internett uten videre.

 

Har du f.eks. passord på kontoen du bruker hjemme? Er du admin?

 

 

Viktig poeng ja. Men kanskje da smart å bruke en annen port, som er ledig, enn 3389?

 

Er admin med passord ja

Ja det kan du jo gjøre, men å gjemme seg bak en ustandard port det gir ingen sikkerhet i seg selv, det bare utsetter problemet noen minutter.

En enkel portscan vil vise hvilke porter som er åpne, og det kan enkelt testes hvilke tjenester som er tilgjengelig på disse.

Admin-kontoen er kanskje konfigurert til ubegrenset antall påloggingsforsøk også?

Da tillater du hvem som helst å kjøre brute force-angrep på admin-kontoen din fra internett, og vil neppe merke det når noen har knekt passordet ditt og har RDP-adgang.