WitNo

ism_InnleggNO skrev (5 timer siden):

Det er ekstremt fordomsfullt og kunnskapsløst, men det er da ingen som har sagt at det ikke er lov…

På hvilken måte mener du at det er fordomsfullt ?

Er det lov til å mene at islam ikke er noe mindre fordømt menneskeligfiendtlig, totalitært og fordervet enn nazisme og stalinisme? Er det legitimt å synes at Muslim-Mohammeds sårede religiøse følelser er like irrelevant som Nazi-Pers krenkede følelser dersom frekke karikaturtegnere fremstilte Himmler. Liberale og demokratisk privilegier som nytes i vesten og som mennesker fra religiøse diktaturer flykter til, opphører å eksistere når makt, enten den er ideologisk eller religiøst begrunnet, ikke lenger finner seg i å bli gjenstand for kritikk, granskning og satire. Hoffnarrens oppgave i middelalderne var å stikke øvrighetens finger i jorda. Fri meningsbrytning er eneste (siviliserte) skjold mot diktatur. Alternativene er ikke å foretrekke. If You Tolerate This Your Children Will Be Next.

Det er (med god grunn) en raus porsjon oppmerksomhet rettet mot hvor den nye oljefondssjefen har aksjer. Han skal tross alt forvalte arvesølvet. Derfor er det påfallende at de samme journalistene som jager i flokk der ikke har det minste forståelse for at det stilles spørsmålstegn ved hvor deres politiske aksjer er plassert. De skal jo tross alt bare vokte maktmisbruk og politisk korrupsjon. Paroler med 4. statsmakt og samfunnsoppdraget til den frie presse blir mer og mer frynsete i kantene, i en tid hvor vi trenger den som aldri før. 

Den eneste formen for kvotering som skulle vært praktisert, burde ta sikte på å utlikne politisk og ideologisk representasjon i pressen og utdanningsinstitusjonene. Der burde den egalitære entusiasmen ligge.

Interessant!

Lurer først på hvorfor det trådstarter mener at ordet nødvendigvis bærer i seg en verdimessig betydning i form av godt eller dårlig / ondt?

Innsirklingen gjennom synonymer og definisjoner peker jo i retning av at det handler om utrøttelig virksomhet drevet av en trang: Lidenskapelig, ivrig, entusiastisk, sjalu, oppriktig, brennende, hengiven, energisk, lengtende, inderlig, glødende og fanatisk.

Altså er det hva den nidkjære strekker seg etter, ikke nidkjærheten i seg selv som er subjektet for god/ond-vurderingen.

Kanskje nidkjærhet, som oppofrelse, får en mer positiv konnotasjon innen monoteistiske trosretninger, og for øvrig kan oppfattes i retning av noe som er rigid og monomant.

Etymologisk er det interessant at det ...

penemue skrev (På 12.9.2020 den 12.55):

Mellomengelsk beholdt et beslektet begrep i nithe i betydning «misunnelse», «hat».

Kan det hende at det finnes noen semantisk avledninger til det moderne engelske ordet need? Altså trenger/behøver (nid/need) å strekke seg etter (kjær)?

ism_InnleggNO skrev (18 timer siden):

Det ligger noen underliggende forutsetninger her at det er store variasjoner mellom kjønnene som ikke lar seg forene med resultatlikhet. Jeg er slett ikke sikker på at det er sant.

Forøvrig er det strent tatt ingen som forventer at alle yrker skal ha 50/50 fordeling av kvinner og menn. Men om vi tar tak i denne mulighetslikheten da og resultatet fremdeles er at kvinner tjener 70% av det menn tjener. Kan man fremdeles snakke om at vi har likestilling? Penger er makt.

Meningsløst å diskutere hvorvidt variasjoner er store eller små. Sammenliknet med hva? Det er åpenbart at menn og kvinner er mer like enn ulike. Poenget er at selv små variasjoner i kombinasjon fordelt på ulike relevante egenskaper kan forklare til dels stor resultatulikhet på et presset marked (les: høyt betalte jobber). 

Kvinner i Norge tjener i gjennomsnitt 70% av det menn tjener. Men det er en grov overforenkling. Spørsmålet, dersom målet er å utlikne forskjeller må være årsakene (i flertall). Justerer du for arbeidstid alene, har forskjellen krympet til at heltidsansatte kvinner tjener ca. 90% av det menn tjener og for deltidsansatte kvinner er det 99,5%.
Ved siden av arbeidstid vil også en rekke andre årsaker forklare ulikheten. Blant annet forskjellige karrierevalg. For å nærme seg et mer nyansert bilde, må man se på alle årsaksforhold og isolere hvor stor del av variasjonen som kan forklares med kjønn alene.

DjSlayer skrev (31 minutter siden):

Fordi kvinner velger stabile jobber i komunen/stat, disse jobbene blir betalt over skatteseddelen, og hvis man skulle betale komune og statsansatte det samme som private så ville det ikke bli mange kronene igjen til prosjektene til stat og komune. Til gjengjeld så får stat og komune-ansatte flere fordeler ansatte i det private ikke får. I USA så gjorde de en kalkyle på dette og fant ut at det tilnærmet gikk opp i opp og reduserte lønnsforskjellene til det minimale. Hvis man også tok generasjoner in i kalkylen så fant man ut at jenter tjente mer en gutter (alderen 18-25 hvis jeg ikke husker feil). Så når skal løgnene deres slutte?

I virksomheter med stor margin og høy fortjeneste er det rom for penger å fordele som lønnshonorar. Virksomheter som ikke tjener bra - ikke så mye å dele på. De fleste offentlige virksomheter (med noen unntak som Statens pensjonsfond utland og enkelte kraftproduserende utkantskommuner med aversjon på kreative finansielle instrumenter), har ikke økonomisk profitt som del av kommunal og fylkeskommunal virksomhet. De ansatt skaper sånn sett ikke økonomisk gevinst, men kommunale tjenester. Ergo, ikke noen økonomisk gevinst å fordele.

Vanskelig å si hvorfor kvinneandelen er høyere i stat og kommune. Som alt annet i store systemer, er det sikkert sammensatt.

Forslag: Offentlig sektor har ekspandert parallelt med antall kvinner i betalt arbeid.

Kjønnssensitive variasjoner på egenskaper, personlighet og interesse som korresponerer med privat vs. offentlig virksomhet ... Så, ja, fordeler som maksimerer sikkerhet.

ism_InnleggNO skrev (7 timer siden):

@WitNoDet virker som du legger til grunn at mulighetslikhet og resultatlikhet er motstridende tilstander. Hvordan mener du at du kan begrunne det?

 

Godt spørsmål, og det er ikke ironisk ment.

Det kan ganske sikkert begrunnes og underbygges empirisk. I denne omgang logisk / teoretisk:

De fleste verdisystemer / typ etiske hierarkier er sannsynligvis både litt resultatlikhet = bra / dårlig og litt mulighetslikhet = bra / dårlig. Tror heller ikke det er noe linjert forhold mellom de to, i den forstand at det alltid blir ett poeng mer mer til mulighetslikhet hver gang resultatlikhet avgir ett. Ikke heller at det nødvendigvis er et optimalt blandingsforhold. Men i et  lengre perspektiv, må det logisk sett bli trenden.

Dersom det finnes individuelle forskjeller og noen av disse varierer som funksjon av kjønn, etnisitet, what ever, og alle får operere uten ekstern påvirkning, så vil fordeling i yrkesvalg gjenspeile den variasjonen som du ser i distribusjonen av relevante egenskaper. Altså mulighetslikhet. Hvis det skal motvirkes, må valgfriheten begrenses. You cant have the cake and eat it to.  

I praksis (forenklet utgave): Hvis 10 utøvere skal løpe om kapp, 1000 m.  Så nil et upåvirket valg gjenspeile relevante løpsegenskaper. Hvis en dommer synes det er urettferdig at ikke alle kommer samtidig i mål , så kan ikke prestasjonen til hver utøver være et individuelt valg, det må styres og pålegges.

I enhver debatt om likestilling, mener jeg at den enkelte debatant alltid burde begynne med å klargjøre hva  de legger i begrepet. Mener man mulighetslikhet eller resultatlikhet? De brukes om hverandre, men har helt ulike og ofte motstridende implikasjoner.

Mulighetslikhet vil gi resultatulikhet. I en populasjon vil man alltid observere variasjon i disribusjon av egenskaper på tvers av individer. Det gjelder på fysiske og 'mentale' egenskaper - høyde, vekt, kognitive egenskaper og temperament, og sikkert så godt som alt som lar seg måle. Variasjon i egenskaper på tvers av individer er en nødvendig forutsetning i biologien, så argumenter mot bør omfatte en alternativ forklaring på evolusjonsbiologi. 

Noen ganger samvarierer egenskapsdistribusjonen langs gruppedimensjoner, altså at en gitt egenskap har ulike gjennomsnitt og normalfordelig mellom grupper. Ulikhet i egenskaper medfører også ulikhet i interesser. En av de største forskjellene man observerer mellom kvinner og menn på gruppenivå, er at menn tenderer til å være mer opptatt av ting, kvinner ser ut til å være mer opptatt av mennesker.

Hvis man skulle rendyrke et mål om resultatlikhet er det rent logisk umulig å gjøre det uten at mulighetslikheten blir mindre. Altså at resultatlikhet nødvendigvis følger av mulighetsulikhet. La oss si (og dette er et tenkt eksempel) at man i et samfunn ikke prøver å styre utdanningsvalg gjennom insentiver eller kvotering, men kun lar den enkelte innrette seg selv, har en adel søkere til IT-fag hvor 90 % er menn og 10% kvinner. At tallet var det samme for fiskere og veiarbeidere og motsatt for for eksempel psykologi og for desig- og kunstfag. La oss si at det var søknadsfordelingen til de utdanningene hvor kjønnsdistribusjonen var mest ulik når mulighetslikhet er optimalisert. 

Dersom målet ble endret fra rendyrking av mulighetslikhet til rendyrking av resultatlikhet, gitt premisset om individuelle forskjeller er riktig, måtte da 40 av guttene som ville bli it-konsulenter, fiskere eller asfaltarbeidere, finne seg i å måtte gå på psykologi eller grafisk design, uavhengig av om de likte- eller egnet seg for det. Samme for jentene. "Du kan ikke bli psykolog, selv om du har gode nok karakterer og er egnet for yrket. Du skal bli fisker. Det er dessuten helt underordnet at du ikke lker å være i båt og rigge garn. Resultatlikhet på tvers av grupper über alles". Kort sagt, skal man optimalisere et ideal om resultatlikhet, må innslaget av tvang og sentralstyrte pålegg gjennom ulike styringsverktøy skjerpes vesentlig. Det er ikke forenlig med mulighetslikhet.

Poenget er at det er lett å være for rettferdighet. Det er lett å være for likestilling. Hvem er ikke det, men den debatten blir ikke spes meningsfull hvis man i realiteten legger motsatte premisser til grunn.

Word!

Så godt som alle ytringer fra politikere fra SV og Rødt i disse dager begynner med: "De sosiale forskjellene i Norge har aldri vokst så fort".

Finnes det noen tall som anslår hvor stor del av den angivelige forskjellsveksten som kan forklares ut fra "Disproporsjonell innvandring av low-skill labour"? Hvis målet deres er størst mulig grad av resultatlikhet, og at innvandring med lavt utdannelsesnivå resulterer det motsatte, er vel fasit nærliggende. 

Brutalt, men du kan begynne her:

https://no.wikipedia.org/wiki/Triage

Eh ..? I den forstand at det ikke foregår internasjonalt samarbeid?

Hvis du tenker på overnasjonalt diktatur, kan det sikkert også løse mye. Vi må bare få innført global unntaktilstand og innsette en 'supreme leader' først. Slapp av! Det jobbes med saken.
NB. Det har et par uheldige bivirkninger som kan vise seg å bli vedvarende.

Ikke så vanskelig. Barna er i Norge og kan motta helse- og sosialhjelp. IS-krigeren settes på første fly tilbake der hun ble hentet. Hun har tatt sine opplyste valg. Så er det på tide å høste som sådd.

Det virker som tre personer i tråden her ikke forstår følgende konsepter:

 

- Prinsippene likebehandling og at alle skal ha like muligheter

- At individuelle ordninger genererer mye byråkrati som man slipper hvis man behandler alle likt

- Stordriftsfordeler

- Viktigheten av å redusere sosiale forskjeller i skolen

- At det offentlige kan være mest effektivt på en del samfunnsoppgaver. (Konkurranseutsetting er ikke noen universalfasit. Det passer til noe, men ikke alt.)

- At samfunnsoppgaver er noe man må balansere og velge med omhu, ikke ensidig eliminere.

Det virker som tre personer i tråden her ikke forstår følgende konsepter:

 

- Prinsippene likebehandling og at alle skal ha like muligheter

 

Likebehandling og like muligheter er et konsept som jeg vil tro de fleste humanistisk innstilte mennesker vil stille seg bak. Det er imidlertid ingen naturlov, og det bør heller ikke forveksles med resultatlikhet, som er et ganske annet konsept.

 

 

- At individuelle ordninger genererer mye byråkrati som man slipper hvis man behandler alle likt

Byråkrati defineres vel nettopp som en innretning der alle skal behandles likt. I teorien. I praksis viser det seg gjerne å være en krevende øvelse. Ref. eiendomsskattsaken. Teori: greit. Praksis: not so much.

 

 

- Stordriftsfordeler

Fordelen her er vel alltid betinget av at det faktisk dras fordeler av det store. Kan ikke si at det er gjennomgående i det offentlige.

 

 

- Viktigheten av å redusere sosiale forskjeller i skolen

Interessant. Nå er vi inne på resultatlikhet.

Å redusere forskjeller i skolen kan innebære at de svakeste trekkes opp mot gjennomsnittet. Som de fleste vil være enig i er en bra ting. Hvis likhet er et mål i seg selv, innebærer det dessverre også at de som presterer på et høyt nivå ikke bør stimuleres til å realisere sitt potensiale. Det vil øke forskjellene.

 

 

- At det offentlige kan være mest effektivt på en del samfunnsoppgaver. (Konkurranseutsetting er ikke noen universalfasit. Det passer til noe, men ikke alt.)

Tror heller vi sier at "... det offentlige kan være effektive på noen samfunnsoppgaver". Det er ikke gitt at de er det på de fleste.

Ellers enig i at konkurranseutseting og new public management alltid er den optimale løsningen på alle oppgaver og tjenester.

Nordmenn fikk som regel ett landområde helt gratis som var okkupert (eid) av indianere.. Jeg kan ikke si at jeg husker dette, men har lest om det ja

okkupert (eid) av indianere..

 

... hæ?

Skal forsøke å ordlegge meg tydeligere:

Hva viser historien (som du mener å ha lest) om den videre utviklingen til befolkningsgruppen som bebodde det amerikanske kontinent før innvandringen fra (primært) det europeiske kontinent.

Vi må vel prøve å styre tilbake på båtflyktninger i tråden her.. Men jeg ønsker at vi selv tenker litt over at vi på 1800tallet utvandret hele 800 000 nordmenn til Amerika grunnet fattigdom og håp om ett bedre liv... Det er rom her i Norge enda, og vi har behov for både arbeidskraft og grundere.. Arbeidsledigheten skyldes hovedsaklig sykdom og ikke mangel på arbeidsplasser...

Du husker kanskje hvordan det gikk med de innfødte på det kontinentet ..?

Tilbake til spørsmålet: Båtflyktninger. Hva gjør vi?

Svar: Som Australia.

Mellom 2000 og 2013 omkom angivelig 1.900 båtflyktninger på vei til Australia.

http://theconversation.com/factcheck-did-1200-refugees-die-at-sea-under-labor-38094

I 2013 ankom (også angivelig) 20.000 båtflyktninger til Australia.

https://www.refugeecouncil.org.au/wp-content/uploads/2016/05/Boat-arrivals_calendar-year-1024x547.png

Det samme året vedtok og innførte Abbot-regjeringen en politikk som innebar at båter med flyktninger skulle tvinges til å snu før de nådde den australske kysten. Budskapet ble formidlet og gjort kjent i områdene som flyktningene utvandret fra. Tydelig. Hvis du kommer til Australia ulovlig med båt, vil ikke Australia bli ditt hjem. De som reiser i båt uten visum, vil ikke vil komme i havn i Australia. Reglene gjelder alle – familier, barn, barn som reiser alene, utdannede og trente – det er ingen unntak.

I 2014 var antallet båtflyktninger som kom til Australia nær 0. I de følgende årene har det vært 0. Antall forliste er tilsvarende.

Det er ikke urimelig å anta at NGOer og redningsskip som opererer i området bidrar til at mennesker mister livet i Middelhavet.

https://www.nrk.no/norge/ekspert_-redningsskip-forer-til-flere-migranter-i-middelhavet-1.14666078   

1. Man kan også stille spørsmålet om gym er en offentlig oppgave? Eller skole? eller fotballbaner? Eller lekeapparater, fødselspermisjon, barnehager osv. Hvorfor er vi der vi er i dag og ikke tilbake i steinalderen der alle på egenhånd måtte stå for alle disse tilbudene til barna, med det resultat at noen sultet i hjel, andre fikk mye dårligere opplæring og tilbud enn andre, tvilsomt og variabelt vern mot rovdyr etc.

 

For å si det på en annen måte: Dette er neste trinn i det å bygge et godt samfunn. Når det endelig er på plass er det ingen som vil ønske seg tilbake, akkurat som røykeloven.

 

2. Enig i det, både gevinster og kostnader bør synliggjøres.

Steinalder, rovdyr og barn som sulter i hjel. Nå synes jeg du trekker den vel lang  . Det er bør være legitimt å stille spørsmål ved grensene for hva det offentlige skal beskjeftige seg med, uten at steinalder er det eneste alternativet til: Alt. Det er heller ikke så sikkert at det er et linjert forhold mellom offentlighetens omnipotens og gode samfunn. Kan komme på et par nærliggende eksempler i farta. Dernest, fremdeles noen som ønsker røykeloven dit peppern gror.

1. Det er ingen tvil om at barn trenger mat. Spørsmålet er om mating av barn bør være en offentlig oppgave, eller om det hviler på den enkelte familie. Man kan definitivt ha bøtter og spann med empati og mene det siste.

   Dessuten bør ikke empati være det eneste kriteriet for politisk styring.

2. Det er like meningsløst å fremme skolemat som en isolert sak som den om bompenger. Hvor skal midlene hentes fra? Lærelønninger? Færre assistenter? Læremidler? Vedlikehold av skolen?

Takk for svar. Ikke utenkelig at noe av kablingsinfrastrukturen i huset kan ha tatt skade. DSL-modem/ruter er definitivt satt ut av spill og må byttes. Den gir heller ingen LAN-funksjon. Har Telenor. Kun kobber i min gate. Blir nok fiber med tid og stunder, men ikke de neste par månedene. Så at naboenes wifi var nede etter smellet, men at de var oppe igjen på kvelden. Telenor tilbød leie av modem fra dem. Det er ikke aktuelt.

Skal nok kunne fikse å sette opp et bredbåndsmodem opp mot leverandør.

Spørsmålet er hvilke modem/rotere som støtter DSL og gjerne anbefalinger. Kom gjerne med forslag.

OK. Takk! Er det ZyXEL P8702N som er gullstandarden, eller er det andre modeller som er vel så bra/bedre?

Lynnedslaget kom i det jeg gikk ut av bilen hjemme. Noen meter unna. Very close call.

Sikringene gikk ikke, men det slo gnister ut av sikringsskapet.

PC/TV, etc. funker, men alle varsellampene på ruter indikerer feiltilstand. Hjelper ikke å ta ut strømmen, vente og restarte. Ingen kontakt mot PC.

Mitt Zyxel ruter/bredbåndsmodem vandret til de evige jaktmarker etter lynnedslag i går.

Har et dumt (og et ikke så dumt) spørsmål:

1. Vil alle/de fleste rotere som selges støtte ADSL/VSDL fra Telenor inn i WAN-porten?
    
2. Jeg har behov for å sette opp NAT/Port forwarding og vil gjerne ha en ruter som har et fornuftig grensesnitt/funksjonalitet og oppdatert wifi-teknologi.
   Takknemmlig for konkrete anbefalinger!

Lønnsnivå og kjønn korrelerer. Samvariasjon medfører ikke nødvendigvis kausualitet. Det er et faktum at gjennsnittsintekten for kvinner i Norge er lavere enn gjennomsnittsinntekten for menn. Å forklare variasjonen med kjønn er en spekulasjon.

Jeg mistenker at det er mye kreativ statistikk ute og går når denne typen påstander fremmes fra interessegrupper. Hva er "farlig", og hvor farlig er det i forhold til andre ting som er farlig? Hvor mye av variasjonen i tapte leveår kan forklares ut fra luftkvalitet alene? Jeg synes denne kronikken belyste temaet på en hensiktsmessig måte:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEmB/Hvor-farlig-er-byluft--Per-Sostrand-og-Sverre-Langard

Jeg tror muligens trådstarter blander sammen ganske ulike fenomen og prosesser i fremstillingen av sanseinntrykk og persepsjon.

Det kan være nyttig å gjøre et grovt skille mellom sansning, persepsjon og tolkning av kompleks sosial informasjon. 

Sansing er en fysiologisk, målbar prosess som finner sted i sanseorganene. For eksempel ved at lyssensitive celler bak i øyet aktiveres og settes i et "fyringspotensiale" når de eksponeres for lys eller at celler i det indre øret er sensitive for trykk/bevegelse og settes i fyringspotensiale når de utsettes for den typen stimulans.

Miljøvariabler som våre ulike sansemodaliteter responderer på kan måles objektivt. 

Persepsjonen eller fortolkningen av sanseinntrykket foregår i hjerneorganiske strukturer forbundet med assosiasjonsområdene i hjernen. Gjennom læring etableres og forsterkes nevrale nettverk som gjør oss i stand til å gjenkjenne sanseinntrykk ut fra tidligere informasjon. Den perseptuelle prosessen kan kanskje sies å være subjektiv, fordi den blant annet er et resultat av vår læringshistorie. Vi gjennkjenner en gitt bokstav, for eksempel A, fordi vi har vokst opp med skriftspråket vi bruker. Alle som hører til vårt skriftspråk, gjenkjenner det som en A. Et menneske for 10.000 år siden, ville kanskje sett tre steker i et mønster.

Sansing og persepsjon er egenskaper vi deler med andre dyrearter. 

Når det er snakk om sosiale konstruksjoner, verdensbilder og ideen, er det abstrakte størrelser som neppe kan sammenliknes med objektivt målbar sensorisk informasjon (lys og lyd kan måles uavhengig av organiske reseptorer). Politiske ideer kan neppe verifiseres vitenskapelig. I det minste ikke uten kvantifiserbare og objektive mål og kriterier. Hvorvidt man er henfallen til å tro på en idé henger blant annet sammen med om denne ideen resonnerer med andre ideer og verdisystemer som vi tror på.

Når det gjelder hallusinasjoner, er det som det påpekes noe som opptrer knyttet til alvorlige sinnslidelser som schizofreni eller midlertidige psykotiske tilstander, gjerne substansutløste. En hallusinasjon er opplevelsen av en tilstedeværelse som faktisk ikke er der og som dermed ikke oppleves av andre eller vil kunne måles. Hallusinasjoner kan være visuelle, auditive eller taktile. De skilles fra sanseforstyrrelser eller illusjoner. Mange av halusinasjonene som opptrer i forbindelse med psykoser er skrekkelige og skremmende for den som opplever dem. 

Et annet sentralt kjennetegn ved alvorlige sinnslidelser/psykoser er vrangforestilling. Ved schizofrene lidelser har de gjerne et science-fiction-tema (høyere makter, tankekontroll, romvesner, CIA som leser tankene mine gjennom ledningsnettet i huset, mannen på TV som snakker til og formidler personlige budskap til meg, etc.)

Det kan være fristende å romantisere denne type lidelser og tillegge avvikene noe originalt og eksentrisk. Man er ikke psykotiske bare fordi man er annerledestenkende eller har et "skrått" syn på livet. Mennesker med psykotiske sykdommer lider av sykdommen, opplever skremmende bilder, hører formanende stemmer og kan oppleve verden rundt seg som fremmed, skremmende og svært strevsom i psykotiske perioder.

Uten å selv ha hatt egne erfaringer, forestiller jeg meg det som å leve en konstant og vedvarende drøm eller et mareritt i våken tilstand.

Tilbake til spørsmålene. Jeg mener du kan se at det finnes en "objektiv røyndom" i den forstand at sansbare (og ikke sansbare) miljøvariabler i omgivelsene vil måles likt, gitt samme måleinstrument. Hva den enkeltes sanseorganer fanger opp er vel en funksjon av sanseorganets beskaffenhet. Går du videre derfra, blir det, mener jeg det blir litt mer subjektivt jo legre bort fra det konkrete vi beveger oss. De fleste vil gjenkjenne bilde av et menneske, som nettopp et menneske. Ber du dem ta stilling til om vedkommende har et mer eller mindre tiltalende utseende, får du nok også relativt stor samvariasjon. Skal man ta stilling til om det er et godt menneske som tar rette beslutninger, kan det tenkes at variasjonen øker... 

Merker meg at argumenter i tråden spissformuleres med at ".. hva om noen står utenfor barnehagen med naziflagg?" eller at "radikale muslimer rekrutterer barn (gutter og jenter) på gaten?".

Jeg mener det er en helt annen debatt. Spørsmålet om grensen mellom yttringsfrihet på den ene siden og krenking på den andre, handler om voksene mennesker som bryner argumenter mot hverandre. For å nærme seg fornuft et sted mellom. Da risikerer begge å få litt eller litt mer vondt i følelsene sine. Det er en liten pris. Å bli voksen innebærer blant annet å måtte håndtere sine egne ubehagelige følelser. Blir det for krevende, er du kanskje ikke riktig voksen enda. Krav om lovbeskyttelse mot ubehagelige motforestillinger er sinnsykt risikabelt.

Poenget er at det er simpelt å bruke hensynet til barn. Ytringsfriheten handler om meningsutveksling mellom voksne. Skjerming av barn er et annet bord.