Keystone

Hei!

 

Har sett litt etter Chevrolet Camaro (2009 modell), men klarer ikke å finne den til salgs i Norge. Noen som vet om forhandlere som selger disse i Norge(evt. importere?)? Hva ligger prisen på?

 

 

Takker:)

Den er vel ikke til salgs noe steder enda siden det er en 2010 modell som antakeligvis kommer i hyllene i løpet av våren en gang.

Hvordan kan den bilen der være verdt 325 tusen kroner?

 

Someone tell me!

En bils verdi er ikke synonymt med annonsert pris på finn...

Zaimmer: For å spare plass siterer jeg ikke innlegget ditt, men du er inne på noe i siste halvdel av innlegget. Det er klart at skal man gi et like bra tilbud til alle, så vil enten kvaliteten på tilbudet gå ned, eller så vil prislappen gå opp.

Jeg er enig med deg i at alle burde ha rett til et grunnleggende helsetilbud. I min perfekte verden hadde man subsidiert alle med en minimums helseforsikring, så kunne man fritt kjøpe forsikringer med dekning utover basistilbudet dersom man ønsket det. Med andre ord en slags blanding av det norske og amerikanske systemet.

Jeg synes de som vil og har råd til det skal få lov til å betale for et bedre helsetilbud til seg og sine, og her er grunnen til at jeg synes det:

Dersom de "rike" fortsetter å betale vil det kunne være med på å drive frem nye tilbud, behandlingsmetoder og medisiner siden det tross alt finnes en kundemasse og et profittmotiv for det. Dette vil på sikt komme komme alle til gode siden det er med på å drive den medisinske utviklingen generelt.

Ellers mener jeg å huske at det er rundt 15% av amerikanere som ikke har helseforsikring.

På hvilken måte mener du det amerikanske systemet er upersonlig?

Det ligger i innlegget. Når man må ha god råd for å bli behandlet, og tjenesten nærmest kan ribbe en økonomisk (når det er mere nok med det mentale etter en sykdom/oprasjon), er det intet annet enn upersonlig. Hva ville du kalt det - inkluderende?

Jeg skjønner ikke hva som er upersonlig med det. Dersom det er mere upersonlig å betale forsikring for å få behandling, enn å betale skatt for å få behandling så vet ikke jeg. Skjønner ikke hvordan den norske stat er så mye mer personlig og omsorgsfull enn et forsikringsselskap.

Men jeg trodde du mente selve behandlingen du får av helsepersonell. Der mangler det ihvertfall ikke på personlig og god service.

Uten tvil Norge - gratis og gode forsikringsordninger. Bra satning på forskning og hindring av sykdommer, hvor brennpunktet er på kreft.

 

USA - dyrt og upersonlig. Sågar mange som ikke har "råd" til å dra på sykehus. Hvordan det rent rasjonelt kan jeg ikke uttale meg om.

På hvilken måte mener du det amerikanske systemet er upersonlig?

Synes det var litt Merce sving på de lyktene. GLK kanskje?

Er ikke det norske helsesystemet bra slik det er nå, da?

Jeg mener, staten sørger for at alle blir behandlet, uansett forsikring og egenkapital. Ulempen er at ting tar lang tid, men for de som er utolmodige og har råd til det kan dra til et privat sykehus.

 

Det virker jo nesten som om vi har det slik som i Amerika, bare at vi i tillegg har et system som fanger opp "de fattige" slik at det også får beandling, til tross for lang ventetid.

 

Den største forskjellen blir jo da at vi må betale skatt for å opprettholde det statlige tilbudet, selv om man selv skullle ønske å benytte seg av private tjenester. Om dette er bra kan jo diskuteres, men det ender vel gjerne bare i en krangel mellom høyre- og venstresiden.

Det er faktisk en del forskjell på tilbudet du får "gratis" i Norge sammenlignet med det som du får med god forsikring i USA. Vi er alle enige om at for de uten forsikring så er uten tvil det Norske systemet det beste alternativet.

Men dersom jeg skal sammenligne mine opplevelser som bruker av begge systemene, så kommer det amerikanske mye bedre ut med tanke på service, tilgjengelighet og ikke minst med et større tilbud av behandlingsmetoder og svært kort ventetid på operasjoner.

Det er en fattig trøst med gratis hjelp i Norge dersom behandlingen du trenger ikke er tilgjengelig eller har 1 års ventetid.

Jeg mener begge systemene har kvaliteter, og jeg er ikke prinsippielt i mot at staten kan gå inn og gi et tilbud, men jeg mener samtidig at det må være større rom for private aktører.

Et liberalt magasin(Reason magazine) publiserte denne for en stund siden.

 

http://iamashadow.files.wordpress.com/2008/10/2e0vl6v.jpg

 

Den der var artig! Immigrasjonssystemet til USA er helt bak mål. Opprettet ikke Microsoft et eget hovedkvarter i Canada i frustrasjon fordi de ikke fikk oppholdstillatelse til programmører o.l.?

Det amerikanske immigrasjonssystemet er ikke mer bak mål enn det norske. Det er snarere mer omfattende for en amerikanere å søke oppholdstillatelse i Norge enn omvendt.

Hei, jeg forbereder meg på å flykte itilfelle vi får SV i regjering neste år. Det har gjort nok .... de 4 siste årene og orker ikke 4 år til. Derfor tenkte jeg at jeg skulle flytte til det lande der menneskeverd, ytringsfrihet og demokrati er de fremtredene verdiene.

 

Jeg lurer derfor på

 

-hvordan jeg kan søke om amerikans pass?

-kan jeg ha både amerikans og norsk pass?

-hvis jeg har begge typer pass, hvor høy skatt betaler jeg? Betaler jeg skatt til den amerikanske eller norske stat?

-vil jeg fortsatt få gratis sykehus og trygd hvis jeg har amerikans og norsk pass?

Haha, synes det er utrolig morsomt at du ønsker å flykte fra "kommuniststaten", men gratis goder vil du holde på...

Men for å svare deg: Amerikansk pass får du kun dersom du er amerikansk statsborger. Amerikansk statsborger blir du enten ved fødsel, eller du kan søke etter at du har bodd i USA i 3-5 år sammenhengende som immigrant.

Når det gjelder skatt så er det hvor du regnes som skattemessig bosatt, og ikke statsborgerskap som gjelder.

Trygd og andre goder vil du normalt opparbeide og ha krav på for de årene du bor i Norge. Trygd baseres normalt bare på norsk inntekt mens du er bosatt i Norge.

Lykke til med utflyttingen!

Jeg er langt i fra enig i konklusjonen flere trekker om at det norske systemet er bedre enn det amerikanske siden hele befolkningen har tilgang på det.

Det amerikanske systemet og tjenestene det yter er overlegent det norske. Jeg har aldri opplevd å få så god og rask behandling som det jeg får i USA.

Ja, det er et problem at mange amerikanere ikke har råd til nødvendig forsikring, men da er det i så fall den biten man må forbedre. Løsningen er ikke å gjøre som i Norge, og gi et dårligere tilbud med høyere dekningsgrad.

Det er jo ingenting i veien for at man kunne hatt et system som byr på en kombinasjon heller, statlig finansiert, men med private tjenesteytere. Det ideelle systemet i mine øyne hadde vært statlig finansiert "forsikring" for alle under 18 år, et minimusprogram for de over 18 år som ikke har råd til forsikring, mens resten av oss kan kjøpe akkurat de forsikringspakkene man ønsker, og at man fortsatt står fritt til å velge blant offentlige og private tjenesteytere. På den måten hadde alle fått tilgang på tjenester tilsvarende det som det Norske systemet tilbyr, samtidig som man ikke legger noe hinder for utvidede tilbud.

Når helsevesenet er eid av privatpersoner - da blir det eventuelt et pengespill uansett. Du finner ikke gode samaritaner som forventer ikke noe igjen - nei, de er antakeligvis svinrike hele gjengen. Derav er det automatisk en enorm feil i det amerikanske helsevesenet etter min mening.

Det blir litt for enkelt å si at helsevesenet i USA er "eid av privatpersoner". Det finnes både private og offentlige tjenesteytere såvel som finansieringsordninger.

Ganske tynn problemstilling fra trådstarter. Man kan ikke definere "best" uten å legge noen kriterier til bunn.

Synes problemstillingen fra trådstarter er ganske klar jeg. Han spør om helsesystemt ikke noe annet, så teknologiske fordeler, etc er irrelevant.

 

Ordet "helsesystem" synes jeg er ett ganske enstydig ord i seg selv.

Ok, mulig det er jeg som ikke har et klart bildet av hva man legger i ordet helsesystem. Best er uansett vanskelig å definerere. Best for hvem?

Og hvorfor er teknologiske fordeler irrelevant i forhold til å vurdere hvilket system som er best?

Kvaliteten på tjenestene og viljen til satsing på ny teknologi er ofte et resultat av hvordan systemet er organsisert.

Ganske tynn problemstilling fra trådstarter. Man kan ikke definere "best" uten å legge noen kriterier til bunn.

Fordelene med det amerikanske helsesystemet er at det byr på større fleksibilitet, valgfrihet og tilgang på ressurser og behandlingsmetoder som ikke er tilgjengelige i Norge.

Det amerikanske systemet forutsetter selvfølgelig at du har forsikringene dine i orden skal du få god behandling. Det at det Norske helsesystemet er tilgjengelig for alle er vel antakeligvis den største fordelen med det.

Jeg har enda ikke opplevd å få bedre behandling på noe som helst område i Norge som det jeg har i USA. Det gjelder ikke minst kundeservice, som i det Norske systemet er ikke-eksisterende sammenlignet med det Amerikanske. I USA kan jeg normalt få time hos "fastlegen" min samme dag, eller dagen etter. Jeg kan også velge å ta en vanlig time på kveldstid. Legekontoret jeg bruker har vanlige timeavtaler frem til 7 på kvelden, noe som er veldig praktisk. I Norge har jeg ofte venta en uke eller to for å få en vanlig timeavtale, og få leger så vidt jeg vet gir deg time etter klokken 4.

For meg personlig er også de samlede helseutgiftene lavere pr år i USA, enn det de hadde vært i Norge, da forsikringen dekker medisiner og behandlingsmetoder som du ikke får dekket i Norge. Egenandeler på behandling og medisiner er også lavere enn de er i Norge.

Og sist men ikke minst, dersom du trenger operasjon, MR, eller hva som helst, så ordnes det normalt veldig raskt. Som regel i løpet av noen dager, eller gjerne samme dag. Man slipper med andre ord å vente i uker og måneder på å få slippe til.

Selv om jeg er veldig positiv til det amerikanske systemet, så har det selvsagt rom for forbedringer. Det er forholdsvis kostbart, og problematisk dersom du ikke har råd til, eller kvalifiserer til helseforsikring.

Det norske systemet er i så måte mer tilgjengelig for større deler av befolkningen, men med et noe mer redusert tilbud.

Mener å ha lest mine feilaktige ideer i DN før jul en gang.

 

Har googlet litt, og funnet maaaaange aviser/nettsteder som har skrevet det samme, så noe hold tror jeg nok det er i det..

 

Handelshøyskolen BI

Universitetet i Bergen

Fremskrittspartiets mann i finanskomiteen

TV2 Nettavisen

 

Men dette dreier seg så vidt jeg forstår om de beryktede sub-primelånene, ikke vanlige amerikanske boliglån.

Ja, jeg leste noen av disse artiklene, og det virker som om det er en utbredt misforståelse i norske aviser. De skriver heller ikke at denne praksisen gjelder sub prime kunder spesielt.

Det er mulig det finnes enkelte programmer der dette er tilfelle, men at det er vanlig praksis slik en del av disse avisene skriver er rett og slett feil.

Lån i USA har pant i objektet, samtidig som man er personlig ansvarlig. Jeg har aldri hørt om noen annen praksis.

Tviler på at du finner noen amerikanske kilder som bekrefter det disse norske avisen påstår.

Det som derimot er blitt vanlig til en viss grad i disse tider er at det avtales et short sale. Det vil si at banken aksepterer at boligen selges for en lavere sum en det lånet er og aksepterer den summen som full betaling for lånet. Dette er ikke noe låntaker har krav på, men det er noe man kan forhandle seg frem til.

Mener å ha lest mine feilaktige ideer i DN før jul en gang.

Ok, da er det i så fall DN som driver med utrolig slett journalistikk.

I USA kan man si at lånet følger huset, ikke boligeier, dermed kan man bare forlate huset uten videre. Men jeg innbiller meg at man blir satt på ei eller annen liste om man gjør det, så det er ikke uten konsekvenser.

Dette er tull og fanteri. Hvor har du det i fra? Boliglån i USA har normalt sikkerhet i boligen, samtidig som du som låntaker er ansvarlig for lånet på samme måte som i Norge. Dersom du vil kvitte deg med et hus du ikke har råd til og du skylder mer enn det boligen er verd, så har du et av to valg:

1. du kan forhandle deg frem til et "short sale" med banken. Det vil si at banken aksepterer at du selger huset for mindre enn det du skylder og aksepterer det beløpet som fullstendig nedbetaling av lånet.

2. dersom banken ikke aksepterer et short sale, kan du la være å betale. Etter en stund vil banken ta affære i form av "foreclosure". De overtar huset, selger det, for så å kreve differansen mellom salget og gjelden av deg.

Ser at noen nevner personlig konkurs. Det er selvsagt et alternativ, men det er ingen automatikk i at det ene følger det andre. Ved personlig konkurs, så slettes all gjeld med unntak av studiegjeld. Du får også en del års karantene før du får noe som helst kreditt igjen.

Uansett så kommer credit scoren din til å stupe i kjelleren, noe som egentlig ikke er et problem, siden du mest sannsynlig ikke bør låne mere penger dersom du allerede er opp-ned i boliglånet.

Obama kan ikkegå ut offentlig og ikke støtte en interesseorganisasjon som RIAA selv om han personlig ikke skulle mene noe særlig om det selv. Greit nok at de bruker ufine midler, men de representerer faktisk en hel bransje som sikkert har putte mer enn et par dollar inn i både valgkampen hans og diverse lobbyister. Det er faktisk en realitet at han ikke kan ignorere valgkampkontributører hvis han skal ha håp om gjenvalg om 4 år. Det at han ikke har helt frie tøyler betyr ikke at det er en konspirasjon i regi av platebransjen her.

 

Syntes Obama burde gå ut og si nei til slike absurde summer, det er en voltekt av folket. En grei pris hadde vært det dobbelte av hva det normalt koster. På den måten så hadde kunn de store nedlasterenne blitt tatt siden det ikke ville vært lønnsomt og ta de små.

 

 

Lurer på om privatperson hadde fått slike sinsyke summer for hvert familiebilde en eller annen tulling hadde lekket på nette mot dems vilje. Eller om en som laster opp en video av en privat person som driter seg ut på youtube måtte betale den krenkede parten flere millioner.

Det er da ikke Obama som bestemmer hva man eventuelt må punge ut med i kompensasjon for misbruk av åndsverk. Dersom noen misbruker videoer av deg som privatperson så har du like god anledning til å saksøke som platebransjen.

H*n har heller ikke noe billån.

 

Jeg har ganske stor innsikt i denne personens økonomiske situasjon på grunn av regnskapsføring, og den eneste grunnen jeg kan finne for dette er feilaktige opplysninger.

Kanskje en ide å ta en prat med skatteetaten dersom de sitter på feil opplysninger? Opplysningene hentes jo tross alt fra selvangivelsen som fylles ut av vedkommende.

GrandMa: Har man personlig firma, kan man "tjene" mye mer enn skattelistene tilsier, men ikke bruke. Når man skal bruke, må man ta ut lønn. Lønn kommer med på skattelistene.

 

Høres rart ut. Personen jeg snakker om kjøpte Volvo XC90 det året h*n sto oppført med 200.000. Det er vel rundt 700.000-800.000 for den?

Fordi om man kjøper en XC90 så betyr jo ikke det at man tjener minst 800.000. Det trenger ikke å bety mer enn at vedkommende har fått seg et saftig billån.

Enig i at skattelistene kan være fryktelig misvisende, men samtidig er det også naivt å tro at alle som kjører dyre biler har råd til det.

Hva som er tilfelle for denne partyprinsen er ikke godt å si. Om han brenner av 15 høvdinger på champagne så har ikke jeg noe problemer med det så lenge det er ærlig tjente penger. Hvorvidt det er han eller faren eller bestemora som har tjent pengene bryr jeg meg egentlig ikke om.

Still deg følgende spørsmål før du gjør noe som helst:

La oss si at du nå "bare" hadde 1 million igjen på boliglånet, og boligen din er verd mer. Ville du da ha tatt ut et lån på 200.000 med sikkerhet i boligen for å investere i markedet?

Det er i prinsipp det du gjør dersom du kjøper aksjer for pengene dine i stedet for å betale ned på boliglånet.

Når det gjelder enkeltaksjer, så kan du selvsagt "krydre" litt som festen sier, men ikke finn på å investere mer i enkeltakjser enn du har råd til å tape.

Dersom 200.000 er alt du har ville jeg beholdt det meste på en tilgjengelig sparekonto som reservekapital.

Dersom du på død og liv skal investere, så ville jeg investert i egen bolig dersom det er en bolig du ikke har noen planer om å flytte fra med det første. Når du om noen år sitter med nedbetalt bolig kan du begynne å snuse på andre investeringer. Det er få ting som over tid gir en såpass god og sikker avkastning som bolig.

Siden du ikke sa noe om det i førsteposten, så regner jeg med at det ikke er tilfelle, men dersom du har forbrukslån, billån eller kreditkortgjeld så ville jeg selvfølgelig ha kvittet meg med det først før du investerer i noe som helst.

Hvorfor vil du heve kjøpet? Ville det ikke vært et mer rimelig krav å kreve at selger utbedrer feilene?

Logisk nok er det ikke så godt betalt å bo hjemme samtidig som jobbmarkedet er litt vanskelig for tiden.

Det er ingenting som er logisk med det utsagnet ditt. Hva er det du mener, at du skal få penger for å bo hjemme?

Verken skole eller det å bo hjemme er noe man får betalt for, snarere tvert i mot. Skal du få betalt må du få deg en jobb.

Er det bare jeg som ikke skjønner bæret av hva du mener?

Det viktigste å passe på er at ikke alle med sertifikat drikker seg fulle på danskebåten.

God tur!

I USA derimot, sliter Obama med å få folk og politikere til å skjønne alvoret. Han har gjentatt og gjentatt at foretar de seg ikke tilstrekkelig med tiltak, kan krisen utvikle seg til en katastrofe for USA som land. Han har til og med ymtet at får han ikke tilstrekkelig drahjelp og støtte slik at tiltak vil virke etter hensikten, vil han ikke stille til valg igjen om fire år.

Han oppfører seg som en liten unge i trassalderen som skriker til han får viljen sin. At han ikke vil stille til gjenvalg er vel neppe en trussel?

Stimulansepakken skal pumpe 529 milliarder dollar inn i amerikansk økonomi

Er ikke den pakken på drøyt 800 milliarder dollar?

 

Uansett, disse pakkene består jo "penger" som den amerikanske staten ikke har, dermed må de låne, hvilket i sin tur igjen bare øker det allerede gigantiske underskuddet

 

Forresten flere som har lagt merke til hvor forskjellig befolkningen i europeiske land vs. USA reagerer når regjeringene foreslår å gå inn med finansstøtte?

 

I europa er det massiv støtte for alle ekstraordinære tiltak til næringsliv & finansierings-institusjoner som politikerne setter inn, mens i USA er det stort sett skepsis og misnøye til bailout-pakkene (rundt 45-50% er imot)

 

Har sett flere som blir intervjuet som kommer med kommentarer av typen "hvorfor skal bankene få bailout pakker, -det er ingen som hjelper meg (bailout) hvis jeg har problemer". Så mens vesteuroperere ser ut til å tenke "det som er bra for bedrifter/finans/samfunns-maskineriet som helhet" er nok bra for oss, så fremstår det som den jevne amerikaner tenker "får ikke jeg noe i hånden her og nå, skal ingen andre ha noe heller"

 

Er vel her det kommer tydelig frem forskjellen på kollektiv og individualistisk tenking.

 

I et slikt perspektiv, har Barak Obama i det hele tatt noen sjans til å greie redde stumpene?

Jeg er motstander av disse stimulus pakkene, da jeg mener det er tull å gi kunstig stimuli til bedrifter som er i ferd med å gå under. Om en bedrift går konkurs så skal ikke staten komme inn å redde stumpene. Dersom en bedrift ikke overlever kriser som denne, så har man ikke livets rett i det lange løpet. Kriser har man hatt før, og forskjellen på en bærekraftig bedrift og en som ikke er, er at en sunn bedrift har muskler nok til å overleve dårlige tider. Dersom man ikke har planlagt for dårlige tider og tilrettelagt driften kun for gode tider, så får man takke seg selv. Da er det bedre at man bruker ressurser på å stimulere til ny og bærekraftig industri. Å pøse på med penger slik at en bedrift kan overleve noen måneder til er som å pisse i buksa for å holde varmen.

Å gi et par hundre dollar til pensjonister og andre er også bare tull. Det er utrolig mye penger totalt som blir brukt på å dele ut litt småpenger til folk.

Jeg trodde kanskje Obama hadde litt baller, men det er vel sosialisten i ham som viser seg nå...

Det er heller ikke Obama sin oppgave å "redde stumpene", det må næringslivet og forbrukerene selv gjøre. Så denne sosialismen er snarere en medvirkende årsak, og langt i fra en løsning på noen av problemene. Vi må slutte å "throw god money after bad"