WitNo

AntonMarkmus skrev (16 minutter siden):

Når det gjelder studien burde "uønsket seksuell oppmerksomhet" og "seksuell trakassering" også ansees som to forskjellige ting, og ikke sauses sammen uten at det har noen spesifikk funksjon som er gjort rede for. Det kunne sånn sett vært interessant å se om det er selve studien som er dårlig, eller om det er gjenfortellingen fra media som er det. Ofte er det jo det siste.

Link?

Bare for å være klar og etterrettelig, det var ikke del av en studie. Det var en kartlegging av #metoo i denne bransjen (som omfatter mange virksomheter). Så vidt jeg forstår var det imidlertid samme spørreskjema som har blitt brukt i andre undersøkelser av #metoo i norske organisasjoner/bedrifter/virksomheter/næringer. ..."Undersøkelsen består av noen standardiserte spørsmål som brukes i norsk arbeidsliv." I undersøkelsens innledning ble det også gjort rede for at undersøkelsen og definisjonene som lå til grunn var kvalitetssikret og standardisert: "... basert på forskning på seksuell trakassering, overgrep og trusler i arbeidslivet – blant annet ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen." Jeg er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen, men det ville overrasket meg om jeg er den eneste som 'misforstod' hva man konkret mente med begrepene som ble brukt. 

Det var et online spørreskjema. Bransjeorganisasjonen(e) som bestilte oppdraget oppfordret til diskresjon, lenkene fører nå til info om at undersøkelsen er avsluttet.

Vaniman skrev (4 minutter siden):

Undersøkelser er ofte laget av personer som ikke er objektive, og som på forhånd ønsker et bestemt resultat. Jeg sier ikke at det har skjedd her. Men personlig er jeg skeptisk til alle slags undersøkelser og statistikker. 

Det ble egentlig en uventet konkretisering av et ubehag rundt denne typen 'faktaproduksjon' som jeg har følt på over en periode.

ITtraktor skrev (6 minutter siden):

Helt enig i dine tanker om dette! Absolutt ikke greit å tukle med resultater på denne måten.

Jeg mistenker at det stikker dypere og favner videre enn en enkelt undersøkelse. Noe av alvoret i det er at det bidrar til å undergrave troverdigheten til forskning på viktige samfunnsspørsmål.

AntonMarkmus skrev (23 minutter siden):

Slik jeg ser det er folkestyrets fremste funksjon - og intensjon - å gi vanlige folk illusjonen om at de har innflytelse, at deres stemme og deres meninger har noe å si for hva som skjer og kommer til å skje.

Og den illusjonen var nok mange ganger den avgjørende differansen mellom fredfulle markeringer og blodige revolusjoner.

For en tid tilbake responderte jeg på en kartleggingsundersøkelse om #metoo-saker i en bransje som jeg har tilknytning til.

I undersøkelsen ble det brukt formuleringen 'uønsket seksuell oppmerksomhet' i spørsmålene. For eksempel: "Har du i løpet av de siste 10 årene opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med jobbarrangmenter, sosiale sammenkomster eller reisevirksomhet tilknyttet jobben"?

Da resultatene av undersøkelsen ble offentliggjort, var begrepet uønsket seksuell oppmerksomhet endret til seksuell trakassering. Det stusset jeg på, fordi de for meg har ulik betydning. Også fordi jeg ville kunne svare bekreftende på det første, men jeg ville ikke svart bekreftende på det andre. 

Jeg forstår uønsket seksuell oppmerksomhet, nettopp som oppmerksomhet eller tilnærmelse som den ene parten ikke ønsker. Det er ikke bestandig noe 'den tilnærmende part' kan forutse, men noe som gjerne kommuniseres i forbindelse med tilnærmingen. For å si det klønete.
Jeg forstår seksuell trakassering som noe vesentlig grovere. I det begrepet ligger et press og en underforstått trussel. Altså at ... "hvis ikke du og jeg kan hygge oss litt nå, så går det kanskje ikke så bra på eksamen" eller ... "du ligger ikke så godt an for den forfremmelsen". 
Jeg forstår overgrep og voldtekt som de groveste kategoriene, men oppfatter at overgrep favner videre og kan omhandle forhold hvor det ikke nødvendigvis utøves eksplisitt fysisk vold, men hvor det er en trussel om det. Voldtekt oppfatter jeg beskriver seksuelle overgrep som utøves med fysisk vold.

 Mulig at noen vil tenke at det er lite hensiktsmessig å køyve begreper på den måten, men det er alvorlige temaer og jeg synes ikke at det er ubetydelige nyanser. Det er også vesentlig at dette er begreper som brukes i mange offentlige debatter og dermed uheldig hvis det er en stor variasjon i den subjektive oppfattelse av betydning. Det må også være et forskningsmessig problem for validiteten til undersøkelser som skal benyttes som faktagrunnlag. Ikke minst tenker jeg at det er kjipt overfor de egentlige ofrene i sånne saker. At klønete sjekkeforsøk på firmafesten plasseres i samme kategori som trusler om oppsigelser hvis ikke sjefen/kollegaen får det som hen vil. Jeg vil gjette på at de som har opplevd begge deler vil si at det er en vesentlig forskjell.

Må legge til at jeg ser at man i lovverket bruker trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet synonymt.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51/KAPITTEL_2#§13

Det gjør ikke at jeg undrer meg mindre. Tvert i mot. Som sagt, mulig at dette er flisespikkeri, hører derfor gjerne hva andre tenker.

18 åringer som velger på et lite gjennomtenkt grunnlag kommer trolig ikke å ha tenkt seg så mye bedre om når de blir 25.

Stemmeretten bygger på samfunnskontrakten: Rettigheter og plikter. I en velferdsstat har borgerne retter som er nedfelt i lovverket. Medaljens bakeside er at ingen kan ha noen retter (f.eks. sykepenger) med mindre det også finnes plikter (betale inn til fellesskapet gjennom skatt). Det er det ikke bare unge velgere glemmer, men også 'snille' politiske partier som raust deler ut rettigheter, uten å ta den kjipe jobben med å være ærlig på pliktene det skal balanseres mot. Den enes rett er alltid en annens plikt.

Det er samme begrunnelse for at man må være myndig for å stemme. Det er en rett. Plikten er at du må kunne stilles til ansvar for valget. Samme logikk for når man skal kunne kjøre bil. Da må man kunne stilles juridisk ansvarlig for den skaden man kan forvolde.

Aldersgrense er vel også begrunnet i at det krever en viss modenhet for å begripe nevnte logikk. 

Hapi70 skrev (På 7.2.2021 den 3.07):

Leger ønsker ikke å forgifte noen, de blir villedet av industrien.

Det med hvordan kreft skapes kommer ikke fra meg, kilden kan jeg ikke oppgi her dessverre.

Klabert. Big-pharma har leid inn Dr. Evil. Ingen sak for den karen å lure en million leger og forskere.

Jeg kan dessverre heller ikke oppgi kilden her. Top secret greier.

Kjetil Lura skrev (På 6.2.2021 den 18.27):

Når svogeren min tar influensa sprøyten og blir forkjølet, svaret var blir litt mildere enn jeg som ikke tar den?

Ingen har fasit om sprøytene viker.

Men hadde de funnet svaret, ville vi kun tatte en sprøyte.

Men da går de som lager medisinene konk. Er penger som er problemet, ikke sprøytene.

1. ?

2. Normalt konstruerte sprøyter kan transportere innholdet (f.eks. en vaksie) gjennom kanylen og avlevere på tiltenkt sted under huden.
Når en vaksine har gjennomgått de utviklings- og utprøvingsprotokoller som er pålagt og helsemyndighetene i velfungerende land godkjenner, kan de anses som trygge, og med en risiko som statistisk sett er lavere enn de trivielle daglige vi utsettes for ved sykling, skigåing, biltur, etc.

3. Ref. 2

4. Penger er et byttemiddel. Nokså uproblematisk. Dersom farmasøytiske selskaper ikke kunne forvente return of investment, ville de ikke kunne produsere vaksiner og medisiner. Det ville være et problem.

Hapi70 skrev (1 time siden):

Disse kreftvirusene lager ikke kreft med mindre man har en bestemt cocktail med giftige kjemikalier i kroppen. Man trenger begge komponenter for å få kreft, derfor kan man ha viruset uten å få kreft, og man kan være overforgiftet av kjemikalier uten å få kreft. Derfor er det vanskelig å finne en konkret årsak også, selv om man vet at visse giftige kjemikalier øker risikoen.

Uten å besitte synskhet overhodet, ser jeg at du verken er onkolog eller besitter noen medisinfaglig kompetanse. Du må være usedvanlig intelligent som har en sånn innsikt i kreftsykdom, årsaker og behandling. NB. Jeg har hørt at noen leger bruker 10-talls år med utdannelse, forsking og klinisk praksis for en begrenset innsikt i kompleksiteten. NB. Det tar sikkert så lang tid fordi de samtidig skal forske på vaksiner og cytostatika som de kan bruke til forgifte pasientene med.

Snikpellik skrev (32 minutter siden):

Latterliggjør ingen grupper, jeg sammenligner klimafornektelse nå med fornektelse av hullet i ozonlaget før, og hvordan den fornektelsen gradvis har forsvunnet.

Sorry. My bad. Lese innlegget litt for fort.

Memento scientiam skrev (8 timer siden):

Skrev jeg noe sted noengang at det ikke er behov for mer forskning? Skrev jeg noensinne at vi ikke kan oppdage noe nytt? 

Du skrev:

"Lite sannsynlig, siden vi vet hvilke sammenhenger som fins, nå, og vi også kan studere det på biologiens, kjemiens og kjernefysikkens nivå, så vi slipper å bare trekke slutninger fra hva vi kan observere med våre egne øyne."

Både vitenskapene som inngår mot fysiologi/medisin og for klimaet er studier som ser på store, sammensatte økosystemer, i den forstand at en endring ett sted har vidtrekkende ringvirkninger. Med noen millioner meteriologiske og atmosfæriske målinger her og noen tusen modeller der, skal det ikke så mye av målefeil og modelljusteringer til før prediksjoner må skrives om. 

Memento scientiam skrev (8 timer siden):

For eksempel kan vi la være å behandle mitokondriene som det stedet der energibærende molekyler omdannes?

Enig. Og dette er det nok både en bred konsensus om, og det legges til grunn som premiss for annen forskning og klinisk praksis. Poenget er at hvis man i vitenskapen ikke har en grunnleggende åpen innstilling til man ikke bare vil, men også en dag kommer til å gjøre nye funn som kan endre både store og små sannheter, sågar paradigmer; da opphører det å være vitenskap. En forutsetning for å kunne kalle noe for klimavitenskap er at man stiller seg åpen for å revidere egne antakelser. I motsatt fall blir det klimareligion. Hvis det står så ille til som enkelte modeller viser, er det særlig viktig at det vernes om troverdigheten.

Snikpellik skrev (3 timer siden):

Vi er vel kommet forbi den verste klimafornektelsen nå? Selv Frp anerkjenner menneskeskapte klimaendringer. De som fortsatt fornekter vitenskapen på dette området har jeg inntrykk av at blir stadig færre, men dermed også mer og mer "ekstreme", de har gjerne ytterliggående meninger på andre områder også. Dessverre er feilinformasjon og alternative sannheter vår verste fiende. En bruker i denne tråden tror jo ikke en gang på hullet i ozonlaget, men disse er det ikke akkurat mange av i 2021. Det går sakte men sikkert fremover også på å bekjempe klimafornektelsen, men spørsmålet er om det går fort nok.

Det bør utvises varsomhet med å latterliggjøre grupper selv om de er av en annen oppfatning enn en selv. Det kan raskt bli plassert i en slik kategori:

https://www.un.org/en/genocideprevention/documents/UN Strategy and Plan of Action on Hate Speech 18 June SYNOPSIS.pdf

Memento scientiam skrev (6 minutter siden):

Det var gjerne litt lengre tilbake i tid jeg siktet til, for å få det med. 

Håper det. For kommersialisert i dag. 

Lite sannsynlig, siden vi vet hvilke sammenhenger som fins, nå, og vi også kan studere det på biologiens, kjemiens og kjernefysikkens nivå, så vi slipper å bare trekke slutninger fra hva vi kan observere med våre egne øyne. 
 

Det fins ingen grunn til å være ydmyk ovenfor motstridende påstander, når de mangler argumentasjon og fakta bak seg. 

Egen hypotese bygger som oftest på nåværende konsensus, så det er begrenset hvor langt man skal se etter feil. 
 

Akkurat når det gjelder global oppvarming, og klima-, miljø- og naturendringene, og trusler mot det biologiske mangfoldet, og både direkte og indirekte, så er vitenskapen solid. Vil man at forskerne skal være mer selvkritiske, får det bare motsatt effekt at man går imot med vrøvl, som dessverre det meste av kritikken er. Nå er det riktignok en strategi fra mange av dem som bevisst vil ødelegge for vitenskapens troverdighet; de sprer så mange usannheter, at folk også blir skeptiske til forskning og vitenskap, i så stor grad at de slutter å tro på det. 

Se på medisin/legevitenskap, et annet vitenskapelig felt hvor man studerer komplekse systemer. Der har man studert disse komplekse systemene siden lenge før det var noe som het global oppvarming. Man oppdager nye ting hver dag. Og noen ganger oppdager man noe nytt et sted, for eksempel i cellebiologien, som gjør at man forstår et annet felt på en helt nye måte. Og tenk, der bruker de også avanserte metoder som bygger på biologi, kjemi, biokjemi og kjernefysikk (bl.a. PET). Synes du det ville vært betryggende hvis de en dag (om ikke så lenge) på spørsmål om det var noen grunn til å forske vide svarte at: "Lite sannsynlig, siden vi vet hvilke sammenhenger som fins." 

Memento scientiam skrev (31 minutter siden):

Det man gjorde feil i tidligere vitenskap, eller filosofi, som det gjerne er mer riktig å kalle dem for i dag, var metodene deres. De glemte å prøve hypotesene sine, og mye var basert på synsing. Når man så kommer nærmere nåtiden, fikk man helt andre metoder, og vitenskapen har fått seg et større fundament. Mye av forskningen i dag underbygger en del eldre teori, og Issac Newtons mekanikk har mange anveldelsesområder den dag i dag, selv om den ikke holder mål på mange andre områder. Når det gjelder dagens forskning på klima og miljø, og andre områder, har denne et veldig bra fundament under seg, og vil gjerne også gjøre seg gjeldende i et nytt paradigme, realistisk sett. Vi må alltid være åpne for at vi tar feil, men det fins ikke mye til motstridende forskning. Det som fins, har ofte problemer med metoden som ble brukt. Ellers motsies vitenskapen til stadighet av visvas, og det kan man ikke ta hensyn til. 

I god praksis forsøker man kontinuerlig å se etter feil i egen hypotese. Den ydmykheten er sjelden å se når det argumenteres for global oppvarming. Det blir sagt vitenskapelig konsensus. Og så settes det et utropstegn etter. Hvorvidt denne forskingen har et '... veldig bra fundament under seg', har jeg ikke forutsetninger til å vite noe om. Men det synes å være et voldsom stort og ufattelig sammensatt saksfelt. Jeg er ikke riktig enig i at Einsteins arbeid med den generelle relativitetsteori kan kategoriseres som filosofi. Jeg verken tror eller håper at paradigmeskiftenes tid er over. Resonnementet om at vitenskapen og metodene nå til dags er så mye bedre enn før, kan det sikkert være noe i. Men du kan også være ganske sikker på at de om 50 eller hundre år synes forskningspraksisen i 2021 var rimelig antikvert. Hvem vet. Kanskje de også har kommet til at den klimateorien var rimelig jalla.

Copernicus gir faktisk et relevant perspektiv i denne sammenhengen: På samme måte som det viste seg at jorden ikke var solsystemets midtpunkt, kan det også hende at forståelsesrammen vitenskapen har akkurat i våre dager ikke nødvendigvis vil være den videre forskningens evige sentrum.

Memento scientiam skrev (21 minutter siden):

@Dirigo Du tror altså ikke på vitenskap?

Med et såpass pretensiøst nick, er du sikkert klar over at de fleste vitenskapelige paradigmer har en tilmålt halveringstid. Copernicus og Einstein fikk i glatte lag av en samlet forskningsverden som stilte seg bak rådende konsensus. Det var paradigmene de latterliggjorde som ble den nye vinen. Helt til den generelle relativitetsteori begynte å slå sprekker og nye kom til. Hovmod osv. ... 

En grunn til at MDG faller på meningsmålingene kan jo være at vi har fått en bitte liten forsmak på MDG-politikk i praksis gjennom restriksjonene som har blitt praktisert gjennom koronatiden. Mange har fått kjenne på kroppen (og lommeboka) at selv ganske moderate endringer i samfunnsmaskineriet gir formidable økonomiske konsekvenser i form av tapte arbeidsplasser og resesjon. MDG-idealene om å kutte klimagassutslippene med 60% innen 2030 og realisere nullutslippssamfunn i 2040, ville garantert gruset reiselivsnæringen og knekke ryggen på utallige store og små bedrifter. Når så handelsbalansen viser blodrøde tall etter tap av oljeinntekter, vil masseoppsigelsene i en oppblåst offentlig sektor være et skikkelig brutalt faktum. Det vil åpenbart heller ikke være et raust og voksende petroleumsfond til div. redningspakker som nå.  

Betryggende å lese at random diskusjon.no-brukere ikke kjenner til langtidsskader av infeksjoner av influensatypen. Systemiske infeksjoner har en lei tendens til å medføre sykdom i organer, inkludert vitale deler som lunger og slikt. Avhengig av forløpet, skal du ikke se bort fra mer eller mindre uttalt permanente funksjonsnedsettelser på de same vitale organene. Hvorvidt det foreligger noe forskningsmessig grunnlag for langtidskomplikasjoner av cov19, kommer an på definisjonen av lang tid. Sammenliknet med de fleste andre, er covid et av smittesoffenes spedbarn. Det finnes ikke langtidsdata.

Det samme gjelder boten. Fint lite tid og store data å lene seg på. Konsekvensene av korona er inntil videre ukjent. Det er heller ingen som kjenner verken de kort- eller de langsiktige konsekvensene/bivirkningene av vaksinene. Langt mindre den biologiske interaksjonen av x antall vaksinevariasjoner for de mutasjonene som vil dukke opp de neste årene. Historien inneholder noen nedslående eksempler på masseutrulling av vaksiner med stygge og omfattende følger. På den andre siden er det enda flere historier om millioner av mennesker som har fått et helt liv takket være, nettopp vaksiner. Selv vaksinemotstandere, til tross for at de nok ikke liker å tenke på den måten, kan takke Big-Pharma, for at de selv, deres foreldre og barn har livet i behold. Ikke fordi de selv var med på dugnaden og risikere noe, men fordi de fleste andre gjorde det.

Vaksineprogrammer handler ikke om den enkelte, men om smittestoffets potensiale for spredning i en befolkning. Samfunnsmedisin og individualmedisin er to vidt forskjellige sider av samme sak. Ref. antibiotika og resistens.

En får bare venne seg til at vi ikke har fasit før vi har fasit, og håpe at kuren er mindre ondsinnet enn sykdommen. Inntil dataene foreligger, er det bare å brette opp, ta stikket og en for laget

Gjest f9d38...21c skrev (1 minutt siden):

Det komiske med at de har startet med de mest sårbare er at det ikke kommer til å bli en flokkimmunitet på lenge da det er de yngre som faktisk sprer smitten.. Med få doser burde man vaksinere de yngre først.

Anonymous poster hash: f9d38...21c

Alltids betryggende med en ekstra gruppe labrotter, vettø 😉

aklla skrev (Akkurat nå):

Så jeg synser og gjetter, slik som antagelig de fleste andre her
Når tror du landet er vaksinert ferdig?

Hakke pippling 😉

aklla skrev (1 minutt siden):

Selv tror jeg ikke de under 45 kan regne med å bli vaksinert i år..

I så fall, der røk #flokkimunitet2021

Benbjo skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke sagt at noen lyver. Det er Morromann som sier at jeg sier at Høie lyver. 

Derav mitt "lyver" i anførselstegn. 

 

Ah. Sorry. Stokka om. Rettet.

Ett er vel sikkert: det er mange bevegelige deler i dette og det videre forløpet.

Å si noe som senere viser seg å ikke bli fasit, er ikke alltid en løgn. Helsemyndigheter, inkludert Høie og helsefaglige instanser jobber åpenbart ræva av seg natt og dag for å finne mest mulig optimale løsninger og informere offentligheten om intensjonene basert på den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig.

Får håpe at noen av de bevegelige delene en dag ganske snart kommer til å ta retning mot noe som går i vår alles favør.

Hos de 15 vgs-elevene som brøyta seg inn i tett formasjon da jeg var på Burger King, virket det ikke som smittevern var vurdert overhodet.

Statistikken som VG presenterer tyder heller ikke på at aldersgruppen fra 10 år og oppover er immune.

NRK (tror jeg det var), hadde en sånn 5-på-gata-reportasje like før jul i forbindelse med at de første forsendelsene var underveis. Spørsmålet var nettopp: "Skal du ta koronavaksinen"? To av de spurte presterer på tv å svare noe i retning av ... "Vet ikke ... Nei, tror faktisk jeg kommer til å vente å se an hvordan det går med de som tar den".

Nettopp, ja! Altså, jeg skjønner resonnementet. Ingen grunn til å tenke noe annet. Inni seg. Å si det. Offentlig. På TV ..? WTF?

Et vaksineprogram er ikke primært laget for deg som individ. Hele logikken tilsier at det er for å minimere vrutsets mulighet til å spres i en populasjon, og hindre alvorlig sykdom og død for utsatte, åpne samfunnet, etc. Tenke samfunnsmedisin. Du bretter opp skjorteermet, stålsetter deg for litt bivirkninger og tar en for laget. Det er en føkkings dugnad.  Hjælpe meg ... "vente å se hvordan det går med de andre". Deg hadde jeg ikke gått i krigen med. "Jeg blir sittende nede i skyttergravnen, jeg. Og ser hvordan det går for soldatkompisene når de stormer fienden".

Kan ikke annet enn å tenke George Costanza.

Støttes!

:utakt skrev (15 minutter siden):

Er det noe annen satire enn karikaturer av Muhammed som noen muslimer har drept for?

Jeg kan ikke huske noe. 

Sataniske vers. Du husker kanskje også et attentatforsøk i Dagaliveien?