krikkert

Godt spørsmål. Det vet jeg ikke. 

Fornærmede kan klage på at det utstedes forelegg (straffeprosessloven § 59a første ledd nr. 3), men bare frem til forelegget eventuelt er vedtatt. Siktede kan ikke klage over at det utstedes forelegg, han har alternativet å kreve at saken bringes inn for retten ved å nekte å vedta. 

Et vedtatt forelegg har virkning som en dom, straffeprosessloven § 258. Påtalemyndigheten kan ikke anke et forelegg den selv har utstedt basert på at den selv er uenig i straffen. Påtalemyndigheten kan begjære at tingretten gjenåpner saken til skade for siktede etter straffeprosessloven § 261, men lykke til med å få Riksadvokaten til å gjenåpne et forelegg, og det krever dessuten at "egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis" gjør at domfelte er skyldig i et vesentlig grovere straffbart forhold enn det han er dømt for. 

Sikkerhetsnettet er laget for saker der staten tar feil til domfeltes ugunst. 

Styreansvarsforsikringer dekker ikke erstatningsansvar som begrunnes i at styremedlemmet selv har skaffet seg en uberettiget vinning. 

Voldsofre kan søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. KFV krever ikke regress av skadevolder hvis vedkommende ikke er dømt til å betale erstatning. Dette er nytt med den nye voldserstatningsloven, etter den gamle loven var det motsatt (og derfor finner man mye informasjon som var sant men som ikke er det lenger). 

Universitetet i Oslos juridiske fakultet har emner for ikke-jurister, JUROFF-serien. Voldsoffererstatning er ikke blant temaene som undervises. 

Yup. 

Det er uproblematisk at gammel eier, dere, og leietaker avtaler at oppsigelsestiden på eksisterende leieavtale forlenges. Dere som nye eiere trer da inn i leieavtalen på eiersiden fra overtakelse. 

Behandlingen av ankeerklæringer i sivile tvistesaker reguleres av tvisteloven § 29-10 som gjelder tilsvarende for lagmannsretten i saker som ankes til Høyesterett etter tvisteloven § 30-3. 

Retten skal foreta en innledende vurdering av anken (herunder, hvis det er snakk om anke over en avgjørelse som kan omgjøres, vurdere om avgjørelsen skal omgjøres). Når dette er gjort skal anken forkynnes for motparten og det settes frist for anketilsvar, vanligvis én eller tre uker, avhengig av hvilken type avgjørelse det er som er anket. Når tilsvarsfristen er utløpt, eller anketilsvar er mottatt og sendt ankende part, skal saken "omgående" sendes Høyesterett. 

I sivile tvistesaker vil det altså normalt ta en del tid fra anken er levert og til den sendes Høyesterett. Tre til seks uker er ikke uvanlig lenge. 

I straffesaker er det litt flere instanser involvert. Retten skal sende anken til påtalemyndigheten, og påtalemyndigheten sender anken med sin påtegning til ankedomstolen. Avhengig av hvilken instans i påtalemyndigheten som aktorerte saken og hvilken sakstype det er kan behandlingen hos påtalemyndigheten ta en del tid (for eksempel hvis politiet aktorerte saken, men statsadvokaten må ta stilling til hva som skal gjøres i anledning anken). 

I forvaltningssaker er det ingen motpart. I slike saker skal lagmannsretten skrive en redegjørelse for sitt syn. Denne redegjørelsen kan ta kort tid å skrive, den kan ta lang tid å skrive, avhengig av hva slags sak det er. 

Hvis man føler at lagmannsretten bevisst utsetter behandling av en innsendt ankeerklæring vil normalt det første steget være å kontakte førstelagmannen. I sivile tvister har lagmannsretten plikt til å drive aktiv saksstyring, og en part kan kreve at førstelagmannen griper inn hvis dette ikke skjer, se tvisteloven § 11-7. Noen tilsvarende eksplisitt plikt gjelder ikke for straffesaker. 

Man kan klage til Tilsynsutvalget for dommere, men vær obs på at det skal lang behandlingstid til før Tilsynsutvalget vil reagere med noen form for kritikk. 

Hvis det bare står "to måneders frist" så vil det være nok, mener jeg - da kan man ikke lese inn "til utløp i en kalendermåned" i tillegg. Særlig ikke hvis leieavtalen startet midt i en måned. 

Hvis leieavtalen går fra dato til dato og oppsigelsesfristen ikke skal løpe i hele kalendermåneder, så er det naturligvis slik at du bare skal betale leie for tiden frem til oppsigelsestiden løper ut. Du skal ikke betale leie for perioder etter oppsigelsestidens siste dag. 

Hvilken dato husleien betales på er ikke relevant. Om husleien betales første, midterste, eller siste dag i perioden påvirker ikke hvor mye husleie som skal betales. 

Det er imidlertid et ganske stort "hvis" i det at det må være avtalt at oppsigelsesfristen også skal løpe fra dato til dato. Lovens hovedregel for selvstendig bolig er at oppsigelsesfristen løper til slutten av kalendermåneden, det vil si at hvis du sier opp 16. oktober så løper oppsigelsesfristen til 31. desember. Tvilsrisikoen for at det er avtalt noe annet ligger på deg, så du må lese leieavtalen din. 

Ja, styret har instruksjonsmyndighet overfor forretningsfører. Forretningsfører kan protestere og informere om at noe er ulovlig mv., men hvis styret insisterer så har forretningsfører alternativene å gjøre det eller å si opp oppdraget. Forretningsfører har ingen klagerett til generalforsamlingen (det er ut over styret og andelseierne kun revisor som har rett til å kreve innkalt til generalforsamling). 

Forretningsfører har én rett til å nekte, og det er retten til å nekte å gjennomføre generalforsamlingsvedtak som strider mot loven eller vedtektene (brl. § 8-15 annet ledd). 

Det kan hypotetisk sett gjøres, men jeg har aldri hørt om det. 

HW1 skrev (11 timer siden):

 

Det som var over 3 år gammelt når det ble startet sak er vel også foreldet? 

Krav mot styremedlemmer foreldes tidligst ett år etter at de fratrer, foreldeldesloven § 12.

Opplysningsfeil er bare en feil om "opplysningane ikkje i tide er retta på ein tydeleg måte", avhendingslova § 3-8 annet ledd. Her kan det nok bli spørsmål både om opplysningene som er gitt er feil ("Helt nytt bad" kan forstås på flere måter) og om opplysningene i så fall er rettet ved at det er gitt mer presise opplysninger annet sted i salgsmaterialet (i utgangspunktet vil opplysninger i tilstandsrapporten anses å korrigere opplysninger i egenerklæringen). 

5YN6PQB1 skrev (1 time siden):

1. Vet ikke om det har noe å si for saken min, men borettslaget har i alle år, og betaler fremdeles ut den timesatsen til vanlige beboere som har gjør forskjellig arbeid i borettslaget. Eks når en vanlig beboer skulle male et skur så blir han betalt den summen. Dette har ingen reagert på før, eneste grunnen til at dagens styre reagerer er at det er noen i det tidligere styret som har fått dette beløpet utbetalt. Jeg har også selv fått utbetalt (når jeg ikke var med i styret), og dette er det ingen som har reagert på.

Det er ingen regler som sier at vanlige beboere må få sin godtgjørelse for arbeid for laget godkjent av generalforsamlingen, i motsetning til regelen om styrehonorar. Mellom vanlige beboere og styret er det ikke noe interessefellesskap, slik det er innad i styret. 

Sitat

2. Om det er slik som du skriver at betalingen ikke er innenfor, burde ikke da forretningsfører ha reagert på dette?. Vi som var i styret er jo lekfolk og kjenner jo ikke til alt av lover og regler.

Forretningsfører arbeider for styret og kan ikke nekte styret å gjøre noe styret ønsker å gjøre. Forretningsfører burde nok ha informert om at dette burde ha blitt behandlet på generalforsamlingen, men avhengig av kompetanse og rolleforståelse overrasker det meg ikke om det ikke er blitt gjort. 

Når man setter seg ned i et styreverv i et borettslag er det ikke for mye forlangt at man leser borettslagslovens kapittel om arbeid i styret. 

Sitat

3. Utbetalingen til oss har kommet tydeleg frem i arsresultatet, som er blitt godkjent i generalforsamlingen gjentatt år, burde ikke noen ha tatt affære der?

Du mener "burde ikke noen som deltar på generalforsamlingen, som er enda mer lekfolk enn styret, ha mer peiling enn styret på reglene om borettslag?", altså? Det faller litt på sin egen urimelighet.

Lovens utgangspunkt er at generalforsamlingen skal godkjenne styrets honorar. Dette er eksplisitt fastslått i burettslagslova § 8-4. Styret skal ikke fastsette sin egen godtgjørelse. Dette gjelder også når styremedlemmer utfører oppgaver det ellers er vanlig å overlate til ansatte eller eksterne, som for eksempel hvis styremedlemmer utfører forretningsføreroppgaver eller vaktmesteroppgaver. Årsaken til dette er at styret har all myndighet og alt ansvar som ikke er lagt til andre (burettslagslova § 8-8), slik at alt styret gjør i prinsippet kan kategoriseres som styreoppgaver. 

Det er ikke nok til å oppfylle kravet at generalforsamlingen har blitt orientert eller at det fremgår av regnskapene. Styrets honorar skal være et eget vedtak. 

For at man skal unngå dette må det være snakk om at styret ansetter ett eller flere konkrete styremedlemmer til å utføre konkrete arbeidsoppgaver med en arbeidsavtale på normale markedsmessige vilkår. Vedkommende styremedlem fratrer da naturligvis styret i saker om sin egen ansettelse og sine egne arbeidsoppgaver. 

Så skal det også sies at 300 kr/t er en svært god lønn for vaktmesterfunksjoner - høyeste tarifflønn for vaktmester uten fagutdanning var ca. 210,- kr/t i 2024. Jeg hadde nok om jeg var nytt styre prosedert på at i alle fall 90 kr/t (ca. 27k til sammen) er overbetaling og posisjonsmisbruk. 

Nitti tusen kroner er en sum det er innafor å gå til søksmål over, og kravet slik du har beskrevet det er i alle fall prosedabelt - muligens også slik at saken er så tvilsom at hver part må bære sine egne sakskostnader uavhengig av hvem som vinner. Det blir effekten uansett - 90k er småkravsprosess i tingretten, og da er det maksimalt 18k man får dekket av motparten. Det holder såvidt til en halv dags sak. 

I utgangspunktet ja, fordi det reduserer den generelle forventningen kjøper kan ha til en vare. Man blir gjort oppmerksom på at dette ikke er å kjøpe nytt. Men hva, eksakt, det vil si har vi ikke veldig mye rettspraksis på - regelendringen kom fra 1.1.24. 

Satan666 skrev (11 timer siden):

Takstmenn blir heller aldri stilt til ansvar for feil i rapportene de lirer av seg.

Takstmenn er gjerne forsikret, så det er typisk forsikringsselskapene deres som holdes ansvarlige. Men fra et kjøperperspektiv er det som regel best å holde seg til selger og selgers eventuelle boligselgerforsikring, det er rettslig enklere enn å skulle holde seg til selger og megler og fotograf og takstmann og boligstylist og alle involverte personer. 

0ter skrev (7 timer siden):

Bilforhandlar på Finn driv eit «outlet-konsept, uten garanti». Dette held vel ikkje mål juridisk sett, og er i praksis overflødig tekst – bortsett frå at det kanskje kan lura nokre kundar til å la vera å reklamere? Er det i så fall lovleg med eit slikt atterhald i annonsa?

Etter at det fra 1.1.2024 ble forbudt å drive "som den er"-salg i næringsvirksomhet har bilbransjen nå begynt med "outlet-konsept" i stedet. Begge deler handler om det samme, nemlig at selger vil ta minst mulig ansvar for varene de selger. Det er for så vidt ikke noe direkte ulovlige forbehold i annonsen, som jeg kan se, men det kan nok være litt misvisende. 

https://www.nav.no/klagerettigheter#kreve-erstatning 

Hovedregelen er at endring av barnebidrag kun skjer med virkning fremover i tid. Etter barnelova § 72 kan bidrag endres med virkning bakover i tid. Dette er en unntaksregel, og regelen blir bare brukt hvis det etter omstendighetene fremstår som rimelig. Skal endringen skje med virkning mer enn ett år bakover i tid må man i tillegg ha en særlig grunn for å ha drøyd med å fremme kravet. Det kan ikke skje endringer med virkning mer enn tre år bakover i tid. 

Du kunne ha klaget innen fristen, og du kunne ha bedt om innsyn tidligere. Begge disse momentene taler i mors favør. Skal du ha noen sjanse om å vinne frem så måtte det vært på det grunnlaget at mor har løyet for bidragsfogden. Feil bidragsfogden gjør kan ikke mor uten videre lastes for. 

Jeg hadde nok heller forsøkt meg på et erstatningskrav mot bidragsfogden heller enn å prøve å endre bidragsvedtaket. 

Utgangspunktet med alle krav fra det offentlige er at man skal betale ved forfall, selv om man klager og uansett hvor uenig man er i kravet. Gjør man ikke det løper det forsinkelsesrente og kravet kan inndrives. Det spesielle med det offentlige er at de kan inndrive med tvang uten å gå via domstolene først. 

Det som sannsynligvis er skjedd her er at det er sendt en minnepenn med filer. Det er veldig mange muligheter for at slike minnepenner forsvinner mellom postmottak og arkivsystem, rett og slett fordi du skal ikke plugge en ukjent minnepenn inn i et offentlig datasystem og ihvertfall ikke i et datasystem som er koblet opp mot produksjonssystemer. Jeg ser det derfor som ganske realistisk at de filene som ble sendt over ikke var tilgjengelig på vedtakstidspunktet. 

Hva gjør man nå? Vel, det er det man har advokat til. Stort mye mer er det ikke å gjøre. 

Det var ett moment blant flere. 

The status papers (signing/accepting the divorce application) are not relevant for the economic distribution post-breakup. In some very rare cases, the date of the divorce determines the valuation and relevance of your marital assets, but this is rare, and most of the time the date of one party moving out is used. 

You really don't want to go to court to divide marital assets. First of all, this was a very short marriage, so there aren't really significant marital assets to divide. Second, the most significant asset (the house) is most likely hers by virtue of purchase prior to marriage and thus not subject to division. Third, public division of marital assets (offentlig skifte av felleseiet) is expensive because you're effectively paying two lawyers - your own lawyer and half of the costs to the executor. 

As to your visitation court case, there's little to do but wait. 

Hugo_Hardnuts skrev (16 timer siden):

Spørsmålet her er vel om lederen ved "avdeling ko-ko" kan initiere overtid hos dem hvis TS har en stillingsprosent på under 50% der, eller om lederen ved "avdeling lovlydig" fortsatt kan nekte TS å jobbe overtid ved "ko-ko"? Meg bekjent er det vanligste i helseforetakene at man kun har én leder med personalansvar, som da normalt er lederen ved den avdelingen hvor en har størst stillingsprosent.

Dette er et spørsmål om hvordan helseforetakene organiserer seg og hvordan de delegerer fullmakter. Arbeidsmiljøloven har ikke noe begrep for "personalansvar" - det er helseforetaket som er arbeidsgiver, de forskjellige lederne i helseforetaket utøver den samme arbeidsgivermyndigheten. Hvis disse lederne ikke er enige om hvordan arbeidsgivermyndigheten skal utøves må man henvende seg til deres nærmeste felles leder.

Rent kontraktsrettslig vil jeg anta at begge ledere, uavhengig av stillingsstørrelse, kan nekte en av sine arbeidstakere å arbeide ulovlig overtid ved en annen avdeling, fordi begge ledere har en selvstendig rett til å ivareta arbeidsgiverfunksjonen, herunder sørge for at arbeidsgiver ikke kommer i lovbrudd. Lovlig overtid kan man imidlertid antagelig bare nekte hvis overtiden kommer i konflikt med den arbeidskontrakten man har med egen avdeling.