krikkert

rozon skrev (1 time siden):

Nei, det som er rimelig er at jeg bringer dem tilbake til å bli hele igjen. Om det betyr at jeg må totaloverhale motoren til 50.000 eller kjøpe en brukt Volvo for å erstatte en kondemnert bil, så er det på min kappe. Jeg lager ikke en sak om aldersfradrag når det skjedde i mitt hende. Jeg kan jo velge vekk denne risikoen med å avstå fra å låne den.

Men du synes det er rimelig jeg tar fradrag for alderen når jeg knuser ruta på bilen din?

Restutio in integrum?

Og de blir hele igjen med en 2025-Lambo. Værsågod, betal. Hvorfor skal du som skadevolder få bestemme hva de blir hele av? De vil ha ny Lambo, de, hvorfor skal du bare erstatte dem en gammel Volvo? Logikken din henger ikke på greip. 

Knuser du frontruta på bilen får du ikke noe aldersfradrag (hverken forsikringsrettslig eller erstatningsrettslig), så det var et dårlig eksempel. 

Det er langt utenfor din rimelighetsoppfatning. Vennene dine setter selvfølgelig pris på at hvis du skader deres 1990-Volvo mens du låner den kan de kjøpe en 2025-Volvo på din regning. 

Du har ikke tapt en ny vaskemaskin, du har tapt en brukt vaskemaskin. Ditt økonomiske tap er tapet av en brukt vaskemaskin. 

Ikke nødvendigvis. Ved erstatning innenfor kontrakt skal erstatningen svare til det beløpet kjøperen har tapt på å få boligen opp i den stand kjøperen har krav på at boligen har etter kjøpsavtalen. 

Kjøperen må naturligvis selv dekke standardheving (og erstatningskravet kan også beskjæres etter andre regler), men det å få boligen opp i avtalemessig stand regnes ikke som fortjeneste. 

rozon skrev (10 minutter siden):

Ja. At kostnaden av å gjøre den skadelidende komplett overstiger selve verdien må komme i skadeforvolder sitt disfavør. Eller...? ::insert shocked scared emojii::

Skadelidte skal ikke tjene på skaden heller, noe skadelidte gjør hvis vedkommende får erstattet mer enn verdien av det som er tapt. 

Sitat

 

Det forstår jeg, og det er egentlig litt utenfor selve spørsmålet sett i fra skadelidende sitt ståsted. For slik som det er fremstilt blir jo ikke skadelidende stilt i samme situasjon "som før".

Tenk en 10 år gammel vaskemaskin og la oss anta en tilsvarende vaskemaskin koster i dag 8.000 kroner. 5 fradragsfrie år og 10% aldersfradrag i året betyr 50% fradrag og du får 4.000 i erstatning. Men nå står du med 4.000 kroner i hånden og en balje med skitne klær. Du må ut med enda 4.000 kroner til for å stå i samme situasjon som før skadevolder skadet din eiendom.

Er dette rimelig?

 

Hvilken betydning mener du det har for dette spørsmålet om det er forsikringsselskapet eller skadevolder selv som tar stilling til erstatningskravet? Du har ikke krav på mer enn 4000,- kr. 

rozon skrev (51 minutter siden):

Det jeg tenker er at nettselskapet kan ha begrensninger i sin forsikringsavtale som ikke er relevante for erstaningen. 

Det får ingen betydning for håndteringen av erstatningskravet. Hvis forsikringsselskapet kommer til at vilkårene for erstatning er oppfylt men at det ikke blir noen utbetaling fra selskapet (det mest praktiske eksempelet er fordi skaden er under de relevante egenandeler) så sendes saken tilbake til skadevolder med beskjed om at vilkårene er oppfylt og at skadevolder bør betale. 

Ansvarsforsikringen (hvem som betaler) og saksbehandlingen (hvem som tar stilling til erstatningskravet) er to separate forhold. 

Hvis politiet beslaglegger mobiltelefonen din kan du få status som siktet (men ikke alltid), men det betyr ikke at du går fra å være innbrakt etter politiloven til å være pågrepet etter straffeprosessloven. 

Politiet (dvs. arrestforvarer/polititjenestemann) kan avklare din status med politijuristen (er du innbrakt eller pågrepet, skal det oppnevnes/tilkalles offentlig forsvarer) før du får snakke med en advokat. Dels av hensyn til deg (politijuristen vil kunne avklare om advokaten betales av det offentlige eller om du må betale vedkommende selv) dels av hensyn til andre (det er ofte begrenset hvor mange advokatrom som er ledige, og det er politijuristen som avklarer prioritering). 

Du kan selvsagt velge å forholde deg til nettselskapet, men den eneste forskjellen for deg vil i praksis være at forsikringsselskapets advokat informerer deg om at de representerer nettselskapet og forsikringsselskapet, og så må du forholde deg til vedkommende uansett. 

Nettselskapet er ikke interessert i å betale noe mer enn de er rettslig forpliktet til. Det er ikke slik at man får noen større erstatning av å forholde seg til skadelidte heller enn forsikringsselskapet, det er de samme reglene som gjelder. 

I utgangspunktet skal du løslates etter fire timer med mindre politiet erstatter innbringelsen med en pågripelse etter straffeprosessloven. Du skal få adgang til å kontakte advokat så snart det er praktisk mulig (i motsetning til en pågrepet arrestant, som skal ha det snarest mulig og senest innen to timer).

Du har ikke et ubetinget krav på at politiet tilrettelegger for at du kan få snakket med advokaten mens du er innbrakt. I en situasjon med et begrenset antall besøksrom kan politiet (da i praksis politiadvokaten) bestemme at pågrepne skal prioriteres over innbrakte. 

Avgift for dagspass etter vegtrafikkloven § 16 er ikke salg av varer og tjenester, Statens vegvesen er ikke næringsdrivende, og kontantretten gjelder ikke utenfor fast innredede lokaler, se finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd. 

Labelle skrev (5 timer siden):

Takk. Helt enig. Er en grunn til et firma ikke kan stå som eier av en andelsbolig. Utleie av andel er ment til å være et midlertidig fravær. Studie/militær/reise.  

Juridiske personer kan eie andelsboliger. Se burettslagslova §§ 4-2 og 4-3. 

Startlån er antagelig ikke en farbar vei for deg. Etter at du har fått innvilget startlån må du faktisk by på og få tilslag på en bolig og så avtale overtakelsesdato, og så overta, før du kan flytte inn. Selv om du får tilslag i dag vil du fortsatt være bostedsløs 1. desember med mindre du har ekstremt flaks på kjøpsmarkedet. 

Det er normalt at saksbehandlere ikke gir konkrete tidsindikasjoner på når en sak vil bli avgjort. 

Fra vedtak til utbetaling kan det ta veldig kort tid, men startlån utbetales ikke til deg. Startlån utbetales til meglers konto ved kjøp av bolig. 

Man tar den beste avgjørelsen man kan ta under omstendighetene. 

Hvis man risikerer å være bostedsløs søker man kommunen om midlertidig botilbud. 

Eierseksjonsloven § 50 gjelder bare for tiltak som går ut over vanlig forvaltning. Å følge opp reklamasjoner mot utbygger og finansieringen av dette vil normalt falle innenfor vanlig forvaltning av sameiet. 

Nei. 

Dødsboet dekker nødvendige begravelsesomkostninger - hvis det er midler i det. 

Éngangsinnbetaling av et større beløp krever ikke vedtak på årsmøtet, det kan styret bestemme. 

Eierseksjonsloven omtaler ikke det å ta opp lån eksplisitt. Det å ta opp lån som skal sikres med tilleggspant krever imidlertid tilslutningsvedtektsendring etter eierseksjonsloven § 31 tredje ledd. 

Utgangspunktet er at styret kan treffe alle vedtak som et simpelt flertall på årsmøtet kan treffe. Det er unntak fra dette som må finnes i loven - enten ved at loven krever større flertall enn simpelt (som for eksempel vedtektsflertall) eller ved at loven legger myndigheten eksplisitt til årsmøtet (som ved fastsettelse av ordensregler etter § 28). 

Den vanlige forvaltningen av sameiet ligger under styrets myndighet. Innenfor det som er vanlig kan styret også velge hvordan dette skal finansieres - enten via kassekreditt eller ved innkalling av ekstraordinære felleskostnader. 

Hvis man er uenig i dette kan man kreve ekstraordinært årsmøte. Et flertall på årsmøtet kan ombestemme styret. Men med mindre flertallet også vil frafalle reklamasjonskravene må denne prosessen likevel finansieres, så flertallet må da være forberedt på at det i stedet blir økte felleskostnader. 

At et vedtak er "endelig" betyr at det ikke er ytterligere administrativ klageadgang. Det er det den setningen betyr, og det har det gjort siden forvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 1970 - derfor også henvisningen til forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Det finnes ikke noe som heter rettskraft for forvaltningsvedtak. 

"Rettskraft" er en egenskap som ligger til visse avgjørelser som tas av domstolene (se tvisteloven §§ 19-14 og 19-15). Forvaltningsvedtak har ikke rettskraft delvis fordi det ikke er noen lov som sier at vedtak blir rettskraftige, dels fordi forvaltningen alltid har omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35, og dette er uforenlig med konseptet rettskraft. 

Det du skriver bærer mer preg av at du er muggen og bitter over en annen avgjørelse som har rammet deg, slik at du tråler departementets arkiver i håp om å finne noe som kan rettferdiggjøre følelsene dine av at verden er urettferdig. Hadde du en "liten elektrobedrift" som ble "slettet fra Elvirksomhetsregisteret" på grunn av en "liten formalitet"? 

Rent juridisk sett henger ikke argumentene dine på greip, i alle fall. 

Ved uenighet avgjør kommunen hva som skal skje. Det innebærer ikke bare at kommunen kan velge mellom de aktuelle personene, selv om det vil være naturlig, kommunen kan også velge selv å ta beslutningene. Kommunen kan også bestemme at beslutninger som allerede er tatt ikke skal omgjøres. 

Det er den som krever å få ta ansvar for gravferden som må kreve at kommunen griper inn. Det er lite sannsynlig at kommunen vil gripe inn når gravferden allerede er planlagt, men det er ikke umulig. 

Hvis avdøde hadde verdier vil nødvendige begravelsesomkostninger kunne kreves dekket av dødsboet. Omkostningene kan være nødvendige selv om de ble bestilt av noen som ikke var utpekt til å arrangere begravelsen. 

At det er under to uker til begravelsen er ikke noe vektig moment. Hovedregelen i alle saker som ikke involverer kremasjon er at begravelse skal skje senest etter 10 virkedager. 

Å bruke fet skrift gjør ikke argumentasjonen mer overbevisende, og påstanden om at forvaltningsvedtak har rettskraft blir ikke mer riktig av å gjenta den. 

Avdøde har rett til å peke ut hvem som skal stå for gravferden. Dette følger av gravplassloven § 9. Uenighet om hvem som skal stå for gravferden avgjøres av kommunen ved vedtak som ikke kan påklages. Avdøde har ikke rett til å instruere ut over dette. En liste over personer som ikke skal komme i begravelsen mv. er ikke rettslig bindende hverken for den som skal sørge for gravferden eller for andre. 

Begravelsesbyrået forholder seg til den personen de har avtale med. Begravelse er en tjeneste som betales av den som bestiller. 

Ektepakt fyller man ut på skjema fra Brønnøysundregisteret. 

DSB vedtok 23.04.2020 å pålegge Bane NOR å "rette avvikene i DSBs tilsynsrapport 17. juni 2019" og å ilegge Bane NOR et overtredelsesgebyr på 100 000,- kr for brudd på kvalifikasjonene i FEK § 5 første ledd med hjemmel i eltilsynsloven § 13a og FEK § 15. 

Etter klage traff Justisdepartementet vedtak om å ta klagen delvis til følge. Overtredelsesgebyret ble opphevet. For øvrig ble klagen ikke tatt til følge. 

Det finnes ikke noe som heter "rettskraft" for forvaltningsvedtak. Det vedtaket som skal implementeres er DSBs vedtak om å pålegge Bane NOR å rette forholdene som ble påpekt i tilsynsrapporten. Hvordan dette vedtaket skal gjennomføres er opp til DSB, og Justisdepartementet som overordnet myndighet kan naturligvis instruere DSB om dette. Det er ingen indikasjoner på at Bane NOR får "forhandle seg ut av et vedtak". Å sette frist for lukking av avvik er en ganske normal og vanlig fremgangsmåte å følge opp et pålegg om retting, godt kjent i plan- og bygningsretten, skatteretten, dyrevelferdsretten, og de fleste rettsområder som handler om at det stilles offentligrettslige krav til aktører. 

Justisdepartementet kan for øvrig også omgjøre både eget og underordnet myndighets vedtak etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a, så lenge omgjøringen er til Bane NORs gunst, men ut fra innlegget er det ikke det som har skjedd her. 

Lovens utgangspunkt er at man selv skal bo i boligen og kan ikke leie ut uten styrets samtykke. Styret kan i utgangspunktet avslå av hvilken som helst grunn, så lenge denne grunnen ikke er i strid med f.eks. likestillings- og diskrimineringsloven. 

En andelseier som selv har bodd i boligen (eller har hatt et familiemedlem boende i boligen) i minst ett av de siste to årene kan leie ut i inntil tre år. Godkjenning kan bare nektes begrunnet i forhold ved leietakeren og krever saklig grunn. 

Det samme gjelder hvis andelseier har midlertidig fravær som følge av tungtveiende grunner, eller hvis leietaker er nær slektning. Her er det ubegrenset tid som gjelder. 

Hvis andelseier spesifikt har søkt om å få leie ut i tre år, så kan det tyde på at andelseier selv tror at det bare må være ett års opphold mellom leieforholdene, og at man søker etter § 5-5. Dette er ikke riktig.

I vurderingen av en "fritt grunnlag"-søknad etter § 5-3 (som alle søknader er hvis ikke andelseier har krav på å få leie ut etter §§ 5-4, 5-5, eller 5-6) kan styret legge vekt på sine generelle erfaringer med tidligere utleieforhold hos andelseier, for eksempel at tidligere leieforhold har ført til en uvanlig administrativ belastning for borettslaget. Man kan også legge vekt på at det generelt er ønskelig med eier-beboere av hensyn til borettslagets karakter. 

Det som kan skjevdeles er midler som klart kan føres tilbake til arv, gave, eller verdier du hadde før ekteskapet. Man kan også skjevdele avkastning av skjevdelingsmidler. Dette kan bli komplisert når det er næringsinntekt av en gård, hvor deler av avkastningen er avkastning av eiendommen og deler av avkastningen er resultatet av personlig arbeidsinnsats. 

Redskapene mv. eide du på inngåelsestidspunktet og verdien av disse kan skjevdeles. 

Utgangspunktet ved delvis belånt bolig er at man skjevdeler en brøk tilsvarende friverdien på ekteskapstidspunktet. Er det 75 % friverdi i boligen da man gifter seg får man skjevdele 75 % av verdien på vei ut. Har man lånt opp på boligen krymper skjevdelingskravet. Nedbetaler man med skjevdelingsmidler øker skjevdelingskravet. 

Hytten må du regne med at inngår i felleseiet og at nettoverdien skal deles likt. Med mindre egenkapitalen stammer fra midler som ellers kunne vært skjevdelt blir dette normalt resultatet. 

Det ser ikke ut som om du står foran noen veldig store overraskelser, men en ektepakt vil kunne bidra til klarhet mellom dere. Det kan være hun står foran en veldig stor overraskelse.