krikkert

Nedward skrev (3 timer siden):

Vil det du nå skriver bety at hvis jeg får en uttalelse fra mekler om at verdivurderingen var 100 000 mer enn det som står i salgsoppgaven jeg har for hånd, så er det godt nok?

Ja, det vil jeg tro.

Inngangsverdi er verdien på dødsfallstidspunktet, ikke kjøpssummen, og utgangsverdien er faktisk salgssum. Dersom utgangsverdien er lavere enn verdien på dødsfallstidspunktet er dette et tap. Årsaken er at skatteloven § 9-7 femte ledd lar en arving oppjustere inngangsverdien til verdien på dødsfallstidspunktet når avdøde kunne solgt skattefritt ved dødsfallet. 

Vanlig dokumentasjon for dette er en uttalelse fra mekler. 

Innlegget reiser ingen juridiske problemstillinger og er derfor flyttet. 

Hvis man har en utkastelsesklausul i kontrakten er prosessen mislighold -> varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven -> begjæring om tvangsfullbyrdelse. 

Hvis man ikke har en utkastelsesklausul i kontrakten er prosessen mislighold -> oppsigelse -> ... oppsigelsestiden utløper -> varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven -> begjæring om tvangsfullbyrdelse (forutsetter at oppsigelsen ikke blir møtt med protest). 

At kandidat A blir tilbudt vikariatet for å "sikre" kandidat A som arbeidstaker er et legitimt hensyn å ta - hvis man legger til grunn at det er dét som har skjedd, så utelukker det i seg selv "luftehensikt" for kandidat B. 

Avbrudd på mer enn 14 dager avbryter "sammenhengende"-kravet i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd, med mindre avbruddet har til hensikt å avbryte et ellers sammenhengende krav. Det er to aspekter her som ganske tydelig viser at denne hensikten er fraværende: 

• Vikariatet ble offentlig lyst ut og tilbudt til den best kvalifiserte - arbeidsgiver har vanligvis ingen kontroll over hvem som søker på en stilling
• Avbruddet skjedde helt innledningsvis i treårsperioden allerede etter første kontraktsperiode - "lufting" skjer vanligvis helt på tampen av en treårsperiode, ikke i begynnelsen. 

Det følger av bilansvarslova § 13 at en eier som ikke har forsikret en motorvogn som er pliktig å forsikre kan bli møtt med regress for det fulle erstatningsbeløpet fra forsikringsselskapet/selskapene. Normalt vil det være foreldrene som eier elsparkesykkelen og som derfor har forsikringsplikt.

Dersom barnet selv er eier av sparkesykkelen følger det av vergemålsloven §§ 31 og 35 at vergen (foreldrene) plikter å sørge for at nødvendige forsikringer er tegnet. Vergen kan bli erstatningsansvarlig overfor den mindreårige og direkte overfor tredjepart hvis vedkommende ikke har sørget for dette. 

Foreldrenes objektive erstatningsansvar er begrenset til 5000,- kr etter skadeserstatningsloven § 1-2 annet ledd, men erstatningsansvaret er ubegrenset hvis foreldrene ikke har ført tilbørlig tilsyn eller har unnlatt å gjøre andre grep for å unngå skade. Som for eksempel å tegne ansvarsforsikring. 

I HR-2023-1172-A ble en 15-årig skadevolder under henvisning til skadeserstatningsloven § 1-1 og hans alder dømt til å betale 60 % av det "full" erstatning ville ha vært om han var voksen. Han ble dømt til å betale 160 000 kr i erstatning (redusert fra 220 000 i lagmannsretten). 

Definisjonen av "bolig" er "husrom som fullt ut eller for en ikke ubetydelig del skal brukes til beboelse", se husleieloven § 1-1 (5). Garasjeplass er ikke brukelig til beboelse. For at det skal være bolig må du leie ut noe leietakeren skal bruke til å bo i - altså funksjonene overnatting, spising, og opphold. 

Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig. For tvist om leie av garasjeplass må du til forliksrådet. Rettsgebyret der er fort 2000 kr. 

Generelt vil jeg si at en betaling ikke nødvendigvis sier noe om avtalt varighet, eller hva betalingen gjelder. 

De opphøyde punktene gir informasjon om hvilket kort det er.

Det kan være forhold på motpartens side, som ikke nødvendigvis angår saken. Det finnes personer - kanskje særlig selvprosederende - som har så stor tro på sin egen sak at de ikke forstår hvordan noen kan tro på motparten. De forstår ikke resonnementet i avgjørelsen og mener at resultatet må være galt uansett fordi de ikke har vunnet. De kan gå til retten for å kjøpe tid. Det kan være faktorer som går på risiko for rykte og renommé, kanskje særlig hvis du er typen som henger på "Svindlere i Norge"-grupper. 

Motparten kan mene at fakta er misforstått. Det skjer, og det er større sjanse for at det skjer ved rent skriftlig behandling enn ved muntlig behandling. Man kan også mene at misforståelsen er relevant for utfallet uten at den faktisk er det.

Noen ganger går man også til retten for å komme i en meklingsposisjon, ikke nødvendigvis fordi man er sikker på å vinne. Men det fremstår som mindre aktuelt i en sak med så små verdier. I denne kategorien kan man kanskje også plassere den som går til retten fordi man er uenig i begrunnelsen. Man kunne nok levd med resultatet, men FKU-avgjørelsens begrunnelse etterlater inntrykk av at man har gjort noe med viten og vilje når man selv mener man ikke har gjort det. 

Tapsrisikoen i tingretten er ikke nødvendigvis veldig høy. Småkravsprosess med tvistesum <10k koster 3,5R (ikke 5) og ansvaret for motpartens sakskostnader er normalt begrenset til 2500,- kr. 

Folkens, nå er denne tråden gått langt ut over det trådstarter spurte om. 

Hovedtariffavtalen i staten § 23 åpner ikke for at ytelser etter gruppelivsordningen kan disponeres over testamentarisk. Det er kun persongruppene nevnt i bokstav a til d, det vil si ektefelle/samboer, barn, og andre personer du i det vesentligste har forsørget, som kan motta slik erstatning. 

Ingenting. Det er ingen offentlig tilsynsordning for å sørge for at husleieloven følges. Det er opp til den enkelte leietaker. 

Et bilverksted må ha godkjenning fra Statens vegvesen etter vegtrafikkloven § 19b. Et verksted som driver slik at man til stadighet havner i konflikt med naboene har større sannsynlighet for å ha uorden i andre ting også, og kan dermed risikere å bli møtt med sanksjoner fra vegvesenet. 

Helligdagsfredloven § 3 fastslår at på søndager og andre helligdager skal det ikke støyes utilbørlig. Straffeloven § 181 bestemmer at ingen skal forstyrre omgivelsenes nattero (vanligvis 23:00 - 06:00) ved utilbørlig adferd. Dine lokale kommunale politivedtekter kan også ha relevante bestemmelser om dette. 

E-post eller SMS er det ikke avklart i rettspraksis om oppfyller lovens skriftlighetskriterium. Det vil antagelig heller ikke bli avklart, fordi det som oftest er enklere og billigere for en utleier å gjennomføre en ny oppsigelse enn å ta en tvist. 

Wiktory8 skrev (8 timer siden):

Spørsmål:

• Er revisors forbehold en (alvorlig?) feil i regnskapet, som skal/må/bør rettes opp, eller er det bare for generalforsamlingen å vedta regnskapet slik det står?
   
• Hvorfor skriver revisor sitt forbehold mot regnskapet, når han samtidig skriver at "regnskapet oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav?
   
• Har styret en opplysningsplikt overfor andelseierne vedrørende revisors forbehold?
   
• Viser revisors forbehold at regnskapet har et alvorlig brudd på f.eks. borettslagsloven,  regnskapsloven eller revisorloven?

 

 

1) Nei, dette er ikke en alvorlig feil. 

2) Fordi revisor kan gi en godkjent revisjonsberetning så lenge regnskapet ikke inneholder "vesentlig feilinformasjon", revisorloven § 9-1. Ikke alle feil er vesentlige. 

3) Nei. Revisor arbeider for generalforsamlingen, det er derfor revisjonsberetningen skal legges frem for generalforsamlingen. Eventuelle spørsmål om revisors forbehold kan stilles direkte til revisor, ettersom revisor normalt har møteplikt i generalforsamling når det er avgitt en "uren" beretning, se burettslagslova § 9-6. 

4) Nei. 

5) Det er utidig å kalle inn til generalforsamling før man i det hele tatt vet når revisjonsberetningen vil bli avlagt, ettersom burettslagslova § 9-5 bestemmer at styret skal ha beretningen i hende to uker før den ordinære generalforsamlingen, slik at den kan sendes ut til andelseierne åtte dager før generalforsamlingen. 

Å holde tilbake opplysninger kan naturligvis føre til tap av rettigheter i forskjellige sammenhenger. Den som holder tilbake en kvittering for at ens gjeld er betalt vil naturligvis kunne bli dømt til å betale gjelden, og når dommen er rettskraftig kan man ikke lenger vifte med kvitteringen. Dette er rettskraftsvirkningen. En part som har et dokument og ikke legger det frem kan også bli møtt med at retten legger negative effekter til grunn for parten (som f.eks. at det legges til grunn at dokumentets innhold er i partens disfavør; negativ bevispresumsjon) eller at parten nektes å legge det frem (prosessuell preklusjon).

Ut over dette kjenner jeg ikke til at bevisst tilbakeholdelse av opplysninger i seg selv fører til tap av materielle rettigheter. Det er andre rettsregler - passivitet, hevd, alders tids bruk, godtroerverv - som fører til tapet av rettigheten. Her er det ofte et spørsmål om god tro hos motparten, og jeg kan forestille meg situasjoner hvor det at en part har et relevant dokument og nekter å dele det kan opprettholde en god tro hos motparten som det ellers ikke var grunnlag for. 

Mindreårige barn som ble forsørget da arvelater døde har førsterett på en rimelig sum til å sikre livsopphold og utdanning, jf. arveloven § 56. Dette går foran både ektefellearv og pliktdelsarv. Hva som er en rimelig sum kommer an på barnets alder, hva barnet vil få i arv, og hva forelderen eventuelt har bidratt med til andre av sine barn. Det sistnevnte momentet vektlegges tyngst. 

Det holder med én tråd om samme emne. Du har nettopp fått ett emne stengt. 

Gjest 89388...7d2 skrev (På 13.5.2026 den 8.47):

Det er litt av problemet jeg prøver å fremme, det hele sees på som "default" bare fordi.  Det er rom for endring.

Nei. Det er det ikke. 

Sitat

Men ja, vi må kunne si at noen saker hvor beviser ikke er mulig å argumentere mot eller pirke hull i, så er det case closed..Neste.

Vi har det. Den prosessen kalles straffeprosess, og innebærer at når dom er falt er case closed. 

Dersom vedtektene krever et visst antall varamedlemmer, og fratreden gjør at antallet går under dette, må styret ta nødvendige grep for å rette opp i dette. 

Hvis det er kort tid igjen til ordinær generalforsamling kan man vente til denne, men hvis det er lengre tid igjen, eller det erfaringsmessig er høyt fravær (og dermed hyppig innkalling av varamedlemmer), kan styret være forpliktet til å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling. 

Jeg antar at hatkriminalitet er en del av saken fordi påtalemyndigheten har påstått at straffeloven § 77 (i) kommer til anvendelse: 

Sitat

 

Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet:

i.    har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern,

 

Det er påtalemyndigheten som må føre bevis for at dette er sant, og "default-holdningen" til forsvarere er - og skal være - at klienten er uskyldig og skal anses på mildeste måte. 

Det kreves at lovbruddet "har bakgrunn i" bl.a. hudfarge. Det betyr blant annet (litt forenklet sagt) at hvis forbrytelsen hadde blitt begått på tilnærmet samme måte uansett, så gjelder ikke denne bestemmelsen. 

I tillegg legger OP til grunn påtalemyndighetens faktaforståelse som bevist. En del av forsvarerens jobb er å pirke hull i hva påtalemyndigheten mener er sant. 

For egen del sover jeg svært godt om natten. 

På den tiden dette skjedde (siden du sier det er uaktuelt med barnebidrag antar jeg det er mer enn 28 år siden) fastslo straffeloven 1902 § 192 at "den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang [...] straffes for voldtekt". 

Terskelen for å skaffe seg utuktig omgang ved vold er ikke veldig høy, men det er ofte beskrevet som at gjerningspersonen må ha "overvunnet en alvorlig ment motstand". Siden du ikke gjorde motstand vil ikke dette ha vært voldtekt. 

Etter den nye voldtektsbestemmelsen fra 2025 er dette gråsonevoldtekt. Kriteriet for voldtekt etter ny lov er at du "verken i ord eller handling har samtykket til det". Med egne ord skriver du at du du ble "kanskje mot alle odds, ganske horny av dette så jeg hadde ikke problemer med å gi henne denne kravstore bestillingen". Da har du i handling samtykket til seksuell omgang. Samtykket ditt omfattet ikke ejakulasjon inni henne, og dette aspektet av handlingen utgjør da voldtekt. 

Dommere har alltid rett per definisjon fordi den vesentligste delen av rettsvesenets raison d'etre er å løse tvister. Som samfunn godtar vi at i en rekke tilfeller er det viktigere at den sivile tvisten er og forblir løst enn at løsningen er den riktige. Med fremveksten av "profesjonelle kranglefanter" som bare får bedre systemstøtte er dette desto viktigere.