Baranladion

skaftetryne32 skrev (39 minutter siden):

Det er vel sånn jeg har forstått det en veldig menneskelig tolkning av adferden, når det kommer til overskudds jakting som vi ser med ulv og sau så kan vel det forklares med en slags overstimulering, når en haug med lett drepte ulldotter plutselig vandrer rett inn en ulveflokk så er det forståelig, og når det kommer til en form for lek med "offeret" så er det hovedsakelig en form for trening som er ekstremt viktig for et rovdyr, skille mellom liv og død kan være ett stykk mislykket jakt. 

Ellers er jeg helt enig med deg. 

En kan jo også legge til at det har vært stor menneskelig inngripen her mtp "naturens gang".  Kan på en måte forstå at ulven gjør det den må, altså drepe byttedyr, og at når det er unormalt mange byttedyr tilgjengelig pga menneskets store behov for disse nyttedyra, så vil det kanskje føre til unormalt mange drap også. 

skaftetryne32 skrev (42 minutter siden):

Jeg lurer hvor på denne rangeringen vi havner på om vi teller med dreping innenfor arten vår, er vi best i klassen eller verst? Jeg sjekket gemini, den sier at den globale drapsraten mellom mennesker er mellom 0.7-1.3%, gjennomsnittet for pattedyr er visstnok 0,3%, vi er dog bedre enn løver som ligger på 13.3%.

Hva legges til grunn som drap i denne målingen? Jeg vil tippe prosentandelen er ganske mye høyere dersom man feks velger perioden 1910-1950. Så kan man jo diskutere om dette er drap eller noe annet, men faktum er at mennesket nok uansett har lettere for å drepe egen art, enn det dyr har.  

Tussi skrev (På 24.4.2026 den 10.52):

Jeg forstår ikke helt h a du mener, jeg er ikke voldsomt filosofisk av meg, jeg er mer praktisk. 

Jeg mener forskjellen på dyr og mennesker f eks er at når dyr dreper så er det en del av deres natur, f eks over kontrollen av en flokk. Når mennesker dreper er det et avvik fra normalen. Det er ikke normalt for mennesker å gå rundt og drepe hvem man vil, det er en grunn til at det å drepe en tilfeldig på gaten er forbudt j absolutt alle menneskelige samfunn

Det er vel ikke helt presist å si at dyr går rundt og dreper hvem de vil heller. Når dyr dreper, så er det som regel av en grunn, og oftest da fordi de skal ha mat, eller de skal tilrive seg en parringspartner for å føre genene videre. Andre grunner er territoriel kontroll. Noen dyr dreper også for "moro skyld". 

Så må man skille mellom en løve som dreper en zebra og en løve som dreper en løve, det sistnevnte er ekstremt mye sjeldnere, akkurat som oss mennesker, som slakter andre dyr all mass, men det sitter veldig mye lengre inne å drepe av samme art. 

Det er altså egentlig ikke så altfor stor forskjell på mennesker og dyr, men vi mennesker har absolutt hatt muligheten til å forme samfunn der drap ikke er like nødvendig, ihvertfall ikke innenfor samme art. 

Skal man se på hvilken art som dreper mest av andre arter, så står mennesket soleklart alene på toppen av pallen. 
 

Fatninja skrev (1 minutt siden):

Jeg kan alltids bombardere deg med en milliard flere eksempler på at tankene og filosofien man fører, styrer følelsene man har.  

Her har jeg en oppgave til deg:  Finn et eksempel på det motsatte.  At tankene du har IKKE styrer følelsene man får.  Jeg tror ikke du klarer å komme opp med ett eneste eksempel.

Jeg tror absolutt man over tid kan endre litt på hvordan tankegang man har, men ikke til den grad at man plutselig vil kunne være iskald i enhver situasjon og styre enhver følelse som oppstår på sparket. 

La oss si man til enhver tid ser verdens undergang for hver tabbe man gjør, der mener jeg at etterarbeid (som da består i å faktisk undersøke, grave, spørre, lære) er en bedre metode, enn å bare tenke at det ikke var så farlig, sikkert ikke fikk så store konsekvenser eller tenke at alle gjør feil, det kan man lære av. 

Både "tenke" og "utforske" metoden gir deg erfaringer, men det er jo den sistnevnte som gir mest gevinst, siden den gir deg faktiske svar og ikke bare innbilte. 

@Fatninja, i eksemplene dine, så styrer du ikke tankene eller følelsene dine. 
Punktet med "følelse" du får i dine eksempler eksisterer ikke, eller det eksisterer, men da unisont med med den av følelsene du får, enten den negative eller positive versjonen. Dette kan du ikke styre, og avhenger selvfølgelig av situasjonen. Det er forskjell på å glemme å skrive et tall i en daglig rapport, og det å ta livet av en pasient fordi du gjorde en kjempetabbe. 

Jeg mener eksemplene dine minner mer om selvbedrag, og tror ikke det er riktig å bare ignorere følelsen du får ved å erstatte den med en annen. Jeg tror det er mye viktigere å ta innover seg følelsen man får, og så jobbe med den i ettertid, feks ved å spørre, forsøke å fikse eller undersøke hva du kunne gjort annerledes. 

Dersom følelse/tanke alltid går i den negative retningen, uansett problem, så tror jeg det er en veldig dårlig løsning å fikse dette ved å ignorere den og heller tenke "jaja". 





 

obygda skrev (39 minutter siden):

Begge klarer seg..men den med minst reell formue betaler mest skatt og bor dårligst. Det er også poenget mitt. At denne formueskatten slår veldig skjevt ut. Hvert år skal man altså betale en avgift til staten basert på hvilken type formue man har. Helt galskap spør du meg.

Det er nok fordi det er enklere å betale skatt fra en cash-beholdning, fremfor at folk plutselig må selge boligen fordi formueskatten blir for høy. Hvis man ikke gir rabatt, så kan bolig plutselig bli en risiko-investering, og det er jo ikke akkurat ønskelig, man ønsker jo at folk skal kunne eie bolig.

Så tror jeg de færreste er tjent med å putte penger i banken, alt er lagt til rette for at det lønner seg å investere, enten i boliger, fond eller aksjer. Dersom folk slutter å bruke, og i større grad sparer i banken kan det også virke nedkjølende på økonomien, slik at rentene blir lavere og det blir veldig lite attraktivt å sitte på cash allikevel. 

Samtidig så er jeg jo litt enig med deg, folk burde få lov å velge hvordan de vil forvalte sin formue uten at det skal være store forskjeller, men da må man isåfall senke verdisettingen på pengebeholdning lik det man gjør på bolig. 

obygda skrev (2 timer siden):

Nei..men hvorfor skal det være ulik skatt på formue i fond vs formue i banken? Hvorfor skal staten blande seg bort i hvordan folk sparer? 

Det handler vel om å holde verdier i sirkulasjon for å øke verdiskapning. Penger på bok er rett og slett helt død kapital. 
Alt i alt er det bedre at folk bruker penger (fond, investeringer, boligkjøp, kunstkjøp etc) enn at de bare la pengene stå og inntjene renter. 

Capitan Fracassa skrev (4 timer siden):

Ja, som jeg antydet over, denne implisitte enigheten stammer mest sannsynlig fra hundre-tusener eller millioner av år med evolusjon av sosiale arter som mennesket og dets forfedre, hvor en slik enighet var en evolusjonsmessig fordel.

Enigheten går vel ikke på at ting absolutt skal være fredelig og folk greie med hverandre, men at samarbeid gjør overlevelse som menneske i naturen veldig mye enklere. Hvis en gruppe trenger ressursene fra en annen gruppe, så kan en jo si at det beste hadde vært å samarbeide med den andre gruppen, men menneskets historie viser jo at det er "bedre" å eliminere den andre gruppen og selv overføre ressursene til sin egen gruppe. Det er ikke alltid det er nok ressurser heller. 

Å hevde at mennesket har en objektiv verdi er en nobel tanke, men i praksis vil det føre til ens egen undergang når ting tilspisser seg. 

Når det er sagt, så er jeg rimelig sikker på at verden hadde vært veldig mye bedre om mennesket hadde en objektiv verdi, men tror vi skal slite med å komme oss dit dessverre. 

Subara skrev (På 20.3.2026 den 9.29):

AI:

Lørenskog kommune har innført avgiftsparkering på mange kommunale plasser, inkludert utenfor flere barnehager og skoler fra høsten 2025

. Foreldre må betale for parkering ved henting og levering, fem dager i uken. Det kan koste 660 kroner i kontrollsanksjon å parkere uten å betale, ifølge Romerikes Blad. 

Kommunen sliter med økonomien, men jeg synes det er hårreisende å måtte betale parkering for å hente barn barnehagen.

De har jo satt ned prisen på barnehage ganske kraftig, så de pengene må jo tjenes inn igjen. Blir for dumt. 

Når produsenter av produkter, eller andre kommersielle aktører pynter sine salgsgjenstander, eiendommer eller utsalgsteder med feks muslimske tegn eller pride regnbuen for den saks skyld, , så handler ikke dette om snik-islamlering, eller å forsøke pushe Islam eller Pride, ved å selge sjokolade,  duft, eller ved å henge opp pynt på sine kommersielle overflater.
Hvis man har levd lenge nok i et land der kapitalisme og populisme er en viktig og vesentlig del av hverdagen (Norge) , så bør det være enkelt for de fleste å forstå at symbolikk handler om å selge mer varer, eller selge seg selv (politikk). 

I sportsverdenen, så kalles dette "sportsvasking", der land med litt vel frynsete rykte, ofte "kjøper" store arrangementer for å male et bedre bilde av seg selv ovenfor omverdenen.
Akkurat de samme mekanismene finnes i salgsbransjen og politikken, der man feks ved å pynte sjokoladen med tegn og begreper fra Islam, både maler et bilde av seg selv som tolerant og inkluderende, og samtidig sikkert selger mer sjokolade til denne religiøse gruppen enn andre produsenter gjør. 

Så er det noen grupper som hyler veldig høyt når det kommer religiøse begreper på sjokoladeplaten, men jeg tipper at salget ikke går ned, tvertimot går det helt sikkert opp. 

Hvorfor man ikke ser bruk av kors eller andre kristne tegn er også rimelig enkelt å forklare, det er ikke veldig mye goodwill å hente i å "inkludere" kristne. Det er tross alt vår kulturarv, og de kristne er godt inkludert fra før. 

 

Neptun1 skrev (44 minutter siden):

Første man legger til er at karakterene oppfører seg helt annerledes enn det som er normalt. Ikke bare i skrekkfilmer, men alle slags filmer.
Avviser alle advarsler osv.
OK noe avvik må det vel være for å få en handling, men må de være unaturlig dumme sånn at man sitter å ergrer seg?

Så er det alle klisjeer som går igjen, slik at man vet hva som skjer av den grunn. (sett film før)
For å nevne noen av dem:

- Alle barn er ulydige og illojale. Hører ikke etter.
- Foreldre mellom 50-70 år er masete og patetiske. Tar ikke nei for et nei.
- Biler starter fremdeles ikke i pressede situasjoner (aldri opplevd i mitt liv)
- Biler og særlig lastebiler har ikke bremser, bare horn de tuter på i 500 meter før de kjører over stakkaren som virrer i veibanen.
- Mobiler er alltid nesten helt tom for batteri når det er kritisk å få gitt beskjed. Eller mangler dekning.
- Katter er alltid ilske, spretter frem og hveser.
- Kjeller og loft er fulle av spøkelser (i skrekkfilmer)
- Når en person ser inn i et speil i en skrekkfilm, vet man at det dukker opp "noe" i speilbildet.
- Alle asiater behersker avansert kampsport. Tar bare på seg et pannebånd og slår ned for fote.
- Fargede er sympatiske
- Indianere er kloke og fulle av visdomsord. Har alltid rett.
- Hvite har som regel de ondeste rollene, drittsekkene.
- Manglende passord? aldri et problem, det greier de å tenke seg til på sekunder.

Sånn kan man fortsette..

Må det være sånn?

Kult innlegg, jeg er helt enig, og noe av det jeg hater mest med filmer er akkurat disse tingene, alt man forutser fordi man har sett det 100 ganger før. 

Vi kan smøre på med plottet i nær sagt alle romantiske filmer; 2 blir forelsket.  de 2 krangler, de 2 blir sammen igjen pga noe superromantisk. Det eneste spennende, er hva slags påfunn eller hvor langt man er villig til å gå for å vinne "the one" tilbake, og hvilken tabbe denne gang, som førte til det første bruddet. 

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg vet at jeg elsker filmer som tar uventede vendinger, og gjerne der hvor det ikke er en "happy ending". 

Samtidig så forstår jeg kanskje hvorfor det må være klisjeer overalt, det er til å kjenne igjen, både fra det virkelige liv og fra andre filmer, og det er jo fort gjort å tenke at når man først skal lage noe som koster veldig mye penger, så er det greit å bruke de grepene som man vet selger. 

 

Sovna skrev (22 timer siden):

Et produkt jeg kan huske siden jeg hadde tåtesmokk i kjeften. Det skal det ikke være noen nevnverdig grunn til at disse er ute av produksjon, disse selger helt sikkert mer enn nok. Idioter...

 

Jeg har levd en god stund, og det jeg forbinder med buljongterninger, er at jeg stusser over hvorfor jeg har de og hvorfor de gikk ut på dato for 4,5 år siden, ,- de gangene jeg rydder i skuffen eller flytter. 

Jeg har også registrert at dette ble solgt av gateselgere og drukket av tilskuere på Bislett den gang alt var i svart hvitt, og at i min barndom når foreldra mine slo på stortromma, la en buljongterning i pølsevannet for ekstra smak. 

Jeg tror jeg kan telle på èn hånd, de gangene jeg har brukt buljongterning til noe iløpet av mitt voksne liv, og en av de gangene var da jeg la en buljongterning i pølsevannet av nostalgiske grunner.. Mener å huske at jeg konkluderte med at det ikke var verdt bryet med å legge den oppi (det er ikke mye jobb..). 

Jeg konkluderer derfor med det motsatte av deg, at det ikke selges nok og derfor er fjernet fra markedet. 


 

DukeNukem3d skrev (43 minutter siden):

🤩Ny fin dag i det "kristne helvete" vesten 🤭

Men jeg er så glad for at jeg ikke ble født en annen plass! 

Jesus skal ha litt kred, for å ha frontet humanistiske verdier, og skjønt tidlig,  at det er en veldig viktig ingrediens i det å skape gode samfunn. Men tenk så mye vi kunne spart oss av faenskap dersom han ikke hadde blandet sin imaginære "far" inn i salaten... 

Når det er sagt, så er jo mennesker så enkle, at dersom han hadde frontet disse verdiene, uten "å være guds sønn", men bare en enkel snekker,  så hadde han stått uten disipler, i tillegg til å ha blitt korsfestet, og ordet hans hadde ikke nådd ut. 

Alisa Maltseva skrev (1 time siden):

Hei. Nei,jeg har faktisk ikkeopplevd noe kritikk eller nazisme. Jeg vil tvert imot si at de fleste som spurte meg om politikk (for det meste lærere og familievenner) var ganske hensynsfulle og ikke dømmende, og det er noe jeg er glad for.

Jeg synes det er interessant at du bruker akkurat det begrepet. I Norge, hvis vi sier at noen er "nazi" så mener man egentlig at de er skikkelig bestemte på å feks at ting skal være veldig ryddig, eller gjøres helt etter instruksjoner eller er veldig pirkete på ting.(noe helt annet enn hva nazisme egentlig er)  Hva betyr det når man bruker det begrepet i Russland, eller på den måten du sier du ikke har opplevd kritikk eller nazisme ? 

Alisa Maltseva skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på hva tenker nordmenn om integrering, spesielt nordmenn som bodde i utlandet og snakket et annet språk. Må norske mennesker hjelpe andre med integrering og være lit mer opene? Eller synes dere at det er for mye utlandiske kulturer alerede? 

Norsk kultur kan nok av mange oppleves som ganske kald og avvisende. Eksempelvis så er det mange som heller står enn å sette seg ved siden av noen der det er et ledig sete på trikken, og det kan nok være vanskelig å bli kjente med nye mennesker veldig fort. Nordmenn generelt er av en eller annen grunn litt reserverte, selvom vi ironisk nok har et av de mest tillitsfulle samfunnene i verden.  Unntaket er hvis man er ute å gå tur, da hilser alle på hverandre, og det åpner som regel opp for en prat hvis man vil. 

Eksempelet ditt med å klemme hverandre når man sier hade, er egentlig bare vanlig i familier eller nære venner og kanskje enda mindre vanlig blant gutter som er venner. 

At folk bare avviste maten din og sa de ikke likte den syns jeg hørtes merkelig ut, for nordmenn er generelt også ganske høflige. 

Dette er jo veldig stereotypisk da, det er langt fra slik at alle er sånn, men jeg tror nok at mange som kommer hit, både turister og innflyttere nok finner nordmenn til å være litt kalde og innesluttet. Det er egentlig en ganske kjent betegnelse av Nordmenn. 

rozon skrev (1 time siden):

På samme måte er det veldig få Mozart som er kommet ut av utdanningene.

De fleste andre ville heller satt på noe på Spotify. 

I 2026 er det 345 millioner kroner til Norges musikkhøyskole og 750 studenter. Altså rundt 0.46 millioner per student. (https://student.nmh.no/en/news/statebudget-2026 https://utdanning.no/org/nmh.no)

NTNU har rundt 44 tusen studenter og 7.8 millarder fra staten (totalt omtrent 11 mrd- men kun statlig støtte er relevant her). Altså rundt 0.18 millioner per student. (https://www.ntnu.edu/facts)

 

Nei, dersom det er veldig enkelt å komme inn på musikkhøyskolen, så vil andelen Mozarter bli lavere.
Istedenfor å kreve at potensielle Mozarter skal betale for å kunne bli en ordentlig Mozart, så kunne man feks halvert plassene og dertil halvert utgiftene og økt kravene for å få plass, slik at andelen Mozarter ble høyere. 

Å fjerne subsidiering helt vil vel egentlig bare føre til privatisering av utdanning, som igjen legger til rette for at de bemidlede kan velge og vrake, mens de andre må ta opp skyhøye studielån. Litt sånn som i USA. Jeg syns ikke det høres forlokkende ut. 

rozon skrev (1 minutt siden):

Synd om masse må dø fordi vi manglet en lege - får håpe de nyter musikken.

Vi er ikke der, og jeg håper aldri vi kommer dit, at alle må penses inn på noen få spor bestemt av staten,  i desperasjon for å få dekket våre basale behov. 

På et slikt synkende skip, er jeg fremdeles glad for at en eller annen spiller musikk mens vi går ned

rozon skrev (7 minutter siden):

Slik jeg forstår deg så mener du at samfunnet ikke skal kunne gi noe som helst indikasjon på at vi ønsker flere leger. Vi skal heller ikke gi indikasjoner på at vi kanskje har for mange symforniorkesterdirigenter. 

Det er i praksis stikk motsatt av hva jeg mener er riktig. Samfunnet bør belønne de som tar riktige utdanninger som samfunnet trenger for å fungere. Jeg mener samtlige høye utdanninger som utgangspunkt bør være finansiert av skolepenger, og for å gi insentiver så kan staten velge å subsidiere visse løp.

For å være enda mer konkret så mener jeg også denne subsidieringen bør være basert på de personlige egenskapene til studenten. En student som det stilles usikkerhet til om vil bestå, bør ikke få subsidiering.

Jeg snakker om høyere utdanning, ikke videregående skole. Noen prinsipper kan kanskje også benyttes her også, men da helst på omskoleringsmuligheter for allerde voksne.

Da misforstår du.
Indikasjonen bør gå på antall ledige plasser, slik at er det et behov for leger så snevrer man inn antallet symfonidirigentplasser. Jeg syns ikke betalingsevne skal styre hva man kan velge. Man kan altså være den nye Mozart, men tvinges til å bli lege fordi man ikke har råd til å betale for musikkutdanning. Det er synd. 

Samfunnet belønner allerede de som tar de løpene det er behov for, disse vil jo mer stor sannsynlighet få et levebrød etter endt utdannelse. 
 

rozon skrev (Akkurat nå):

Vi har allerede dette. Politikere styrer antall skoleplasser. 

Men jeg mener vi kan snevre dette inn mer med å velge hvilke høyere utdanninger vi som samfunn velger å sponse. 

Hvis du vil studere brontosaurus sine parringsvaner, så skal ingen hindre deg i det. Men det betyr ikke at samfunnet verdisetter dette nok til å sponse utdanningen din.

Jeg mener det er bedre å snevre inn på antall plasser, kontra det å kreve betaling for enkelte løp, basert på hva noen mener eller ikke mener er samfunnsnyttig.  En bør ha som mål å ha mest mulig talent inn på de forskjellige studiene, samtidig som det er behov for talentet etter endt studium. Det du forfekter er en løsning som byr opp til klasseskiller, der man gjerne kan ha talent til å bli noe stort, men siden man er født inn i en arbeiderklassefamilie, så må man jobbe i feks helsesektoren, fordi det er det man får dekket. 


Arkeologi er samfunnsnyttig mener nå jeg. 

rozon skrev (11 minutter siden):

Nei, staten skal ikke bestemme hvor du skal søke utdanning. Men staten kan velge å subsidiere de utdanningene det er behov for. Det hindrer ikke deg i å søke andre linjer, men du får et annet forhold til finansiering.

Du kan nå si hva du vil, men det handler om mat på bordet, tak overhode og andre nødvendigheter. 

Og hva slags samfunn får vi når staten feks bestemmer at det eneste det er behov for er helsemedarbeidere og gruvearbeidere? Satt på spissen? 

Jeg mener en av våre viktigste suksessfaktorer for et vellykket samfunn er retten til gratis utdanning, og at det er mulig å gå andre veier enn kun det som samfunnet har basale behov for.

Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn der eneste fokus er å slave etter det som er nødvendigheter? Arbeide med kun det som trengs, så sant du ikke kommer fra et veldig møblert hjem og har råd til å ta sjansen på en annen utdanning enn de som trengs for å gi mat på bordet og tak over hodet? 

Jeg syns ikke det, jeg syns vi skal legge til rette for variasjon, men det må selvsagt balanseres på en god måte, alle kan ikke bli kunstmalere fordi de har lyst, men jeg syns det er helt feil at det bare er godt bemidlede som kan bli det, vi vil jo ha frem de beste kunstmalerne når vi først skal levere kunstmaling. 

rozon skrev (13 timer siden):

Vi har valgt politikere til å styre landet. Det betyr at vi kanskje ikke bør overlate styringen til en 18 åring, og heller innføre noe slags styring på hvor "vi" ønsker folk skal søke.

Konsekvensene er at om du skal studere på et fringe studie som har null samfunnsverdi, så må du betale skolepenger selv og ikke forvente at Hermansen betaler.

Jeg syns det høres dystert ut dersom man overlate til staten å bestemme hvor alle skal søke sin utdanning. Det minner om et samfunn jeg potensielt ikke vil leve i. Nå tipper jeg at det ikke er det du mener, men det kan være et utfall hvis man drar det langt nok. 

Jeg mener det er et sunnhetstegn at man har muligheter til å studere på "fringe" studier, og syns det er vanskelig å påstå at noe har null samfunnsverdi... Men jeg er helt klart av den oppfatning at veldig smale utdanningsløp ikke bør ha veldig mange ledige plasser. Så en todelt løsning kanskje? der man legger til rette for at det er muligheter for alle å komme inn på de samfunnskritiske utdanningsløpene, men fremdeles åpne for muligheter for at man også kan velge andre veier, men hvor det igjen er trangt om plassene og de med talent har størst mulighet til å få de. 

Fatninja skrev (1 minutt siden):

De kulturene kommer i det minste til å overleve.   Det gjør ikke kulturen vår.  Deres kulturer er med andre ord levedyktige.  Vår kultur er ikke levedyktig.

De kulturene har mindre sjans til å overleve, ironisk nok er de helt ekstremt avhengig av bistand fra oss. 
Alle 3 landene er ekstremt folkerike, og ekstremt fattige uten særlige ressurser, i tillegg har de i lengre tid vært politisk uro. 

Så en kan godt si at kulturen kommer til å overleve fordi de føder mange, men det er jo ikke en god kultur der, så sant man ikke måler hvor bra kultur er basert på antall mennesker som fødes da. 

GameWizard skrev (29 minutter siden):

Voffo voffo?

Til å være så stolt av din guds holdninger, og forfekte kristne verdier slik du gjør, så har du en merkelig måte å svare folk på. 

Fatninja skrev (11 minutter siden):

Det som er tullete er at vi har en såpass verdiløs kultur at folk ikke syns den er verdifull nok til å sette barn til verden.

Duriello skrev (1 minutt siden):

Bra folk kan velge selv hvordan ens eget liv skal leves. 🥳

Kulturen i land som Mali, Burundi og Niger må være fantastiske, der er det i snitt 6 barn per kvinne. 

 

GameWizard skrev (5 minutter siden):

Har lyst å svare. Men føler det bare blir spørsmål etter spørsmål uten noen konklusjon. Som Pandoras box uten ende. 

https://youtu.be/iT4Y9Z3DlfI?si=qGc6HXVDdRue-uMb

Så jeg svarer med Rumpnissarne fra Ronja Røverdatter "Voffo voffo"

Er ikke ute etter noen konklusjon, bare forstå hva du mener. Hvis du ikke vil svare på hva du mener så er det greit, men da konkluderer jeg med at du ikke egentlig forstår det selv. 

GameWizard skrev (43 minutter siden):

Ikke vær en filosofisk kommunist bare. Så kan vi komme overens. Selv om jeg synes ideologien til ateismen skaper mer problemer enn at det hjelper

Hva er en filosofisk kommunist? 
Hvilken ideologi har ateismen? 

Eller kanskje du først kan svare på hva ateisme/ateist er? At vi begynner der? 
 

GameWizard skrev (29 minutter siden):

Så jeg vil tørre å påstå at samfunnet var bedre når vi var sterkere kristne i kulturen

Når var dette? En periode? I så fall hvilken,- og hvorfor? 

 

GameWizard skrev (Akkurat nå):

Du ignorer problemet er. Problemet er EU er filosofisk kommunistisk.

Norge har stått sterk på sine kulturelle røtter. Derfor har vi ikke blitt så svekket som andre EU land. Og Kristendommen har hjulpet oss mer gjennom årene enn å skape de problemene.

Mye av anti Kristne propaganden kommer fra Kommunister, innenfor skole opplæring osv. Til og med å lyve å si at "Folk i Kristne middelalderen trodde at jorden var flat". Som... er helt usant

Du må nesten prøve å forklare begrepsbruken din litt bedre.
Hva mener du med at EU er filosofisk kommunistisk? 
Det er et veldig lavt antall mennesker som er kommunistiske, men du hevder slik jeg forstår det at alle ateister er det?